Få tilbake dama, noe vits å prøve mer?

[Gjest Gjest_ trådstarter]

Heihei

Her kommer en "liten oppsumering" over den siste måneden. Setter virkelig pris på de som tar seg tid til å lese det jeg har skrevet og de som kanskje kan hjelpe meg med situasjonen jeg er i.

Kan vel også si at jeg er en gutt på 20 år og at dette er det første forholdet jeg har vært i, og forholdet har så og si vært et avstandsforhold siden dagen én.

 

 

Det hele startet ca midt i januar. Hun hadde reist opp igjen til jobben sin i forsvaret, etter at vi hadde vært ei uke i syden i romjula. Den kommende uka fikk jeg følelsen av at hu nesten tok litt avstand til meg, det var for det meste jeg som måtte kontakte henne først osv. Så mandag 11. januar, mens vi snakka i telefon, sa jeg at hu virka litt ja, og at det virka som vi skled fra hverandre. Hun sa det da som det var, og sa at hun hadde tenkt mye den siste tida og var veldig usikker på forholdet vårt. Etter mye tårer og følelser den kvelden ble vi enige om å ringes igjen kvelden etter. (Det ble aldri noe av, hun trengte tid til å smale tankene).. tirsdagen og onsdag ble da fylt av meldinger hvor jeg sa at vi ikke kunne gi opp og at det eneste jeg ville var at ting skulle bli bra mellom oss. Fra hennes side var det mye om at vi ikke passet sammen, vi var for ulike osv. Virka som at det var ingenting jeg kunne gjøre, hun hadde bestemt seg : /

 

Jeg ble jo helt ødelagt av det her, og jeg bestemte meg for at jeg måtte gjøre noe drastisk. Tok da og bestilte meg en flybilett oppover til torsdagen. Planen var da å være i boligen hennes når hun kom hjem fra jobb. Jeg var veldig usikker på hvordan hun kom til å reagere, om det ville få positive eller negative følger. Uansett så måtte jeg bare gjøre det, og det ville jo uansett være mye bedre å få snakka om det ansikt til ansikt. Litt utpå kvelden(onsdag), etter en del teksting, blir det til at vi skulle snakke om det når hun kom hjem(helga uke 6) og at hun var for glad i meg til å ikke gi det en sjanse. Jeg blir selvfølgelig kjempeglad, men ble enda mer usikker på om jeg egentlig burde ta turen opp. Var redd for at det skulle bli for mye på en gang, men jeg var nødt til å ta sjansen!

 

Da var det torsdag, og jeg sto nå i boligen hennes, jeg var sykt nervøs! Hun kom inn og blir rimelig sjokkert av å se meg. Hun visste ikke helt hva hun skulle si, men hun sa at hun hadde planer om å trene etter jobb, så jeg lot henne gjøre det. Kunne uansett være en fin måte å få samle litt tanker over det som akkurat hadde skjedd. Hun kommer tilbake og resten av dagen/kvelden blir brukt til mye prating og mye grining. Hun er fortsatt bestemt om at det ikke kommer til å funke, og jeg er fast bestemt på at vi må prøve! Det ender med at hun slår opp med meg mens vi sitter der : / Da ble følgene negative etter mitt lille påfunn, var redd for at det skulle skje ja! Er vel ikke stort mer å si om den dagen egentlig, annet enn at det var forferdelig tungt.

 

Dagen etter, fredag, skulle hu innover til tromsø for å møte ei vennine, så jeg satt på inn til flyplassen. Det var to tunge timer, lett den verste bilturen i mitt liv! Når vi begynte å se Tromø by, knakk jeg fullstendig sammen, begynte virkelig å gå opp for meg hva som hadde skjedd Vi kom til flyplassen, hvor det ble mer tårer fra oss begge, helt til jeg var nødt til å gå.

 

De kommende dagene klarte jeg meg egentlig rimelig bra, det var fordi vi hadde en del kontakt, og føltes nesten ut om at ting var bra. Vi snakka sammen på telefon og det var god stemning mellom oss. Men så kom onsdag 20. januar, da ble jeg plutselig veldig lei meg igjen. Gikk da opp for meg at jeg kanskje aldri kom til å få være sammen med jenta mi igjen, føltes helt forferdelig! Jeg hadde lurt meg selv til å tro at ting var bra, og når det gikk opp for meg at de ikke var det, knakk jeg sammen. Etter jobb den torsdagen, satt jeg meg ned og skrev en lang mail til henne, om hva jeg følte og hva jeg håpa osv. Reaksjonen jeg fikk på den var egentlig ganske bra vil jeg nå si. Hun sa at det var en nydelig mail, men at det var trist å lese den. Det svaret tok jeg som at det fortsatt var muligheter for oss.

 

Følte jeg ikke hadde fått ut alt i den mailen, så jeg skrev en til dagen etter. Det ble for mye syntes hun, og sa at hun trengte pusterom og tid til å tenke. Det var helt forståelig, jeg masa nok litt i overkant mye. Prøvde virkelig å gi henne det pusterommet hun trengte, men ikke så lett når jeg er vandt til å ha kontakt med henne hele tida, og det er det neste jeg vil : /

 

Men jeg var ikke ferdig med å skrive til henne enda. Sendte et brev oppover i slutten av januar, nok en gang om de sterke følelsene mine for henne. Jeg lurte også på hvorfor hun ikke hadde sagt noe til meg om hvordan hun hadde det. Er ikke så lett for meg å se hvordan hun har det når vi kanskje ser hverandre et par dager i måneden. For rett for jul virka alt bra. Jeg hadde lagd en julekalender til henne, som jeg hadde sendt oppover i all hemmelighet, og det virka det som at hun virkelig satt pris på. Jeg fikk også et brev av henne hvor hun skrev hva hun følte for meg, hvor hun f. eks. sa at jeg aldri skulle tvile på følelsene hennes for meg. Er det rart jeg ikke skjønner noe og er jævlig forvirra? Hun sa jo seinere, når jeg var der oppe, at det var noe hun hadde skrevet litt underveis i forholdet vårt.. Det jeg ikke forstår da er hvordan hun kan ha sendt det til meg, hvis hun virkelig ikke har ment det som står der.

 

Hva var jeg jeg.. jo.. Hun fikk det brevet i forrige uke, og det ble ganske stille fra henne. Onsdag kveld får jeg ei melding hvor hun skriver at jeg bare må akseptere at det er over, og at det er ingenting jeg kan gjøre med det! Jeg blir da veldig fortvila, og svarer med ei ganske så kvass melding. Gidder ikke gå i detalj om hva som sto der, men kan si så mye som at jeg følte hun hadde lurt meg og om det hun hadde sagt til meg rett før jul bare var tull..! Da blir det stille fra henne, og jeg fikk veldig dårlig samvittighet for den meldinga. Sendte ei melding til henne på facebook, rett før helga, hvor jeg lurte på om jeg i det hele tatt fikk se henne når hun kommer hjem i uke 7.. Svaret var enkelt å greit; ja, men ikke lenge, for vi har visst ikke noe mer å snakke om.. : / Jeg unnskyldte for den meldinga jeg hadde sendt henne, og sa at jeg skulle la henne være i fred.. Har ikke hatt noe kontakt med henne siden da

 

Og nå sitter jeg og skriver det her, og vet egentlig ikke hva jeg skal tro eller hva jeg skal gjøre. Jeg elsker jenta av hele mitt hjerte, og er ikke villig til å gi opp, uansett hvor håpløst det virker. Jeg håper fortsatt, og det er det som får meg igjennom dagene.

Tenker mye på om jeg ikke hadde sendt de mailene og det brevet, om ting kanskje hadde vært annerledes da.. Er håpløst å tenke sånn også, men akkurat nå angrer jeg nesten på at jeg sendte alt det, at jeg åpna meg som jeg gjorde. Jeg burde nok ha gitt henne mer avstand, ikke pressa meg så mye på som jeg har gjort, men det er lett å si nå. Gjort er gjort, og spist er spist, dessverre!

 

Jeg setter pris på alle kommentarer og tilbakemeldinger, for jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre selv. Er helt fortapt i denne jenta!

 

Tusen takk til dere som har giddet å lese alt sammen

[AnaXyd]

Du gir henne ihvertfall mye oppmerksomhet..!

 

Det første først: Den EGENTLIGE grunnen til at hun slo opp, veit du det? "Vi vokser fra hverandre" er ikke noen god grunn, spør du meg.

[insolvent]

Virker som om hun har bestemt seg. Tror du gjør lurt i å se fremover nå.

Jeg har vært der selv og vet det kan være sterke følelser involvert, men det blir lettere. Og så møter du ei ny ei om en stund, vettu!

Ordtaket som hevder at tiden leger alle sår, stemmer faktisk. Helt sant!!

[martingee]

Move on! Det er ikke verdt å prøve en gang.

Du burde forstå etter så mye frem og tilbake at det aldri hadde blitt et godt forhold mellom dere når hun på langt nær ikke er like ivrig som deg. Du hadde garantert fått det jævlig i lengden...

 

Dette er, som du nevner, ditt første forhold. Du burde heller se fremover og lære av dette forholdet til neste gang. Du møter helt sikkert en annen jente som passer deg mye bedre og som kan gi deg like mye oppmerksomhet tilbake.

[Smurstafa]

Dette virker som at vi må si det du ikke vil høre. Det er over, og det er ikke så mye du kan gjøre med det annet enn å gi henne og ikke minst deg selv litt tid til å prosessere tanker og følelser.

Bruk mye tid på deg selv og vennene dine fremover. Begynn prosessen med å komme over henne.

På den måten vil hun få den tiden hun trenger til å prosessere sine følelser og komme til en konklusjon, noe det virker som hun ikke har fått ettersom hun hele tiden har fått mye oppmerksomhet. Det sies at man ikke vet hva man har hatt før det er borte, og det stemmer. Slik jeg ser det så er eneste måten hun eventuelt skulle fått tilbake følelsene for deg, er å gi henne tiden til å savne deg. Gi henne muligheten til å kjenne på savnet, noe hun ikke har fått enda.

Uansett kan jeg med hånden på hjertet si med 100% garanti at hvis det ikke går med denne jenta så går ikke verden under. Det er ikke håpløst, og selv om det kan virke slik nå, så vil du møte en annen jente en gang i fremtiden som du får samme følelser for.

 

Lykke til videre

[WarpX]

Jeg elsker jenta av hele mitt hjerte, og er ikke villig til å gi opp, uansett hvor håpløst det virker. Jeg håper fortsatt, og det er det som får meg igjennom dagene.

For å si det sånn: du kan ikke snakke følelsene hennes til "fornuft". Elsker hun deg ikke så er hun ikke noe å satse på. Om du på et mirakuløst vis klarer å overtale henne til at dere skal fortsette, vil hun før eller siden være utro, og da er løpet kjørt likevel.

[Gjest Gjest_trådstarter]

Du gir henne ihvertfall mye oppmerksomhet..!

 

Det første først: Den EGENTLIGE grunnen til at hun slo opp, veit du det? "Vi vokser fra hverandre" er ikke noen god grunn, spør du meg.

 

Ja, alt for mye virker det som.. : /

 

Grunnen hennes har gått veldig mye på det at vi er to ganske så forskjellige personer og at avstanden ikke gjør det noe bedre. Hun er en person som tar mye ansvar, bestemmer mye (militærjente vettu), mens jeg er mer en person som er der, er med på det som blir gjort, og kommer med et forslag en gang i blant. Hun synes rett og slett at jeg ofte har vært ganske kjedelig, siden jeg ikke har tatt så alt for mye initiativ til å finne på ting. Har prøvd å sagt til henne hvorfor jeg kanskje har vært sånn.. at det her har vært noe helt nytt for meg, mye følelser, og at når jeg først har fått sett henne, så er alt jeg trenger å bare være i nærheten av henne. Ser jo i ettertid at jeg burde tatt mer initiativ, men ikke så lett å gjøre noe med det nå!

