Hypotetisk spørsmål ang fordeling av verdier ved skilsmisse

[Ekko]

Man er gift og skiller seg.

 

 

Slik jeg har forstått er den generelle regelen er at det man tar med seg inn går man ut med og at det man tjener mens man er gift deler man.

 

Mener dog jeg har hørt at arv den ene parten motter (feks fra fra foreldre) ikke havner i dele-potten.

 

Hvis dette stemmer, hvordan er det da med inntekter som denne arven genererer?

 

Eksempel: Kari er gift og får 100 000 kr i forskuddsarv av sine foreldre. Hun setter dem i fond og verdien dobler seg. Hun skiller seg og de skal dele verdier. Hva skjer da med disse 200k? (se bort fra skatt på gevinsten).

Endret 15. februar 2010 av Ekko

[octopz]

Du tenker på skjevdeling etter § 59 i ekteskaptsloven.

 

"Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen".

 

Altså kan midler som "klart kan føres tilbake til" arv som den ene ektefellen har mottatt holdes utenfor. Dette innebærer at det arvede beløpet såvel som avkastning av dette som hovedregel vil kunne kreves holdt utenfor deling. I alle fall så lenge verdiøkningen skyldes "innsats med midler som ellers er unntatt fra deling", jf. Ot.prp.nr.28 (1990-1991) s 121.

 

I ditt eksempel innebærer dette at Kari vil kunne holde hele bløpet, 200 000, utenfor delingen, ettersom hele summen kan føres tilbake til arven Kari mottok. Stigningen er et resultat av alminnelig avkastning, og skyldes ikke innsats med midler som ellers er fellesmidler.

Endret 15. februar 2010 av octopz

[Ekko]

Ok, så det vil være en skjønnsmessig avgjørelse dersom man kommer litt i gråsonen hvis jeg skjønner deg riktig.

 

 

La oss si at beløpet istedenfor hadde blitt satt til å betale ned på huslånet, ville man da kunne gjøre det samme? Regnestykket blir jo da langt mer komplisert med hensyn til eierandel og verdistigning.

 

Og det samme med boligkjøp. La oss si at man kjøper et hus 70-30 som samboere og deretter gifter seg. Skal man da ved et eventult brudd gå 10+ år tilbake i tid og spore hvor pengene kom fra for å dokumentere fordelingen eller vil hva man har oppført på ligningen være avgjørende (denne kan jo i utgangspunktet flyttes fritt mellom ektefeller)?

[octopz]

La oss si at beløpet istedenfor hadde blitt satt til å betale ned på huslånet, ville man da kunne gjøre det samme? Regnestykket blir jo da langt mer komplisert med hensyn til eierandel og verdistigning.

 

Prinsippet vil bli det samme, men regnestykket mer komplisert ja. Det er derfor vanskelig å si noe mer om slike tilfeller enn de generelle retningslinjene skissert ovenfor. Dersom en del av lånet nedbetales vha. arven kan det nok tenkes at en forholdsmessig del av verdiøkningen kan holdes utenfor deling. Nettoverdien av huset har økt i verdi, noe som "klart kan føres tilbake til" arven.

 

Dersom at ikke også andre faktorer(oppussing for felles midler/innsats mv.) har hatt betydning for verdistigningen vil regnestykket ytterligere komplisert. Det kan i så måte nevnes at den som krever skjevdeling har bevisbyrden, og at det kreves mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt, jf. "klart".

 

Og det samme med boligkjøp. La oss si at man kjøper et hus 70-30 som samboere og deretter gifter seg. Skal man da ved et eventult brudd gå 10+ år tilbake i tid og spore hvor pengene kom fra for å dokumentere fordelingen eller vil hva man har oppført på ligningen være avgjørende (denne kan jo i utgangspunktet flyttes fritt mellom ektefeller)?

