ingen liker meg! :(

[Gjest anonym gutt]

ingen jenter liker meg, virker ihvatfall sånn. Det er vel meninga at jeg skal være alene resten av livet! Å ha motgang å ikke klare noen ting

[Gjest anonym gutt]

Jeg har jo noen jenter som venner, men ingen av de ville blitt sammen med meg Har lite selvtillit og for ikke noe bedre selvtillit av det.

[ACD]

Skjønner at du gjerne vil lykkes bedre med jentene, men inntil videre ville jeg satt det på vent, og heller jobbet mer med holdningen, riktig tankesett osv.

 

Du kan ikke tillate deg selv å deppe over de jentene du sier ikke vil ha deg. Ta deg selv i nakkeskinnet, og bestem deg for at du ikke skal la deg knekke. Har du noe å tape, slik situasjonen er nå? Endre tankegangen allerede nå, tving deg selv til det.

 

Jeg antar også at du ikke er gamle gutten, og da er det altfor tidlig å si at du kommer til å være alene resten av livet.

 

Men om du fortsetter i den tankegangen du er i nå, så er det noe som heter selvoppfyllende profeti. Tenker du at du vil ende opp alene, så er det ikke utenkelig at det blir tilfelle.

[Gjest anonym gutt]

Jeg er 18 år

[delfin]

Jeg er 18 år

 

Miljøbytte er tingen. Kom deg ut og studér et eller annet i en større by. Vær sosial og prøv å virke som en selvsikker person, så skal du se at ting ordner seg. Folk behandler deg stort sett som det de tror du er, så hvis du fremstår som usikker og svak blir du behandlet deretter. Og det å være selvsikker betyr ikke å være klysete eller ekkel mot andre, slik det gjorde da man var 13

 

Du skal være rimelig håpløs om du ikke klarer å dra noe positivt ut av noe slikt

[Smurstafa]

Du kommer nok ikke til å være alene resten av livet, med mindre du tillater deg selv til å være det.

Hvis du går rundt og er sikker på at du kommer til ende opp alene vil den underbevisste oppførskjelen din sørge for at jentene viker fra deg. Og de jentene som ikke gjør det kommer du underbevisst til å sabotere. Jeg har vært der selv, og jeg vet at det kan fikses.

Du må endre på tankegangen din, og ditt eget syn på deg selv.

Hvordan skal du få ei jente til å like deg hvis du ikke liker deg selv?

 

Legger et innlegg jeg skrev i en annen tråd inn i en spoiler-tag her. Det er de tre tingene du burde begynne med for å øke din egen selvtillit og selvfølelse. Og jeg vet de funker. Jeg har vært igjennom samme prosessen selv.

 

 

1:

Endre din indre dialog.

Alle her i verden snakker til seg selv inne i hodet sitt. Ikke mange tenker noe spesielt over det, men de fleste snakker negativt til seg selv. Du snakker faktisk mer med deg selv, enn du smiler i løpet av en god dag. Bli oppmerksom på denne indre samtalen, og snu ALT negativt til noe positivt. Det SISTE du skal gjøre, er å snakke negativt til deg selv.

 

Det jeg slet mest med var å snakke med fremmede jenter. Jeg tenkte "hun liker meg ikke, jeg er ikke verdig til å få en sånn jente". Jeg ble bevisst på dette og begynnte heller å tenke "jaja, får jeg avslag, er det hennes tap at hun ikke blir kjent med en så rå fyr som meg"

På den måten er jeg aldri redd for å ta kontakt eller snakke med mennesker lenger, siden jeg veit med meg selv at hvis jeg får avslag, så er det dem som kommer tapende ut av det, og ikke meg.

 

Indre dialog er VELDIG viktig på veien til god selvfølelse og selvtillit.

 

2:

Utseende. Se bra ut! Men kun for deg selv, ikke for alle andre!

Nå veit jeg ikke hvordan du ser ut nå, men alle har muligheten til forbedringer.

Gå til frisøren, sett deg ned i stolen og når hun spør om hvordan du vil ha det, svar: "Gjør akkurat det du vil. Få meg til å se bra ut!" Som regel veit frisøren mer om hva som kler deg, enn det du selv gjør. Er tross alt frisøren som har utdanna seg på hår og hva som passer til de forskjellige ansiktsformene.

Gå så inn i favoritt klesbutikken din, gå opp til kassa og spør ekspeditøren "hei, kan du hjelpe meg å finne klær som passer til meg?"

Prøv masse forskjellige klær, og ikke gi deg før du har et antrekk som passer så bra at du kan se deg selv i speilet og smile av hvor bra du ser ut.

Ikke vær redd for at ekspeditøren syns du er masete eller kresen. Hun/han vil faktisk sette pris på at de kan hjelpe deg, og at du er den som gir litt variasjon i hverdagen dems i forhold til "nei takk, jeg bare titter"-menneskene som strømmer inn og ut av butikkene dems.

