Gå til innhold

hva skjer med religionene om man oppdager liv i rommet?


Gjest Slettet-T9cKWhDpN0

Anbefalte innlegg

Når det gjelder religioner, så er de ekstremt tilpasningsdyktige. Folk vrir og vender det i alle retninger, og nye tolkninger og forståelser forandrer det som tidligere var vedtatt sannhet i en ny retning.

 

Av min erfaring med kristne har jeg funnet at det ikke nytter uansett hva man kaster mot dem. Mennesket vil rett og slett bedras.

 

Du har helt rett, OC. Jeg er overbevist om at det nemlig finnes kristne som bare vil ha rett, slik som det finnes kristne som sitter inne med erfaringer/opplevelser som tilsier at Gud må være virkelig. For øvrig har jeg et sterkt inntrykk av at dette i like stor grad gjelder ikke-troende.

Endret av Mennesket
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du har helt rett, OC. Jeg er overbevist om at det nemlig finnes kristne som bare vil ha rett, slik som det finnes kristne som sitter inne med erfaringer/opplevelser som tilsier at Gud må være virkelig. For øvrig har jeg et sterkt inntrykk av at dette i like stor grad gjelder ikke-troende.

Je helt klart. Men de basserer sin "sannhet" på mer faktisk viten en troende gjør....

 

Hva spørsmåleet med troende som "har erfaring/opplevelser med gud" måtte angå, så ser jeg dette som et forsøk fra de troende til å legitimere troen på sin gud på den måten, for har du, Mennesket, noen gang utfordret noen i din krets som sier slikt? Går du da bort og spør etter bevis? Nei, du bare nikker og VIL gjerne tro at fyren/dama snakker sant, kanskje til og med når du står igjen med en følelse at fyren/dama juger om dette vil du tro det. Du spør ikke etter beviser for dette fordi der du vandrer er det ikke god skikk å spørre om sånt, derfor er det heller ikke noen tradisjon på å stille slike kritiske spørsmål. For ikke å snakke om hvor utrolig fornærmet de ville blitt da, for da ville du jo indirekte indikere at h*n lyver om dette, ikke sant? Så her kan de som vil lyve med god "samvittighet", vel vitende om at dere andre ALDRI vil utfordre dem på om dette er sant eller ikke. Og så har du det faktum at det ALLTID er guden de tilber de ser eller opplever, noe som er merkelig,( Og dette gjelder for ALLE religioner!!) for en skulle jo tro at det fra tid til annen ville en annen gud forville seg inn i drømmen/opplevelsen, om ikke for annet enn for å forsøke å rekrutere litt, men nei.... De opplever ALLTID guden sin... Rart....

 

Så kommer vi til hva jeg tror om dette: Jeg tror ikke de opplever noe som helst fra noen gud, jeg tror de innbiller seg dette! Vi vet at hjernen vår er verdens desidert sterkeste og mest kraftfulle 3D generator og vi vet at folk som gjerne vil se noe ser akkurat det de vil se. Men i og med at dette er det jeg kaller en gråsone (det er vanskelig å måle og bevise) så slipper folk unna med slike påstander, og spesielt i religiøse kretser, der dette ofte blir ansett som gode "bevis" på guder og annen overtro.... Men når de aldri, til tross for utbredelsen og hyppigheten av disse "bevisene", aldri har blitt i nærheten av bevist stiller jeg meg ytterst kritisk til slike påstander og kommer det noen bort til meg og påstår slikt så spør jeg om bevis jeg, for jeg tørr å utfordre folk da jeg forventer at folk utfordrer meg på dette punktet og spør etter empiri for å sikre seg mot løgn og bedrag.... Noe jeg vet om flere som skulle gjort....

 

:)

Lenke til kommentar

Du har helt rett, OC. Jeg er overbevist om at det nemlig finnes kristne som bare vil ha rett, slik som det finnes kristne som sitter inne med erfaringer/opplevelser som tilsier at Gud må være virkelig. For øvrig har jeg et sterkt inntrykk av at dette i like stor grad gjelder ikke-troende.

Je helt klart. Men de basserer sin "sannhet" på mer faktisk viten en troende gjør....

 

Hva spørsmåleet med troende som "har erfaring/opplevelser med gud" måtte angå, så ser jeg dette som et forsøk fra de troende til å legitimere troen på sin gud på den måten, for har du, Mennesket, noen gang utfordret noen i din krets som sier slikt? Går du da bort og spør etter bevis? Nei, du bare nikker og VIL gjerne tro at fyren/dama snakker sant, kanskje til og med når du står igjen med en følelse at fyren/dama juger om dette vil du tro det. Du spør ikke etter beviser for dette fordi der du vandrer er det ikke god skikk å spørre om sånt, derfor er det heller ikke noen tradisjon på å stille slike kritiske spørsmål. For ikke å snakke om hvor utrolig fornærmet de ville blitt da, for da ville du jo indirekte indikere at h*n lyver om dette, ikke sant? Så her kan de som vil lyve med god "samvittighet", vel vitende om at dere andre ALDRI vil utfordre dem på om dette er sant eller ikke. Og så har du det faktum at det ALLTID er guden de tilber de ser eller opplever, noe som er merkelig,( Og dette gjelder for ALLE religioner!!) for en skulle jo tro at det fra tid til annen ville en annen gud forville seg inn i drømmen/opplevelsen, om ikke for annet enn for å forsøke å rekrutere litt, men nei.... De opplever ALLTID guden sin... Rart....

