Snakker med meg selv - Er jeg paranoid?

[Gjest Jens På Loffen]

Hei. Jeg begynner faktisk å lure på om jeg er paranoid. Har ikke så veldig mange å snakke med bortsett fra meg selv. Når jeg er alene så snakker jeg ofte med meg selv. Eller ikke direkte snakker, jeg hvisker på en måte. Kan være alt fra lange setninger til noen få ord. Eksempel: "Hva skal jeg finne på idag" "Faen som jeg kjeder meg" "Lurer på om jeg skal på butikken" Men av og til da jeg blir overrasket over noe så kan jeg si noen spørrende setninger osv.

Om kveldene når jeg ligger i senga så kan jeg ha nokså innholdsrike samtaler med meg selv. Om alt mulig, alt mellom himmel og helvete...Er en gutt på 17, snart 18 år.

 

Er dette normalt, eller et tegn på galskap?

[Makky]

Helt klart galskap!

 

Neida, er vel ganske normalt å snakke "til seg selv", tror jeg

 

Det beste med å snakke med seg selv, man får alltid de svarene man er ute etter

[Tå.]

Om du ikke har så mange å snakke med og IKKE snakker med deg selv så er det vel en fare for at du faktisk ender opp som gal

[sn9ken]

hehe, og du er nok ikke den eneste her i verden som gjør det.... jeg gjør det stadig vekk

[Tapetfjes]

Veit ikke hvor normalt det er å føre lengre samtaler med seg selv, men du er jo bevisst på det selv så det er nok ikke schizofreni (vet ikke om det er rett betegnelse heller, men det heter ikke paranoia)

 

Tipper du er frisk som en fisk, men heller en smule spesiell

[greygenic]

Dette er ikke unormalt, men noe som kommer når man er mye åleine, og når man "må" trives i sitt eget selskap, nettopp åleine.

[Niqābninja]

Jeg snakker med meg selv veldig ofte når jeg er aleine. Og det er ingen snille menn i hvite frakker som har hentet meg ennå, om ikke annet

[hean]

Er vel det man kaller å tenke høyt...

[Gjest medlem-1432]

Jeg og snakker med meg selv. Tror vi er friske og normale sånn nogenlunde hvertfall

[dag1234]

Hei

Paranoia er en psykose der pasienten har feiloppfatninger av forhold rundt seg. På fagspråket kalles dette vrangforestillinger eller tankeforstyrrelser.

 

Typiske paranoide vrangforestillinger handler om relasjonen til andre mennesker, at vedkommende er en spesiell viktig person ("stormannsgalskap") eller at andre er ute etter en ("forfølgelsesvanvidd").

 

Paranoide vrangforestillinger har glidende overganger og spenner fra svake fornemmelser av f eks at andre snakker om en (det ha nok de fleste opplevd ved at de andre slutter å snakke nå en kommer inn i et rom), til utbygde teorier om at en er forfulgt av f eks CIA; KGB. En kan oppleve seg avlyttet, forsøkt forgiftet, osv.

 

Fordi det er så glidende oveganger mellom normalitet og galskap, er det ofte vanskleig å si når en oppfatning er sykelig. Prognosen er ofte dårlig, og mange med store paranoide psykoser har kronisk og livslang sykdom.

 

Utfra dette, er det vanskelig å se at kun det "å snakke med seg selv" kvalifiserer til diagnosen paranoia.

mvh

Dag

[Gjest Jente 19]

Har også gjort dette viss jeg er alene.. mummlet viss jeg er alene og driver på med noe eller viss jeg nettopp har sett en bra film og re- spiller scenen i hodet og sier noen av replikkene.. ikke som jeg sitter og mummler viss jeg er i en folkemengde eller noe : P har selv lurt på dette så var greit å få svar

[DuTTZi]

Tror det kan være givende å spørre seg selv hvorfor man snakker med seg selv.

 

1. Snakker man med seg selv fordi man bare ordlegger tankene sine, liksom å holde orden? - Høres helt OK ut.

 

2. Snakker man med seg selv om ting med et forvrengte syn på verdenen, men kunne vært realistisk? - Da er det litt mer alvorlig.

 

3. Hvis man derimot snakker med seg selv om science-fiction-ting, er emosjonelt ustabil/kaotisk tankeverden så er det veldig alvorlig.

 

Nr. 1 er nok rimelig utbredt blant befolkningen og kan anses som helt normalt

[Brian]

Tipper at vanlig småprat med seg selv ikke er noe som helst unormalt, ville nesten trodd det var mer unormalt og aldri snakke til seg selv. Jeg sitter å prater litt for meg selv bare når jeg er alene. Blir da bare korte setninger som trådstarter hinter til, diskuterer litt hva som frister til middag og litt forskjellig Høres sikkert merkelig ut for folk rundt om de måtte høre det, men jeg er iallefall helt normal vil jeg tørre å påstå.

[Inaktivbruker_101125]

De fleste "snakker" med seg selv, til en viss grad. Dette har dog ingenting med paranoia å gjøre, som dag1234 forklarer.

[ESEL123]

Tipper at vanlig småprat med seg selv ikke er noe som helst unormalt, ville nesten trodd det var mer unormalt og aldri snakke til seg selv. Jeg sitter å prater litt for meg selv bare når jeg er alene. Blir da bare korte setninger som trådstarter hinter til, diskuterer litt hva som frister til middag og litt forskjellig Høres sikkert merkelig ut for folk rundt om de måtte høre det, men jeg er iallefall helt normal vil jeg tørre å påstå.

Å prate litt med seg selv er ganske normalt. Men om du driver å snakker høyt og offentlig. Og svarer.har samtaler med deg selv. Ja, da begynder det å bli en annen sak.

Selv tenker jeg samtaler med meg selv.. :S