Smurstafa Skrevet 17. februar 2010 Del Skrevet 17. februar 2010 Denne "mangelen" på forelskelsen tror jeg kan ha en forklaring i en ting som veldig mange blir utsatt for. De måler forelskelsen opp mot den første forelskelsen. Den forelskelsen man fikk i den uoppnålige jenta i klassen på ungdomsskolen. Den håpløse følelsen etter noe man aldri fikk. Den aller første forelskelsen er alltid den sterkeste. Det er en tid da hormoner og følelser flyr veggemellom. Du kan helt sikkert og peke på andre følelser som var ekstra sterke på den tiden. Man var ekstra lei seg hvis noe leit skjedde. Man var ekstra gira hvis noe morsomt skjedde. Man kjente adrenalinet pumpe hardere når noe spennende skjedde. Forelskelsene som kommer oppover i 20-årene er av en helt annen type enn den man hadde i 15-16-årsalderen, og det er der mange føler at mangelen er. Mitt råd vil være å prøve deg med denne jenta og fokusere på akkurat her og nå. Hvordan får hun deg til å føle deg akkurat NÅ. Ikke hvordan hun får deg til å føle i forhold til det du følte for 9-10 år siden. Det første jeg tenkte da jeg leste de første paragrafene her var "Han her har virkelig møtt drømmedama si.." Lykke til Lenke til kommentar
Gjest triosk Skrevet 17. februar 2010 Del Skrevet 17. februar 2010 Denne "mangelen" på forelskelsen tror jeg kan ha en forklaring i en ting som veldig mange blir utsatt for. De måler forelskelsen opp mot den første forelskelsen. Den forelskelsen man fikk i den uoppnålige jenta i klassen på ungdomsskolen. Den håpløse følelsen etter noe man aldri fikk. Den aller første forelskelsen er alltid den sterkeste. Det er en tid da hormoner og følelser flyr veggemellom. Du kan helt sikkert og peke på andre følelser som var ekstra sterke på den tiden. Man var ekstra lei seg hvis noe leit skjedde. Man var ekstra gira hvis noe morsomt skjedde. Man kjente adrenalinet pumpe hardere når noe spennende skjedde. Forelskelsene som kommer oppover i 20-årene er av en helt annen type enn den man hadde i 15-16-årsalderen, og det er der mange føler at mangelen er. Mitt råd vil være å prøve deg med denne jenta og fokusere på akkurat her og nå. Hvordan får hun deg til å føle deg akkurat NÅ. Ikke hvordan hun får deg til å føle i forhold til det du følte for 9-10 år siden. Det første jeg tenkte da jeg leste de første paragrafene her var "Han her har virkelig møtt drømmedama si.." Lykke til Takk for innspill. Du har nok helt rett i det du skriver. Tror rett og slett jeg må gjøre noe med tankemønstrene mine, som ofte går veldig fort i negativt spinn. Lenke til kommentar
Kognitiv Skrevet 17. februar 2010 Del Skrevet 17. februar 2010 Kognitiv selvterapi? Hvor kan jeg lære/lese om det? Høres ut som noe jeg kunne hatt bruk for. Det er godt mulig jeg har vært en drittsekk, det føles sånn - jeg kan nok lett miste hodet i såpass intense situasjoner, men jeg har selvsagt aldri bevisst forsøkt å såre henne. Jeg tolker ditt svar dithen at du ikke har lest mitt innlegg til sitt fulle, og skrudd av dine tilsynelatende velvokste sosiale-følehorn. Ditt svar, hvor du ber om mer informasjon til kognitiv selvterapi, er stikk i strid med hva du skulle sagt. Å si seg enige med hva en tilfeldig idiot maser til deg om på internett om hvordan du skal leve livet ditt til det fulleste? Det lød ikke spesielt bra. Det er uten tvil klart at du skulle reagert annerledes; også når du svarer på det som havner her i skrivende stund. Jeg velger å støtte meg til det franske uttrykket: Action, reaction. Du fulgte ikke eksempelet. Ja, du oppførte deg som en drittsekk, å akseptere det og la sjansen gå til spille er forkastelig! Du burde kravle etter henne, eller som jeg så metaforisk sa i mitt forrige innlegg, du burde si at om det er den veien hun vil gå, er du villig til å gå med henne - enten det er hånd i hånd eller løpende bak vognen hennes. DER har du kjernen i saken! Skulle du være videre interessert i kognitiv terapi bør du ta kontakt med en psykolog, - jeg har ingen tro på at du vil klare å gjennomføre et selvterapi-program. (Et stort hint nå: action-reaction. Jeg vil ha reaksjon på det jeg skriver! Reaksjoner er basen i hvordan menneskers tanker fungerer! JEG VIL HA SINNE, VEKKE