 

Virker som om hun har bestemt seg. Tror du gjør lurt i å se fremover nå.

Jeg har vært der selv og vet det kan være sterke følelser involvert, men det blir lettere. Og så møter du ei ny ei om en stund, vettu!

Ordtaket som hevder at tiden leger alle sår, stemmer faktisk. Helt sant!!

 

Ja, det virker sånn, men jeg er liksom ikke villig til å gå videre enda. Føler at jeg ikke har fått en sjanse til å gjøre ting bedre, det plager meg veldig. det jeg har størst problemer å forstå er hvorfor hun ikke har sagt noe til meg tidligere, ikke lett for meg å gjøre noe når jeg ikke vet hvordan hun egentlig har hatt det..

 

Move on! Det er ikke verdt å prøve en gang.

Du burde forstå etter så mye frem og tilbake at det aldri hadde blitt et godt forhold mellom dere når hun på langt nær ikke er like ivrig som deg. Du hadde garantert fått det jævlig i lengden...

 

Dette er, som du nevner, ditt første forhold. Du burde heller se fremover og lære av dette forholdet til neste gang. Du møter helt sikkert en annen jente som passer deg mye bedre og som kan gi deg like mye oppmerksomhet tilbake.

 

Jeg har virkelig prøvd å forstå det, men det er ikke lett. Alt skjedde så utrolig fort, rett for jul virka det for meg som at alt var bra. Vi kosa oss når vi var sammen, og savna hverandre når vi ikke var det.

 

Jeg skal se hvordan ting blir når jeg får sett henne igjen.. kanskje det å få se hverandre igjen kan gjøre noe? Men blir nok til at jeg bare må ta med meg det jeg har lært av det forholdet her, og gå videre, dessverre!

 

Dette virker som at vi må si det du ikke vil høre. Det er over, og det er ikke så mye du kan gjøre med det annet enn å gi henne og ikke minst deg selv litt tid til å prosessere tanker og følelser.

Bruk mye tid på deg selv og vennene dine fremover. Begynn prosessen med å komme over henne.

På den måten vil hun få den tiden hun trenger til å prosessere sine følelser og komme til en konklusjon, noe det virker som hun ikke har fått ettersom hun hele tiden har fått mye oppmerksomhet. Det sies at man ikke vet hva man har hatt før det er borte, og det stemmer. Slik jeg ser det så er eneste måten hun eventuelt skulle fått tilbake følelsene for deg, er å gi henne tiden til å savne deg. Gi henne muligheten til å kjenne på savnet, noe hun ikke har fått enda.

Uansett kan jeg med hånden på hjertet si med 100% garanti at hvis det ikke går med denne jenta så går ikke verden under. Det er ikke håpløst, og selv om det kan virke slik nå, så vil du møte en annen jente en gang i fremtiden som du får samme følelser for.

 

Lykke til videre

 

Jepp, det virker som at det ikke er noen vei tilbake. Men jeg lever fortsatt i håpet, og det kommer jeg til å gjøre ei stund framover. Jeg skal hvertfall gi henne mer rom til å tenke over følelsene sine og bearbeide tankene hun måtte ha. Som jeg sa over her også, kanskje det å se hverandre igjen i neste uke kan hjelpe litt, har jo ikke hatt noe mer enn et døgn sammen siden nyttår. Føler det her hadde vært så veldig mye enklere å komme seg videre hvis hun bodde i nærheten nå, sånn at vi faktisk hadde hatt muligheten til å få snakka sammen ansikt til ansikt

 

Huff, det er virkelig ikke lett det her! Men hvis ting ikke blir noe bedre skal jeg nok klare å komme meg videre etterhvert!

