Joakim Skurk Skrevet 10. februar 2010 Del Skrevet 10. februar 2010 I 1841 traff et skip ett isfjell, og mer enn 30 overlevende ble plassert i en livbåt tilregnet 7 personer. En storm truet, og de innså at livbåten ikke ville overvære uværet med så mange passasjerer. Kapteinen, Alexander Holmes, antok at den riktige tingen å gjøre i denne situasjonen var å tvinge enkelte personer til å hoppe over bord og drukne. En slik handling, resonnerte han, var ikke urettferdig mot dem han kastet over bord, for de ville ha druknet likevel. Hvis han gjorde ingenting, derimot, ville han være ansvarlig for drapene på de han kunne ha reddet. Noen mennesker reagerte kraftig på kapteinens løsning. De hevdet at hvis ingenting ble gjort og alle døde som et resultat, ville ingen være ansvarlig for disse dødsfallene. Kapteinen avviste denne begrunnelsen. Siden den eneste muligheten for redning krevde stor innsats i roing, bestemte kapteinen at de svakeste måtte ofres. I denne situasjonen ville det være absurd, tenkte han, å avgjøre ved loddtrekning hvem som skulle bli kastet overbord. Etter flere dager roing ble de overlevende omsider reddet, og kapteinen ble dømt for drap på alle han kastet over bord. Hva ville du gjort i samme situasjon? Og hva ville du konkludert med dersom du satt i en evt. jury i ettertid? Lenke til kommentar
LarsOl Skrevet 10. februar 2010 Del Skrevet 10. februar 2010 Dette må ha vært en helt forferdelig situasjon, ikke bare med tanke på det vanskelige valget men enda mer på grunn av desperasjonen hos folk i båten. Så det er lett for oss å analysere og dømme situasjonen, mens det er adskillig mer komplisert å være midt oppe i en sånn sitasjon. Kan sammenligne det litt med å bedømme oppførselen blandt sultrammede folk på Haiti. Vi aner ikke hvordan det er. Ser for meg at de som ble valgt ut blandt kaptenen til å være med var veldig enig i hans valg, mens de andre svakere nok var av en annen oppfatning. I tillegg var det kanskje noen på hver side som hadde sterke bånd til de andre og var adskillig mere splittet. Men hvis jeg skal si hva som er moralsk riktig i forhold til min personlige overbevisning er jeg ikke i tvil om at det kapteinen gjorde var feil. Begrunnelse: Det er ikke opp til oss å bestemme hvem som har rett til å leve eller ikke. Det at de sterkeste overlevde er rett og slett urettferdig. Men å være der og bli enige om noe sånt er selvfølgelig en helt annen ting. Kanskje det ville endt likt uansett? At de sterkeste hadde i desperasjon druknet de andre og kommet seg i land, selv uten kapteinens avgjørelse.. Hvem vet? Lenke til kommentar
granni Skrevet 10. februar 2010 Del Skrevet 10. februar 2010 Hva ville du gjort i samme situasjon? Og hva ville du konkludert med dersom du satt i en evt. jury i ettertid? man skal aldri ofre andre for noen skal overleve, kants imperativ. Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 10. februar 2010 Del Skrevet 10. februar 2010 I ein slik overlevelsessituasjon som dette så teller egentlig ikkje samfunnets regler og normer lengre. Det som er moralskt riktig ville vært at alle dør sammen (og håpe at reddninga kjem i siste liten og redder dei alle). Men overlevelsesinnstinktet til kvar enkelt person er vanskelig å kontrollere. Eit godt eksempel på dette er folk som overlever ved å ty til kanibalisme. Det er moralsk forkastelig men det einaste riktige for å overleve når det ikkje er nokre andre valg. Eventuell straff som denne kaptinen måtte få vil då være kun basert på om dei fortell sannheita etter at dei blir redda eller ikkje. I ein slik situasjon vil dei fleste være så glade for å være av dei heldige sterke som ikkje måtte ofre seg at dei antagelig vis vil fortrenge at dei kasta folk over bord. Ein anna ting er at etter eit slikt forlis så er det viktig for samfunnet ha ha nokre vitner som kan fortelle kva som skjedde slik at samfunnet kan forhindre det i å skje igjen. Når det gjeld den konkrete saka med kapteinen som blei dømt så har vel det meir med jobben til kapteinen en det moralske spørsmålet. Kapteinen på skipet skal lede passasjerane og mannskapet, og skal derfor ha dei andre sine interesser som førsteprioritet. Derav den gammle klisjeen med at kapteinen går ned med skipet. Kapteinen skal evakuere passasjerer først, deretter mannskapet og til slutt seg sjølv. Det samme vil derfor være gjeldande også i livbåten om han fortsatt opptrer som kaptein. Når det då er snakk om å ofre folk så vil det være forventa at kapteinen ofrer seg sjølv, deretter eventuelle mannskap og til slutt passasjerane. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå