nomore Skrevet 15. februar 2010 Del Skrevet 15. februar 2010 Problemet er at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom hvor ofte du ser ungen og hvor mye du betaler. Det som er mest avgjørende er inntekten din. Lenke til kommentar
Liberalistiske Samebror Skrevet 15. februar 2010 Del Skrevet 15. februar 2010 Der har man konsekvensen av å ikke bruke gummi, jenta har alltid siste ord. Og hvem vet, kanskje hu har veldig lyst til å bli mor Lenke til kommentar
Gjest medlem-1432 Skrevet 15. februar 2010 Del Skrevet 15. februar 2010 Gratulerer du blir snart pappa Barnebidrag må du nok betale. Hvis du ikke vil ha noe og gjøre med ungen trenger du ikke det. Men det burde du tenke nøye over. Du blir sikkert til og angre hvis du går glipp av de første årene til ditt barn. Slutt og røyk hasj. Tror nok det skal veldig mye til at du ikke får samvær med ditt eget barn, da skal du ikke være skikket til og ta vare på det. Forresten, jeg begynte og lure på om dette med barnebidrag. Han er jo enda barnet selv, og foreldrene hans får jo utbetalt barnebidrag for han i 2 år til. Er han for ung til og betale barnebidrag? Vet at nav bruker og betale en minstesats i barnebidrag for fedre over 18 år. (kommer ann på inntekt?) Dette her kan sikkert nav svare på. Lenke til kommentar
Yavel Skrevet 15. februar 2010 Del Skrevet 15. februar 2010 trenger vel ikke betale viss du er under utdanning tror jeg Lenke til kommentar
toth Skrevet 15. februar 2010 Del Skrevet 15. februar 2010 Har du ingen inntekt, må du heller ikke betale. Det er ikke slik at staten tvinger deg til å ta opp lån fra baksida vg for å betale. Lenke til kommentar
isprins Skrevet 16. februar 2010 Del Skrevet 16. februar 2010 Du har nok ingen rettigheter i det hele tatt ovenfor mora og ungen, hu kan nekte deg å se den bare for å være vrang. Du kan forøvrig lese: - Maner til mannekamp om barna: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article855722.ece - Mannskamp: http://www.frifagbevegelse.no/aktuell/komm...icle2402282.ece - Mannskamp for likestilling: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk...icle1495050.ece - Menn og likestilling: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/...ng.html?id=1252 Du bør også rådføre deg med: http://www.reform.no/ Lenke til kommentar
Ideal Skrevet 16. februar 2010 Del Skrevet 16. februar 2010 Dette kommer til å bli en herlig barnevernsunge med kriminell løpebane. Mor er 16, far 16 og kriminell/rusmisbruker. Dette er noe samfunnet kunne vært foruten. Game over. Lenke til kommentar
Bonna86 Skrevet 16. februar 2010 Del Skrevet 16. februar 2010 Du får stå til ansvar til dine handlinger. Mange er fæle til å skrike opp om at det selvsagt er jentas feil, for jenter elsker jo å lure gutter. Vel, ting kan skje allikevel når man bruker prevensjon, så da får du bare stå til ansvar og gjøre det beste ut av det. Mange har vært der før deg og mange er der nå. Du kan aldri tvinge noen til abort, akkurat som ingen kan tvinge deg til å gjøre noe med din kropp mot din vilje. Lenke til kommentar
toth Skrevet 16. februar 2010 Del Skrevet 16. februar 2010 ingen kan tvinge deg til å gjøre noe med din kropp mot din vilje. ...som farskapstest? Lenke til kommentar
Bonna86 Skrevet 16. februar 2010 Del Skrevet 16. februar 2010 (endret) ingen kan tvinge deg til å gjøre noe med din kropp mot din vilje. ...som farskapstest? ? Altså, hvis man er i tvil om at man er far, så er vel en farskapstest det beste for faren også? Kan vel egentlig ikke tenke meg at en far ikke ønsker farskapstest, det kan jo faktisk spare han for mange kroner om det viser seg at han ikke er far. Uansett er det rent fysisk litt forskjell på å ta en farskapstest og gjøre et fysisk inngrep hvor man fjerner liv inne i kroppen til mor mot hennes vilje. Men når sant skal sies er jeg ikke spesielt glad i tvang for verken menn eller kvinner, med mindre det gjelder noe helt ekstraordinært. Endret 16. februar 2010 av yvonne2 Lenke til kommentar
