Gå til innhold

Hva er liberalismen? FAQ


  

107 stemmer

  1. 1. Hvor liberalistisk er du?

    • Overhodet ikke liberalistisk
      15
    • I svært liten grad liberalistisk
      17
    • Litt liberalistisk
      13
    • Ganske liberalistisk
      15
    • I betydelig grad liberalistisk
      11
    • Svært liberalistisk
      19
    • Gjennomført liberalistisk
      17


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Hvem ville du helst skulle ha ansvar for dine nærmeste når det nærmet seg slutten? Private kapitalister eller staten?

 

Eller la meg stille spørsmålet slik;

 

Du har institusjon A som drives privat. Denne er avhengig av kunder for å tjene penger. For å få kunder må de tilby en tjeneste folk vil betale for. De har også konkurrenter i samme felt, så for å kapre dine penger må de tilby litt ekstra, holde god kvalitet, lavest mulig pris osv. Om tilbudet deres ikke holder hva kundene forventer, går kundene til en av konkurrentene istedet. I beste fall går de konkurs. Og om instutisjon A bryter loven eller kontrakten eller på annen måte driver urederlig, kan man ta de til en domstol hvor de må stå til rette om de har gjort noe galt.

 

Og du har institusjon B. Denne har pistoler og retten til å bruke dem, så de er slett ikke avhengig av at du velger deres tilbud. De tar faktisk pengene dine uavhengig om du benytter deg av dem. De har også tilnærmet monopol på sin tjeneste, så de har ingen å konkurrere med. Og institusjon B skriver forøvrig lovene og drifter domstolene, så om du vil holde dem ansvarlig… vel, lykke til.

 

Så, velger du A eller B?

 

Ideer er viktige, for de har konsekvenser. Alle har en grunnleggende filosofi, selv om man ikke er bevisst på det. Man hører riktignok ingen politikere som i offentlighet sammenligner landets borgere med barn, og seg selv som foresatte hvis oppgave det er å oppdra denne ungeflokken, men dette er det underliggende premisset for svært mange. Paternalisme forkledd som omtanke for svake og iver etter felleskapsløsninger er fremdeles paternalisme, og det er gift. Et samfunn er godt i den grad det er fritt, ikke i den grad det er regulert eller kontrollert.

 

Dette må ikke oppfattes som støtte til noen av partiene på borgelig side, for der finnes det ingen jeg med god samvittighet kan støtte. Samtlige partier på Stortinget mener at de og staten har en selvfølgelig rolle i mitt og ditt liv. Vi er små barn, og de er våre foresatte. Denne ideen har en konsekvens, og den er verken lys eller lystig.

Endret av Olympico
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Som nevnt tidligere, om din interesse for å diskutere et emne er begrenset til ctrl+c ctrl+v er allerede diskusjonen, etter erfaring, død.

 

Å bruke egne resonnementer vil lede til en langt mer innholdsrik debatt. Mest sannsynligvis har Marxsisten og Olympico allerede kopiert alt det du har kopiert til oss, derfor så er diskusjonen undergravd i unødvendige repetisjoner...

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Dere som mener at liberalisme/fred bare er et luftslott, bør lese denne artikkelen:

 

http://onarki.vgb.no/2010/07/slik-er-fred-i-praksis/

 

Liberalisme har altså eksistert på så godt som samtlige punkter til forskjellig tid, og det er ingen naturlover som står i veien for at det ikke også skal kunne fungere som et gjennomført politisk system innenfor en rettsstat.

 

Noen utdrag fra artikkelen:

 

Fred er frihet fra vold, og vold er å bevisst forhindre noen å bestemme over sitt eget liv. Et fredelig samfunn er altså et hvor staten beskytter individets rett til å bestemme over sin egen kropp, sine egne penger, sin egen eiendom og å kunne fritt inngå fredelige kontrakter med andre individer og organisere seg på en fredelig måte.

 

I et fredelig samfunn har man stort sett bare lov til å gjøre en eneste ting med andre mennesker, nemlig å hjelpe dem, forutsatt at de ønsker å ta i mot hjelpen. Dette fører til en intens og iherdig hjelpekonkurranse. De som er dyktigst å hjelpe andre tjener seg rike på dette.

