Kur for sjalusi?

[FreakAngel]

Jeg sliter skikkelig med kronisk sjalusi.

Har overhode ikke no grunn til å være sjalu på kjæresten min.

Merker at mine fryktelig mange dårlige erfaringer fra menn generelt i livet virkelig har satt sine spor.

Nå som jeg virkelig VIL stole på en mann igjen etter ganske mange år som singel... være trygg og ha det bra.

VEL.... så klarer jeg det ikke

 

Hele tiden paranoid og redd for at han skal finne seg en elsker, og gå bak ryggen min og ydmyke meg. Og jeg er vel så usikker på meg selv at jeg tenker hele tia at jeg ikke er bra nok for han, så RART om han ikke får seg noe anna.

 

Jeg lar det bli inni hodet mitt stort sett, så jeg øser det ikke over kjæresten min, men har snakket med han om det og jeg har lovet han og meg å jobbe med det.

Men det er helt jævlig ... jeg sliter skikkelig. jeg MÅ få slutt på det tullet her. Tullete hodet mitt som kommer til å ødelegge alt sammen til slutt. For det er jo det som skjer... sjalusi er jo noe av det værste som finnes.

 

Er det noen som har tips, råd ang detta her så tar jeg det i mot med stor takk.

Jeg er desperat etter å greie å stole på han.

[Blåbær]

Jobb med selvtilliten din. Er oftest det som er problemet, og er det ett stort problem kan det faktisk være med på å skyve din kjære bort fra deg.

[Smurstafa]

Det finnes desverre ikke noen magisk kur for sjalusi.

Jeg var selv en veldig sjalu person for en stund siden, men det jeg har funnet ut hjalp var å utsette meg selv for situasjoner hvor jeg ble sjalu, for å så kunne si til meg selv i etterkant "Ser du? Du hadde ingen grunn til å være sjalu. Ingenting skjedde.."

 

Etter en stund ble jeg "herdet" og sjalusien minsket, etter som jeg gang på gang fikk bekreftet at ingenting skjedde.

Jeg er nå på langt nær så sjalu som jeg var, selv om det alltid vil komme en liten sjalusifølelse. Men der vil jeg påstå at litt sjalusi i et forhold er bare sunnt, så lenge det ikke er for mye. Det er bare en bekreftelse på at man er glad i personen.

[FreakAngel]

Jobb med selvtilliten din. Er oftest det som er problemet, og er det ett stort problem kan det faktisk være med på å skyve din kjære bort fra deg.

 

Ja er nettopp det jeg er redd for at hvis sjalusien tar helt overhånd så kan jeg vinke han farvel.. for jeg har selv levd med en mann som var syklig sjalu og det var et hælvette.

[FreakAngel]

Det finnes desverre ikke noen magisk kur for sjalusi.

Jeg var selv en veldig sjalu person for en stund siden, men det jeg har funnet ut hjalp var å utsette meg selv for situasjoner hvor jeg ble sjalu, for å så kunne si til meg selv i etterkant "Ser du? Du hadde ingen grunn til å være sjalu. Ingenting skjedde.."

 

Etter en stund ble jeg "herdet" og sjalusien minsket, etter som jeg gang på gang fikk bekreftet at ingenting skjedde.

Jeg er nå på langt nær så sjalu som jeg var, selv om det alltid vil komme en liten sjalusifølelse. Men der vil jeg påstå at litt sjalusi i et forhold er bare sunnt, så lenge det ikke er for mye. Det er bare en bekreftelse på at man er glad i personen.

 

Ja ligger kanskje noe i det at man skal møte sin største frykt for å kunne kurere frykten.

Får jobbe med selvtillit også kanskje så blir det bedre med tiden.

Håper jeg klarer å hamle opp med sjalusi følelsen i alle fall... for det er meget vondt.

Som betong klomp i mellomgulvet,

[Demantios]

Denne oppskriften bør fungere

1. Økt selvtillitt

2. Ikke være redd for å miste vedkommende

[FreakAngel]

Denne oppskriften bør fungere

1. Økt selvtillitt

2. Ikke være redd for å miste vedkommende

 

notert

[SaitekQ]

Men selfølgelig er man redd for å miste vedkommende.

 

Sålenge man er redd for å miste vedkommende er man sjalu til visse grader.

 

Det ene kan ikke eksistere uten den andre.

[Demantios]

Men selfølgelig er man redd for å miste vedkommende.

Sålenge man er redd for å miste vedkommende er man sjalu til visse grader.

Det ene kan ikke eksistere uten den andre.

Når det gjelder det så er går det egentlig på selvrespekt og å vite hvor man selv mener grensene går.

For min del tenker jeg sånn at om jeg hadde en dame som gjorde et stort overtramp og f.eks. vært utro eller lignende, så vet jeg veldig godt med megselv at jeg ser på det som utilgivelig. Og om en person har så lite respekt for forholdet og føler seg så lite tilfredsstilt i det så har jeg ingenting i et forhold med den personen å gjøre, og jeg vil heller ikke leve med en person jeg ikke kan tilgi og aldri kunne stole på igjen.

 

Eller om partneren får følelser for noen andre, vil ikke jeg tvinge henne til å være i et forhold med meg om hun ser det mer positivt med en annen person. Jeg vil heller ikke ha et forhold med en person som ser på meg som "nummer 2", det er ikke sånn forhold skal være

 

Så jeg kan si jeg ikke er redd for å miste noen (bortsett fra til døden), siden det alltid er en grunn til at man mister noen. Og det er utveien fra et forhold det er noe galt med