toth Skrevet 16. februar 2010 Del Skrevet 16. februar 2010 Jeg tenker i tilfellene hvor far ikke oppføres/ikke medgir farskap, og staten tvinger ham til farskapstest. Det er å tvinge personen til å gjøre noe med kroppen mot sin vilje. Prinsipiell forskjell eksisterer ei. Lenke til kommentar
Bonna86 Skrevet 16. februar 2010 Del Skrevet 16. februar 2010 Så må man ta i betrakning hva som er best for barnet, og et barn har rett til å vite om sin far. Lenke til kommentar
Erratum Skrevet 16. februar 2010 Del Skrevet 16. februar 2010 Så må man ta i betrakning hva som er best for barnet, og et barn har rett til å vite om sin far. Og du vet hva som er best for det individuelle barnet? Lenke til kommentar
Bonna86 Skrevet 16. februar 2010 Del Skrevet 16. februar 2010 (endret) Og du vet hva som er best for det individuelle barnet? Nei, det har jeg heller ikke skrevet. Jeg skrev at man må ta i betrakning hva som er best for barnet. Hvem som avgjør det er ikke meg, men de instanser som sørger for barnets ve og vel (og i noen tilfeller kan det hende det er en farskapstest). Endret 16. februar 2010 av yvonne2 Lenke til kommentar
toth Skrevet 16. februar 2010 Del Skrevet 16. februar 2010 Så må man ta i betrakning hva som er best for barnet, og et barn har rett til å vite om sin far. Det var ikke det du sa istad, når det gjaldt kvinnekroppen: ingen kan tvinge deg til å gjøre noe med din kropp mot din vilje. Lenke til kommentar
Bonna86 Skrevet 16. februar 2010 Del Skrevet 16. februar 2010 Det var ikke det du sa istad, når det gjaldt kvinnekroppen:ingen kan tvinge deg til å gjøre noe med din kropp mot din vilje. Jeg mener også man selvsagt må vurdere hva som er best for barnet også i en slik situasjon. Fra mitt ståsted kommer alltid barnet i førsterekke. Det ene trenger ikke å motsi det andre, og jeg har aldri sagt jeg er for tvungen farskapstest bare så det sagt. Lenke til kommentar
toth Skrevet 16. februar 2010 Del Skrevet 16. februar 2010 Det var ikke det du sa istad, når det gjaldt kvinnekroppen:ingen kan tvinge deg til å gjøre noe med din kropp mot din vilje. Jeg mener også man selvsagt må vurdere hva som er best for barnet også i en slik situasjon. Fra mitt ståsted kommer alltid barnet i førsterekke. Det ene trenger ikke å motsi det andre, og jeg har aldri sagt jeg er for tvungen farskapstest bare så det sagt. Enten vil du ikke ha tvang overhodet, eller så vil du ha mulighet for tvang når det er til barnets beste. Du kan ikke få i pose og sekk av de to holdningene - så jo, de er motsetninger. Lenke til kommentar
Bonna86 Skrevet 16. februar 2010 Del Skrevet 16. februar 2010 (endret) Enten vil du ikke ha tvang overhodet, eller så vil du ha mulighet for tvang når det er til barnets beste. Du kan ikke få i pose og sekk av de to holdningene - så jo, de er motsetninger. Jeg er ikke for tvang der det kan unngås, tvang er slik jeg ser det aller siste løsning på et problem, men i situasjoner som omhandler barnet mener jeg at barnet alltid skal komme i førsterekke. Om da sakkyndige finner at det beste for barnet kanskje innebærer tvang, så ja, da kan det hende jeg er for det. Men i prinsipp er jeg mot, men så er det jo slik at realiteten og prinsipp ofte er ulik, og da må det være mulig å se verden i noe annet enn svart-hvitt, det være som det gjelder kvinner eller menn. Endret 16. februar 2010 av yvonne2 Lenke til kommentar