 

 

Det avgjørende vil, såvidt jeg vet, i all hovedsak være realiteten og ikke formalitetene. Som du selv sier kan bolig og gjeld flyttes fritt, noe som gjerne er motivert av andre ting enn å speile de reelle forhold (les: skatteplanlegging). Siden det i praksis ofte vil være vanskeligere å bevise noe som ligger tilbake i tid vil imidlertid bevisbyrden kunne sette visse begrensninger i tilfellet du nevner. Dette vil nok stille seg annerledes dersom eierforholdet ved kjøpet ble regulert ved avtale partene mellom.

 

Etter § 59 annet ledd kan også retten til å skjevdele falle helt eller delvis bort dersom slik deling vil føre til et "åpenbart urimelig resultat". Inn i denne vurderingen kommer også "ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien".

 

Utdrag fra Ot.prp.nr.28 (1990-1991) s. 121 - kommentarer til § 59:

 

Utkastets utgangspunktet mht hvilke midler som kan være gjenstand for skjevdeling, er klart: Det er formue som kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. Så lenge midlene er i behold, vil det normalt ikke by på problemer å finne ut hvilke midler dette er. Problemer kan for det første oppstå dersom midlene er byttet om i et annet formuesgode. Det kan bli særlig komplisert hvis det også har skjedd en sammenblanding med andre midler. I prinsippet er det likevel klart at det som kan føres tilbake til verdien av arv m.v, skal kunne holdes utenfor delingsgrunnlaget. Ved verdistigning blir det avgjørende hva som er bakgrunnen for denne. Stigningen holdes utenfor delingen dersom den skyldes innsats med midler som ellers er unntatt fra deling. Det samme gjelder dersom det er den alminnelige prisstigning (inflasjonen) som er bakgrunnen. Retten til skjevdeling faller bort dersom arvegods m.v er forbrukt, uavhengig av hvem forbruket er kommet til gode.

 

Utvalget nevner de problemer som kan oppstå dersom arvegods m.v er forbrukt, men hvor nye eiendeler er kommet til. Det konkluderer med at vedkommende ektefelle ikke fullt ut har krav på å holde slike midler utenfor delingen, men at tvilsomme grensetilfeller kan oppstå. Departementet vil presisere at delingen i prinsippet må følge de retningslinjer som er fastlagt ovenfor. Dreier det seg om et rent forbruk, faller skjevdelingsretten bort. Er det derimot tale om en ombytting av formuesgoder, må ektefellen kunne unnta fra deling de verdier som klart kan tilbakeføres til arvegods m.v.

 

Den ektefellen som krever skjevdeling, har bevisbyrden for at formuen eller deler av den er av en slik art som gir rett til skjevdeling. Og det kreves mer enn alminnelig bevisovervekt for at det skal kunne legges til grunn at vilkårene for skjevdeling er oppfylt på dette punktet, jf formuleringen « klart kan føres tilbake til ». Se nærmere delinnstilling II s 130.

 

Bestemmelsen gir rett til å beholde en viss del av verdien av formuen udelt; den gir ikke rett til naturalutlegg. Rett til å utta bestemte eiendeler kan imidlertid følge av andre regler, se særlig utkastets kapittel 13. - Forloddskravet gjelder nettoverdien av de aktuelle midlene, etter fradrag for gjeld etter utkastets § 58 tredje ledd bokstavene b og c.

 

EDIT: henvisningsfiks.

Endret 15. februar 2010 av octopz

[Ekko]

En annen ting ang biten med å spytte arv inn i huslåmet er at man ikke vet den reelle verdien på boligen på det tidspunkt innskuddet blir gjort (uten full takst osv, ting man ikke ville tenkt på med mindre man tror man er på vei utfor stupet).

 

 

Takk for tiden og kunnskapen din.

 

Er ikke noe reell situasjon dette, men er jo et tema som dukker opp titt og ofte blant folk, akkurat som arvespørsmål og er kjekt å vite litt om for å kunne delta i samtaler.