Skolekafeen - Løst og fast om skole

[Aida123]

Regn ut og skriv svaret på kartesisk form :

 

a) (cos(π/4) + i sin(π/4))^5

 

 

b) (1 + 2i)(2 − 3i)/(2 − i)(3 + 2i)

[Janhaa]

Regn ut og skriv svaret på kartesisk form :

a) (cos(π/4) + i sin(π/4))^5

b) (1 + 2i)(2 − 3i)/(2 − i)(3 + 2i)

a)

de Moivres formel

b)

kompleks konjugerte

[Atmosphere]

Hva med å gjøre innleveringen selv ...

 

 

[Jooose]

Hva med å gjøre innleveringen selv ...

Hva med å hjelpe fyren igang ...

[Yumekui]

Jeg kunne egentlig trenge å gjennomgå setningsanalyse igjen.

 

(Spørsmålene en skal "stille" for å finne subject, objekt, indirekte objekt, verbal etcetera).

 

Dette er mest for å få en forståelse av artikler om kasus, da jeg roter litt med hva som er hva av objekter og indirekte objekter og dobbelt (in?)direkte objekter.

[signii]

Har et dokument jeg fikk da jeg gikk på VG2 tysk 2. Senduit er nede, så hvis du sender meg en PM med e-post så skal jeg maile det til deg

[Imsvale]

http://minvei.no/read_container/adcef985-e994-4d34-a0c7-e9e461ab4d00

[Spansk]

Hei,

 

Jeg lurer på hvilken likheter og ulikheter celler med/uten cellekjerne har.

 

Takk for svar

[Chicco]

Hei, trenger litt leksehjelp i fysikk

Oppgaven lyder som følger:

Hva er massen av luften i et klasserom som måler 10m x 6,0m x 3,5m når luften har massetetthet på 1,3 kg/m^3?

[logaritmemannen]

Hvor mange kubikkmeter får du når du regner ut volum av klasserommet?

[morgan_kane]

Hei,

 

Jeg lurer på hvilken likheter og ulikheter celler med/uten cellekjerne har.

 

Takk for svar

 

Hei, Jeg skal nå henvise deg til en internettside som har bilde av disse to typer cellekjerne

 

http://www.gyldendal.no/bi

Hovedsiden

 

Selve bildet: http://web2.gyldendal.no/undervisning/pixdir/wrap.asp?archive=Bi1

[NikolaiBergan]

Hei.

 

Skal skrive litt om den kalde krigens avslutning, men finner ingenting konkret om det. Kan noen hjelpe meg litt? Nei, jeg sier ikke at du skal gjøre hele oppgaven for meg. Bare noen punkter om hendelser som gjorde at den kalde krigen sluttet, og sånt.

 

Takk.

[Gjest medlem-1432]

Hei,

 

Jeg lurer på hvilken likheter og ulikheter celler med/uten cellekjerne har.

 

Takk for svar

 

Celler med cellekjerne er det som alt levende dyr og planter har. DNA'et ligger beskyttet i cellekjernen.

 

Celler uten cellekjerne har DNA'et fritt flytende i cytoplasmaet. Det er bakterier.

[Latias]

Skal skrive litt om den kalde krigens avslutning, men finner ingenting konkret om det. Kan noen hjelpe meg litt? Nei, jeg sier ikke at du skal gjøre hele oppgaven for meg. Bare noen punkter om hendelser som gjorde at den kalde krigen sluttet, og sånt.

http://www.daria.no/skole/?tekst=54

 

Mot slutten av krigen ble det holdt fredskonferanser som hadde som mål å sørge for at Tyskland aldri mer skulle få true freden i Europa. Seierherrene ble enige om at Sovjetunionen skulle ha innflytelse i Øst-Europa og Polen skulle gi fra seg områder i øst til Sovjet, og få områder i vest fra Tyskland. Sovjetunionen hadde lidd mest, og ville sikre seg at det fikk ”vennligsinnede” naboer. Det ble klart at Sovjetunionen ønsket kommunistiske regjeringer i de østeuropeiske statene, uansett om innbyggerne ville noe annet. I Øst-Europa stod det seks millioner sovjetiske soldater. Så Stalin hadde makt til å gjøre som han ønsket. Storbritannias statsminister, Winston Churchill skjønte hva som var på gang, og i en tale i USA i 1946 brukte han uttrykket ”jernteppet” for å beskrive hva som skjedde i Øst-Europa: ”Fra Stettin ved Østersjøkysten til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg tvers over Kontinentet. Bak den linja ligger alle hovedstedene i Sentral- og Øst-Europa.”

 

Begynnelsen på slutten på den kalde krigen

 

I siste halvdel av 1980-tallet begynte misnøyen og likegyldigheten å vokse i Sovjetunionen. Det var færre som trodde på kommunistpartiet, og satellitter og tv gjorde det vanskelig for myndighetene i Sovjet å kontrollere informasjonen som innbyggerne fikk om hvordan levestandarden var utenfor deres eget land. De fikk selv se hvordan folk levde i de kapitalistiske landene, og de så at forskjellene ikke ble mindre, men derimot stadig større. Landet produserte lite varer og tjenester, og folk flest var veldig fattige. Offentlige ansatte mottok bestikkelser, og det var store miljøproblemer. Flere kritiserte myndighetene, selv mange i kommunistpartiet var kritiske for hva som skjedde.

 

De som var medlemmer i kommunistpartiet var blitt en slags adel, med egne matvarebutikker med vestlige varer, de ble tildelt bedre leiligheter, egne sykehus og også egne kirkegårder.

 

Også i Øst-Tyskland økte misnøyen. Økonomien utviklet seg dårligere, og myndighetene prøvde å få folk til å bruke mindre. Dette ville ikke østtyskerne godta, for de kjente til velstanden i Vest-Tyskland, og ville ha den samme friheten som de hadde, som frihet til å si hva de ville, frihet fra overvåkning, frihet til å reise til andre land.

 

Nå turde folket å stå fram å kritisere parti og myndigheter. De krevde forandringer og medbestemmelse, men Stats- og parti sjefen Erich Honecker mente at bare kommunistpartiet var i stand til å styre. Han gav det hemmelige politiet ordre om å kontrollere befolkningen enda sterkere enn før. Mange ble arrestert og situasjonen ble mer og mer spent. I andre land med kommunistisk styre hadde ledelsen gradvis gitt befolkningen mer frihet. Det hadde åpnet et hull i jernteppet. Hvis man reiste fra Øst-Tyskland til Tsjekkoslovakia, som var lov, kunne man reise videre derfra til Ungarn. Her ble ikke de som prøvde å reise til Vest-Tyskland lengre stoppet. Det startet en kjempeflukt fra Øst- til Vest- Tyskland. Flere tusen reiste hver dag. Lederne arresterte flere og forberedte seg på å sette inn militærstyrker inn mot demonstrantene.

 

I november 1989 måtte ledelsen i kommunistpartiet til slutt bøye av. Partier som hadde vært forbudt, ble tillatt, og grensa mot Vest-Tyskland ble åpnet. I Berlin ble det stor jubel, og berlinerne begynte å rive ned muren med bare hender. Året etter ble det arrangert fire valg i det gamle Øst-Tyskland og lederne bestemte seg for å slå sammen de to tyske statene.

 

Glasnost og perestrojka

 

I 1985 ble Mikhail Gorbatsjov valgt til generalsekretær i kommunistpartiet i Sovjet. Han skjønte at det måtte til nedrusting i landet, nesten 30% av landets inntekter ble brukt på å følge med på atomvåpenkappløpet. Gorbatsjov tok initiativ til et møte med president Reagan. I 1987 ble de enige om den første nedrustingsavtalen under den kalde krigen.

 

Mikhail Gorbatsjov Gorbatsjov hadde også planer om å endre kommunismen. Han brukte slagordene perestrojka (reformer) og glasnost (åpenhet). Det ble tillatt med andre partier, og staten skulle ikke lenger kontrollere massemediene. Private fikk lov til å starte egne bedrifter og drive handel. Men reformene tilfredsstilte verken de som fortsatt trodde på kommunismen, eller de som ville kvitte seg med ideologien. Derfor godtok Gorbatsjov at landene i Øst-Europa som forkastet kommunismen gjorde seg uavhengige av Sovjetunionen. Den bestod av mange ulike folkeslag og delrepublikker. Disse ville ha større selvstendighet. Det førte til at Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, og Gorbatsjov måtte gå av. Det ble dannet et forbund av stater med Russland som den største og viktigste staten. Dette ble på en måte slutten på den kalde krigen….

[smedis]

Hei.

