Diagnoser i psykiatrien

[Gjest Guest_psyk_*]

Hei, jeg er for tiden inne i psykiatrien, og jeg lurer på det med diagnoser...

 

Finner de en diagnose å prakke på deg uansett hvor lite symptomer du har? Er litt redd for å få et "stempel" når det kanskje ikke blir rett...

[Gjest litt skeptisk]

Hei, jeg er for tiden inne i psykiatrien, og jeg lurer på det med diagnoser...

 

Finner de en diagnose å prakke på deg uansett hvor lite symptomer du har? Er litt redd for å få et "stempel" når det kanskje ikke blir rett...

 

Det er i alle fall på det rene at det finnes navngitte diagnoser på det aller meste nå til dags. Hvert å kommer det nye. Til syvende og sist er det mennesker som sitter å stemmer om dette, og hva de skal kalle det. Resultatene kommer ut i DSM-boka (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders). Den er vel ute i sin femte versjon så langt om jeg ikke tar feil.

 

Jeg så for en tid tilbake en film som heter An Industry of Death, som handler om historikken bak psykologi, diagnoser og ikke minst behandlingen som innebærer med medikamenter. Det er en veldig dramatisk film, med litt hollywood-preg over den, men den fikk meg til å tenke litt, ja.

 

I følge den filmen og dets psykologer og psykiatere og andre "eksperter" som uttaler seg kritisk mot bransjen kan vi alle i dag stilles med en eller annen diagnose. Rett og slett på grunn av DSM og alle mulighetene den i dag tilbyr.

 

Er viktig å understreke at jeg er ikke tvil om at psykologisk hjelp er nødvendig for mange, og har du det ikke bra, så må du få hjelp for det. Men hvis du føler at du har det bra, og de rundt deg ikke klarer å se noe feil, så ville ikke jeg stolt 100% på legen når han sa at det feilte meg noe. Da ville jeg eventuelt finnet en annen lege å snakke med i første omgang.

[weebl]

virker som det å ordlegge seg feil hos psykolog/psykiater kan utgjøre en stor forskjell ja.

 

har en kompis som har fått diagnostisert mild schizofreni etter han var hos psykolog(/iater) etter at broren døde.

 

han ble stilt et spørsmål om han hadde stemmer i hodet eller noe og det kan skulle fram til var at han noen ganger "snakker" med seg selv i hodet om dere forstår hva jeg mener. som når du skal på en butikk og dytter en dør som skal dras mot seg og man sier "nei det ble feil" inni hodet liksom. han dro til en annen psykolog/iater og fikk en re evaluering og fikk fjernet dette stemplet etter som at det tar seg dårlig ut i arbeidslivet osv

[Gjest Guest_psyk_*]

virker som det å ordlegge seg feil hos psykolog/psykiater kan utgjøre en stor forskjell ja.

 

har en kompis som har fått diagnostisert mild schizofreni etter han var hos psykolog(/iater) etter at broren døde.

 

han ble stilt et spørsmål om han hadde stemmer i hodet eller noe og det kan skulle fram til var at han noen ganger "snakker" med seg selv i hodet om dere forstår hva jeg mener. som når du skal på en butikk og dytter en dør som skal dras mot seg og man sier "nei det ble feil" inni hodet liksom. han dro til en annen psykolog/iater og fikk en re evaluering og fikk fjernet dette stemplet etter som at det tar seg dårlig ut i arbeidslivet osv

Nettopp slike ting jeg er redd for ja, det med stemmer i hodet er et godt eksempel. Vennen din sine "stemmer i hodet" har vel alle normale mennesker. Jeg har fått dette spørsmålet flere ganger men jeg tror jeg klarte å forklare meg godt.

 

Men jeg er mest bekymret for alle disse "personlightetsforstyrrelsene" eller hva det nå heter, det fins mange av de og nesten alle har symptomer som kan koples til en diagnose?

[dag1234]

Hei

Psykiatiske diagnoser brukes bl a for å finne ut om en person ha en psykisk lidelse, og i fall hvilken. Diagnosene som brukes i Norge bygger på diagnosesystemet ICD-10, som er utviklet av WHO. I USA brukes DSM-systemet, som av mange regnes som noe mer presist og deskriptivt. Begge har lister med plager som en skal se etter og finne hos pasienten for å stille den spesifikke diagnose.

 

Når en psykiatisk diagnose skal stilles, vil en benytte informasjon fra noe forskjellige kilder, men i hovedsak fra personen selv. Det vedkommende forteller om sine plager har stor betyding, men også slik personen oppfører seg. En vil se om pasienten er urolig, eller er nedstemt, aggressiv osv. Ofte vil en også snakke med pårørende eller annet helsepersonell som kjenner pasienten.

 

Innen noen teoriretninger (som den psykolanalytiske) vil en også legge en viss vekt på den følelse eller stemning personen skaper rundt seg.

 

Det er ulike måter å dele eller sortere psykiske sykdommer på. En vanlig (men litt umoderne ) måte er å skille mellom nevroser og psykoser. Da går skillet ikke etter hvor ille en har det, men om virkelighetsoppfatningen er brutt eller intakt. Å høre stemmer eller se ting som ikke er der, regnes av de fleste som et sikkert tegn på at en ikke kan skille mellom fantasi og virkelighet, dvs er psykotisk. Å ha sterk feiloppfatning av virkeligheten, som f eks å tro at en er en annen (gjene kjent person (Mel Gibson, Bill Clintons datter, elskerinnen til Elvis, osv) kalles tankeforstyrrelse, og regnes også som et psykotisk symptom.

 

 

Det finnes en rekke typer av psykoser, alt etter hvilke symptom som er mest fremtredende. De to største gruppene er schizofreniene og de Bipolare lidelsene. Det er alle grader av disse sykdommene, som ved alle sykdommer. Det finnes også blandingstilstander av de ulike sykdommene.

 

Nevrosene. eller de lettere psykiske lidelsene, faller i hovedsak i to grupper; der angstplager er mest fremtredende eller der depresjon er tydeligst. Her er regelen at det er betydelig overlapp mellom plagene, og at personen har mer elelr mindre av begge.

 

Personlighetsforstyrrelser er en egen kategori plager - som ikke alle er enig i skal regnes som sykdommer i det hele tatt. Dette er større og langvarige livsvansker og relasjonsproblemer som skyldes feil- eller skjeivutvikling av personligheten. Ofte ser en pesonlighetsforstyrrelser som resultat av alvorlige mangler i oppvekstbetingelsene, dvs hos barn som vokser opp under omsorgssvikt. Mange med personlighetsforstyrrelse har både angst og depressive plager i tillegg.

 

Mange psykiske sykdommer går over og pasienten blir frisk igjen, da det etterhvert er ganske mye behandling en kan gi. Men her, som ved all sykdom er det også noen som ikke blir friske. Det er betydelig dødelighet ved ubehandlede psykiske lidelser, og mange anslår at det død flere av slike sykdommer enn av trafikkulykker.

 

Det er en rekke tabu og myter knyttet til psykisk sykdom, og disse utgjør en betydelig tilleggsbelastning for den syke. Pasienten må ofte ikke bare slite med en som regel svært omfattende sykdom, men må også forholde seg til samfunnets og egne fordommer mot denne type sykdom.

 

Mvh

Dag

[Gjest Petter]

han dro til en annen psykolog/iater og fikk en re evaluering og fikk fjernet dette stemplet etter som at det tar seg

dårlig ut i arbeidslivet osv

 

 

Jeg er ikke 100% sikker på dette, men angående dette har arbeidsgiver ingen rettigheter til å spørre om en

arbeidstakers psykiske helse (med mindre det er arbeid som innebefatter at det er store farer med arbeidet (men

selv da vil det kreve en legesjekk og ikke en samtale med arbeidsgiver)).

 

Jeg kan dessuten nevne at psykiatriske diagnoser ligger på et helt annet journalsystem enn det vanlig

helsepersonell benytter. Dette betyr at selv ikke fastlegen din vet noe om hva du gjennomgår av psykiatriske

sykdommer.

[HValder]

Mine innlegg.

[Tjorven #138]

Jeg ville ikke akkurat ha noen frykt for å få et "stempel" fra en psykolog, dette "stempelet" er det kun deg og fastlegen din som har mulighet til å se

 

En psykolg skal jo heller ikke "stemple" noen med noe somhelst diagnose, etter hva jeg har forstått så er de eneste ufrivilige diagnosene du kan få de som kvalifiseres til Tvang innleggelse, her snakker jeg §3 og ikke frivillig tvang.

Man kan selfølgelig komme borti psykologer som ikke er nok klar over "overtalelse evnene" sine og som ofte kan legge ord i munnen på pasienter.

[Tjorven #138]

Jeg kan dessuten nevne at psykiatriske diagnoser ligger på et helt annet journalsystem enn det vanlig

helsepersonell benytter. Dette betyr at selv ikke fastlegen din vet noe om hva du gjennomgår av psykiatriske

sykdommer.

 

Fastlegen kan vell få tilgang til dette journal systemet om det er enighet mellom pasient og lege?

[dag1234]

Hei

De aller fleste diagnoser stilles sammen med og i forståelse med pasienten. Det vanlige i psykiatrien er at de fleste pasienter blir lettet når de får vite at plagene deres har et navn, og at de ikke er alene om å ha det slik. Diagnoser er i de tilfeller ikke stigmatiserende, men en anerkjennelse av pasientens opplevelse. Og diagnoser hjelper helsepesonell med å vite hvilken behandling som vil være mest effektiv.

 

Men i utgangspunktet trenger ikke pasienten være enig i diagnosen, den kan være riktig eller feil samme hva pasienten mener. Dette gjelder ikke kun diagnoser som kvalifiserer til tvangsinnleggelse.

 

Arrbeidsgiver får ikke vite helseopplysninger, verken kroppslige eller psykiske, hvis ikke arbeidstaker selv forteller om det.

 

Fastlegen har i utgangspunktet ikke tilgang til den psykiatriske journalen. Men legen får alltid tilbakemelding om undersøkelse og eventuell behandling, så kalt epikrise, etter at sykehuset er fedig med sin del av arbeidet. Fastlegen får, og skal ha, pasientens helseopplysninger fra sykehuset. Det er lovbestemt og til avgjørende hjelp for fastlegens videre oppfølging av pasienten.

 

Det er ikke strengere oppbevaringsregler for psykiatriske helseopplysninger enn for kroppslige sykdommer. Begge deler skal oppbevares slik at uvedkommende ikke får tilgang på dem. At det er fysisk ulike journalsystem skyldes praktiske årsaker, som at det som regel er ulike sykehus eller avdelinger, og at somatikk og psykiatri ikke har tilhold på samme sted.

 

Mvh

Dag

[Anders81]

Det er i alle fall på det rene at det finnes navngitte diagnoser på det aller meste nå til dags. Hvert å kommer det nye. Til syvende og sist er det mennesker som sitter å stemmer om dette, og hva de skal kalle det. Resultatene kommer ut i DSM-boka (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders). Den er vel ute i sin femte versjon så langt om jeg ikke tar feil.

Hvert år og hvert år, DSM IV, som er den nyeste, kom i 1990. DSM V skal etter planen komme ut i 2013, altså 23 år etter forrige. Det er tunge og omfattende studier som ligger bak hver diagnose. I Norge brukes ICD-10, og de mer eksotiske diagnosene som media til stadighet disker opp med, finnes ikke i seriøs medisinsk sammenheng.

 

Jeg så for en tid tilbake en film som heter An Industry of Death, som handler om historikken bak psykologi, diagnoser og ikke minst behandlingen som innebærer med medikamenter. Det er en veldig dramatisk film, med litt hollywood-preg over den, men den fikk meg til å tenke litt, ja.

Det er en propagandafilm laget av Scientologi-kirken, mye av det er ganske enkelt oppdiktet.

 

Er viktig å understreke at jeg er ikke tvil om at psykologisk hjelp er nødvendig for mange, og har du det ikke bra, så må du få hjelp for det. Men hvis du føler at du har det bra, og de rundt deg ikke klarer å se noe feil, så ville ikke jeg stolt 100% på legen når han sa at det feilte meg noe. Da ville jeg eventuelt finnet en annen lege å snakke med i første omgang.

Allmennleger setter ikke psykiatriske diagnoser, du skal være svært alvorlig syk før noen tvinger deg til å utredes for en psykiatrisk sykdom. Hvis du føler deg bra og du fungerer i hverdagen, så vil du aldri få noen diagnose, det er ikke sånn det fungerer. Leger er der for å hjelpe, med mindre det er en helt spesifik, akutt fare for liv og helse OG du helt tydelig er ute av stand til å forstå situasjonen, er det du selv som bestemmer.

[Anders81]

Det er ikke strengere oppbevaringsregler for psykiatriske helseopplysninger enn for kroppslige sykdommer. Begge deler skal oppbevares slik at uvedkommende ikke får tilgang på dem. At det er fysisk ulike journalsystem skyldes praktiske årsaker, som at det som regel er ulike sykehus eller avdelinger, og at somatikk og psykiatri ikke har tilhold på samme sted.