 

Effekten av dette er at uansett hvor du snur deg i samfunnet finner du mennesker som ønsker å hjelpe deg. Du finner butikker, restauranter, fabrikker, arbeidsplasser, banker, busser, optikere, skoler, leger, sykehus, taxier, forsikringsselskaper, flyplasser, bensinstasjoner, konsulenter og produsenter av alle slag. Alle ønsker å hjelpe deg med å oppfylle akkurat dine behov.

 

Konsekvensen av hjelpekonkurransen er en sterk sosial utjevning. Det er vanskelig å bli veldig mye rikere enn andre i dette samfunnet fordi man stadig må konkurrere med andre dyktige mennesker. Samtidig er det veldig lett for fattige å skaffe seg jobb og billige varer slik at man kommer opp på en levestandard som ligger nært opp til gjennomsnittet.

 

Men sosial utjevning manifesterer seg ikke bare i form av inntektsutjevning. Det manifesterer seg også som kvalitetsutjevning på produkter. Ta bilmarkedet for eksempel. Det finnes i dag globalt sett et dusin store bilprodusenter. Felles for dem alle er at bilene de produserer er nesten like gode, selv om prisene kan variere veldig mye.

 

Du kan gjøre nøyaktig den samme undersøkelsen innen alle bransjer og med alle produkter og tjenester og du vil finne ut at det er relativt liten kvalitetsforskjell mellom det beste og det verste som overlever i markedet.

 

Det betyr i praksis at lommeboka til folk lyver om forskjellene mellom folk.

 

Hjelpekonkurransen fører ikke bare til sosial utjevning men også til kraftog økonomisk vekst og teknologisk utvikling. Stadig fallende priser på varer og tjenester gjør at kjøpekraften til alle øker jevnt og trutt, uavhengig av deres egen produktivitet. Frisører for eksempel har ikke blitt mer produktive på 2000 år, men de nyter nøyaktig like godt av fallende priser som alle andre.

 

Livssyklusen til en vare eller en tjeneste er ofte som følger: først ute er de rike og betalingssterke. Disse rike betaler blodpriser og finansierer den teknologiske utviklingen av produktet slik at prisen faller og blir tilgjengelig for de store massene. Dernest gjennomgår varene en modningsprosess slik at prisene til slutt blir så lave at selv de fattigste i landet har råd til å kjøpe seg dem.

 

I dag tar alle det for gitt at man må låne penger for å utdanne seg, bygge hus og kjøpe bil. Men før gullstandarden ble avskaffet fra og med 1913 var lån til slike formål svært uvanlig. Det er pengetrykken som har gjort at alle er nødt til å ta opp lån for å henge med i inflasjonskarusellen.

 

Finanskriser slik som den vi nylig har opplevd ville nærmest vært utenkelige.

Derimot ville investor-selskaper av forskjellige slag vært mye større og mer omfattende. Det hadde vært lett å få tak i risikokapital for investeringsprosjekter.

 

Uten gigantisk forbrukergjeld ville det ikke eksistert aksje- og boligbobler. Prisene på boliger ville ha falt, ikke steget.

 

På alle de områdene der hvor staten i dag har hele eller hoveddelen av ansvaret ville man merket de desidert største forskjellene. Det gjelder især innen velferd. Dersom fredelig hjelpekonkurranse hadde fått lov til å virke innen disse områdene ville all velferd i dag kostet en liten brøkdel.

 

I dag koster det noe slikt som 70.000 kroner å sende et barn på den offentlige grunnskole i ett år. I USA i perioden 1800-1880 (fritt utdanningssystem) eksisterte det skolemodeller hvor barna kunne gå på skole for kun 300 kroner per år målt i dagens pengeverdi!Selv de aller, aller fattigste har råd til å sende sine barn på en så billig skole.

 

Dersom helse hadde vært et 100% uregulert, fredelig marked ville prisen på medisiner vært minst 90% lavere enn i dag. Årsaken til at de er så dyre er at staten stiller så ekstremt strenge krav til testing og dokumentasjon at det i gjennomsnitt koster minst 10 år og flere hundre millioner kroner å få en medisin på markedet.

