Gutter er dere redde for å prate med pene jenter?

[Bytex]

For min del er det hvis jeg blir overrumplet av ei veldig pen jente som jeg ikke trodde ville prate med meg.

F.eks. på en uteplass engang, kom ei jente bort til meg og sa hun hadde sett på meg hele kvelden og ville bli kjent.

Da svarer jeg helt ut av det blå "Erru dum eller?" og snur meg og går..kunne ikke forestille meg at hun skulle se på MEG, som ikke regner meg som noe fotomodell, liksom.

 

En til episode jeg husker er fra ungdomsskolen, på fjortisdisko når jenta jeg hadde vært forelska i 3 år åla seg opp på fanget mitt og spurte om vi skulle kline..og jeg presterte å si "nei kan vi ikke gjøre det senere". Hun fikk latterkrampe og begynte å le hver gang hun så meg resten av kvelden.

Endret 15. februar 2010 av Bytex

[The Finger]

Har ingen problemer med å snakke med noen. Ihvertfall ikke pene jenter, siden de fleste er såpass forutsigbare, at man vet hva man skal si til dem.

[-Léon-]

Ganske individuelt med andre ord ... Dere som synes det er vanskeligere, gjelder det kun når man tar kontakt selv, eller også når hun tar kontakt?

Går begge deler i mitt tilfelle, har dog aldri skjedd at en jente jeg definerer som out-of-my-league har kommet bort til meg.

 

Kjenner meg veldig igjen i hva du skriver Bytex, hadde tenkt de samme tankene som du skriver om.

[Okeblol]

Hvis jeg er i en samtale med et usedvanlig vakkert vesen har ikke det noen innvirkning på samtalen nei

 

Men jeg velger nok de som ikke er like høyt på penhetsskalaen om jeg skal sjekke opp nei, på nettdatingssider går jeg bevisst etter de som jeg kanskje tror er mer på "mitt nivå"

[MetroN]

Ganske individuelt med andre ord ... Dere som synes det er vanskeligere, gjelder det kun når man tar kontakt selv, eller også når hun tar kontakt?

 

Ja, jeg er sjenert rundt pene jenter. Det sitter igjen fra ungdomsskolen/videregående. Men nå som jeg har kommet litt lenger uti livet, ser jeg at det bare er tull. Og jeg har fått høre fra venninner, som også er pene jenter, at jeg ikke har noen som helst grunn til å være sjenert. Jeg skal visst være både sjarmerende og vittig. Men sjenansen forsvinner ikke med et knips. Det må jobbes med.

 

Jeg er sjenert i innledningsfasen. Vet ikke helt hva jeg skal si, bryte isen, dra samtalen videre. Løsningen på problemet er trening, trening, trening. Hvis hun tar kontakt slår nok "hva i helvete?" inn. "Prater hun til meg? Meg???" Der tror jeg løsningen ligger i å innse at det jeg har å by på er mer enn nok. Tror jeg.

Endret 15. februar 2010 av MetroN

[Sameboe]

Tja... vanskelig første gangen, men da man først har startet å prate prater jeg en del.

[stigfjel]

Tja... vanskelig første gangen, men da man først har startet å prate prater jeg en del.

Har jo et par venninner som kan karakteriseres som ganske attraktive. Men det er uansett bare venninner som jeg ikke føler noe mer for uansett.

[weebl]

jeg føler meg liksom ikke som noen über hønk og det gjør det litt vanskelig å prate med pene jenter etter som at jeg føler at de bare ikke vil være intressert

[CCola]

Når jeg er edru, aldri. Skal bare noen få pils til, så går alt så mye bedre.

[InToRv]

Hvorfor skulle det være vanskeligere å snakke med noen som er pen enn noen som ikke er det? Snakker normalt til alle. Utseendet betyr ingenting.