FØLELSER). videre kan du fundere på dette innlegget, hvorfor jeg skriver som jeg gjør, hvorfor jeg oppfordrer til reaksjoner. Du har nok helt rett i det du skriver. Tror rett og slett jeg må gjøre noe med tankemønstrene mine, som ofte går veldig fort i negativt spinn. Det du skriver her, er kognitiv selvterapi. Det er beklagelig at jeg nå svart på hvitt motbeviser meg selv - du er sannsynligvis fullstendig kapabel til å gjennomføre et selvterapi-program. Håper du ser de dyperegående poengene i det jeg skriver, - om ikke - vel, det er egentlig ikke noe "om ikke". Enten er du med, eller så er du ikke med. Jeg tror vi ligner i tankegang, og dermed vil jeg tro at du klarer og kommer deg gjennom dette helt fint. Stå på. Og få reaksjoner. Kognitiv Lenke til kommentar
Gjest triosk Skrevet 17. februar 2010 Del Skrevet 17. februar 2010 Kognitiv selvterapi? Hvor kan jeg lære/lese om det? Høres ut som noe jeg kunne hatt bruk for. Det er godt mulig jeg har vært en drittsekk, det føles sånn - jeg kan nok lett miste hodet i såpass intense situasjoner, men jeg har selvsagt aldri bevisst forsøkt å såre henne. Jeg tolker ditt svar dithen at du ikke har lest mitt innlegg til sitt fulle, og skrudd av dine tilsynelatende velvokste sosiale-følehorn. Ditt svar, hvor du ber om mer informasjon til kognitiv selvterapi, er stikk i strid med hva du skulle sagt. Å si seg enige med hva en tilfeldig idiot maser til deg om på internett om hvordan du skal leve livet ditt til det fulleste? Det lød ikke spesielt bra. Det er uten tvil klart at du skulle reagert annerledes; også når du svarer på det som havner her i skrivende stund. Jeg velger å støtte meg til det franske uttrykket: Action, reaction. Du fulgte ikke eksempelet. Ja, du oppførte deg som en drittsekk, å akseptere det og la sjansen gå til spille er forkastelig! Du burde kravle etter henne, eller som jeg så metaforisk sa i mitt forrige innlegg, du burde si at om det er den veien hun vil gå, er du villig til å gå med henne - enten det er hånd i hånd eller løpende bak vognen hennes. DER har du kjernen i saken! Skulle du være videre interessert i kognitiv terapi bør du ta kontakt med en psykolog, - jeg har ingen tro på at du vil klare å gjennomføre et selvterapi-program. (Et stort hint nå: action-reaction. Jeg vil ha reaksjon på det jeg skriver! Reaksjoner er basen i hvordan menneskers tanker fungerer! JEG VIL HA SINNE, VEKKE FØLELSER). videre kan du fundere på dette innlegget, hvorfor jeg skriver som jeg gjør, hvorfor jeg oppfordrer til reaksjoner. Du har nok helt rett i det du skriver. Tror rett og slett jeg må gjøre noe med tankemønstrene mine, som ofte går veldig fort i negativt spinn. Det du skriver her, er kognitiv selvterapi. Det er beklagelig at jeg nå svart på hvitt motbeviser meg selv - du er sannsynligvis fullstendig kapabel til å gjennomføre et selvterapi-program. Håper du ser de dyperegående poengene i det jeg skriver, - om ikke - vel, det er egentlig ikke noe "om ikke". Enten er du med, eller så er du ikke med. Jeg tror vi ligner i tankegang, og dermed vil jeg tro at du klarer og kommer deg gjennom dette helt fint. Stå på. Og få reaksjoner. Kognitiv Jeg tror jeg følger deg, men du røper jo motivasjonen bak innleggene dine, noe som i tur gjør at du mister troverdighet, slik at du egentlig gjør det stikk motsatte av å vekke følelser i meg, haha. Jeg har da heller ikke akseptert at jeg var en drittsekk, men jeg lot muligheten for det stå åpen, det kommer vel an på hvem som vurderer det som har skjedd. Sjansen har jeg da heller ikke latt gå fra meg enda, og noen kryping etter noen vogn har ikke vært nødvendig foreløpig, men vi får se hva tiden bringer. Ikke meningen å kverulere, meningen var nobel, og jeg setter pris på den. "What you give is what you get" osv. I get it. Lenke til kommentar
Kognitiv Skrevet 18. februar 2010 Del Skrevet 18. februar 2010 Jeg tror jeg følger deg, men du røper jo motivasjonen bak innleggene dine, noe som i tur gjør at du mister troverdighet, slik at du egentlig gjør det stikk motsatte av å vekke følelser i meg, haha. Det ble et litt for avansert resonnement for min del. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå