OECD Leading indicators og andre indikatorer

[diskoduck]

Noen som vet hvordan man skal tolke og lese ledende indikatorer, og hvilken sammenheng det er mellom disse og aksjemarkeder?

[the_last_nick_left]

Hvis noen hadde visst en sikker sammenheng mellom disse og aksjemarkedene, hadde de nok brukt det til å tjene en formue og holdt det veldig hemmelig..

[diskoduck]

Ingen statistisk korrelasjon?

[Jens72]

Les denne:

http://www.amazon.com/Its-Raining-Brazil-B...s/dp/0071433198

 

Viser makroøkonomi i praksis og hvordan en skal forholde seg til ulike indikatorer. Er dog skrevet overfladisk/populistisk, men gir deg en introduksjon slik at en selv kan gjøre egne statistike undersøkelser. Som regel gir det deg mye bedre resultat i aksjemarkedet enn å reprodusere noe som er blir gjort av 1000 andre.

[diskoduck]

Takk for tipset, boken er bestilt. Lå på bokkilden til 120 kr

[Jens72]

Skal gi deg et enda bedre tips; avbestill boken fra bokkilden og bestill den her til halve prisen (60kr inkl. frakt)

 

http://www.bookdepository.co.uk/book/97800...l-Buy-Starbucks

Endret 15. februar 2010 av Jens72

[Euklid]

Det er selvsagt en korrelasjon mellom ledende indikatorer og aksjemarkedet, men aksjemarkedet er typisk mer utsatt for «feilsignaler» enn de komponentene som inkluderes i ledende indikatorer; ellers ville aksjemarkedet i seg selv være brukt som ledende indikator. «Problemet» er åpenbart at alle andre også ser på ledende indikatorer når de kommer, så informasjonen de gir er allerede reflektert i markedsprisene.

 

Det bør legges til at OECDs ledende indikator for Norge stort sett er vrøvl – ikke noe å ta alt for hardt på. Norges Bank hadde for lenge siden (~20 år) et prosjekt gående for å lage gode ledende indikatorer i Norge, etter kræsjet tidlig på 90-tallet kom indikatorene i unåde. Vi kan jo håpe/jobbe for at det i løpet av noen år skal gå an å få et lignende prosjekt på beina igjen.

Endret 15. februar 2010 av Euklid

[the_last_nick_left]

Vi kan jo håpe/jobbe for at det i løpet av noen år skal gå an å få et lignende prosjekt på beina igjen.

 

Jeg mener å huske at professor Steinar Holden ved Økonomisk Institutt, UiO forsker på dette for tiden..

[Euklid]

Det er flere «småskala» forskningsprosjekter på gang, og disse kan sikkert være et godt grunnlag for et større prosjekt. En del av poenget er at en god indikator krever et datagrunnlag som er langt bedre enn det vi sitter på i dag, så i praksis må en av Norges Bank/SSB (antageligvis banken) stå både for hovedutviklingen av systemene og operasjonalisering, ingen andre har ressurser nok til å følge opp slikt over tid.

[the_last_nick_left]

Nå er det vel "banken" som finansierer professoratet hans, så jeg tror nok han har tilgang til det som er av tall..

[Euklid]

Hovedproblemet (slik jeg har oppfattet det, i alle fall) er ikke mangel på folk som hakker på de tallene vi har, men mangel på gode tall. NB har i dag et regionalt nettverk som får frem mye fornuftig fra tid til annen, men skal det kunne brukes til noe med en viss konsistens over tid tror jeg datagrunnlaget må være både mer presist og bredere*. Dette innbærer ikke rent lite administrasjon og samarbeid fra en mengde bedrifter. Men før en setter en mengde mennesker til å drive med spørreundersøkelser og tallknusing er det greit å ha tenkt på hvem man skal spørre om hvilke tall, så forskningen som foregår er helt sikkert en god start.

 

*På den annen side vokser skepsisen mot mye etablert økonometri dramatisk – forskjellen mellom risikoen vi klarer å måle og reel risiko har jo vist seg å være formidabel. En ledende indikator er jo nærmest definisjonsmessig en sum av en masse forskjellige faktorer med de forenklinger det innebærer. Det blir lett til at forskning skjer på «forskbare felt» (les: det vi kan måle), mens en masse problemstillinger blir tatt lett på fordi det er umulig å komme med konkrete analyser. Det må nødvendigvis være slik at den empirske forskningen dreier seg om det som er empirisk gjennomførbart, bare synd empiriske hull har en tendens til å bli ignorert. Det er for eksempel langt lettere å analysere kostnadene knyttet til å ha en velferdsstat enn fordelene ved den, og da trenger en ikke lure så lenge på hva det forskes på. Men nå skal jeg slutte avsporingen!