Gå til innhold

Idrettsfag vs Studiespesialisering? noen erfaringer?


chri-ot

Anbefalte innlegg

Hei!

 

Jeg skal søke på VGS, men så vil familien min at jeg får så mye av de teoretiske fagene som mulig. Derfor kommer jeg mest sannsynlig til å gå studiespesialisering.

Personlig er jeg ikke "skolelei" derfor vil jeg også ha studiekompetanse, men jeg har lyst på enten Media eller idrett, men jeg er redd for at hvis jeg velger en av de to nevnte studieveier blir jeg "dum". Grunnet det er mye mindre teoretiske fag, til fordel for praktiske. Altså at jeg mister veldig mye teori (regner med at dette gjelder spesielt på media).

 

På idrettsfag, hvor mye gym/trening har man hver dag (vg1,vg2,vg3)?

Hvor mye med de "vanelige fagene" har man vær dag?

 

Går jeg et eget år med de vanlige fagene på media?

 

Hva er--> bredde idrett?

 

Hva er --> bachelorutdanninger?

 

Hvis jeg går idrett så har jeg muligheten til å studere videre, men hvis jeg velger å holde på med idrett. Hva kan jeg bli da?

 

For dere som går på idrett: Hvordan synes dere det er?, har dere fått noe pekepinn på hvordan det hadde vært å heller valgt studiespesialisering?

 

Jeg har et lite problem til, jeg har aldri vært med i noen idretts klubb. Men så trener jeg daglig, går mye på langrenn. Jeg klarer både skøyte teknikk og klassisk, i tillegg går jeg fort!. Har gått mye om kapp med "proffe amatør" vinner vær gang *stolt*. Når jeg var mindre gikk jeg også ofte om kapp med en venne gjeng, løypa vi gikk var noen kilometer (rundt golfbanen), disse vennene var/er *treningsnørdene* i klassen, men jeg slo dem lett(vær gang)!. Kan dette hjelpe meg å komme inn?

Jeg er også god i Sykling/padling/roing/60 metern og jeg er ekstremt myk! (klarer nesten spa gaten, uten å ha trent på det.)

 

 

Hilsen meg, og en kamerat som også lurer.

 

EDIT: Noen som har prøvd å velge idrettsfag med langrenn, som kan si hvordan det er?

Endret av chri-ot
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Breddeidrett er idrett for massene, altså den største delen av idrettsnorge. De som driver idrett for rekreasjon og for gøy, og ikke nødvendigvis satser på å bli profesjonelle. Motsetningen vil være toppidrett, hvor du har de blodseriøse utøverne som ofte lever av idrett. Hvis breddeidrett er en retning du kan velge på idrettsfag vil det nok bare bety at dere får innføringer i mange forskjellige idretter, og gjør mye forskjellig, ikke bare trener mot en enkelt idrett.

 

Bachelor er betegnelsen på lengden av et utdanningsløp. Bachelor er tre år, Master er fem år (eller 2, hvis du har en Bachelor fra før). PhD (Doktorgrad) er 3 år i tillegg til en Master.

 

Jeg gikk selv idrettsfag i 04-07, og kan fortelle deg at det er helt topp. Idrettsfag er jo også en allmennfaglig linje, som gir deg generell studiekompetanse. En bakdel er selvfølgelig at du ikke har mulighet for å ta _alle_ realfagene (matematikk, fysikk, kjemi, biologi), om du skulle ville velge studier som krever disse. Idrett i hverdagen gir deg mye overskudd, og du får en god blanding allmennfag og idrettsfag. Nå har vel skolen forandra seg litt siden jeg gikk, og jeg vet ikke hvor mye du kan "skreddersy" ditt eget løp, og hvor mye realfag du har muligheten til å ta, men jeg forteller i alle fall hvordan det var for meg.