Det skyldes ikke praktiske årsaker. Alle sykehus jeg har jobbet på har elektroniske journaler, somatikken og psykiatrien er adskilt av hensyn til personvernet. Somatikken kan normalt ikke lese psykiatriske journalnotater, men ved akutte hendelser finnes en "blålys"-knapp hvor man får full tilgang. Dette loggføres og man må senere rapportere hvorfor man brukte blålys.

 

Selv om loven ikke gjør forskjell, er det normalt strengere rutiner for psykiatrien enn for somatikken.

[Pivotal]

Det er viktig å ha en god psykolog, men tror ikke du har så mye å bekymre deg for. Og diagnoser er noe man kan hemmeligholde for det meste uansett. Veldig få situasjoner der noen har tilgang/rett til å se dine medisinke papirer.

 

 

Om man sliter med faktiske psykiske problemer vil jeg alltid anbefale Psykolog.

[DuTTZi]

Hei, jeg er for tiden inne i psykiatrien, og jeg lurer på det med diagnoser...

 

Finner de en diagnose å prakke på deg uansett hvor lite symptomer du har? Er litt redd for å få et "stempel" når det kanskje ikke blir rett...

 

Diagnosene er symptombasert. Dvs. at man setter diagnosene avhengig av hva slags komplikasjoner du føler i hverdagen. Så lenge du forsøker å være oppriktig og korrekt så vil psykologen aldri "prakke" på deg en diagnose, og det er meget spesifiserte kriterier som må oppfylles. Som oftest føles det oppklarende for pasienten. Lykke til

Endret 17. februar 2010 av DuTTZi

[TheWankership]

Kan en psykolog si at man lider av noe og tvinge deg til å ta noe piller eller behandling for det, eller velger du selv om du skal "stemples"? Kan man f.eks finne ut at man sannsynligvis lider av noe å gå hjem uten at det skjer noe?

[HValder]

Hvis psykologen finn ut at du er psykopat e.l. kan du tvangsinnleggast.

[TheWankership]

Hvis psykologen finn ut at du er psykopat e.l. kan du tvangsinnleggast.

 

Da holder jeg meg med god grunn unna psykologer altså

[HValder]

Tja, hvis eg finn ut at du er psykopatisk skal du ikkje sjå bort i frå at eg drep deg og begraver deg i skogen . Psykopatar er gift og det finnast ingen kur.

[DuTTZi]

Du kan bare tvangsinnlegges hvis du blir vurdert som en direkte fare for deg selv eller andre - pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse (altså "psykopater") er bare i sjeldne tilfeller farlige. Som oftest er det snakk om psykotiske pasienter som blir tvangsinnlagt.

 

Tvangsbehandling med medikamenter kan også bli iverksatt, men da av psykiater (lege med spesialisering i psykiatri).

 

I 99% av tilfellene kan du fint gå til psykolog, finne ut om du lider av noe/sliter med noe, og selv velge om du vil gå videre med behandling. Kun i ekstreme tilfeller er det snakk om tvangsbehandling.

Endret 19. februar 2010 av DuTTZi

[HValder]

DuTTZ: Sikker på at antisosial personlighetsforstyrrelse og psykopati er det same? Det er ikkje det i England og America hvertfall.

 

Hvis du innehar mange av kvalitetane som er nødvendige for å annsjå deg som psykopat er det ikkje noko anna å gjere enn å ansjå deg som farleg. Her i England må du oppnå ein score på minst 26(?) av 40 på PCL-R: (0-2 poeng på kvart punkt)

 

Factor1: Personality "Aggressive narcissism"

Glibness/superficial charm

Grandiose sense of self-worth

Pathological lying

Cunning/manipulative

Lack of remorse or guilt

Shallow affect

Callous/lack of empathy

Failure to accept responsibility for own actions

 

Factor2: Case history "Socially deviant lifestyle"

Need for stimulation/proneness to boredom

Parasitic lifestyle

Poor behavioral control

Promiscuous sexual behavior

Lack of realistic, long-term goals

Impulsivity

Irresponsibility

Juvenile delinquency

Early behavior problems

Revocation of conditional release

 

Traits not correlated with either factor

Many short-term marital relationships

Criminal versatility