 

Så kommer vi til hva jeg tror om dette: Jeg tror ikke de opplever noe som helst fra noen gud, jeg tror de innbiller seg dette! Vi vet at hjernen vår er verdens desidert sterkeste og mest kraftfulle 3D generator og vi vet at folk som gjerne vil se noe ser akkurat det de vil se. Men i og med at dette er det jeg kaller en gråsone (det er vanskelig å måle og bevise) så slipper folk unna med slike påstander, og spesielt i religiøse kretser, der dette ofte blir ansett som gode "bevis" på guder og annen overtro.... Men når de aldri, til tross for utbredelsen og hyppigheten av disse "bevisene", aldri har blitt i nærheten av bevist stiller jeg meg ytterst kritisk til slike påstander og kommer det noen bort til meg og påstår slikt så spør jeg om bevis jeg, for jeg tørr å utfordre folk da jeg forventer at folk utfordrer meg på dette punktet og spør etter empiri for å sikre seg mot løgn og bedrag.... Noe jeg vet om flere som skulle gjort....

 

:)

Lenke til kommentar

Du har helt rett, OC. Jeg er overbevist om at det nemlig finnes kristne som bare vil ha rett, slik som det finnes kristne som sitter inne med erfaringer/opplevelser som tilsier at Gud må være virkelig. For øvrig har jeg et sterkt inntrykk av at dette i like stor grad gjelder ikke-troende.

Je helt klart. Men de basserer sin "sannhet" på mer faktisk viten en troende gjør....

 

Hva spørsmåleet med troende som "har erfaring/opplevelser med gud" måtte angå, så ser jeg dette som et forsøk fra de troende til å legitimere troen på sin gud på den måten, for har du, Mennesket, noen gang utfordret noen i din krets som sier slikt? Går du da bort og spør etter bevis? Nei, du bare nikker og VIL gjerne tro at fyren/dama snakker sant, kanskje til og med når du står igjen med en følelse at fyren/dama juger om dette vil du tro det. Du spør ikke etter beviser for dette fordi der du vandrer er det ikke god skikk å spørre om sånt, derfor er det heller ikke noen tradisjon på å stille slike kritiske spørsmål. For ikke å snakke om hvor utrolig fornærmet de ville blitt da, for da ville du jo indirekte indikere at h*n lyver om dette, ikke sant? Så her kan de som vil lyve med god "samvittighet", vel vitende om at dere andre ALDRI vil utfordre dem på om dette er sant eller ikke. Og så har du det faktum at det ALLTID er guden de tilber de ser eller opplever, noe som er merkelig,( Og dette gjelder for ALLE religioner!!) for en skulle jo tro at det fra tid til annen ville en annen gud forville seg inn i drømmen/opplevelsen, om ikke for annet enn for å forsøke å rekrutere litt, men nei.... De opplever ALLTID guden sin... Rart....

 

Så kommer vi til hva jeg tror om dette: Jeg tror ikke de opplever noe som helst fra noen gud, jeg tror de innbiller seg dette! Vi vet at hjernen vår er verdens desidert sterkeste og mest kraftfulle 3D generator og vi vet at folk som gjerne vil se noe ser akkurat det de vil se. Men i og med at dette er det jeg kaller en gråsone (det er vanskelig å måle og bevise) så slipper folk unna med slike påstander, og spesielt i religiøse kretser, der dette ofte blir ansett som gode "bevis" på guder og annen overtro.... Men når de aldri, til tross for utbredelsen og hyppigheten av disse "bevisene", aldri har blitt i nærheten av bevist stiller jeg meg ytterst kritisk til slike påstander og kommer det noen bort til meg og påstår slikt så spør jeg om bevis jeg, for jeg tørr å utfordre folk da jeg forventer at folk utfordrer meg på dette punktet og spør etter empiri for å sikre seg mot løgn og bedrag.... Noe jeg vet om flere som skulle gjort....

 

:)

 

La meg først si at du er en kløpper på argumentasjon RWS, men du vil alltid "vinne" når du argumenterer mot troen på det åndelige (la oss kalle "det usynlige")så lenge ditt livssyn og argumentasjon baserer seg på: "vi vet hva vi vet og har dokumentert med fakta, og så lenge noe ikke er bevist med disse vitenkapelige metodene velger jeg å tro at det ikke eksisterer". Det er helt legitimt å ha et slikt livssyn og det er veldig mange andre som har det. Likevel handler det åndelige om å tro på ting som ikke er synlig for oss og det legger f.eks Bibelen ikke skjul på. Den legger heller ikke skjul på at det finnes andre åndemakter enn Gud/Jesus. En slik tro er vanskelig/umulig å forklare med det synliges argumenter. Det er en personlig erfaring. Jeg er sikker på at det finnes tilfeller av løgner i religiøse for å oppnå status og kredibilitet som er drevet av menneskelig jag etter dette, men jeg tror også at det finnes oppriktige åndelige opplevelser; alt fra det dramatiske til en følelse av personlig nærvær. Dette blir knust av dine argumenter så lenge det ikke finnes synlige bevis. På bakgrunn av dette tror du at det ikke finnes og dermed er løgner, mens den som tror fortsatt tror fordi det er en del av det usynlige og krever tro og ikke viten. Sett i forhold til dette kan man si at Bibelen ikke bør angripes som en "alternativ vitenskapsbok" fordi den ikke er det. Om jeg tror at Gud er allmektig hadde det for meg ikke stemt om hans eksistens kunne matematisk/fysisk bevises innenfor rammene til en bok. Bibelen kan ha samme verdi for en analytisk intellektuell og en primitiv tomsing fordi den ikke begrenses av en slik målestokk, men gir begge lik verdi. Jeg mener ikke å si at man dermed skal stoppe all diskusjon og si "jaja". Jeg bare forklarer hvorfor jeg tror slike diskusjoner ofte pågår og pågår uten å se ut til å gå noen vei. Jeg er en oppfatning av man skal teste både sin tro og viten kontinuerlig gjennom livet, men at mennesker likevel har forskjellig tro og man ikke dermed må konkludere med at den andre part er dum og uvitende..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 4 måneder senere...

Da vil man sikkert si at gud drar fra solsystem til solsystem å passer på alt han har skapt...

Mennesket har ett dilemma i å bevise liv på andre planeter. Vi kan betrakte dem på avstand, men har vanskelig for å besøke dem og eventuellt verifisere det livet som måtte finnes på noen av de andre planetene.

 

Ennå ett dilemma er at vi er så avhengige av mat, luft, vann, drivstoff, tyngdekraft (beinskjørhet med flere sykdommer) at vi nok kan se langt etter en romreise inntil ett hav av ny teknologi er på plass.

 

Vi har også ett utvelgelsesproblem. For når en har satt avgårde på ferden mot planet XY så er det vanskelig å ombestemme seg og heller sette kursen mot planet MN som kanskje er mer gunstig for liv.

 

Vi har også mange åpne spørsmål om f.eks. bakterieflora på en fremmed planet vil ta livet av oss og om atmosfæren der og lufttrykket der er til å leve med.

 

Om det så går noen tusen år til uten at mennesket har ødelagt jordkloden så vil jeg tro at mennesket er bundet til å bli på jordkloden.

 

Og hva med den mentale helsen til de reisende romfarerne, la oss si at du får klaustrofobi, og den tanken at en må ofre ørten generasjoner bare på selve reisen.

 

Ubemannede fartøyer kan oppleve kommunikasjonssvikt over disse lange avstandene, og da kan hele oppdagelsesreisen gå i vasken.

 

Hvem skal man la få være med på reisen? Kun noen få stykker eller hele befolkningen på jorden?

 

Trenger jeg å si mer?

Endret av G
Lenke til kommentar

Håper vi finner superintelligent liv som kan fortelle oss hvor dum idéen om guder er, og hvorfor det ikke kan være sant. Men tviler også på at vi noen gang finner det. I beste fall finner vi aliens som er like "smarte" som strutser, hehe...

Hvorfor er det så usannsynlig at vi skal finne liv som er like intelligent som vårt eget, egentlig?
Lenke til kommentar

Vel, slik evolusjon har foregått her på denne planeten, vet vi av erfaring at høyere intelligens er av noe usannsynlig forekomst. Det er heller ikke vanskelig å se at et slikt "nivå" gjør oss selvdestruktive - hvilke garantier er det for at andre slike sivilisasjoner skulle overlevd?

 

Selvfølgelig, statistisk "" det eksistere intelligent liv utover vårt eget, men i noe samme nabolag er mindre sannsynlig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

La meg først si at du er en kløpper på argumentasjon RWS, men du vil alltid "vinne" når du argumenterer mot troen på det åndelige (la oss kalle "det usynlige")så lenge ditt livssyn og argumentasjon baserer seg på: "vi vet hva vi vet og har dokumentert med fakta, og så lenge noe ikke er bevist med disse vitenkapelige metodene velger jeg å tro at det ikke eksisterer". Det er helt legitimt å ha et slikt livssyn og det er veldig mange andre som har det. Likevel handler det åndelige om å tro på ting som ikke er synlig for oss og det legger f.eks Bibelen ikke skjul på. Den legger heller ikke skjul på at det finnes andre åndemakter enn Gud/Jesus. En slik tro er vanskelig/umulig å forklare med det synliges argumenter. Det er en personlig erfaring. Jeg er sikker på at det finnes tilfeller av løgner i religiøse for å oppnå status og kredibilitet som er drevet av menneskelig jag etter dette, men jeg tror også at det finnes oppriktige åndelige opplevelser; alt fra det dramatiske til en følelse av personlig nærvær. Dette blir knust av dine argumenter så lenge det ikke finnes synlige bevis. På bakgrunn av dette tror du at det ikke finnes og dermed er løgner, mens den som tror fortsatt tror fordi det er en del av det usynlige og krever tro og ikke viten. Sett i forhold til dette kan man si at Bibelen ikke bør angripes som en "alternativ vitenskapsbok" fordi den ikke er det. Om jeg tror at Gud er allmektig hadde det for meg ikke stemt om hans eksistens kunne matematisk/fysisk bevises innenfor rammene til en bok. Bibelen kan ha samme verdi for en analytisk intellektuell og en primitiv tomsing fordi den ikke begrenses av en slik målestokk, men gir begge lik verdi. Jeg mener ikke å si at man dermed skal stoppe all diskusjon og si "jaja". Jeg bare forklarer hvorfor jeg tror slike diskusjoner ofte pågår og pågår uten å se ut til å gå noen vei. Jeg er en oppfatning av man skal teste både sin tro og viten kontinuerlig gjennom livet, men at mennesker likevel har forskjellig tro og man ikke dermed må konkludere med at den andre part er dum og uvitende..

 

Veldig treffende. Forskjellige premisser gir forskjellige konklusjoner. Det er lett å argumentere når man står pent plassert i èn av leirene. Argumentasjonen reduseres til å påpeke hvor inkonsistent andre premisser er med dine egne. Man oppnår ikke stort mer enn det ved å argumentere på den måten, og er på den måten strengt tatt uinteressant for en person som ikke innehar det samme grunnlaget. Den eneste måten reell kritikk (dvs relevant for motparten) av et perspektiv kan forekomme er å ta utgangspunkt i premissene som ligger til grunne for perspektivet, og gi grunner for hvordan det ikke kan stemme. Dette må skje upåvirket av ditt eget grunnlag. Hvis ikke forblir det i redusert form en ren meningsutveksling (ofte blandet med en utveksling av syrlige kommentarer). Når dette forsøkes er det likevel ofte slik at motpartens påståtte utganspunkt er en forvrenging av kritikerens syn på dem.