 

Om du føler at du absolutt _må_ bli ferdig med utdanning på så kort tid som mulig burde du kanskje gå allmennfag. Selv tok jeg de realfagene jeg trengte i fjor (matematikk, fysikk og kjemi), og i høst begynte jeg på en Master i teknologi (ingeniørutdanning) ved NTNU. Jeg føler heller at jeg har en fordel siden jeg fikk alle de relevante fagene (matematikk, fysikk, kjemi) samlet i fjor. Rett etter vgs var jeg ett år i forsvaret. Jeg vil nesten anbefale deg å ikke stresse med utdanning. Noen år på baken før du begynner på et studie vil gjøre deg mye mer moden og klar for en ordentlig utdanning (arbeidsmengden på et universitet/en høgskole er enormt mye større enn på videregående, og du er nødt til å være motivert for å komme deg igjennom). Mengden teori du lærer på vgs er ikke all verden, og med et ekstra år vil du enkelt hente deg inn. Det handler mye mer om arbeidsvaner og holdning til skolen. Legger du til deg en god og positiv holdning til skole og skolearbeid i løpet av videregående, vil du stille mye bedre rusta til et studie i etterkant, selv om du kanskje må bruke et ekstra år på å ta noen realfag. Dessuten er det mange utdanninger som ikke krever mer enn de fagene du får tatt på idrettsfag. Du kan jo sjekke på www.samordnaopptak.no hvilke utdanninger som krever hvilke fag.

 

Hvis du føler at du har lyst å gjøre noe litt mer spennende enn å sitte pal på skolebenken gjennom videregående synes jeg absolutt du skal gjøre det. Vet du at du har lyst på en utdanning kommer du til å begynne på en, enten det er om tre eller fire eller fem år. Det spiller liten rolle i det lange løp. Når du først kommer deg på en høgskole eller et universitet får du nok timer på skolebenken (tro meg!). Sett deg ned og snakk med foreldrene dine om det, og fortell dem hva du ønsker, og at du har lyst å ta en utdanning etter vgs. Det de har lyst til er nok at du skal få deg en utdanning etter videregående, slik at du får deg en spennende/utfordrende og godt nok lønna jobb. En ting er i alle fall sikkert, og det er at du blir ikke "dum" uansett hva slags linje du velger. Det er dine egne holdninger og din egen bevissthet til skole og skolearbeid som teller :)

 

Lykke til med valg av videregående.

 

 

EDIT:

 

Mange bruker å gå videre på fysioterapi og lignende etter idrettsfag. Idrettsfag gir deg et godt utgangspunkt for slike utdanninger, siden du lærer mye om kroppens anatomi og fysiologi. Mitt studievalg har lite å gjøre med idrettsfagene, men jeg angrer på ingen måte. Den kunnskapen du virkelig har bruk for begynner du å få på utdanningen din, så det har ikke veldig mye å si hvilken vei til studiekompetanse du velger :)

Endret av jaadd
Lenke til kommentar
Breddeidrett er idrett for massene, altså den største delen av idrettsnorge. De som driver idrett for rekreasjon og for gøy, og ikke nødvendigvis satser på å bli profesjonelle. Motsetningen vil være toppidrett, hvor du har de blodseriøse utøverne som ofte lever av idrett. Hvis breddeidrett er en retning du kan velge på idrettsfag vil det nok bare bety at dere får innføringer i mange forskjellige idretter, og gjør mye forskjellig, ikke bare trener mot en enkelt idrett.

 

Bachelor er betegnelsen på lengden av et utdanningsløp. Bachelor er tre år, Master er fem år (eller 2, hvis du har en Bachelor fra før). PhD (Doktorgrad) er 3 år i tillegg til en Master.

