god på naturfag? reduksjon..

[-kate]

Hva er redokreaksjon, oksidasjon og reduksjon? og hva er forskjellen på disse??

[SkoMedHull]

Redoksreaksjoner er er reaksjoner der man får en endring i oksidasjonstall hos stoffer som inngår i reaksjonen. Hvis et stoff blir redusert tar det opp et elektron, og oksidasjon er når et stoff avgir et elektron

[-kate]

vil det si at på et batteri er reduksjon minus og oksidasjon er pluss?

[SkoMedHull]

Dette virker som noe som er hentet fra vg1, og delen av pensum om galvaniske celler(?). Elektroner vil trekkes mot en positiv pol, når de kommer hit vil de redusere stoffene som er der. Disse elektronene stammer fra oksidasjon ved den negative polen.

[-kate]

ja, det er riktig.

kjønte ikke

redokreaksjon e det reduksjon?

[SkoMedHull]

Redoksreaksjoner er et samlebegrep for både reduksjon og oksidasjon

[-kate]

oja, oki.

kordan definerer vi reduksjon og oksidasjon då?

[SkoMedHull]

Hvis et stoff avgir et elektron blir det oksidert. Hvis et stoff tar opp et elektron blir det redusert. Det som er viktig å få med seg er at hvis et stoff skal bli redusert må det nødvendigvis være et som blir oksidert. Hvis du skal få et eple må noen nødvendigvis miste et eple, get it? Når et stoff mister et elektron til et annet kaller vi det for en redoksreaksjon.

[-kate]

si, skjønner.

endoterm og eksoterm reaksjon då?

[SkoMedHull]

En endoterm reaksjon er en reaksjon som tar opp energi, en eksoterm reaksjon avgir energi. Hvis du setter fyr på noe vil dette brenne, altså reagere med oksygen i luften + det vil avgi varme/energi. Dette er et typisk eksempel på en eksoterm reaksjon. På samme måte vil en endoterm reaksjon hele tiden ta til seg energi.

[-kate]

ki, takkar

[SkoMedHull]

Bare hyggelig

[-kate]

eg sitter litt fast igjen lurte på om du visste desse:

 

ka e Åtteregelen?

 

ka e symbolet for det som oppstår når et jernatom, fe, har gitt fra seg 3 elektron?

 

ka e symbolet for et nitrogenatom, n, som hat oppfylt oktettregelen i sitt ytterste elektronskal?

 

Ka er grunnlaget for alle kjemiske bindinger?

 

Ka heter de 3 hovedtypene av kjemiske bindinger?

 

Koffor er det bedre å bruke tallet på proton enn å bruke tallet på elektron når en skal ville se ulike typene grunnstoff?

 

Ka er likt og ulikt for de ulike typene bindinger? kan du vise med en av bindingstypene som forklarer kordan bindingen virker?

 

hadde vært veldig fint om du visste desse og gir svar fortest mulig (Y)

[SirDrinkAlot]

eg sitter litt fast igjen lurte på om du visste desse:

 

ka e Åtteregelen?

 

ka e symbolet for det som oppstår når et jernatom, fe, har gitt fra seg 3 elektron?

 

ka e symbolet for et nitrogenatom, n, som hat oppfylt oktettregelen i sitt ytterste elektronskal?

 

Ka er grunnlaget for alle kjemiske bindinger?

 

Ka heter de 3 hovedtypene av kjemiske bindinger?

 

Koffor er det bedre å bruke tallet på proton enn å bruke tallet på elektron når en skal ville se ulike typene grunnstoff?

 

Ka er likt og ulikt for de ulike typene bindinger? kan du vise med en av bindingstypene som forklarer kordan bindingen virker?

 

hadde vært veldig fint om du visste desse og gir svar fortest mulig (Y)

Er dette oppgaver rett fra læreboka eller?

Hva med å lese pensum?

Og ka og koffor er ikke norske ord- no offence, jeg prater slik selv.

Endret 6. mars 2010 av SirDrinkAlot

[-kate]

nei det er ikke fra boke, koffor ikke lese pensum - fordi det ikke står i boken.. ellers hadde eg ikke spurt her

[SkoMedHull]

eg sitter litt fast igjen lurte på om du visste desse:

 

ka e Åtteregelen?

 

ka e symbolet for det som oppstår når et jernatom, fe, har gitt fra seg 3 elektron?

 

ka e symbolet for et nitrogenatom, n, som hat oppfylt oktettregelen i sitt ytterste elektronskal?

 

Ka er grunnlaget for alle kjemiske bindinger?

 

Ka heter de 3 hovedtypene av kjemiske bindinger?

 

Koffor er det bedre å bruke tallet på proton enn å bruke tallet på elektron når en skal ville se ulike typene grunnstoff?

 

Ka er likt og ulikt for de ulike typene bindinger? kan du vise med en av bindingstypene som forklarer kordan bindingen virker?