 

Husk at det er DU som skal se på deg selv i speilet hver dag, og tenke: "herregud så bra jeg ser ut!"

Tenker du "Jeg ser helt greit ut" er det ikke bra nok, så det må forbedres.

 

Men jeg kan ikke få lagt nok trykk på at du skal se bra ut for deg selv, og kun deg selv. Hva de andre syns har ingen ting med saken å gjøre.

 

3:

Holdning. Bygg opp en fysisk holdning som oooooser av selvtillit. Rett deg opp i ryggen, opp med hodet, og skuldrene bakover så brystkassa kommer frem. (ikke overdriv Du skal se selvsikker ut, ikke overlegen)

Når du går, _aldri_ se ned i bakken med mindre du prøver å unngå å tråkke i noe. Se fremover, oppnå øyekontakt med de du passerer og smil.

Jeg slet selv med å holde øyekontakt med mennesker jeg ikke kjente. Nå tar jeg øyekontakt med alle de jeg vil når jeg f.eks. går på et kjøpesenter. Gjør det samme selv. Du kommer til å bli overasket over alle de positive tilbakemeldingene du får i form av smil. Det er en gedigen selvtillitsboost bare det.

En riktig holdning vil gjøre underverker for selvfølelsen din. Den fysiske holdningen som er beskrevet over vil automatisk få deg til å føle deg høyere, kraftigere og mer balansert. Noe som går rett inn på psyken og skaper god selvfølelse.

 

--

 

Det var de tre begynner-stegene jeg tok for å øke selvtilliten min, og det har gjort underverker for meg. Jeg tør å snakke med villt fremmede mennesker på gaten, jeg blir kjent med alle rundt meg på fester, jeg deltar aktivt på alle samtaler som er i nærheten av meg, og jeg har kun fått gode tilbakemeldinger fra alle mine venner om hvor mye mer spennende jeg har blitt.

Husk at verden rundt deg ikke er mer skremmende enn det du gjør det til selv, og når selvtilliten og selvfølelsen er på plass, så blir alt annet rundt deg mye mindre skremmende rett og slett fordi du selv veit at du er kongen!

 

HUSK at du lever i din egen realitet! Alle andre er kun gjester i din realitet!

 

Mange sier "vær deg selv, så går alt bra", og det er en sannhet med modifikasjoner.. Jeg kan avslutte med noe jeg leste i en bok om selvtillit og som jeg har levd etter fra den dagen jeg leste det:

Ikke bare vær deg selv, men vær den beste deg selv. Og ALDRI unskyld deg for det!

 

[Miamor]

Du er bare 18 år, livet ditt kommer til å bli noe helt annet gjennom de neste 12 årene.

Skjønner at ting kan virke skikkelig kjipt nå, men tipper det tar seg opp.

 

Prøv å bygg opp noe selvtillit. Vet det her er klisje, men det er sant også. Du må faktisk like deg selv før noen andre kommer til å gjøre det Kos deg med venner og vær sosial, så skal du se ting skjer etter hvert.

[Gjest Guest_rsd_*]

www.realsocialdynamics.com

[Gjest anonym gutt]

Dritt lei alle folka! Dritt lei dette stedet jeg bor på!

 

Har lyst til å bare reise langt vekk for meg selv!

[ACD]

Dritt lei alle folka! Dritt lei dette stedet jeg bor på!

 

Har lyst til å bare reise langt vekk for meg selv!

 

Hva er det som hindrer deg?

[TheMartine]

Reis, da. En ny start kan være godt for alle, det.

[WarpX]

Jeg er 18 år

Dette er da ingen alder. Prøv å doble det tallet, du...

[Teardrop]

Reis, da. En ny start kan være godt for alle, det.

 

Vel, da bør OP kanskje forsøke å finne ut om det er ham eller stedet som er utfordringen slik at han ikke havner helt alene på et fremmed sted med de samme problemene.

[Tarell]

Hør her lille vennen.

Livet er kort, hard og brutalt.

Men kan også være det mest nydelig du kan tenke deg.

Helt fra til eg var 19-20 så var eg negativ, stresset og alt var galt.

Så begynte det å dempre litt etter litt, gi litt mer faen, slapp av, ro ned, finn nye ting i livet, prøv nye ting på nye steder.

Det hjelper utrolig godt.

Du e 18 år, da forstatt MANGE år foran deg.

Noen venner av meg var single til de ble ca 40-42, nå e de lykkelig gift og har 2,5unger, stasjonvogn og rekkehus.

 

Vet verden kan virke fæl når man e ung ikke helt selv vet ka man vil.

Men det er nettopp da man bare skal ta noen skritt tilbake, få et helhetsbilde og prøve npe nytt. Da får du pluttslig et helt nytt perspektiv på tingene.

 

Først du må gjøre e å slutte å være så negativ.

Se på meg, var negativ til eg var 19-20, og single helt fram til da og.

Noen månder etter eg hadde snudd på livet mitt, da var eg i et meget godt forhold, til og med forlovet.