Endret av Monkybone
Lenke til kommentar

Vel, slik evolusjon har foregått her på denne planeten, vet vi av erfaring at høyere intelligens er av noe usannsynlig forekomst. Det er heller ikke vanskelig å se at et slikt "nivå" gjør oss selvdestruktive - hvilke garantier er det for at andre slike sivilisasjoner skulle overlevd?

 

Selvfølgelig, statistisk "" det eksistere intelligent liv utover vårt eget, men i noe samme nabolag er mindre sannsynlig.

Enig. Utifra antallet solsystemer og planeter der ute er det (for meg) store sannsynligheter for liv.

Vi har bortimot perfekte omstendigheter på jorden/tellus og jeg ser det ikke som umulig at det er noen andre planeter der ute med omtrent like omstendigheter.

 

Også har vi bare jorden som fasit når vi går utifra hva det trengs for at liv kan oppstå. For alt vi vet kan det være liv på planeter som er helt forskjellig fra jorden.

Lenke til kommentar

Selvfølgelig ikke. Vi vet dog noe om hvilke forholder som, tilsynelatende, gir mulighetene for liv. Om ikke ihvertfal muligheten for at liv ikke skal dø ut med det første, og kunne fortsette en fungerende evolusjon. Det er derfor jeg skriver "må", i anførselstegn.

 

Jeg ser ingenting spesielt med denne planeten, foruten det vi selv synes er spesielt. :)

Endret av cuadro
Lenke til kommentar

Om intelligent liv ett annet sted i verdensrommet oppdages av mennesket da har vi noen muligheter:

 

- noen religiøse vil benekte at livet har blitt oppdaget, omtrent på nivå med konspirasjonsteoretikere

 

- det er mange religiøse mennesker, og derfor vil det gå opp for mange av dem selve oppdagelsen av parallellt liv med vår jordklodes.

 

- for noen religiøse mennesker vil det bli konflikt med skapelsesberetningen, mens for andre så vil du nok finne argumenter som at de er jo ikke av Adams ætt (GJELDER DE KRISTNE MED BESLEKTEDE RELIGIONER) likevel, så det vil få liten betydning for deres religiøse liv. Annet enn forsvar av det bestående! Når en ser hvor knyttet folk er til sin religion så vil de nok ikke gi slipp på den heller.

 

- noen religiøse vil kanskje til og med forandre seg litt for å tilpasse seg det nye

 

- For oss som har ståsted i ett kristent/ateistisk land så blir det litt mikke mus å skulle forholde seg til hvordan de alternative, og de konkurrerende religionene vil ta i mot "nyhetene".

 

Det blir jo ikke helt enkelt å skulle forutsi hvordan religiøse tar dette, men man kan jo synse litt rundt det.

Endret av G
Lenke til kommentar

Vel, slik evolusjon har foregått her på denne planeten, vet vi av erfaring at høyere intelligens er av noe usannsynlig forekomst. Det er heller ikke vanskelig å se at et slikt "nivå" gjør oss selvdestruktive - hvilke garantier er det for at andre slike sivilisasjoner skulle overlevd?

 

Selvfølgelig, statistisk "" det eksistere intelligent liv utover vårt eget, men i noe samme nabolag er mindre sannsynlig.

Enig. Utifra antallet solsystemer og planeter der ute er det (for meg) store sannsynligheter for liv.

Vi har bortimot perfekte omstendigheter på jorden/tellus og jeg ser det ikke som umulig at det er noen andre planeter der ute med omtrent like omstendigheter.

 

Også har vi bare jorden som fasit når vi går utifra hva det trengs for at liv kan oppstå. For alt vi vet kan det være liv på planeter som er helt forskjellig fra jorden.

Bra sagt det siste der.

Liv på jorda er jo karbonbasert, men forskerne mener jo på at det selvfølgelig kan finnes andre måter å bygge liv på. F.eks. han asiaten som hele tida er på discovery, nat geo og history channel... Han er jo anerkjent fysiker og har sagt at liv kan muligens bygges på hydrogen om det skulle være tilstede andre plasser i rommet

 

Nå er jeg kristent oppdratt og jeg kan ikke se at det er et problem at det finnes andre livsformer.

 

Som min bestemor sa det "om det finnes liv på andre planeter så er nok Gud like glade i de vesnene, han er kanskje mer glad i dem slik som vi holder på her på jorda."

Lenke til kommentar

I de skjulte/utelatte bøkene i bilbelen som f.eks The Book of the Secrets of Enoch, The First Book of Adam and Eve, The Psalms of Solomon, og The Apocolypse of Adam, vil jeg si det er mye og meget interessant lesning. Speielt The Book of the Secrets of Enoch, som i hovedtrekk går ut på at han med hans visdom og spesiellt tillatelse får lov å møte gud personlig og at han får lov til å spørre han ut om ting som han lurer på. På hans ferd til gud blir han vitne til mange av skapningnene i de forskjellige himlene og blir guidet gjennom dette av engler som frakter han. Om man vil tolke dette som dimensjoner, planeter eller annet er helt åpent til hver og en. Der lærer han basic astronomi, om tidsregning, og om så mye annet.