 

Takk

 

Jeg elsker jenta av hele mitt hjerte, og er ikke villig til å gi opp, uansett hvor håpløst det virker. Jeg håper fortsatt, og det er det som får meg igjennom dagene.

For å si det sånn: du kan ikke snakke følelsene hennes til "fornuft". Elsker hun deg ikke så er hun ikke noe å satse på. Om du på et mirakuløst vis klarer å overtale henne til at dere skal fortsette, vil hun før eller siden være utro, og da er løpet kjørt likevel.

 

Har begynt å forstå det ja.. Hvis det skulle bli til at vi prøver igjen, noe som sikkert ikke skjer(selv om jeg håper), så håper jeg at hun hvertfall sier til meg at det ikke funker, og ender det sånn. Tror heller ikke hun er personen til å gjøre noe sånt, men hva vet vel jeg egentlig!

 

Takk for alle svar folkens, godt å få litt innspill fra andre : )

[AnaXyd]

Det er nok på tide å gjøre hva Smurstafa anbefaler deg å gjøre. Begynn å gjør noe med vennene dine igjen, noe du sikkert ikke har hatt 100% fokus på mens du har vært sammen med henne. Bygg deg opp sterke bånd med dine venner, dra på byen, ha det morro osv.

 

Det er ikke bare dritt å være singel heller! Men for all del, du kan ikke sitte alene hjemme og tenke, du må komme deg ut og være sosial! Da er det mye enklere å komme over henne.

 

 

Lykke til!

[holar]

Beklager.

 

Dønn ærlig: Dama har kommet over deg.

 

Nå må du la deg selv få komme gjennom sorgprossessen, for så å gå videre i livet.

[Niern]

Hvor lenge var dere ilag?

[Miamor]

 

Det er slutt. Om hun blir sammen med deg igjen er det bare fordi hun er glad i deg og vil at du skal slutte å ha det vondt (og mase..). Så gjør dere det slutt igjen noen uker etterpå.

 

Kom deg videre! Bruk energien din på noe annet.. Ting blir bra igjen!

Men neste gang, kanskje ikke vær så pågående..?

[Gjest Guest_gjest_*]

I fare for å virke for krass, men å be på knæra og omtrent si at du ikke klarer deg uten hun, gjorde nok

saken bare enda værre. Needy is not good, men skjønner at du er glad i henne og at det ikke er så lett.

Hadde du derimot vært ute med venner,gjort masse moro å storkost deg kunne nok utfallet blitt noe annet. Å treffe henne vil igjen vil vel bare gjøre saken lengre å værre for deg selv?

Men er jo en gyllen mulighet til å lære. Det går over,bare hold ut å kos deg med det du liker så godt du klarer.

Du byr jo veldig på deg selv, å det finnes masse damer som setter mer pris på det.

 

Keep your head up

[Gjest Gjest_trådstarter]

Jupp, må nok bare prøve å gå videre, ingen lett ting å gjøre, men har ikke noe valg egentlig. Ser fram til å se henne i neste uke, få snakka litt mer om det. Vanskelig for meg å komme meg ordentlig videre når vi knapt har fått snakka om det ansikt til ansikt. Huff, en avstand på 150 mil har ikke hjulpet oss hvertfall!

 

Niern: Det ble ca 8 måneder, mye kortere enn jeg ønsket for å si det sånn.

 

Miamor: Ja, hvis det skulle skje, så hadde det nok ikke vart noe særlig lengre uansett

Det skal jeg gjøre. Ting kan ikke bli noe verre hvertfall, det er godt å vite : ) Det vet jeg nå.. Angrer veldig på at jeg har vært så pågående som jeg har vært.. Lurer på om ting kunne vært annerledes hvis jeg ikke hadde vært så pågående (hadde sikkert ikke vært det).

 

Jeg føler at hvis situasjonen hadde vært motsatt, og det var jeg som fikk sånne mailer og brev...ja, jeg hadde smelta helt, skjønt at jeg måtte gi forholdet en sjanse til. Lett å si det når jeg er i den situasjonen jeg er i, men er sånn det føles akkurat nå.

 

Er godt å få høre hva andre mener, gjør ting mye lettere å forstå, for hodet mitt har bare vært et eneste stort rot siste måneden!

Takk til alle som har svart

[stigfjel]

Jupp, må nok bare prøve å gå videre, ingen lett ting å gjøre, men har ikke noe valg egentlig. Ser fram til å se henne i neste uke, få snakka litt mer om det. Vanskelig for meg å komme meg ordentlig videre når vi knapt har fått snakka om det ansikt til ansikt. Huff, en avstand på 150 mil har ikke hjulpet oss hvertfall!

Er det egentlig så lurt å møte henne neste uke? Hun er jo tapt, og det vil ikke gjøre deg bedre. Kanskje like greit å bare legge henne bak deg og gå videre først som sist? På meg virker det som at utfallet er gitt på forhånd.

[Gjest Gjest_trådstarter]

Gjest: Ja, jeg skjønte etterhvert at alt maset mitt bare gjorde ting verre. Det var jo bare gode intensjoner med det, men det hjelper dessverre ikke. Selv om det å se henne kanskje gjør ting verre for meg igjen, så føler jeg at jeg er nødt til det. Tror jeg trenger å se henne, få snakka litt med henne, for å få en ordentlig avslutning på det.

Så absolutt, jeg har lært mye jeg kan ta med meg videre i livet : ) Skal prøve å gjøre det beste ut av ting, kose meg mest mulig framover : )

 

Thanks

 

Stigfjel: Som sagt, jeg føler at jeg trenger å se henne, uansett om det får meg til å føle meg verre igjen. Trenger å få snakka litt med henne ansikt til ansikt for å komme meg videre, føler jeg.

Utfallet er nok gitt på forhånd ja, men allikevel!

[stigfjel]

Jeg avsluttet kontakten med en jente på mail for over et år siden. Syntes ikke det var verdt å treffe henne for det. På forhånd fikk jeg det svaret jeg hadde ventet på, som ikke akkurat var av det positive slaget. Da gikk det bare en vei, mot avslutning av kontakten. Å treffe henne da ville bare gjort ting verre.

[anon12234]

hun har funnet seg en armydude

[Gjest Gjest_trådstarter]

Det ser jeg på som veldig tvilsomt, er ingenting som tyder på det!

Greit nok at hun traff meg i militæret, men så dårlig tror jeg ikke om henne..

[stigfjel]

Det ser jeg på som veldig tvilsomt, er ingenting som tyder på det!

Greit nok at hun traff meg i militæret, men så dårlig tror jeg ikke om henne..

Man kan aldri vite med folk. Har sett litt av hvert opp igjennom årene, og det er utrolig hva folk kan få seg i stand til å gjøre.

[AnaXyd]

Trådstarter, ikke vær naiv nå. For alt du vet så kan det hende at hun har funnet seg en ny en. Slike ting må du bare akseptere at faktisk skjer. Måten hun har slått opp på er typisk slike tilfeller.

 

Så, get over her. Aldri snakk med henne igjen. Du begår en STOR feil om du ser henne igjen nå. Samme om du føler for det, ikke gjør det. Prøv å stabilisere emosjonene dine, og kom deg videre. Ikke tenk på henne mer.

 

Trust me, det funker. Selv om det er vanskelig å innse at det jeg skriver nå er det du må gjøre, så gjør det. Du vil ikke angre på det i ettertid.

 

Og en ting til; avstandsforhold er for meg noe som aldri kommer til å funke skikkelig. Man har needs, og det å se kjæresten over webcam er ikke slik et forhold bør være. Da er det heller bedre å vente til man kommer nærmere hverandre igjen, og sette hele forholdet på pause. I pausen er det seff lov til å drive med røveri på andre jenter/gutter.

 

Tip of the day, spesielt levert til deg trådstarter: IKKE SE HENNE IGJEN!