 

Jeg gikk selv idrettsfag i 04-07, og kan fortelle deg at det er helt topp. Idrettsfag er jo også en allmennfaglig linje, som gir deg generell studiekompetanse. En bakdel er selvfølgelig at du ikke har mulighet for å ta _alle_ realfagene (matematikk, fysikk, kjemi, biologi), om du skulle ville velge studier som krever disse. Idrett i hverdagen gir deg mye overskudd, og du får en god blanding allmennfag og idrettsfag. Nå har vel skolen forandra seg litt siden jeg gikk, og jeg vet ikke hvor mye du kan "skreddersy" ditt eget løp, og hvor mye realfag du har muligheten til å ta, men jeg forteller i alle fall hvordan det var for meg.

 

Om du føler at du absolutt _må_ bli ferdig med utdanning på så kort tid som mulig burde du kanskje gå allmennfag. Selv tok jeg de realfagene jeg trengte i fjor (matematikk, fysikk og kjemi), og i høst begynte jeg på en Master i teknologi (ingeniørutdanning) ved NTNU. Jeg føler heller at jeg har en fordel siden jeg fikk alle de relevante fagene (matematikk, fysikk, kjemi) samlet i fjor. Rett etter vgs var jeg ett år i forsvaret. Jeg vil nesten anbefale deg å ikke stresse med utdanning. Noen år på baken før du begynner på et studie vil gjøre deg mye mer moden og klar for en ordentlig utdanning (arbeidsmengden på et universitet/en høgskole er enormt mye større enn på videregående, og du er nødt til å være motivert for å komme deg igjennom). Mengden teori du lærer på vgs er ikke all verden, og med et ekstra år vil du enkelt hente deg inn. Det handler mye mer om arbeidsvaner og holdning til skolen. Legger du til deg en god og positiv holdning til skole og skolearbeid i løpet av videregående, vil du stille mye bedre rusta til et studie i etterkant, selv om du kanskje må bruke et ekstra år på å ta noen realfag. Dessuten er det mange utdanninger som ikke krever mer enn de fagene du får tatt på idrettsfag. Du kan jo sjekke på www.samordnaopptak.no hvilke utdanninger som krever hvilke fag.

 

Hvis du føler at du har lyst å gjøre noe litt mer spennende enn å sitte pal på skolebenken gjennom videregående synes jeg absolutt du skal gjøre det. Vet du at du har lyst på en utdanning kommer du til å begynne på en, enten det er om tre eller fire eller fem år. Det spiller liten rolle i det lange løp. Når du først kommer deg på en høgskole eller et universitet får du nok timer på skolebenken (tro meg!). Sett deg ned og snakk med foreldrene dine om det, og fortell dem hva du ønsker, og at du har lyst å ta en utdanning etter vgs. Det de har lyst til er nok at du skal få deg en utdanning etter videregående, slik at du får deg en spennende/utfordrende og godt nok lønna jobb. En ting er i alle fall sikkert, og det er at du blir ikke "dum" uansett hva slags linje du velger. Det er dine egne holdninger og din egen bevissthet til skole og skolearbeid som teller :)

 

Lykke til med valg av videregående.

 

 

EDIT:

 

Mange bruker å gå videre på fysioterapi og lignende etter idrettsfag. Idrettsfag gir deg et godt utgangspunkt for slike utdanninger, siden du lærer mye om kroppens anatomi og fysiologi. Mitt studievalg har lite å gjøre med idrettsfagene, men jeg angrer på ingen måte. Den kunnskapen du virkelig har bruk for begynner du å få på utdanningen din, så det har ikke veldig mye å si hvilken vei til studiekompetanse du velger :)

 

Tusen takk for langt og fyldig svar!

Ble litt lettere å velge nå, angående studie vs idrett. :)

 

Bare en ting ting til jeg lurte på. På idrett blir på en måte de "tunge mattefagene" byttet ut med fysiskaktivitet?

Lenke til kommentar

Til vanlig generell studiekompetanse tror jeg det er disse fagene du trenger:

 

Norsk

Matematikk (1. året, rimelig enkel og grei matematikk)

Engelsk

Samfunnsfag

Nyere Historie

Naturfag

(språkfag?)