 

Her er det også mange likheter til Indiske skrifter, spesielt Vishnu Purana, hvor et spesielt opphøyd individ får lov å utspørre den høyeste gud, eller skaper, kalt Brahma. Dette er høyst interessant lesning selv om man kan bli litt satt ut av alle navnene man opererer med underveis.

 

Å si at det ikke var mulig å sitte rundt et leirbål å snakke om begreper som omfatter atomer, begreper som trillioner av år, stjerner og planeter og annet vil kanskje denne skriften motbevise.

Her er et utdrag fra Bhagavad Gita (Kapittel 8, Vers 9), som til dels nesten kan tolkes som filosofering rundt suatomære partikler:

One meditates on the omniscient, primordial, the controller, smaller than the atom, yet the maintainer of everything; whose form is inconceivable, resplendent like the sun and totally transcendental to material nature

 

Jeg har også samlet en del svært interessante utdrag fra ulike tekster, spesielt indiske under denne linken, men i en litt annen kontekst, som viser forbløffende likheter med ting som vi først i de senere år har forutsetninger til å forstå, og som kanskje ikke var like enkle den dagen dette ble skrevet: Se altså inlegget Skrevet 20. juni 2010 - 11:54 i denne tråden.

 

Det er også svært mange likheter nesten overalt i religionene når det gjelder hvor gudene skal ha kommet fra; altså ovenfra og flyvende. Dette går igjen i så mange religioner at det nesten kan regnes som universelt. De fleste mener også at disse skapte menneskene og besatt krefter som både langt overlegent det vi den gang besatt. Vingede individer kan jo kanskje være et symbol på at disse var i stand til å fly, om ikke enn direkte med vinger som fuglene, men kanskje farkoster av ulikt slag. Det finnes mange beskrivelser av disse også i andre kulturer som egypt, sumer, maya og andre. Det er også mange avbildninger av disse.

 

Jeg ser ikke bort i fra at disse gudene det er snakk faktisk er utenomgjordiske vesner som faktisk kanskje var i stand til å terra-forme jorden på et tidlig tidspunkt (altså skapt den), for så å komme tilbake og slått seg ned her på et senere tidspunkt for å kule an. Der plukket de ut et passelig individ nemlig mennesket som de deretter genmaipulerte til å bli såpass intelligent som de, men uten noen som helst kunnskap eller egen vilje. Det er et paradoks at i følge bibelen at gud først skaper alt, inkludert mennesket (både hun- og hankjønnn), for så etter å ha slappet av noen dager finner ut at han skal skape "mannen" av støv og blåse liv i han gjennom neseborene. Etter en stund finner han også ut at han skal skape en partner til denne mannen. Ved å la han falle i dyp søvn tar han ut et ribben og syr han igjen, for så å bruke dette ribbenet til å manipulerer frem kvinnen. Adam kaller henne "kvinne" fordi hun er av hans kjøtt og blod. Altså skjer dette ETTER at gud angivelig skal ha skapt mennekset som både er han og hun. Altså lager han mennesket først for så å lage mann og kvinne...

 

Det er flere som tror at djevelen kan ha vert et tidligere men mislykket genetisk eksperiment, som var tilnærmet like intelligent som Gudene selv, og som dermed ikke så noen videre grunn til å drive å slave for gudene. Bare se på symbolikken og billedbruken som følger djevelen og tilsvarende djevelen i andre religioner, han ser virkelig ut som et mislykket genetisk eskperiment... Disse gikk altså frivillig ut av "edens hage" til et annet land, og ble hovedfiende nummer en til gudene. Det er viktig å merke seg at man veldig ofte må se på person-navn som hele folkegrupper eller raser og ikke enkeltindivider i religiøse tekster når man ser det fra denne vinkelen.

 

I en av bøkene står det faktisk at djevelen ble sendt til India. Og hvis man ser på tekstene fra India om krigene som ble ført, er det godt mulig at ground-zero for videre konflikter foregikk i de trakter.

 

Uansett, disse "svikefulle" som for lengst har tatt turen og som var/er tilsvarende intelligent som gudene tenker at de vil befri mennekset fra dette slaveriet og ved genetisk manipulering åpner de opp slørene som er dratt ned for øynene deres. Kvinnen skjønner hva som er virkelig og ikke, og prøver å overbevise mannen til å gjøre det samme. Dermed blir også Adam/Eva-rasen, som sikkert har tatt flere tusen år å dyrke frem, også nesten ubrukelig for de høyerestående vesnene. Når det er snakk om å miste troen, eller synde er dette i overført betydnign at man ikke gidder å slave for disse gudene lenger. Alt dette går igjen i de indiske verkene. Til slutt blir det krig mellom de to fraksjonene med superintelligente vesner; faktisk atomkrig ut i fra det man kan lese i linken over. Men til slutt blir begge partene overrrasket av en enormt ødeleggende katastrofe og enkelte tror det er snakk om et pol-skifte, eller en annen svært ødeleggende kraft.