 

Tenk hvordan dette ville vært dersom man ikke var tvunget til å følge den konvensjonelle tvangstrøyen med statlig godkjente leger? Da ville man fått et hav av velrenommerte online-leger som tar i mot pasienter via web-camera eller mail.

 

Dersom alle er klar over at verden er risikabel og at man handler på eget ansvar gjør det at det skapes et stort marked for privat sertifisering av bedrifter.

Det Norske Veritas er et slikt “risk management”-selskap og det driver blant annet med sertifisering. Denne industrien er forholdsvis stor i dag, men den ville vært mye større dersom ikke staten hadde blandet seg inn i markedet.

 

Historien har lært oss at de dårligste tjenestene som overlever i det frie markedet er bedre enn det beste staten klarer å produsere.

 

De som virkelig kan ta seg betalt gode penger kan bare gjøre dette fordi de er genuint flinke, ikke fordi de tilfeldigvis har hatt råd og utholdenhet til å holde ut 7 års utdanning i en offentlig institusjon.

 

Tenk deg et samfunn der hvor det er en selvfølge at alle kan lese flytende når de er 5 år gamle og er ferdig utdannet som 20-åringer.

Tenk deg et samfunn der hvor man for en billig penge kan holde seg ung og sprek til man er 80 år gammel og leve til man er 100.

 

Tenk deg et samfunn der hvor gjeld er uvanlig. Nyutdannete barn får av sine foreldre hus, utdanning og en liten startkapital slik at de starter livene sine helt gjeldsfrie. En

utbredt sparekultur gjør at folk ikke lever på forskudd men arbeider før de forbruker. Sparekulturen gjør også at de fleste overlater betydelig arv til barna sine.

 

Tenk deg et samfunn der hvor du max må spare 10% av inntektene dine til pensjon og hvor helse, skole og eldreomsorg totalt sett ikke kostet mer enn 10% av det du tjener.

Tenk deg et samfunn med kraftig sosial utjevning, ikke fordi dette er et uttalt politisk mål, men simpelthen som en bieffekt av hjelpekonkurransen. I et slikt samfunn gjør det ikke noe om du starter på bunnen i samfunnet fordi du får så mye hjelp til å løfte deg opp så høyt som du bare selv ønsker å strekke deg.

 

Tenk deg et samfunn der hvor de aller fattigste i samfunnet ligger 30 år i utvikling bak de aller rikeste. Med andre ord, det kun de rikeste hadde råd til for 30 år siden har selv de fattigste råd til i dag.

Dette samfunnet er det vi liberalister arbeider for. Dessverre er det fremdeles svært få mennesker som deler vår visjon. Selv om alt dette som jeg beskriver gikk i oppfyllelse ville dagens sosialister og makthungrige småkonger skrike og hyle ut om hvor forferdelig urettferdig dette samfunnet er hvor noen kan kjøpe seg til bedre helse enn andre. Bedre at alle har det ille enn at noen har det bedre enn andre.

Endret av John_Galt
Lenke til kommentar

John Galt: Den kilden din presterer å komme med en del dårlige argumenter.

 

Konsekvensen av hjelpekonkurransen er en sterk sosial utjevning. Det er vanskelig å bli veldig mye rikere enn andre i dette samfunnet fordi man stadig må konkurrere med andre dyktige mennesker. Samtidig er det veldig lett for fattige å skaffe seg jobb og billige varer slik at man kommer opp på en levestandard som ligger nært opp til gjennomsnittet.

Det er ikke vanskelig i det hele tatt. F.eks. vil noen eie firmaer og lignende og bli rike på den måten. Slike folk er rike i sosialdemokratiske samfunn også. Har du gode evner vil du bli belønnet for det.

 

Men hvor mye tror du man får om man ikke kan yte noe særlig? Hvis du er syk så er det ingen som trenger evnene dine. Hvis du begynner å bruke dop, eller misbruke alkohol så er du bare en massiv kostnad til de rundt deg. Det kan fort føre til at barna ikke får gått på skole og blir dumme som brød. Selvfølgelig kommer det til å være store sosiale forskjeller.

