Hun er forelsket i meg, men eg er ikkje forelska i ho, blir rimelig frustret av situasjonen...

[Gjest Frustrert gutt 19]

Heisann.

 

Her er min situasjon; Eg er 19 år, og i dei siste 2 og eit halvt åra har eg hoppa i frå eit forhold til eit anna forhold med damer. Det meste eg har haldt meg singel i den perioden er vel i ca. 4 månader.

 

I desember vart eg kjent med ei jente som oppfyller mine krav på mange områder. Vi har lik humor, vi kan prate om det meste, eg ser potensialet for god sex i framtida( vi har nettopp begynt med sex) og vi gjer ting saman. Vi lager mat, ser film, deler samme musikk smak, og det er kjekt. Hun er på mange måter drømmedama mi.

 

Problemet mitt: Men her er problemet mitt. Kvifor faller eg ikkje får ho? Kvifor klarer eg ikkje å vere like forleska i ho som ho er i meg? Eg kan sei at eg ikkje er forleska i det heile tatt, men snarare usikker på om eg vil ha ho!

 

Når eg og nåverande dama dreiv på, så prøvde eg alltid å leite/presse fram tegn ved at ho virkelig likte meg. Då var eg rimelig interessert i ho, og følte at eg ville ha ho.

 

Men nå som eg har ho, og eg er BOMBESIKKER på at ho er forelska i meg, blir eg bare usikker. Kvifor er det slik? Kvifor blir eg så usikker?

 

Vi kan ta eit døme: Igår kveld overnatta eg hos ho, og midt på natta , når vi begge var tilfeldigvis vakne, VISSTE eg at ho ville kose med meg, men eg ville ikkje. Kvifor? Eg følte eg ikkje ville, eg følte at eg ikkje kom til å "klare" det.

 

Kan det vere at mine følelsar forr dama henger saman med andre problemer som verkar innpå daglelg livet mitt?

 

For eg skal begynne å gå til psykolog. Eg har nemnleg nokon problemar på andre delar av livet mitt. Men kan det vær at dei problema smittar innpå forholdet til meg og damar?

 

Er frustrert over situasjonen, fordi eg vil så vere forelska i ho, og at vår kjærleik skal vere gjennsidig, men når ikkje ting går sånn, blir eg bare max frustrert og usikker på eg vil ha ho.

 

Ein anna ting eg kan legge inn er at viss hu plutselig dumper meg i mårra(noko som mest sannsynleg ikkje kommer til skje) kommer eg mest sansynligvis til å gi faen.. kvifor er det slik??

 

Kynisk skrevet av meg, men det er realiteten. Kva kan eg gjera?

Takker for svar.

[Nyskjerrigperen]

Det er jo egentlig ganske obvious. Du er rett og slett ikke forelsket i personen og kommer ikke til å bli det. Trenger ikke noe psykolog for å skjønne det egentlig..

 

Det er jo det samme som at jeg skulle ha en kjempe god guttevenn som var mer eller mindre helt lik som meg, hadde lik humor og som jeg hadde det gøy med, men som jeg rett og slett ikke klarte å bli forelsket i, selv om jeg visste det hadde vært fint om jeg ble det.

 

Konklusjonen er at hun er ikke rett for deg, selv om hun kan virke sånn.

[Gjest Frustrert gutt 19]

Det er jo egentlig ganske obvious. Du er rett og slett ikke forelsket i personen og kommer ikke til å bli det. Trenger ikke noe psykolog for å skjønne det egentlig..

 

Det er jo det samme som at jeg skulle ha en kjempe god guttevenn som var mer eller mindre helt lik som meg, hadde lik humor og som jeg hadde det gøy med, men som jeg rett og slett ikke klarte å bli forelsket i, selv om jeg visste det hadde vært fint om jeg ble det.

 

Konklusjonen er at hun er ikke rett for deg, selv om hun kan virke sånn.

 

 

Jaja, du har vel rett... Det er vel bare ein ting å gjere da. Men ja... eg hadde håpet på å finne eit svar der men..