 

Man går altså gjennom et slags 2012-scenario (som i filmen) der alt ødelegges. En del overlever på begge sider, men de har nå mistet mye av sin høye teknologi, og den ene fraksjonen med slave-drivende "guder" flytter seg til midtøsten og egypt, mens den andre fraskjonen splitter seg til alle verdens hjørner av mer primitive folkeslag. De blir de nye "gudene" som bærer med seg denne historien til alle hjørner og vi ser at svært mange likhetstegn både i språk, symbolikk, kultur, byggetradisjoner, kunnskap og teknologi plutselig "oppstår" på vidt forksjellige plasser til samme tid, noe som ellers ikke ville gitt mening og som den normale verdenshistorien ikke helt klarer å forklare. Slavedriverne derimot begynner på nesten null igjen i Egypt, rundt Syria og Midtøsten, og danner store folkesentre og byer under deres slave-ideologier. Det er nemlig ikke en historisk god forklaring på hvorfor man ser en slik tilsynelatende revolusjon i måten mennesker organiserer seg, som den man plutselig ser tar form i egypt og midtøsten på denne tiden. Ser man på tankesettet til denne gruppen skiller de seg mye fra oss andre som gjerne ikke har blitt så hardt påvirket som disse. Det er altså her mange av de slave-aktige og svært gudfryktige religionene begynner å ta form, men vel og merke i løpet av mange revisjoner, navnebytter, historiebytter osv. Horus er jo en prototype på Jesus, og det finnes nesten alltid en prototype på de forskjellige sentrale personene man finner i bilbelen. Man finner svært mange likhetstrekk mellom religionene i egypt og den man finner i kristendommen og jødedommen. Man går fra revisjon til revisjon og dette blir mer og mer finpusset inntil de har kommet frem til nåtdien hvor det er en eneveldig gud som er allmektig. Dette finner vi både i Kristendommen, Jødedommen som er en forløper til Kristendommen og vi har en enda nyere versjon som er enda mer slave-drivenede, som er Islam. Her får virkelig kvinnen unngjelde, og en hund har det nesten bedre enn henne. Og hadde det vert opp til det fleste andre religioner så ville nok de redusert kvinnen enda mer om det var mulig. Alle de store religionene ser nå ut til å ha dette elementet i seg. Mange tror at Buddhismen er så fantastisk god og snill, men det er nøyaktig de samme ingrediensene i denne og i hinduismen som det er i de fleste andre store religioner. Man må spørre seg hvorfor alle de store religionene, i motsetnign til de pre-deluvianske religioner, ser så kraftig ned på kvinnen, som jo er vårt likevesen av det annet kjønn. Gjennom tusenvis av år er hun redusert fra å være en gudinne til en hore. Ingen steder i naturen ser vi noe lignende etter det jeg kjenner til.

 

Se spesielt The Psalms of Solomon som er full av kvinnehat, og det beskrives mye av det hun har gjort galt. Når jeg sier genmanipulering, kan dette også dreie seg om at denne rasen som gudene først laget fikk barn med kvinnen og på denne måten gjorde sitt for at slavene skulle åpne øynene. Altså begikk de lovbrudd med å få barn med gudenes genmanipulerte slave-rase.

 

Skulle jeg forklart dette i detalj med tonnevis av vedlegg og kildehensvisniner hadde dette sikkert blitt en hel bok, så dette får holde. Jeg tror i alle fall at religionene snakker ganske tydelig om dette og at det er grunn til å tro at de, uten å vite det helt selv, beskriver dette møtet mellom aliens og mennesket som allerede har funnet sted. Vi er de schizofrene etterkommerne av dette møtet, og mens det originale ur-mennsekset som en gang var vårt utganspunkt, og som levde i pakt med naturen, for lengst er eliminiert. Mye av vår basic kunnskap er slettet og tatt fra oss gjennom disse ødeleggende religionenene. Tenk bare på den tapte arven til astronomene, astrologene, trollmennene, heksene, druidene, spåkvinnene, prestene som kanskje innhold svært nyttig informasjon for oss om hva vi før visste. Alt dette har blitt systematsik luket bort, slettet, undertrykt og forfulgt av religionene rundt om. Mulig målet har vert å fjerne de individer som mest tydelig hadde dominante gener fra paringen med disse andre individene, og som derfor utgjorde en trussel mot slave-systemet som hele tiden var målet til gudene.

 

Jeg er den dag i dag svært usikker på om vi er i ferd med å vinne eller tape over disse religionene, eller om det var dette mennesket vi er i dag, som fungerer som historieløse, flittige bier i ordnede former via demokrati og med en hellig overbevisning om at vi er de ypperste og smarteste som har eksistert på denne planeten til dags dato, er hva de egentlig har prøvd å dyrke frem hele tiden. Målet, ut i fra mitt synspunkt, ser i alle fall ut til å i svært stor grad ha blitt møtt, når jeg ser hvor lett påvirkelig folk er i forhold til autoritære figurer og systemer, og i hvor liten grad man er prøver å tenke selv.

 

Det er jo rart at flere trengte å gå til legen og be om antidpressiver etter å ha sett filmen Avatar (mener det var TV2 som hadde en artikkel om dette). Jeg tror det bor noe i oss som vi enda "husker" men som nå er så fjernt fra oss, at vi bare kan gråte innvendig når vi føler avmakt i forhold til hva vi kollektivt påfører naturen vår og våre dyr som vi en gang for lenge siden hadde et helt annet forhold til.

 

Hvis vi en dag får vite den hele og fulle sannheten tror jeg vi kommer til å lese de religiøse tekstene med helt andre øyner og forstå hva de faktisk er for noe og hva at det som står der heller bør sees på som svært stiliserte historiske fortellinger med svært dyp og til dels svunnen symbolikk.

Endret av schtrongl
Lenke til kommentar

 

I de skjulte bøkene i bilbelen som f.eks The Book of the Secrets of Enoch, The First Book of Adam and Eve, The Psalms of Solomon, og The Apocolypse of Adam, vil jeg si det er mye og meget interessant lesning. Speielt The Book of the Secrets of Enoch, veldig mye inn på at han med hans visdom får lov å møte gud selv og at han får lov til å spørre han ut om ting. På hans ferd til gud blir han vitne til mange av skapningnene i de forskjellige himlene. Om man vil tolke dette som dimensjoner, planeter eller annet er helt åpent.