Vi gjorde det slutt da, men vi e fortsatt bestevenner

Singel nå, men tar det ikke som noen stor ting, for eg VET det finnes mange millioner jenter i verden, en av dem må jo funke sammen med meg

Samme gjelder deg. Bare tenk litt på det.

Du e 18år, nettopp blitt myndig.

Ta en titt på mange av de som henger på uteseder og barer i storbyer, mange av dem er jo mellom 30-40år, og har godt humør selv om de e singel, nettopp fordi at de tar tingene som de kommer.

 

Har du masse problemer der du bor nå, så kom deg vekk.

Flytt til en annen by, start på nytt med blanke ark og skap et sliv som du vil være fornøyd med.

Ikke dra med deg fortiden din.

 

And a word to the wise; noe som faktisk skremmer vekk jenter, er akkurat en negativ holding.

Selv om du føler deg som bunnen i bøtten, ikke vis det.

Prøv heller å virke som du vet du e en god gutt som e flott og verdt å kjenne.

Bruk kropsspråket ditt for å virke mer interresant.

Tro meg, det virker som en drøm :D:D

[care1337]

Jeg er 24 år. Har mange venner - men venter fremdeles på "den rette".

Har faktisk aldri vært i et seriøst forhold før. Men det er absolutt IKKE noe som haster.

 

18 år er fremdeles ungt. Jeg var jomfru til jeg var 23, ehhh... jah, jeg kunne selvfølgelig putta snabben i pølsebrødet tidligere. Men det gjelder å vente på den rette.

 

Selv om alle venner rundt deg har dame eller type etc. Så vil slike forhold sjelden vare når man er så ung. Man utvikler seg utrolig mye på den tia.

 

Slutt å depp. Be proud!!!!

[ThePerfectTool]

Enig med stort sett alt på denne tråden så langt. For at andre skal like deg så må du først like deg selv. Begynn med en fysisk aktivitet på fritiden. Det vil få deg til å se bedre ut og gi deg mer overskudd, og hvis du begynner med en lagidrett så vil det også utvide din sosiale sirkel. Se deg selv i speilet hver morgen og trekk fram alt det positive du ser og drit i det negative. Få selvtillit og gjør deg selv attraktiv!

[TheWankership]

Jeg har det sånn som TS. Er 19 da, har bra selvtillit og føler ikke at jeg ser stygg ut. Alkoholen i helgene er lyspunktet. Er ikke så lett å bare reise vekk med mindre du har masse cash under puta. Klart det hadde vært best, men er ikke alle som har anledning til det. Har som du skjønner kanskje ikke noe løsning på situasjonen ,bare masse tanker rundt det

[TheMartine]

Det er ikke nødvendigvis sånn at det skal være lettvint å reise bort. Hvis det er utfordrende å stå på egne ben, vil det gjerne føre til at man tar mer tak i sitt eget liv. Man må skjerpe seg for å holde seg flytende, fordi sikkerhetsnettet man hadde hjemme ikke er der lenger.

Klart det kan være hardt, men man vil også kunne oppleve en stor personlig vekst når man først innser at man kan mestre livet på egenhånd. Man vil føle seg sterkere, mer voksen og tryggere på seg selv.

[Dimitrij]

Jeg er 24 år. Har mange venner - men venter fremdeles på "den rette".

Har faktisk aldri vært i et seriøst forhold før. Men det er absolutt IKKE noe som haster.

 

18 år er fremdeles ungt. Jeg var jomfru til jeg var 23, ehhh... jah, jeg kunne selvfølgelig putta snabben i pølsebrødet tidligere. Men det gjelder å vente på den rette.

 

Selv om alle venner rundt deg har dame eller type etc. Så vil slike forhold sjelden vare når man er så ung. Man utvikler seg utrolig mye på den tia.

 

Slutt å depp. Be proud!!!!

 

Var som å lese om meg selv faktisk Er i akkurat samme posisjon.

 

Er enig i at det hele grunner i at man må like seg selv før andre kan like deg.

[Tarell]

Vel, hvis det er så vanskelig å komme seg vekk, så finnes det en liten ting som kalles verneplikt i Norge

Det er utrolig kor mye det faktisk har å si for utviklingen for enselv.

Er utrolig mye som skjer der, og man lærer mye om selv der, man har praktisk talt ingen utgifter, og en liten men fast inntekt, og den kan fort bli nok til å komme seg ut på egen ben etter verneplikten er over.

Hvis man vil ha litt mere, vern deg for en periode, litt mer penger, mer utadnning og mer erfaring med livet.

 

Sier ikke forsvaret er en mirakel løsning, men er utrolig hvor mye man utvikler seg der, og man får komme vekk fra alt en stund.

 

Og hvis ikke det er noe som frister, så finnes det mange andre løsninger man fint kan ta seg til, bare undersøke hva som finnes, eneste som stopper en i å overvinne et problem, uansett ka det måtte være, er rett og slett vilje.

Har man viljen, så får man til alt.