Er Norge i krig?

[del_diablo]

Hmmmmmmmmmmmm:

*Vi er med i krig noen plasser

*Men selve norge er ikke med i krig

*Vi trener soldater som alle andre

*Så er vi i krig? Vanskelig spørsmål da gitt

[ole_marius]

Synes jeg svarte fint på dilemmaet..

 

Uformelt sett så er Norge i krig mot terroristorganisasjoner i regi av NATO. Formelt sett så er ikke Norge i krig mot noen stater eller nasjoner

[nebrewfoz]

Synes jeg svarte fint på dilemmaet..

 

Uformelt sett så er Norge i krig mot terroristorganisasjoner i regi av NATO.

Og jeg som trodde NATO var på "vårt lag" ...

Neida, jeg skjønte hva du mente.

[sosialliberal]

Dere må først se på selve definisjon på krig, for så evaluere om Norge er i krig eller ikke. Det er kun gjennom en evaluering av alle variabler som utgjør definisjon på krig at vi kan konkludere. La oss da starte med selve definisjonen på krig:

 

Krige er ”åpen væpnet konflikt mellom nasjoner eller stater, eller mellom parter i den samme staten utført med våpenmakt mellom fiendtlige parter eller nasjoner”.

 

Den første variabelen som utgjør definisjon på krig er forutsetning om væpnet konflikt. Norge er i stor grad involvert i en væpnet konflikt, om vi liker det eller ikke, fordi våre soldater gjennom ratifisering fra norske myndigheter, som for øvrig har monopol på voldsbruk, er involvert i direkte strid mot andre eksterne aktører. Dermed oppfyller Norge den første variabelen som er kravet om væpnet konflikt. Det som kan være usikker moment i forbindelse med dette er selve terminologien ”åpen konflikt”. Hva definisjonen legger i termen ”åpen” kan tolkes litt forskjellig.

 

Den andre variabelen som definisjonen inkluderer er at denne væpnede konflikten foregår mellom stater eller nasjoner. For Norges del er dette soleklart, Norge er en suveren stat anerkjent i FN fra alle deres medlemsstater, og en stat der regjeringen nyter full legitimitet fra folket. Det siste betyr at avgjørelsen fra de norske myndighetene om å delta i væpnede handlinger er legitime fordi den norske regjeringen er en legitim regjering, til tross for at ikke alle er enige med beslutningen om å sende de norske soldater til Afghanistan.

 

Når det gjelder motparten så er det litt verre å konstantere om de oppfyller det samme kriteriet. Norge er involvert i en åpen væpnet konflikt mot Al-qaida, som er en statsløs organisasjon. Dermed er det vanskelig å konkludere med at Norge er i krig fordi motparten oppfyller ikke kravet om å være en stat eller nasjon. Samtidig er Norge i krig mot Taliaban, som først og fremst er en politisk organisasjon, men også en organisasjon som per i dag ikke er en del av de afghanske styringsmaktene. Hvorvidt denne organisasjonen kan betraktes som en del av den afghanske staten er kontroversielt fordi organisasjonen var en del av statlig apparat på tidspunktet Afghanistan ble angrepet fra eksterne aktører. Det er heller ikke tvil at denne organisasjon nyter en del støtte og legitimitet fra en stor del av befolkningen som fremdeles anser Taliban som sin legitime regjering. Det som derimot er ikke noe tvil om er det faktumet at norske soldater opererer innenfor et området som definerer grensene til en annen anerkjent stat enn Norge – som i dette tilfelle er Afghanistan.

 

Med bakgrunn i dette kan vi si at Norge i stor grad er involvert i en væpnet konflikt. Det som er problemet i forhold til dette er at sentrale myndigheter i staten der norske soldater opererer har godkjent norsk tilstedeværelse siden Norge er del av NATO- styrker. Problemet blir enda mer komplisert fordi denne sentrale myndigheten i Afghanistan er innsatt som følge av, og er resultat av, angrepet på landet fra eksterne aktører. Derfor blir det vanskelig å konkludere om Norge formelt sett er i krig. Mye er avhengig av subjektive preferanser til de involverte parter i konflikten, spør man for eksempel Taliaban vil de nok utelukkende mene at Norge er i krig mot det afghanske folket og den afghanske staten fordi de anser seg selv som representanter av dette folket, mens mange i Norge vil ikke definere norsk involvering i Afghanistan som krigserklæring i tradisjonell formening.

 

Samtidig mener mange av dagens eksperter at denne tradisjonelle definisjonen på krig er ikke tilstrekkelig i konteksten av tiden vi lever i. Den "gamle" definisjonen legger vekt på at det må være væpnet konflikt mellom minst to stater, og er i følge mange foreldet. Krig som væpnet konflikt inkluderer i dag også ikke-statlige organisasjoner, slik som terrororganisasjoner. Selve artikkel 5 i NATO charter legger ingen krav om at angrepet må komme fra en stat. Tar vi i betraktning den nye definisjonen på krig der motparten ikke nødvendigvis trenger å oppfylle kravet om å være en stat eller nasjon, så er Norge formelt sett i krig.

Endret 14. februar 2010 av statsviter

[V-by]

Slik jeg ser det er vi med i en krig, men ikke i vårt eget nabolag, så folk flest merker ikke noe til det.

[Goldshoten]

Jeg syns vi har merket at vi er med i en krig fem ganger allerede.

 

Ellers er jeg ganske enig i mye av det statsviteren skriver. Vi (dvs. soldatene våre) er i et fremmed land som en del av en internasjonal koalisjonsstyrke for å bekjempe Al-Qaida og Taliban, hvor dette absolutt utgjør en væpnet konflikt. Flere stater er involvert, men samtidig så samarbeider alle disse statene med Afghanistan, som igjen er i en borgerkrig.

 

For å "snu litt på flisa", så kan vi heller stille spørsmålet: Hvis vi ikke er i krig, hva er vi da? Fredsbevarende operasjoner? Men for at dette målet skal oppfylles, så må vi jo faktisk strides først. Sånn ved første øyekast kan dette spørsmålet virke litt enkelt, men det er langt mer komplisert enn en skulle tro.

 

Forøvrig støtter jeg meg til statsviterens konklusjon.

[S_J]

Krig er fred, frihet er trelldom og uvitenhet er styrke.

[V-by]

...

Starten av krigen var jo mellom to stater, da Taliban styrte landet, så etter hva jeg tolker av det du skriver, så var vi da i krig, men denne væpnede konflikten er jo enda ikke over, selv om vi ikke slåss mot afganistan, så kjemper vi med de i en borgerkrig som er en fortsettelse av krigen.

[Slagenherdet]

Med bakgrunn i dette kan vi si at Norge i stor grad er involvert i en væpnet konflikt. Det som er problemet i forhold til dette er at sentrale myndigheter i staten der norske soldater opererer har godkjent norsk tilstedeværelse siden Norge er del av NATO- styrker. Problemet blir enda mer komplisert fordi denne sentrale myndigheten i Afghanistan er innsatt som følge av, og er resultat av, angrepet på landet fra eksterne aktører. Derfor blir det vanskelig å konkludere om Norge formelt sett er i krig. Mye er avhengig av subjektive preferanser til de involverte parter i konflikten, spør man for eksempel Taliaban vil de nok utelukkende mene at Norge er i krig mot det afghanske folket og den afghanske staten fordi de anser seg selv som representanter av dette folket, mens mange i Norge vil ikke definere norsk involvering i Afghanistan som krigserklæring i tradisjonell formening.

 

Samtidig mener mange av dagens eksperter at denne tradisjonelle definisjonen på krig er ikke tilstrekkelig i konteksten av tiden vi lever i. Den "gamle" definisjonen legger vekt på at det må være væpnet konflikt mellom minst to stater, og er i følge mange foreldet. Krig som væpnet konflikt inkluderer i dag også ikke-statlige organisasjoner, slik som terrororganisasjoner. Selve artikkel 5 i NATO charter legger ingen krav om at angrepet må komme fra en stat. Tar vi i betraktning den nye definisjonen på krig der motparten ikke nødvendigvis trenger å oppfylle kravet om å være en stat eller nasjon, så er Norge formelt sett i krig.

 

 

De fleste vil nok argumentere i at Loya Jirgaen i 2003, samt 2 presidentvalg (siste relativt shady) gir oss mer enn nok juridisk legitimitet hva tilstedeværelse i Afghanistan gjelder.

 

Forøvrig godt innlegg, og jeg vil spesielt ta for meg sistnevnte setning:

Krig / ikke-krig er et utdatert / lite beskrivende ord for hvordan konflikter har utspilt seg siden WWIIish.

Problemet er jo som nevnt tidligere i tråden at hvis Norge offisielt er i krig, så kicker plutselig en haug av juridiske bestemmelser inn som vil gi regjering/storting/forsvar en del mer rettigheter enn hva de ellers ville hatt.

 

Forsvarets Fellesoperative Doktrine har et ganske godt avsnitt som tar for seg mye av hva som har blitt diskutert de siste 4 sidene her:

 

BEGREPENE “KRIG” OG “VÆPNET KONFLIKT”

 

Begrepet “krig” kan ha ulik betydning avhengig av kontekst og hvem som bruker det.

Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom hva som er krig i rettslig forstand og hva som

faktisk forstås med begrepet. I dag er det tradisjonelt skarpe skillet mellom fred og krig

langt mindre tydelig enn tidligere, og krigsbegrepet kan diskuteres ut i fra ulike perspektiver.

 

Samfunnsvitenskapelige og politiske perspektiver:

Krigsbegrepet brukes ofte om en

gruppes, gjerne en stats, ytterste maktbruk for å forfølge sine interesser. Krig kan ses

som organisert bruk av væpnet makt mellom grupper, først og fremst mellom stater,

men også mellom folkegrupper innenfor en stat eller et territorium. En slik definisjon

beskriver kanskje krigens rasjonalitet, altså bruk av makt for å forfølge interesser, men

sier knapt noe om begrepets emosjonelle eller folkerettslige og etiske aspekter.

Emosjonelle perspektiver:

Mennesker som opplever intense voldshandlinger, kaos,

lidelse og død, anvender ofte begrepet “krig” for å beskrive sine opplevelser. Krigsbegrepet

avspeiler da opplevelsen av grusomhet og er ikke avhengig av om det er krig

i politisk eller rettslig forstand. Dette illustrerer at begrepet er følelsesladet: “Det å gå

til krig” innebærer at staten har tatt i bruk sitt ytterste virkemiddel, og at de som

deltar dermed har tatt på seg det ytterste ansvar for statens overlevelse. Enkeltindividet

vil oppleve sin egen innsats som viktig og forvente statens takknemlighet og

støtte. Dersom statens støtte uteblir, eller dersom stridshandlingene defineres som

noe annet enn krig, kan den enkelte oppleve at innsatsen nedvurderes.

“Krig” anvendes også ofte når en aktør vil signalisere at han er innstilt på å gå svært

langt i kampen mot noe, for eksempel “krig mot narkotika” eller “krig mot fattigdom”.

Fra 2001 har den amerikanske administrasjonens bruk av “krig mot terror” bidratt til å

komplisere begrepet. Opprinnelig hensikt med denne begrepsbruken var trolig retorisk,

ved at den la vekt på at kampen mot terror hadde høyeste prioritet, og at den

kom til å bli ført med alle midler. Under gjennomføringen har det imidlertid vist seg

at mange av innsatsene faktisk er innenfor krigsbegrepets politiske og juridiske perspektiv.

Det innebærer en forskyvning fra å være i krig med noen til å være i krig med

noe, hvilket i et folkerettslig perspektiv er problematisk.

 

Folkerettslige perspektiver:

Frem til annen verdenskrig var det gjeldende folkerett at

krig måtte innledes med en krigserklæring. Dette ble gjort i henhold til krav formulert

23

i den tredje Haag-konvensjonen fra 1907. Etter annen verdenskrig er det i liten eller

ingen grad benyttet krigserklæringer. Dersom regler for beskyttelse av individet i krig

skal avhenge av at partene i konflikten først har erklært krig, innebærer dette blant

annet at stater og andre parter i en konflikt selv kan velge hvilke regler for krigføring

og beskyttelse av individer som skal komme til anvendelse. Dette var en del av bakgrunnen

for at det internasjonale Røde Kors ved utarbeidelsen av de fire Genèvekonvensjonene

i stedet for krigsbegrepet benyttet uttrykket “væpnet konflikt” som forutsetning

for at konvensjonene skulle komme til anvendelse. Væpnet konflikt er også

brukt i FN-pakten, som regulerer bruk av væpnet makt. Her brukes krigsbegrepet

kun

for å referere til kriger som har vært. Det finnes ingen fastlagte kriterier for hvilke

voldsterskler som må krysses for at konflikten skal kunne betegnes som en væpnet

konflikt. Dette avgjøres i den konkrete situasjonen, men det legges til grunn at maktbruken

normalt må være omfattende i tid eller intensitet.

 

Nasjonale, internrettslige perspektiver:

I Norge har et av de forvaltningsmessige skillene

mellom krig og fred gått ved iverksettingen av beredskapslover, der den mest

sentrale og generelle er Beredskapsloven (Lov av 15. desember 1950). Denne loven bruker

“krig, krigsfare og liknende forhold” som betegnelse på situasjoner der loven kommer

til anvendelse. Selv om loven bruker uttrykket “krig”, vil det ikke være nødvendig

med noen krigserklæring for at loven skal komme til anvendelse. Beredskapslovutvalget

har i NOU 1995:31 antatt at loven kan iverksettes blant annet ved “nærliggende

fare for internasjonal væpnet konflikt som kan komme til å berøre norsk territorium

eller territoriet til en eller flere av våre NATO-allierte”.

 

 

Visuell fremstilling:

 

 

 

Kilder:

http://www.mil.no/multimedia/archive/00096/FFOD_96402a.pdf