Nostalgisk Skrevet 16. februar 2010 Del Skrevet 16. februar 2010 (endret) Det er strengt tatt ikke pga barnets beste at det blir foretatt farskapstester, fordi barnet må vite hvem den faktiske far er. For gifte par gjelder pater est-regelen, dvs at det er ektefellen som automatisk ansees for å være den faktiske far, ved mindre paret er separert, jf bl. § 3. Reglene som fastslår hvem som er far, mor eller medmor bestemmes i barneloven (bl) kap. 2. I tilfelle ugifte personer, så er det moren selv som må utpeke hvem som er nærmest å regne som den antatte faren, med unntak om mannen selv fremtrer og erkjenner seg som far til barnet. Dersom mor må peke ut en person som barnets far, så er det følgelig fordi ingen har trådt frem og kalt seg barnets far. Da vil Arbeids- og velferdsdirektoratet skrive ut et farskapsforelegg til den antatte faren. I forelegget skal det stå at vedkommende blir regnet som far til barnet hvis han vedkjenner seg farskapet, og at saken vil bli sendt til retten dersom han ikke vedkjenner seg farskapet innen en måned etter at han har mottatt forelegget, jf bl. § 12. I så tilfelle saken blir sendt til retten, vil farskapet bli avgjort ved rettergang. Abort er et omstridt emne i Norge og i resten av verden for øvrig. Jeg sikter til Den europeiske menneskerettighets konvensjonen (EMK) art. 2, om at retten til liv skal være vernet ved lov. Dette har blitt drøftet både i norsk rettspraksis og i sak mot Norge i Den europeiske menneskerettighetskommisjonen. Det er blitt antatt at lovgivningen ikke er konvensjonstridig. Jf også FN's konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 6. Reglene om abort finner man i lov om svangerskapsbrudd, populært kalt abortloven. Etter abl. § 2 har en kvinne krav på å få utført abort før utgangen av 12. svangerskapsuke dersom tungtveiende medisinske grunner ikke taler mot det. Abortinngrep kan på visse vilkår utføres også etter utgangen av 12. svangerskapsuke, men denne avgjørelsen tas av en legenemd. Kravet for innvilgelse blir større ettersom lengden på svangerskapet øker, og etter utgangen av 18. uke må det særlige tungtveiende grunner til for å få innvilget kravet om abort, jf abl. § 2 sjette ledd. PS: Ta forbehold om at innlegget er skrevet fort og ment generelt, så den går ikke i dybden. Endret 16. februar 2010 av SLIguy Lenke til kommentar
Yavel Skrevet 16. februar 2010 Del Skrevet 16. februar 2010 Det er strengt tatt ikke pga barnets beste at det blir foretatt farskapstester, fordi barnet må vite hvem den faktiske far er. For gifte par gjelder pater est-regelen, dvs at det er ektefellen som automatisk ansees for å være den faktiske far, ved mindre paret er separert, jf bl. § 3. Reglene som fastslår hvem som er far, mor eller medmor bestemmes i barneloven (bl) kap. 2. I tilfelle ugifte personer, så er det moren selv som må utpeke hvem som er nærmest å regne som den antatte faren, med unntak om mannen selv fremtrer og erkjenner seg som far til barnet. Dersom mor må peke ut en person som barnets far, så er det følgelig fordi ingen har trådt frem og kalt seg barnets far. Da vil Arbeids- og velferdsdirektoratet skrive ut et farskapsforelegg til den antatte faren. I forelegget skal det stå at vedkommende blir regnet som far til barnet hvis han vedkjenner seg farskapet, og at saken vil bli sendt til retten dersom han ikke vedkjenner seg farskapet innen en måned etter at han har mottatt forelegget, jf bl. § 12. I så tilfelle saken blir sendt til retten, vil farskapet bli avgjort ved dom. vil si at denne loven er bedre tiltenkt kvinner enn menn, da kvinner "egentlig" bare kan anklage gud og vær mann, at han er faren, viss jeg leser riktig så får han bot viss han nekter for at det er hans barn. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå