Ensom - hjelp?

[Gjest g18]

Hei.

 

Jeg er en gutt på 18 år, og går på VG3. Jeg har endel venner, men ikke for mange. Har nesten kun guttevenner, noe som gjør det svært vanskelig å finne noen å dele livet med.. for det er det jeg vil ha. Hver eneste dag går jeg og tenker på hvor inderlig godt det hadde vært å ha noen å dele ting med, noen å komme hjem til, noen å ha det gøy med.. Den nærmeste jenta jeg er sånn sett er ei som likte meg for noen år siden (vi er gode venner nå), men som nå er sammen med en kompis. Kanskje det sier litt om situasjonen min.

 

Jeg har aldri vært spesielt flink med jenter, noe som har resultert i at jeg snakker særdeles lite med jenter på fritiden, over msn og slikt. Jeg snakker heller ikke så altfor mye med dem på skolen. De har ikke noe imot meg (får jeg håpe), men jeg er bare ikke interessant nok til å være en man vil snakke med over lengre tid. Dette har igjen resultert i at jeg er jomfru, og til og med ukyssa.. slik det ser ut kommer det ikke til å forandre seg på en stund. Neste år skal jeg jo muligens i militæret.

 

Jeg blir med på ting når folk spør om jeg blir med, feks på fester, men det virker ikke som om noen har den minste interesse for meg. For eksempel sist gang jeg var på fest. Kameraten min dreiv med ikke mindre enn 3 jenter den festen, og jeg, som var rundt han nesten hele tiden, ble omtrent avskydd. Snakka jo med dem osv, men virka ikke som om de ville ta på meg engang. Jeg har prøvd å være positiv, og si til meg selv at "Jaja, bedre lykke neste gang", men nå er det like før jeg gir opp. Jeg begynner rett og slett å tro at jeg er for stygg til å ha kjæreste. Jeg vet det kan virke litt drastisk å ta slike slutninger så tidlig, men ...

 

Det er kun hun som likte meg før og kjæresten hennes som vet om alt dette, at jeg begynner å gi opp alt og slikt, tross alt er de vel de eneste som er gode nok venner til å få vite det. Jenta har flere ganger sagt at hun skal prøve å hjelpe meg, men det blir aldri noe av. nå har hun gitt opp å hjelpe meg fordi hun synes jeg er for negativ. Jeg skjønner hva hun mener, men jeg synes fortsatt ikke det er spesielt rart at jeg er sånn.. blir rimelig misunnelig når jeg ser et kjærestepar sammen, og jeg tror jenta og kompisen min har slutta å oppføre seg kjæreste-aktig foran meg fordi de skjønner at jeg bare blir lei meg når jeg tenker på det..

 

Følte bare jeg måtte få det ut..

Noen som kan hjelpe en som er i ferd med å gi opp?

[TheMartine]

For meg høres det ut som du har havnet i en negativ sirkel, hvor du er pessimist fordi du ikke har draget på damene, og du ikke har draget på damene fordi du er pessimist.

Jeg var faktisk nøyaktig som deg i mange, mange år. Jeg ble 24 før jeg i det hele tatt kysset noen, men plutselig falt alle brikkene på plass. Det jeg manglet, var troen på meg selv, og troen på at jeg faktisk var moden for en kjæreste. Det er jo forskjell på å ha lyst på, lengte etter, ønske seg, og det å faktisk være klar. Jeg tror ikke du er klar.

 

Det jeg tror du bør begynne med, er din egen selvfølelse. Jobb med deg selv, sånn at du etter hvert blir med glad i den du er. Det er tross alt en kjent sak at det er vanskelig å like noen som ikke liker seg selv. Prøv å glem kjærestesavnet en stund, og heller fokuser på tiltak som kan gjøre deg til et sterkere, mer selvsikkert menneske.

[HOHOHOHO222]

"PUA"

Google it.

 

orker ikke utdype.

[Gjest g18]

"PUA"

Google it.

 

orker ikke utdype.

Det er vel litt unødvendig å svare om du ikke svarer skikkelig...

 

TheMartine, jeg var selvsikker som bare f for en stund siden, og trodde jeg hadde funnet den "rette". Trodde også at hun var interessert i meg, siden hun til og med sa det selv. endte med at hun et halvt år senere sa at hun "løy" for å ikke såre meg. det ødela meg helt, har ikke vært den samme etter det.

 

Det å hele tiden se at folk finner hverandre, og at noen blir sammen med folk dagen etter å ha gjort det slutt med en er uforståelig for meg.

 

Ja, det kan hende at jeg ikke er moden nok til å ha kjæreste enda, men savnet kan jeg dessverre ikke gjøre noe med. Jeg trenger følelsen av å være verdsatt, noe jeg absolutt ikke føler for tiden.

[TheMartine]

Du har tydeligvis fått deg en alvorlig ripe i lakken, da. Jeg må si det var en ganske dum ting å lyve om, selv om det bare var for å være snill. Da er det viktig at du klarer å isolere den ene hendelsen, og gå videre en erfaring rikere. Uansett var det vel til det beste at det ikke skjedde noe mer mellom dere, i og med at det hele var en løgn fra hennes side.

 

Det du kan gjøre, er å prøve å flørte litt for å se at du faktisk kan vekke interesse hos jenter. Om du synes det er ubehagelig eller skremmende å gjøre det ansikt til ansikt, er det et helt hav av jenter som leter etter noen på internett. Å ta mot til seg og kontakte noen, kan være en prøvelse bare det. Men for hvert positive svar man får, dess lavere blir terskelen for å ta kontakt neste gang. Bare husk at du er bra nok for hvem som helst, og at du ikke skal måtte krype for noen. Et godt selvbilde er faktisk veldig tiltrekkende.

[TheWankership]

Du må stå på nå mens du går på skole. Jeg gjorde aldri det og nå er jeg ferdig med skole og sitter bare alene