Gå til innhold

Hva er liberalismen? FAQ


  

107 stemmer

  1. 1. Hvor liberalistisk er du?

    • Overhodet ikke liberalistisk
      15
    • I svært liten grad liberalistisk
      17
    • Litt liberalistisk
      13
    • Ganske liberalistisk
      15
    • I betydelig grad liberalistisk
      11
    • Svært liberalistisk
      19
    • Gjennomført liberalistisk
      17


Anbefalte innlegg

Politikken dagens sosialister fører er ikke ulik Mussolinis og Hitlers politikk.

 

Her er noen punkt fra "Det Fascistiske Manifest", publisert i “Il Popolo d’Italia” i 1919;

 

- Universell stemmerett.

- 8 timers arbeidsdag.

- Minstelønn.

- Omorganisering av jernbanen og transportsektoren.

- Senke pensjonsalderen fra 65 til 55 år.

- Progressiv kapitalskatt.

 

Fra de tyske nasjonalsosialistenes program:

 

- Staten er forpliktet til å sørge for borgernes sysselsetting og levebrød.

- Aktiviteten til den enkelte må ikke bryte med samfunnets interesser, men foregå innenfor samfunnets grenser, og til det felles beste.

- Industriens profitt må deles.

- En bred utvidelse av eldreomsorgen.

- Utdanning på statens bekostning.

- En styrking av folkehelsen

 

Den tyske nazismen kan beskrives som fascisme pluss rasisme. Den var lik den italienske fascismen, men dets unike trekk var den insitusjonaliserte antsemittismen.

 

Våkn opp alle sosialister, dere har ondskapens støv på hjernen!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hva er ondt med dette?

 

- Universell stemmerett.

- 8 timers arbeidsdag.

- Minstelønn.

- Omorganisering av jernbanen og transportsektoren.

- Senke pensjonsalderen fra 65 til 55 år.

- En bred utvidelse av eldreomsorgen.

- Utdanning på statens bekostning.

- En styrking av folkehelsen

Lenke til kommentar

Det er tvang.

 

Sosialistene og nazistene delte ikke bare motforestillinger mot kapitalisme, de var også forent i tanken om å kvitte seg med uønskede mennesker og å dyrke sunne mennesker.

 

Men sosialister kjemper jo for de svake?

 

Feil. Faktum er at det var sosialister som snakket varmest om eugenikk på den tiden. Spesielt da medlemmer av det såkalte "Fabianske Selskap".

 

Søk på George Bernard Shaw og H.G. Wells.

Lenke til kommentar

Det filosofiske grunnlaget for nazisme, fascisme, kommunisme og sosialisme er det samme, nemlig altruisme. Altruisme er ideen om at det er moralsk høyverdig å ofre seg selv for noen andre, å legge seg selv på felleskapets alter. Eneste disse retningene er uenig om er hvilket felleskap eller gruppe som det skal ofres til. Fascistene mente det var nasjonen som sto høyest, nazistene mente det var den ariske rasen og kommunistene mente det var arbeiderklassen. Den logiske konsekvensen av altruisme er kollektivisme. Individet er underordnet en eller annen gruppe; staten, samfunnet, rasen, klassen, nasjonen eller hvilken større enhet det nå måtte være.

Lenke til kommentar

Problemet med semantikk løses ikke på den måten.

 

Et eple er et eple, er du ikke enig? Et eple er ikke en melon og heller ikke en agurk. Når jeg sier “eple”, så vet du hva jeg mener. Alle er mer eller mindre enig om hva som menes med “eple”. Et eple har visse trekk som gjør det til et eple. Det har en viss størrelse, en viss hardhet, visse farger, en viss smak også videre. Når vi har definisjoner på epler og andre ting kan vi kommunisere med hverandre. Faktisk er det at vi er enige om definisjoner for ting en forutsetning for at vi kan kommunisere med hverandre. Om du går i en butikk og sier; “Jeg vil kjøpe et eple”, så slipper du å få en brødrister. Om du ber noen male huset ditt, slipper du å risikere at vedkommende istedet kastrerer katten din.

 

Om vi opererer med ulike og motstridende definisjoner på samme ting, faller alt i fisk. Da kan vi ikke lenger kommunisere med hverandre.

 

Jeg har nøye definert begrepene jeg bruker, men sosialistene nekter å godta disse. Når jeg så definerer noen nye begreper, blir disse slettet. Det sier det meste om nivået på debattantenne og moderatorene på forumet.

Endret av Marxisten
Lenke til kommentar

Hvorfor er:

- Universell stemmerett.

- Minstelønn.

- Omorganisering av jernbanen og transportsektoren.

- Senke pensjonsalderen fra 65 til 55 år.

