Litteratur: Første kåseri/essay

[Bonzoor]

Vi har altså nettopp hatt om kåseri og essays på skolen, og fikk muligheten til å teste ut denne sjangeren i en én-times skriveøkt på skolen. Vi får ikke karakter på det, men jeg er nysgjerrig på hvordan det gikk uansett. Dette spesielt med tanke på om det kan lønne seg å skrive kåseri/essay til eksamen. Jeg ikke helt sikker på hvilken av de to sjangerne denne teksten går under, eller om den går under én av disse i det hele tatt.

 

Likevel, her er det:

 

Jeg våknet en morgen for en stund tilbake. Det var en mandag; igjen. Den dagen da uken starter, dagen da du må tilbake til alt det kjedelige etter to deilige fridager.

 

Det er når jeg ligger slik i senga – en grå mandagsmorgen – at man virkelig begynner å tenke. Ikke om store verdensproblemer, men om små ting som: Og hva er poenget med mandagene?

 

Opp gjennom historien har vi sett kriger og trefninger der det er om å gjøre å ta motet fra fienden. Jeg tror det er akkurat dette mandagen prøver å gjøre med meg; svekke arbeidsmoralen min mest mulig før hardkjøret tar til. Vis meg personen som liker mandagene, og jeg skal vise deg personen som liker Rocastle United. Lite sannsynlig med andre ord.

 

Men nå skal jeg ikke dømme mandagen for hardt. Den kan vel ikke noe for det, kan den? Og hadde mandagen blitt avskaffet, så hadde bare tirsdagen tatt dens plass. Da hadde Tys dag blitt vårt nye hatobjekt nummer én, og karusellen ville vært i gang.

 

Nei, vi må nok holde ut, og la den evinnelige mandagen forbli slik den er nå. Uansett hvor slitsom og irriterende den kan være – noe den er året rundt, med unntak av feriene – så blir vi nok aldri kvitt ”tyranniet”.

 

Til tross for det såkalte tyranniet, så tror jeg det er å stå opp som er det verste. Dette er selve kjernen i mandagsproblemet, for hvis man først kommer i gang med uken, så går det med en gang bedre.

Faktisk, når jeg tenker meg enda nøyere om, så er det jo verre å være godt på vei, men fortsatt ha én dag igjen. For det er jo ikke starten av et maraton som er verst, det er når du nesten er ferdig, og fortsatt ikke kan se mållinjen. Det er når du er sliten og dødstrett, og likevel må fortsette litt til.

 

Kanskje er det torsdagen som er verst?

 

Jeg ville bare si at jeg ikke er så gammel, og at jeg ville satt pris på om dere ikke knuser drømmene mine på første forsøk

 

PS: Det er meningen at det skal være litt ironisk.

[Dr. Chaos]

Det er veldig kort. Etter alt å dømme har du tilnærmet deg enten av sjangrene, men jeg synes egentlig at teksten mangler vesentlige kjennetegn for å bli enten eller, tildels på grunn av den korte lengden. Du klarer sikkert å skrive et godt essay eller kåseri dersom du legger inn en del flere avsnitt der du utgreier om forskjellige aspekter ved dette temaet. Husk at for at det skal bli et kåseri må det først og fremst være morsomt, mens for å bli et essay må det være en del mer filosiferendende og dyptgående.

[Bonzoor]

Det er veldig kort.

 

Ja, og vi fikk som sagt bare 1 time til å skrive dette på.

 

Takk for flott svar

Endret 17. februar 2010 av kapers12