 

hadde vært veldig fint om du visste desse og gir svar fortest mulig (Y)

Åtteregelen er så vidt jeg husker at atomer "vil" ha 8 elektroner i det ytterste elektronskallet. Dette medfører at atomer med 7 elektroner i det ytterste skallet gjerne tar opp eller deler et elektron med andre atomer. Atomer med kun ett elektron i det ytterste skallet vil gjerne også avgi sitt elektron.

 

Symbolet for jern er Fe, og hvis jern avgir 3 elektroner vil ladningen øke med 3(ettersom elektroner er negative). Dermed får vi Fe^3+.

 

Nitrogen har 5 elektroner i det ytterste skallet, og hvis nitrogen skal oppfylle åtteregelen så trenger det 3 ekstra elektroner. Altså vil man måtte legge til 3 elektroner, noe som vil senke ladningen til 3-. Symbolet blir da N^3-.

 

Jeg vil også gjøre deg oppmerksom på at kjemiske symboler er case sensitive, noe som vil si at du må skille mellom store og små bokstaver. N er ikke det samme som n, og fe er ikke det samme som Fe.

 

Jeg er litt usikker på hva de vil frem til i denne oppgaven, men jeg regner med at det er deling av elektroner eller bare elektroner generelt som er svaret.

 

Jeg merker at det er lenge siden jeg har hatt akkurat dette, men jeg tror det er følgende:

- Polar og upolar elektronparbinding

- Ionebinding

 

Det er i grunn ingen forskjell på disse bindingene, men de er grader av det samme. Det er hele tiden snakk om deling av elektroner, men hvis det er stor forskjell i elektronegativitet i atomene(som inngår i bindingen) vil man regne elektronet som mer eller mindre overført til det ene atomet, dermed har man en ion ebinding(ion er atom med annen ladning enn 0). Upolare elektronpar bindinger har man når elektronegativiteten til atomene er lik, altså det er binding mellom to like atomer.

 

Det spørsmålet her ser jeg på litt tullete ettersom grunnstoff så vidt jeg vet er definert utifra antall protoner. Elektroner har også en stygg tendens til å bli overført fra et atom til et annet, med andre ord blir det vanskelig å holde styr på.

 

Håper dette hjalp litt Spør i vei hvis det er noe mer du lurer på.

 

Mvh Håkon

[SirDrinkAlot]

nei det er ikke fra boke, koffor ikke lese pensum - fordi det ikke står i boken.. ellers hadde eg ikke spurt her

Det var et retorisk spørsmål, altså du vil finne svar på alt det i en hvilken som helst naturfagsbok fra vgs. Hvordan kan du vite at det ikke står i boken hvis du ikke har lest pensum?

 

Og for å være nazi:

Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk. SMS-/leet-språk og dialekt er forbudt, det samme gjelder slang. Overdreven bruk av smilies, store bokstaver eller andre tegn er forbudt.

[SkoMedHull]

Jeg tror nok også at du finner svar på det meste du har spurt om i boken din, men jeg ser ikke noe poeng i å drive barneoppdragelse over nettet når det er mye hyggeligere å besvare spørsmålene på en skikkelig måte. Jeg vil anbefale at du jobber med stoffet utover det jeg skriver her, ettersom det jeg skriver både er mangelfullt og tidvis usikkert. Jeg kommer uansett til å prøve å svare så godt jeg kan hvis det er noe mer du lurer på.

 

Når det gjelder dialekt og/eller rettskrivning så er det ikke noe problem for min del ettersom jeg selv er født og oppvokst i Bergen, men det er vel en god vane å legge om til regelrett bokmål når man skal kommunisere over kanaler som dette(det er ufattelig hvor lite som skal til før en østlending ikke forstår ett ord).

 

@SirDrinkAlot: Hvis du synes det er et stort problem at TS skriver på dialekt og at dette er et grovt brudd på rettningslinjene så foreslår jeg at du rapporterer det, så får en moderator vurdere saken. Det tjener de fleste hvis man holder trådene on topic, og det er kanskje spesielt viktig i denne delen av forumet.

 

Mvh Håkon

Endret 8. mars 2010 av SkoMedHull

[-kate]

drit no i språket då. eg kan skrive alt på norsk heretter eg. eg vil bare ha hjelp med spørsmålene mine. vi har ikke fått bok i naturfag, derfor søker eg hjelp her.

[GeO]

Ka heter de 3 hovedtypene av kjemiske bindinger?

Jeg merker at det er lenge siden jeg har hatt akkurat dette, men jeg tror det er følgende:

- Polar og upolar elektronparbinding

- Ionebinding

 

Det er i grunn ingen forskjell på disse bindingene, men de er grader av det samme. Det er hele tiden snakk om deling av elektroner, men hvis det er stor forskjell i elektronegativitet i atomene(som inngår i bindingen) vil man regne elektronet som mer eller mindre overført til det ene atomet, dermed har man en ion ebinding(ion er atom med annen ladning enn 0). Upolare elektronpar bindinger har man når elektronegativiteten til atomene er lik, altså det er binding mellom to like atomer.

Tipper de også vil frem til metallbinding, og at de regner kovalent som én type, polar eller ei. Da er alle elektronene i metallet delt likt mellom alle atomene (elektronene er delokaliserte).