- En bred utvidelse av eldreomsorgen.

- En styrking av folkehelsen

nødvendigvis tvang?

 

Det kommer jo prinsippielt an på hvilke tiltak som iverksettes som følge av målsetningene, samt hvordan disse gjennomføres og finansieres?

Lenke til kommentar
La ikke media, venstrevridde journalister, offentlig utdanning og dagens politikere lure deg. Venstresiden har gjort en utmerket jobb med å koble begrepet “kapitalisme” med fattigdom i den tredje verden, overgrep, utnytting, den sterkestes rett og så videre. Men dette er et forvridd bilde på hva kapitalisme, eller frihet, er.

 

Sammenhengen mellom økonomisk frihet, og høy levestandard er ikke til å komme unna. Har du noengang sett noen risikere livet ved å bygge ustabile flåter og andre fartøy for å rømme fra USA til Cuba? Eller fra Hongkong til Kina?

 

Et annet belastet begrep er “individualisme”. Jeg er en ubønnhørlig individualist. Jeg verdsetter individuell frihet over det aller meste. Men det kan man da ikke mene? Man må ihvertfall moderere seg litt, for man må tenke på felleskapet først! Det felles beste går tross alt foran individet. Ellers blir resultatet et “meg, meg, meg”-samfunn?

 

For meg er dette helt avskyelig. Jeg kan ikke hevde eierskap over et annet menneske, heller ikke om jeg går sammen med andre mennesker og skaper et “kollektiv”. Denne tanken at abstrakte “grupper” kan ha interesser og behov som går over enkeltmennesket er grunnleggende totalitært. Fascister mener jo at statens behov går foran individets behov. Også kommunister og sosialister mener dette, det felles beste og så videre.

 

Jeg kan ta et siste begrep som også har blitt pervertert, nemlig “velferd”. Velferdsstaten er vel tross alt bra? Du er vel for velferd? Men staten kan jo ikke drive velferd. Staten har bare pistoler, alt staten gjør er bakket opp av det faktum at den kan utøve vold om nødvendig.

 

Sosialister tror at kapitalister er grådige svin som karrer til seg mens alle andre må nøye seg med smulene. Urettferdig! Og staten er fin og bra som passer på stakkars oss hjelpeløse som ellers ville vært i det frie markedets vold. Når sosialistene har monopol på trylleord og begreper som “felleskap, omtanke, nestekjærlighet, empati, rettferdighet” kan det være vanskelig å se nyansene, især om ingen rundt deg vet bedre. Jeg tenker her på samfunnsfag og historietimene på skolen. Det var først etter at jeg fikk skolen på avstand at jeg ble eksponert for andre ideer og meninger. Når du går på skole og blir “utdannet”, lærer du deg hvordan du skal tenke. Og du er vel for “rettferdighet”, “felleskap” og “nestekjærlighet”? Selvfølgelig, alle er jo det. Og når du skal ta et politisk standpunkt, så vet du vel hvilken “side” som har disse verdiene? Det er så subtilt, men akk så effektivt.

Så ta tilbake språket!

 

Når vi alle blir enig om A faktisk er A og ikke B, faller fascistenes og sosialistenes argumenter sammen. Skal vi vinne friheten tilbake, må vi først vinne kampen om begrepene.

Lenke til kommentar

Det har vært mye hyling og bæring fra enkelte om hvor fælt DLF-samfunnet ville vært. Men hvordan ville EGENTLIG samfunnet blitt? Dette har vi faktisk nokså god mulighet til å svare på.

 

I følge finansdepartementets egne beregninger er 80-85% av alle skattene skadelige, og det koster i gjennomsnitt 20 øre i samfunnsøkonomisk tap å inndrive 1 krone i skatt. Sagt på en annen måte: velferdsstaten brenner årlig opp 150 milliarder kroner som ingen får nytte av.

 

Med andre ord, dersom vi godtar finansdepartementets beregninger ville det å innføre DLF-samfunnet gi nordmenn 150 milliarder kroner ekstra å rutte med hvert eneste år. Riktignok ville helt sikkert 100 av de milliardene ha havnet direkte hos de 20% rikeste, men fremdeles kommer altså 50 milliarder 80% av befolkningen direkte til gode. For en gjennomsnittlig familie med to foreldre i arbeid betyr det ca 60.000 kroner ekstra å rutte med i året.

 

I tillegg til denne direkte effekten kommer også den INDIREKTE effekten. Grunnen til at de rike er rike er jo fordi de investerer så mye og sparingen deres kommer alle oss andre til gode også. De ekstra midlene som frigjøres ville altså ført til press i økonomien og dermed økte lønninger for alle. Hvor mye er vanskelig å si men dette kommer altså i tillegg til de 60.000 kronene.