 

Her er det også mange likheter til Indisk tro, spesielt Vishnu Purana, hvor et spesielt opphøyd individ for lov å utspørre den høyeste gud, eller skaper, kalt Brahma.

 

Å si at det ikke var mulig å sitte rundt et leirbål å snakke om begreper som omfatter atomer, milliarder av år, stjerner og planeter og annet vil kanskje denne skriften motbevise.

Her er et utdrag fra Bhagavad Gita (Kapittel 8, Vers 9), som til dels nesten kan tolkes som filosofering rundt suatomære partikler:

One meditates on the omniscient, primordial, the controller, smaller than the atom, yet the maintainer of everything; whose form is inconceivable, resplendent like the sun and totally transcendental to material nature

 

Jeg har også samlet en del svært interessante utdrag fra ulike tekster, spesielt indiske under denne linken, men i en litt annen kontekst, som viser forbløffende likheter med ting som vi først i de senere år har forutsetninger til å forstå, og som kanskje ikke var like enkle den dagen dette ble skrevet: Se altså inlegget Skrevet 20. juni 2010 - 11:54 i denne tråden.

 

Det er også svært mange likheter nesten overalt i religionene når det gjelder hvor gudene skal ha kommet fra; altså ovenfra, flyvende. Dette går igjen i så mange religioner. Vingede individer kan jo kanskje være et symbol på at disse var i stand til å fly, om ikke enn direkte med vinger som fuglene, men kanskje farkoster av ulikt slag. Det finnes mange beskrivelser av disse også i andre kulturer som sumeriske, maya og andre.

 

Jeg ser ikke bort i fra at disse gudene det er snakk faktisk er utenomgjordiske vesner som faktisk kanskje var i stand til å terra-forme jorden på et tidlig tidspunkt (altså skapt den), for så å ha slått seg ned her for å kule an, de fant et passelig individ nemlig mennesket som de deretter genmaipulerte til å bli såpass intelligent som de, men uten noen som helst kunnskap. Det er jo merkelig at i følge bibelen skaper gud alt først inkludert mennesket (både hun og han) for så etter å ha kult an en del dager finner ut at han skal skape "mannen" av støv og blåse liv i han gjennom neseborene. Etter en stund finner han også ut at han skal skape en partner til denne mannen. Ved å la han falle i dyp søvn tar han ut et ribben og syr han igjen, for så å bruke dette ribbenet til å manipulerer frem kvinnen. Adam kaller henne "woman" fordi hun er av hans kjøtt og blod. Altså skjer dette ETTER at gud angivelig skal ha skapt mennekset som både er han og hun. Det er flere som tror at djevelen kan ha vert et tidligere men mislykket genetisk eksperiment, som var tilnærmet like intelligent som Gudene selv, og som dermed ikke så noen videre grunn til å drive å slave for gudene. De gikk altså frivillig ut av "edens hage" til et annet land, og ble hovedfiende nummer en til gudene. I en av bøkene står det faktisk at djevelen ble sendt til India. Uansett, disse etterkommerne som for lengst har tatt turen og som er tilsvarende intelligent som gudene tenker at de vil befri mennekset fra dette slaveriet og ved genetisk manipulering åpner de opp slørene som er dratt ned for øynene deres. Kvinnen skjønner hva som er virkelig og ikke og prøver å overbevise mannen til å gjøre det samme. Dermed blir også denne rasen som sikkert har tatt flere tusen år å dyrke frem, også nesten ubrukelig for de høyerestående vesnene. Når det er snakk om å miste troen, eller synde er dette i overført betydnign at man ikke gidder å slave for disse gudene. Alt dette går igjen i de indiske verkene. Til slutt blir det krig mellom de to fraksjonene med superintelligente vesner, faktisk atomkrig ut i fra det man kan lese. Men til slutt blir begge partene overrrasket av en enormt ødeleggende katastrofe og enkelte tror det er snakk om et pol-skifte, eller en annen svært ødeleggende kraft. Men går altså gjennom et slags 2012-scenario der alt ødelegges. En del overlever på begge sider, men de har nå mistet mye av sin høye teknologi, og den ene fraksjonen med slave-drivende "guder" flytter seg til midtøsten og egypt, mens den andre fraskjonene splitter seg til alle verdens hjørner. De blir de nye "gudene" som bærer med seg denne historien til alle hjørner og vi ser at svært mange likhetstegn både i språk, symbolikk, kultur, byggetradisjoner og teknologi plutselig "oppstår" på vidt forksjellige plasser som ellers ikke ville gitt mening. Slavedriverne derimot begynner på nesten null igjen i egypt og rundt syria og danner store folkesentre under deres slave-ideologier. Det er nemlig ikke en historisk god forklaring på hvorfor man ser en slik tilsynelatende revolusjon i måten mennesker organiserer seg, som den man plutselig ser tar form i egypt og midtøsten på denne tiden. Det er også her mange av de slave-aktige og svært gudfryktige religionene begynner å ta form, men i løpet av mange revisjoner, navnebytter , historiebytter osv. Horus er jo en prototype på Jesus, og man finner svært mange likhetstrekk mellom religionene i egypt og den man finner i kristendommen. Men går fra revisjon til revisjon og dette blir mer og mer finpusset inntil de har kommet frem til nåtdien hvor det er en eneveldig gud som er allmektig. Dette finner vi både i Kristendommen, Jødedommen som er en forlper til Kristendommen og vi har en enda nyere versjon som er enda mer slave-drivenede som er koranen. Her får virkelig kvinnen unngjelde og en hund har det nesten bedre enn henne. Alle de store religionene ser nå ut til å ha dette elementet i seg, og mange tror at Buddhismen er så fantastisk god og snill, men det er de nøyaktig samme ingrediensene i denne og i hinduismen som det er i de fleste andre store religioner.