 

Bytt avatar, så virker du kanskje litt troverdig ihvertfall =)

 

 

Sier meg enig i B-Real sin post =/

[ballsack]

Trikset er å ikke henge seg opp i hva personen du snakker med måtte tenke eller mene om deg, uansett utseendet på personen, pen eller ikke pen. Du har ikke peiling på hva personen tenker, med mindre de faktisk gir uttrykk for det.

[Laffe]

Se for deg når de skal på dass, spesielt hvis de er pene. Alt blir bare så mye enklere.

De er akkuart som meg og deg. De driter, spiser, pisser, sover..

[Haawy]

Har ingen problemer med å snakke med noen. Ihvertfall ikke pene jenter, siden de fleste er såpass forutsigbare, at man vet hva man skal si til dem.

 

Det er helt motsatt for meg. Jeg kan snakke med de fleste, men med fremmede eller mindre kjente aner jeg rett og slett ikke hva jeg skal si.

[CCola]

Syntes dog jenter er mye enklere å prate med enn gutter. Vel, iallfall om jenta liker å prate da. Da spør du. Spør MYE.

[JULINGiKAKE]

Se for deg når de skal på dass, spesielt hvis de er pene. Alt blir bare så mye enklere.

De er akkuart som meg og deg. De driter, spiser, pisser, sover..

 

 

 

[ilpostino]

Tja, ei dødspen jente på jobb spurte meg hvor jeg kom fra og hvor gammel jeg var. Jeg klarte ikke komme på alderen min og måtte ha hjelp til å regne bakover fra nåtid til året jeg ble født. Vi blir bare siklende idioter i nærvær av et vakkert hunkjønn.

 

minner meg litt om ei som jobbet i en butikk jeg var i her om dagen. traff på ei som jobbet der som var så søt at jeg glemte helt hva jeg skulel ha.. så jeg måtte dra tilbake og kjøpe resten av det jeg skulle ha.

[€uropa]

Hvilke jenter som er pene er helt subjektivt. Jeg tenker ikke på det, jeg gir en lang F og prater som jeg gjør med hvem som helst. Men jeg er ikke den første pene jenter renner til.

[Gjest Gjest]

For min del er det hvis jeg blir overrumplet av ei veldig pen jente som jeg ikke trodde ville prate med meg.

F.eks. på en uteplass engang, kom ei jente bort til meg og sa hun hadde sett på meg hele kvelden og ville bli kjent.

Da svarer jeg helt ut av det blå "Erru dum eller?" og snur meg og går..kunne ikke forestille meg at hun skulle se på MEG, som ikke regner meg som noe fotomodell, liksom.

 

En til episode jeg husker er fra ungdomsskolen, på fjortisdisko når jenta jeg hadde vært forelska i 3 år åla seg opp på fanget mitt og spurte om vi skulle kline..og jeg presterte å si "nei kan vi ikke gjøre det senere". Hun fikk latterkrampe og begynte å le hver gang hun så meg resten av kvelden.

 

Du har virkelig ett eget håndtlag med kvinner, eller hva? :!:

[Laffe]

@Julingikake.

Det er sånne ting man bare må le av. For de ser så jævlig retarted ut.

[weebl]

For min del er det hvis jeg blir overrumplet av ei veldig pen jente som jeg ikke trodde ville prate med meg.

F.eks. på en uteplass engang, kom ei jente bort til meg og sa hun hadde sett på meg hele kvelden og ville bli kjent.

Da svarer jeg helt ut av det blå "Erru dum eller?" og snur meg og går..kunne ikke forestille meg at hun skulle se på MEG, som ikke regner meg som noe fotomodell, liksom.

 

En til episode jeg husker er fra ungdomsskolen, på fjortisdisko når jenta jeg hadde vært forelska i 3 år åla seg opp på fanget mitt og spurte om vi skulle kline..og jeg presterte å si "nei kan vi ikke gjøre det senere". Hun fikk latterkrampe og begynte å le hver gang hun så meg resten av kvelden.

 

bra å se det ikke bare er meg som sliter!