 

Videre har vi det faktum at offentlige tjenester er elendige. Sosialdemokratiet er årsak at vi har:

 

-- en elendig skole

-- dårlige veier, støy, og bilkøer

-- et dårlig helsevesen, med lange helsekøer

-- lange barnehagekøer

-- en stusselig eldreomsorg

-- lav pensjon

-- høy arbeidsledighet og mange uføretrygdete

 

 

Alt dette ville automatisk forbedret seg dersom private fikk fritt spillerom. Vi ville fått:

 

-- en mye bedre skole

-- gode veier, mindre støy i byene og med tiden ville bilkøene forsvunnet

-- et godt helsevesen, uten helsekøer

-- ingen barnehagekøer

-- en god eldreomsorg

-- god pensjon

-- lav arbeidsledighet og få uføretrygdete

 

 

Beregninger som finansdepartementet har gjort viser at i dag mottar ca 40% nordmenn netto velferdsoverføringer til en hver tid. Deres beregninger viser også at den største andelen av disse er GENERASJONSOVERFØRINGER. Det betyr at man er netto velferdsmottaker som ung, og netto velferdsyter som eldre og etablert arbeider. I realiteten er dette en form for tvangsforskudd på arv, og kompensert for dette er nok 10-20% av nordmenn som netto velferdsmottakere et mer realistisk anslag.

 

Dette betyr at hvis vi ser bort i fra alle de indirekte fordelene ved å avskaffe velferdsstaten vil rundt 80-90% av Norges befolkning umiddelbart tjene på det i kroner og ører. Det er altså 10-20% av Norges befolkning som vil tape noe på dette, rent umiddelbart hvis vi ignorerer alle de positive indirekte effektene. Men dersom vi inkluderer de indirekte effektene vil tallet være vesentlig lavere. (Husk at press i økonomien fører til økte lønninger også for de lavtlønnede)

 

Jeg skal la denne analysen min henge litt i lufta der, men bare vise til hva sosialdemokratiet gjør, nemlig å brenne opp 150 milliarder kroner som ingen nyter godt av hvert eneste år. (Til sammenligning koster hele helsevesenet og skolen omtrent 150 milliarder i året) Og dette er angivelig for at ~5-10% av befolkningen skal få det bedre. 90-95% av befolkningen må altså lide med elendig skole, dårlige veier, dårlig helsevesen osv. på grunn av sosialdemokratiet.

Lenke til kommentar

Ca. 90 000 nordmenn er arbeidsløse, 302 000 har uførepensjon, og 67 200 er på attføring. 51 000 er på ulike typer medisinsk rehabilitering, mens ca. 20 000 mottar andre former for stønad. I tillegg kommer 112 000 som mottar sykepenger, og 62 000 som mottar sosialhjelp. Altså er det omkring 700 000 mennesker i arbeidsfør alder som mottar støtte for å gå hjemme. Vi har da ikke regnet med de ca. 630 000 som har alderspensjon. Antall sysselsatte i Norge er ca. 2 300 000, og disse må bære byrden av de ca. 1 300 000 som er trygdet eller arbeidsledige.

 

La oss også se på hvordan sysselsettingen er fordelt: 869 000 er i det offentlige, mens 1 400 000 er i det private. Altså må 1,4 millioner privatansatte bære kostnaden av 2,1 millioner offentlig ansatte, trygdede og arbeidsledige.

Lenke til kommentar

Herrefred for en gjeng! Her legger jeg frem noen enkle, kalde tall om hvordan DLF-samfunnet blir (og jeg har sørget for å være konservativ med hensyn på de positive effektene), og hva skjer? Hylekoret skriker og graver seg ned og vil diskutere alle mulige slags finurlige spissfindigheter for å unngå å forholde seg til det enkle faktum at sosialdemokratiet ødelegger verdier for 150 milliarder kroner årlig i Norge. Hva rettferdiggjør å gjøre livet verre for de aller, aller fleste i Norge på denne måten?

 

Dere har bare en begrunnelse: misunnelse. Hvis ikke VI kan få de pengene, skal ingen andre få dem heller. Bedre å ødelegge 150 milliarder kroner enn å la de vi er misunnelige på få dem.

Lenke til kommentar

Hvilke tall baserer denne analysen seg på at ting blir bedre i ett DLF-samfunn?

Jeg ser mange tall på hvor dårlig dagens samfunn er, men ingen tall på hvordan DLF's samfunn blir.

 

(jeg ser inget hylekor heller, er den posten ett av de stadig vekk malplasserte standardsvarene?)