 

I dag koster det noe slikt som 70.000 kroner å sende et barn på den offentlige grunnskole i ett år. I USA i perioden 1800-1880 (fritt utdanningssystem) eksisterte det skolemodeller hvor barna kunne gå på skole for kun 300 kroner per år målt i dagens pengeverdi!Selv de aller, aller fattigste har råd til å sende sine barn på en så billig skole.

Kilde? Men det er bare tull, lønningene var latterlige lave så da hjalp det ikke at alt kostet mindre. Det var en grunn til at svært mange barn jobbet. Hvis de hadde råd til det ville de naturligvis sendt barna sine til skolen, fordi det er på den måten man vil komme seg frem i livet.

 

Tenk deg et samfunn der hvor det er en selvfølge at alle kan lese flytende når de er 5 år gamle og er ferdig utdannet som 20-åringer.

Tenk deg et samfunn der hvor man for en billig penge kan holde seg ung og sprek til man er 80 år gammel og leve til man er 100.

Ja, tenk det. Det er ihvertfall ikke liberalisme og jeg stoler mer på sosialdemokarti (som jeg ikke en gang støtter) for å få det til. I et liberalistisk system vil det være folk som har foreldre som ikke oppdrar barna sine godt. De bruker pengene sine på å drikke dem bort eller noe lignende. Da vil barna bli analfabeter og det er ingen selvfølge at alle kan lese flytende.

 

Grunnen til at liberalisme er et luftslott er fordi den ignorerer at ikke alle mennesker er sterke individer som klarer seg selv. Noen er handicappete, noen blir syke, noen er rett og slett dumme og lar det gå ut over andre. De fleste økonomiske modeller prøver å lage et system hvor man putter deler av sine penger i en fellespott som brukes til å hjelpe individene som trenger hjelp. Akkuratt som en stamme hjelper de som er syke. Selv om de ikke er produktive for dem for øyeblikket så prøver man i et land å hjelpe de som ikke kan bidra produktivt.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Og jeg skal dra frem et sitat som ikke ble sitert av John Galt.

 

Verden har ikke sett virkelig fri utdanning annet enn i en kort periode på 1800-tallet, især i USA, i perioden ca 1800-1880. I denne perioden var den jevne amerikaner langt bedre utdannet enn i dag. Det store flertallet kunne lese svært godt, og den funksjonelle analfabetismen som er så utbredt i dag (20%) var nesten ikke-eksisterende.

 

Bøker solgte svært godt den gangen, noe som gjenspeilte det faktum at folk ikke bare kunne lese og skrive men at de var lidenskaplig opptatt av litteratur. Det var ikke uvanlig at femteklassinger på skolen leste romanklassikere slik som Moby Dick som en del av pensum. I dag etter 130 år med offentlig skole er noe slikt utenkelig. Norske elever har knapt lært å bruke punktum og komma i 5. klasse.

 

Jepp, ca 50% kunne ikke lese i det hele tatt og svært mange av dem som kunne lese, kunne ikke lese særlig godt. Til sammenligning i dag så vil det være vanskelig å finne noen som ikke kan lese. Den jevne amerikaner var langt dårligere utdannet på 1800-tallet.

 

Jeg tror ikke du bør stole noe særlig på noen som mener at 1800-tallet var en fantastisk tid.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

John Galt: Den kilden din presterer å komme med en del dårlige argumenter.

 

Konsekvensen av hjelpekonkurransen er en sterk sosial utjevning. Det er vanskelig å bli veldig mye rikere enn andre i dette samfunnet fordi man stadig må konkurrere med andre dyktige mennesker. Samtidig er det veldig lett for fattige å skaffe seg jobb og billige varer slik at man kommer opp på en levestandard som ligger nært opp til gjennomsnittet.

Det er ikke vanskelig i det hele tatt. F.eks. vil noen eie firmaer og lignende og bli rike på den måten. Slike folk er rike i sosialdemokratiske samfunn også. Har du gode evner vil du bli belønnet for det.

 

Sosialdemokratiet straffer de som er flinke til å hjelpe. I sosialdemokratiet får man nemlig bot for å hjelpe - eller inntektsskatt som virkelighetsfornekterne kaller det.

 

Men hvor mye tror du man får om man ikke kan yte noe særlig?

 

Da fortjener du heller ikke noe særlig. Det er bare voldsromantikere som mener at det man fortjener er uavhengig av det man yter.