 

 

Alle disse fagene får du uansett på idrettsfag, og gir deg mulighet til å studere videre. Men så har det seg slik at noen utdanninger krever at du har ekstra matematikk, fysikk, kjemi eller biologi, eller en kombinasjon av disse. På idrettsfag har du mulighet for å ta et utvalg av disse realfagene, blant annet den tunge matematikken, men alle fagene vil du ikke kunne ta.

 

Vi hadde 13t fysisk aktivitet i uka, + ca 5-6t med andre idrettsrelaterte fag. Dagene var lengre, og det kompenserer jo for noe av de "tapte" timene, men ikke alt, og dermed falt muligheten for å ta hele smørja med realfag bort.

 

Hvis du f.eks ser på https://www.samordnaopptak.no/studier/?ord=...amp;stikkordnr= ser du oversikt over alle studiene du kan ta på NTNU (et universitet i Trondheim). Hvis du ser på "Kravkode" står det blant anna "GENS" på mange, som betyr ren generell studiekompetanse. Absolutt alle som det står GENS på vil du kunne fortsette med rett etter idrettslinja, og kanskje noen av de andre også. Det står beskrivelser for hva de forskjellige kravkodene betyr nederst på siden.

 

Men nok en gang:

Alle de ekstra realfagene (matematikk, fysikk, biologi, kjemi) vil du kunne ta et år i etterkant. Det høres kanskje mye ut å måtte bruke et helt år ekstra på noen fag, men du kan godt bruke den perioden på å jobbe samtidig, så får du litt erfaring med det også. Arbeidserfaring er noe som absolutt er verdt litt når du er ferdig med studiene. Det blir nok ikke et "bortkasta" år uansett.

Lenke til kommentar

Føler at jeg kan svare på flere av spørsmålene, går nå første året på idrett og har gått studiespesialiserende i nesten 2 mnder.

 

Personlig trives jeg mye bedre på idrett ettersom jeg er hva man vil kalle en typisk "idrettselev". Du møter mange likesinnede som er interesert i trening men som også har ambisjoner for fremtiden og skal ta høyere utdanninger. En forskjelen mellom idrett og SS er at idrett har lengre dager. Jeg går på skole hver dag fra 8 til 3, med rundt 1 trening hver dag. Har tilsammen 6/7 økter hver uke. Mange tror at man f.eks. velger fotball og da trener fotball hver dag. Dette er helt feil ettersom man har 3 forskjellige idrettsfag som er praktiske (aktivitetslære, aktivitetslære II og topp/bredde/individuell) i tillegg til treningslære.

 

Den viktigste forskjelen ligger nok i at du også har mindre programfag på idrett samenlignet med SS. Du kan velge bort noen av idrettsfagene til fordel for realfag, men du må ta ett eller to fag som privatist viss du har ambisjoner om lege/ing. utdanninger.

 

Bredde idrett er som nevnt idrett for de som ikke velger å satse knallhardt mot kun en gren. På et år går man gjennom 4 kurs, med 4 forskjellige idretter, jeg har hatt fotball, volleyball, badminton og innebandy. Går på fotball til vanlig men valgte bredde på grunn av variasjon i treningen og i tillegg var det mange flotte jenter der sammenlignet med fotballen!

 

Til han som spurte hvor mye lekser det er så er det så mye som du selv gjør ut av det. Jeg jobber en del med framføringene og øver før prøver men gjør ikke generelt noe særlig med lekser. Jeg går bare VG1 og de sier VG2 er hardere, men føler meg ikke skremt av den grunn. Med motivasjon og rett innstilling kan du gjøre alt du vil!

 

 

Alle videregående utdanninger er 2-3 år, idrett er 3 og du må ha fremmedspråk i 2 eller 3 år!

Endret av kreppsen
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
  • 6 måneder senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...