Lenke til kommentar

I følge finansdepartementets egne beregninger er 80-85% av alle skattene skadelige, og det koster i gjennomsnitt 20 øre i samfunnsøkonomisk tap å inndrive 1 krone i skatt.

Temmelig upresist. Les NOUen dette tallet kommer fra, og prøv igjen.

 

Sagt på en annen måte: velferdsstaten brenner årlig opp 150 milliarder kroner som ingen får nytte av.

Det der er ikke sagt på en annen måte, det er direkte feil. Du forutsetter med dette utsagnet at den samfunnsøkonomiske nytteverdien av de tiltak som skattepengene brukes til, er lik verdien av skattepengene, og ikke et øre mer. Det er en antakelse som du ikke har godtgjort.

Lenke til kommentar

Chris Dodd, chairman of the Senate Banking Committee, has announced his intention to move ahead on his financial reform plan without the support of the panel's senior Republicans.

 

Dodd's desire to create a new consumer finance protection agency is a major reason for this lack of support. Republicans, and moderate Democrats, are right to oppose this new agency. As designed, it would increase the likelihood of future crises rather than reduce them.

 

Advocates of the new agency argue that bank regulators have placed too much priority on bank safety and soundness, at the expense of consumer protection. After almost 150 bank failures and trillions of dollars of assistance to the financial sector, the problem would seem to be that there was not enough emphasis on safety and soundness, rather than too much.

 

Proponents of creating a consumer financial protection agency assert that failures in consumer protection were behind the financial crisis. Nothing could be further from the truth. A housing bubble, driven by easy credit and a mistaken belief that housing prices would rise forever, was the cause of the crisis.

 

The severity of the housing boom and bust was not the result of predatory lending practices. Quite the opposite: It was the result of credit being too friendly.

 

For instance, we know that the No. 1 determinant behind mortgage foreclosure is negative equity on the part of the borrower. Yet this new agency would have no power to increase down payments.

 

Under the guise of consumer protection, bank regulators spent much of the last decade urging banks to expand mortgage credit. Researchers, such as Jeff Gunther at the Dallas Federal Reserve Bank, have found that the more Community Reinvestment Act lending done by a bank, the worse its safety and soundness.

 

Removing enforcement of lending regulations, such as CRA, from the bank regulators eliminates the ability of regulators to balance those efforts against the safety and soundness of our financial institutions. Policy should be based upon what we know works, or does not work.

 

Separating safety and soundness from consumer protection has been tried before in the context of Fannie Mae and Freddie Mac.

 

From 1992 to 2008, the Department of Housing and Urban Development enforced the housing goals for these companies, while the Office of Federal Housing Enterprise Oversight monitored their financial health.

 

Unsurprisingly, HUD over the years continued to push Fannie and Freddie to take on ever more risk, without regard to their financial health. The result has been a taxpayer-funded bailout of these companies that will cost in the hundreds of billions.

 

Even Sen. Dodd and Rep. Barney Frank, chairman of the House Financial Services Committee, recognized the dangers in having these functions separate.

 

In 2008, Dodd and Frank authored legislation that combined these previously separate functions into a new regulator for Fannie and Freddie. Oddly enough, Dodd and Frank are now at the forefront of pushing for these functions to be separated in the case of banks.

 

Advocates for separating prudential regulation from consumer protection for banks should explain why they support the opposite framework for Fannie and Freddie.

 

Perhaps this inconsistency is explained by the special treatment Fannie and Freddie always seem to receive. Despite all the benefits of a consumer finance agency, as promised by its promoters, both Fannie and Freddie are explicitly exempted from the agency's oversight.

 

As if that is not bad enough, Wall Street is also exempt from this new agency. Oversight of Wall Street will remain at the Securities and Exchange Commission, an agency plagued by failure.

 

Nor do the special exemptions end there. All the cheerleaders of the housing bubble, the real estate agents and homebuilders, who promised housing as a guaranteed investment, are also exempt. Almost everyone who had anything to do with the financial crisis will not be covered by this new consumer protection agency.

 

But then the intention of this new agency is not to prevent future financial crises, or to protect the taxpayer. The intention of the agency is to expand the reach of the trial bar and federal regulators over financial products offered by non-banks, such as check cashiers and payday lenders.

 

Whatever one's opinion as to the value of these nonbank financial companies, we can generally agree that they weren't behind the financial crisis. In addition, these entities are already covered by the Federal Trade Commission's authority to eliminate unfair and deceptive practices.

 

Unfortunately, efforts to create a new consumer finance agency distract from fixing the real flaws in our financial system. Washington should abandon this effort at rewarding special interests in the trial bar and focus its efforts on protecting the taxpayer.

 

Rather than moving so-called consumer protections, such as CRA, to a new regulator, Congress should repeal outright government efforts to push risky lending.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...