 

Hvis du er syk så er det ingen som trenger evnene dine.

 

Man kan forsikre seg mot sykdom.

 

Hvis du begynner å bruke dop, eller misbruke alkohol så er du bare en massiv kostnad til de rundt deg.

 

I velferdsstaten, ja! I et liberalistisk samfunn må du selv ta regninga for skadene du påfører deg selv.

 

det er bare tull, lønningene var latterlige lave så da hjalp det ikke at alt kostet mindre.

 

Lønningene (kjøpekraften) vokste hele tiden. Det er slikt som skjer i et fredelig samfunn.

 

Det var en grunn til at svært mange barn jobbet.

 

Ja - at man ikke hadde opparbeidet nok kapital til å utdanne hele befolkningen. Les The Capitalist Manifesto, så forstår du dette.

 

I et liberalistisk system vil det være folk som har foreldre som ikke oppdrar barna sine godt.

 

Selvfølgelig. Men tror du sosialdemokratiet gjør individer til bedre foreldre?

 

Grunnen til at liberalisme er et luftslott er fordi den ignorerer at ikke alle mennesker er sterke individer som klarer seg selv.

 

I likhet med sosialdemokrater flest snur du virkeligheten fullstendig på hodet. Du forsøker å gjøre en av liberalismens hovedfordeler til en ulempe. Liberalister innser at individer kan gjøre store feil, og nettopp derfor ønsker vi å gi individer så lite makt over andres liv som mulig.

 

En del individer vil ikke være i stand til å klare seg selv, men disse vil få hjelp av frivillige hjelpere. Dersom mennesker ikke ønsker å hjelpe de som ikke er i stand til å klare seg selv, vil de heller ikke stemme på politikere som vil tvinge dem til å hjelpe. Dette åpenbare faktum ignorerer virkelighetsfornekterne.

Endret av tannborste
Lenke til kommentar

Jeg tror ikke du bør stole noe særlig på noen som mener at 1800-tallet var en fantastisk tid.

 

Hvis dette var et argument mot kvinneundertrykking, slaveri og andre anti-liberalistiske elementer på 1800-tallet, ville du hatt et poeng. Du, derimot, mener at siden frihet ikke ble praktisert i full grad på 1800-tallet, bør vi heller ikke gjøre det i dag. En noe merkelig logikk, spør du meg...

Lenke til kommentar

Tannborste:

 

Det finnes ei ingen empirisk bevis for at et totalliberalistisk samfunn vil fungere i praksis, dette er noe du må erkjenne.

Det du lever og står for er og forblir på et teoretisk plan inntil man har prøvd, og til nå har faktisk et sosialdemokrati som vi har i Norge vært det beste styreformen til nå. Selv om jeg anser meg som liberal holder min konservative del meg plantet til jorden og hva jeg anser som virkelighet..

Lenke til kommentar

Det finnes ei ingen empirisk bevis for at et totalliberalistisk samfunn vil fungere i praksis, dette er noe du må erkjenne.

 

Det er ingen empiriske bevis for at et samfunn totalt fritt for voldtekt vil fungere i praksis heller, men det er fullstendig på jordet å kreve at voldtektsmotstanderne beviser at det kan fungere i praksis. I et rettferdig samfunn er det bevisbyrde for utøvelse av vold.

 

I stedet for dette vrøvlet, hvorfor forsøker du deg ikke på noen rasjonelle argumenter mot frihet? Svaret er enkelt: Slike argumenter finnes ikke. Derfor vil frihetshaterne aldri klare å koke sammen annet enn barnehageargumenter.

 

Det du lever og står for er og forblir på et teoretisk plan inntil man har prøvd

 

Men vil du og voldsromantikerne dine la det bli prøvd? Nei.

 

http://onarki.vgb.no/2010/04/men-det-har-jo-aldri-blitt-testet/

Endret av tannborste
Lenke til kommentar

Driver du enda på med oppgulpet ditt om voldtekt og dine dårlige retoriske knep, Marxisten? Skuffende, jeg hadde trodd at du i din fjerde eller femte inkarnasjon faktisk hadde fått med deg såpass at slikt bare blir ansett som useriøst og latterlig.