 

Skal skrive litt om den kalde krigens avslutning, men finner ingenting konkret om det. Kan noen hjelpe meg litt? Nei, jeg sier ikke at du skal gjøre hele oppgaven for meg. Bare noen punkter om hendelser som gjorde at den kalde krigen sluttet, og sånt.

 

Takk.

 

Kan gi en link til en lærebok i samfunnsfag for 10. klasse. Den kan du bla litt gjennom. Selv om du kanskje går på videregående så er jo årsakene de samme

 

http://server02.dotminded.com/dotminded/data/magazine/583739/

 

Det er mange årsaker til avslutningen til den kalde krigen. En viktig faktor er Sovjets evne til å holde sitt "rike" samlet. Land ønsket å løsrive seg, og da Latvia, Litauen og Estland løsrev seg, og Svojet ikke kunne yte motstand, såg også de andre nasjonene under Sovjet sitt velde muligheten.

 

Sovjet var rett og slett ikke i stand til å gjøre motstand, og holde på sitt rike. Dette hang sammen med mange faktorer i tillegg:

- økonomisk ruin i de kommunistiske landene

- Gorbatsjovs mer liberale politikk (Peristrojka og Glasnost)

- Gorbatsjovs økende samarbeid med den vestlige verden

- Den lave levestandarden var nådd et absolutt bunnivå i mange av landene

- Øst-Europeiske land som hadde vært under Sovjetisk styre forbød kommunismen etter løsrivelsen

- Økende missnøye blant innbyggere i Sovjet. I tillegg fikk de lov til å ytre sin missnøye gjennom Peristrojka og Glasnost

- Det ble åpnet for mer privatisering i de kommunistiske landene, noe som brøt med det kommunistiske budskapet

- Berlinmurens fall

- Nedrustningsavtaler mellom Sovjet og USA

 

Når det gjelder årsaker, så er nok listen ganske lang, men disse er i alle fall noen av de tydligste.

[cavumo]

Nice. De vanskeligste fagene mao.

 

Selv har jeg S1, økonomistyring, engelsk og geofag X. Ikke fullt så vanskelig som deg.

 

Ja, men intet annet som frister. Dessuten er de grei mtp. poeng og inntakskrav til høyere utdanning.

[Latias]

Ja, men intet annet som frister. Dessuten er de grei mtp. poeng og inntakskrav til høyere utdanning.

Fikk samme tilbud fra rådgiveren rett før sommeren (fikk 4.9 i snitt), men valgte å takke nei. Naturfag er ikke noe som har interessert meg, så det var uaktuelt å velge kjemi, biologi og fysikk. R1 tror jeg faktisk at jeg hadde klart, men problemet er at jeg ikke gidder å jobbe med fagene hjemme (med mindre det er viktige innleveringer/vurderingssituasjoner). I 1P gikk det greit å bare følge med i timen, mens i R1 må man virkelig ha tunga rett i munn pluss jobbe en del med det på fritida også. Ekstrapoengene er ikke noe som fristet meg, da jeg mest sannsynlig hadde gjort det dårligere med realfagene enn de jeg har nå. Og da er jo en del av poenget med disse poengene borte. Dessuten vil jeg heller inn på økonomi enn medisin, så da ble det bare slik.

Endret 16. september 2010 av Latias

[Nohcho]

Oppgave: En tenkt romreise varer i to år for en astranaut. Sett fra jorda varer reisen i åtte år. Hvor stor fart har romskipet?

 

Jeg vet hvilken formel som skal brukes og alt annet, men klarer ikke å regne det ut.

 

Formelen: T= To/Rot(1-(v/c)^2

 

Der T er 8, To er 2, c er lysfarta og v er farta til romskipet.

[Nohcho]

Oppgave: En tenkt romreise varer i to år for en astranaut. Sett fra jorda varer reisen i åtte år. Hvor stor fart har romskipet?

 

Jeg vet hvilken formel som skal brukes og alt annet, men klarer ikke å regne det ut.

 

Formelen: T= To/Rot(1-(v/c)^2

 

Der T er 8, To er 2, c er lysfarta og v er farta til romskipet.

[Henrik C]

Du har alt du trenger, det er bare snakk om å løse med hensyn på v. Lite dytt i riktig retning;

 

Denne kan vi løse med hensyn på v, som er det du ønsker å finne:

 

Ser du hva du kan gjøre videre nå?

Endret 17. september 2010 av Henrik C