 

Skulle jeg forklart dette i detalj med tonnevis av vedlegg og kildehensvisniner hadde dette sikkert blitt en hel bok, så dette får holde. Jeg tror i alle fall at religionene snakker ganske tydelig om dette og at det er grunn til å tro at de, uten å vite det helt selv, beskriver dette møtet mellom aliens og mennesket som allerede har funnet sted. Vi er de schizofrene etterkommerne av dette møtet, mens det originale mennsekset som en gang var som et dyr, og som levde i pakt med naturen for lengst er eliminiert. Mye av vår basic kunnskap er slettet og tatt fra oss gjennom disse ødeleggende religionenen. Tenk bare på den tapte arven til astronomene, astrologene, trollmennene, heksene, druidene, spåkvinnene, prestene som kanskje innhold svært nyttig informasjon for oss. Alt dette har blitt systematsik luket bort, undertrykt og forfulgt av religionene rundt om.

 

 

Jeg er den dag i dag enda usikker på om vi har vunnet eller ikke over disse religionene, eller om det var dette mennesket vi er i dag, som fungerer som historieløse, flittige bier i ordnede former via demokrati og med en hellig overbevisning om at vi er de ypperste og smarteste som har eksistert på denne planeten til dags dato, hva de egentlig har prøvd å dyrke frem hele tiden. Målet, ut i fra mitt synspunkt, ser i alle fall ut til å i svært stor grad ha blitt møtt.

 

Det er jo rart at flere trengte å gå til legen og be om antidpressiver etter å ha sett filmen Avatar. Jeg tror det bor noe i oss som vi enda "husker" men som nå er så fjernt fra oss at vi inni oss bare kan gråte når vi føler avmakt i forhold til hva vi kollektivt påfører naturen vår og våre dyr som vi en gang for lenge siden hadde et helt annet forhold til.

 

Hvis en dag får vite den hele og fulle sannheten tror jeg vi kommer til å lese de religiøse tekstene med helt andre øyner og forstå hva de faktisk er for noe.

Kudos for det du skrev, som jeg har markert i tykk skrift.

 

Selv om buddhisme virker mildere enn mange religioner en kan sammenlikne med, så er det ennå ledere som øser informasjon på sine tilhengere. Altså spørsmålet er om informasjonen gavner, eller gjør til "slave" som du kaller det.

Endret av G
Lenke til kommentar

jeg har ikke satt meg noe inn i noen religioner, men sier ikke kristendommen at jorden er unik? hva vil skje om man oppdager liv i verdensrommet? uintelligent og intelligent. om det ikke vil stemme med religionene, tror dere de vil bortforklare det på noe vis?

 

Da leser vi bibelen en gang til, tolker litt mer og vips så står det i bibelen at det finnes liv i rommet!

Lenke til kommentar

Synes denne passer godt inn her:

 

There are, however, but few mature minds in the world; and thus it was that the philosophic-religious doctrines of the pagans were divided to meet the needs of these two fundamental groups of human intellect--one philosophic, the other incapable of appreciating the deeper mysteries of life. To the discerning few were revealed the esoteric, or spiritual, teachings, while the unqualified many received only the literal, or exoteric, interpretations. In order to make simple the great truths of Nature and the abstract principles of natural law, the vital forces of the universe were personified, becoming the gods and goddesses of the ancient mythologies. While the ignorant multitudes brought their offerings to the altars of Priapus and Pan (deities representing the procreative energies), the wise recognized in these marble statues only symbolic concretions of great abstract truths.

 

Dette er altså grunnen til at så mange religioner bærer preg av å være nesten identiske om man klarer å se bort i fra navnene, den kronologiske rekkefølgen det blir presentert i, og de konkrete detaljene i historiene som utspiller seg mellom mennesket og "gudene" - altså den eksoteriske tolkningen av de. Grunnen til de store og slående likhetene er at de stort sett innholdt det samme esoteriske budskap, og dermed blir det eksoteriske budskapet mye det samme vrøvlet om og om igjen i de forskjellige religionene i verden.

 

Siden denne skjevfodelingen av intelligens enda ser ut til å være markant bland den gjengse befolkningen i verden, tror jeg derfor det er langt i fra sikkert man skal utelukke at den historien som blir tegnet opp for oss, eller den vitenskapen vi blir servert, eller de politiske ståstedene fortsatt bærer stort preg av å være delt i to grupper som kan oversettes med en esoterisk og eksoterisk forståelse av disse. Altså at mesteparten av det som når oss vanlige er velfunderte svar som gir oss en viss forståelse av hvordan verden fungerer, akuratt nok til å holde oss gående, fornøyde og utføre våres plikter, mens det også finnes en del for de invidde og betrodde som forklarer så mye mye mer av det vi andre vet. Dette når oss gjennom media, populærvitenskap, det rådende konsensus, politikere osv. Et stort og mye mer velfungerende og avansert propagandaapparat enn det som fantes i svært gamle dager. Det er kun når mennekser har dekket sine basale behov at slike store spørsmål begynner å gnage seg frem, og nå har i alle fall de fleste nordmenn denne muligheten. Det er derimot ikke hensiktsmessig å innvie et stort antall av en befolkning i denne innsikten, og det er derfor bedre å gi de en versjon de kan leve med og diskutere seg grønn på forumene med, men fortsatt utføre sine plikter i tråd med disse forklaringene til samfunnets beste.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...