Endret av Tabris
Lenke til kommentar

Dessverre for din del holder min konservative del meg på jordiskgrunn. Til nå foretrekker jeg å liberalisere det norske sosialdemokratiet, ikke innføre en 100% ren liberalistisk samfunn fordi jeg anser at det aldri vil fungere på det jordiske plan.

 

Som karl Popper selv mener om idealsamfunnet vil det medføre ufrihet, diktatur og rå makt fordi man helliggjør målet framfor middelet som blir brukt. Om man derimot skal bygge et idealsamfunn burde dette skje gradvis fordi man kan støte på modeller som er uønsket og som ikke vil fungere, derfor skal man gå bort i fra den ønskede modellen pga manglende holdbarhet.

 

Dette aviser blankt modellens holdbarhet på det jordiske plan, du vil heller gjennomføre idealmodellen selv om den kanskje aldri vil fungere. Ja, du kan godt bruke den dårlig og lite gjennomtenkte voldtekt retorikken. Men den har vi hørt om og om igjen måneder inn og måneder ut, er selv glad jeg har Popper og konservatistisk tankegang som preventiv for ditt idealsamfunn...

Lenke til kommentar
Sosialdemokratiet straffer de som er flinke til å hjelpe. I sosialdemokratiet får man nemlig bot for å hjelpe - eller inntektsskatt som virkelighetsfornekterne kaller det.

 

Da fortjener du heller ikke noe særlig. Det er bare voldsromantikere som mener at det man fortjener er uavhengig av det man yter.

Det har ikke noe å si om sosialdemokratiet gjør ditt eller datt. Jeg støtter ikke sosialdemokrati så slutt å lat som om jeg støtter sosialdemokrati, jeg støtter anglo-saxon modellen. Den modellen som vi har her i New Zealand.

 

Men du kommer deg ikke unna det jeg skrev at noen vil bli rike ved å f.eks. invisterer i boliger, eller drive store bedrifter. Andre vil tjene omtrent ingenting, fordi de ikke kan bidra på grunn av f.eks. sykdom. Dette vil skape inntektforskjeller som ikke eksisterer i dag, fordi i dag hvis du ikke kan bidra lever du på staten. De som tjener omtrent ingenting kommer til å leve helt forferdelig, uansett om det er fordi de er late, eller fordi de er syke. Altså, arumentet ditt om at inntektforskjellene ikke vil eksistere er helt feil.

 

Man kan forsikre seg mot sykdom.

Sykeforsikring dekker sykdommer, ikke tapt inntekt i den perioden. De billigste forsikringselskapene er de som ikke dekker langtidsykdommer og arvlige sykdommer og lignende. På den måten vil mange syke ikke klare å finne et billig forsikringselskap som dekker problemene deres.

 

I velferdsstaten, ja! I et liberalistisk samfunn må du selv ta regninga for skadene du påfører deg selv.

Faktisk ikke, i liberalismen vil fort familien ta regningen for skadene du påfører deg selv. Barna får ikke gått på skole, hele familien havner i gjeld og får ikke råd til skolegang, helsetjenester og blir kastet ut på gaten.

 

I en blandingsmodell vil staten søre for at barna kan gå på skole uansett og man får helsetjenester uansett.

 

Selvfølgelig. Men tror du sosialdemokratiet gjør individer til bedre foreldre?

Nei, men forskjellen er at i sosialdemokratiet som jeg ikke støtter så vil staten sørge for at barna får gått på skole, får helsetjenester. I liberalisme vil dårlige foreldre som bruker opp alle pengene på drikking bety at barna ikke får skolegang og de får ikke helsetjenester. I tilegg kan staten i en sosialdemokratisk stat ta barna til et barnehjem om foreldrene er virkelig dårlige.

 

Så hva er forskjellen? I liberalisme vil barnet bli analfabet, lett ende opp med sykdommer, ikke vaksinert og kan ikke utføre en god jobb. Det er stor sjanse for at dette barnet tyr til kriminalitet, eller drikking.

 

I en blandingsmodell så vil barnet forsatt få skolegang, få helsetjenester og dermed kan barnet legge den dårlige oppveksten bak seg og bidra produktivt til samfunn og oppdra sine egne barn mye bedre.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...