Gjest hvase Skrevet 5. februar 2010 Del Skrevet 5. februar 2010 Er litt over en uke siden det ble slutt med "dama". Setter det i gåsetegn for det var aldri offisielt et forhold. Kjentskapet startet for 8 mnd siden. Vi var i hendene på hverandre fra dag en. Vi hadde aldri noe spenning eller jakt. I begynnelsen visste jeg ikke helt hvor vi skulle med det her, eller hva vi skulle kalle det... Jeg kalte hun min ff, vi gjorde alt kjærester gjør uten at vi egentlig hadde veldige følelser, sånn jeg hadde skjønt det hvertfall. Så etter en hyttetur i 4 dager alene sammen kom jeg hjem og kort tid etter sa hun at hun ville mer, hun ville sette et navn på det. Jeg var veldig usikker på dette da jeg ikke selv visste hva jeg ville akkurat da. Mye pågrunn av at foreldrene mine nettopp hadde blitt skilt og jeg så ikke verdien i et forhold lenger, og litt pågrunn av at jeg ikke visste helt om det var dette jeg ville. Etterhvert som tiden gikk og vi fant på mer og mer, spurte hun igjen. Denne gangen var jeg enda mere usikker. Jeg var veldig glad i henne og likte henne veldig godt, men visste fortsatt ikke helt... Etterhvert som tiden gikk, syns jeg hun begynte å bli litt vrang å ha med å gjøre. Husker ikke hvorfor, mulig det var meg som det var noe feil med. Jeg sendte henne da en rimelig kynisk melding om at vi ikke skulle sees mer. DETTE ANGRER JEG NOE SYKT PÅ DEN DAG I DAG. Hvor hodet mitt var den gangen kan man jo lure på... Hun kom seg hjem hylgråtende (som hun sa) og jeg forklarte henne at vi bodde for langt fra hverandre og at hun ikke tok nok initiativ osv. Hun ble helt fra seg, og forklarte hva som hadde feilet henne og jeg fikk umiddelbart sympati og skjønte at nå er ikke den rette tiden å ende dette på, når hun trenger hjelp. Hva hun trengte hjelp med er ikke så farlig, men hun ba meg om å ikke fortelle det til NOEN. Jeg klarte ikke holde byrden av å vite dette alene, så jeg fortalte dette til hennes beste venninne, noe jeg også angrer noe VELDIG på. Hun ble dritt sur, sa hun ikke ville møte meg mer. Etter noen dager skværet vi opp og hun ville dra på hyttetur igjen. Det må også nevnes at på dette tidspunktet hadde vi ikke sett hverandre på to uker. Av en eller annen grunn ble det ikke noen hyttetur. Vi holdt kontakten osv osv. Etterhvert spurte jeg om jeg kunne komme til henne men hun kunne ikke. Jeg spurte igjen og hun kunne ikke igjen. Skal sies at i denne perioden hadde hun nettopp fått seg en ny jobb og den var veldig stressende og tok mye tid. Jeg spurte flere ganger men hun "kunne" ikke. Etter hvert så antok jeg at hun ikke ville lenger, hun nektet for det gang på gang men jeg visste at det var noe muffins. Etter hvert som jeg spurte og spurte fikk jeg mer og mer ut. Hun er ikke en person som er veldig lett å få noe fornuftig info ut av. Men etterhvert så fortalte hun (fortsatt over sms, og nå 2 mnd siden sist vi så hverandre) at hun hadde gitt opp å bli sammen med meg sa hun. Før dette hadde jeg sagt uendelig mange ganger at jeg ville mer, noe hun da ikke kan ha virket å tro på. Når jeg tenker over det hadde hun også spurt meg helt hypotetisk en mnd. før hva jeg ville valgt av å ikke se henne mer, eller bli sammen med henne. Bli sammen med henne sa jeg da. Og derfor er det mulig at hun trodde jeg nå kun ville være sammen med henne pågrunn av at jeg hadde sagt dette tidligere. At jeg liksom ikke ville det av hele mitt hjerte. Etterhvert som tiden gikk har det vært masse intriger fordi jeg ikke har fått lov til å komme. Hun tror vel også at jeg kun ville være med henne for å ha sex, selvom jeg sa noe annet. Mulig hun da trodde jeg løy for å fortsette slik vi hadde det. Etterhvert ble jeg usikker på hvorfor vi hadde så dårlig kontakt og ba henne om å avvise meg så jeg slapp å gå og vente og ha det vondt av å ikke se henne. Så det gjorde hun tilslutt nå for over en uke siden. Den siste uken har ikke vært så veldig oppløftende. Da hun gjorde det ferdig ble jeg veldig kvalm og spøy faktisk den natten, aldri gjort det før pga. en jente. Nå denne helgen sitter jeg igjen og har dårlig følelse, spesielt fordi jeg akkurat nå var sikker på at hun hadde blitt sammen med eksen sin igjen. Jeg har fortsatt ikke kommet over henne og vil fortsatt ha henne tilbake... Men jeg vet ikke helt om dette er noe jeg burde prøve på, eller ikke. Her trenger jeg litt hjelp, for jeg vet ikke om jeg bare skal la det ligge, eller prøve å få henne tilbake. Det er jo følelser på spill her... Så jeg trenger deres hjelp. Tror dere det fortsatt er håp? Må legges til at det nå er 3 mnd siden sist jeg så henne, og at sist gang jeg så henne ville hun fortsatt mer. Så det er det som har forandret seg på de 3 mnd. Hun virker ikke å ville mer, selv om hun for kun 1.5 uke siden trodde jeg hadde funnet en annen og brydde seg veldig om det (tegn på noe?). Kanskje hun har mistet følelser av å ikke ha sett meg? Kanskje hun fortsatt har følelser, men er redd for å bli såret? Kanskje jeg virker for vinglete for at hun vil noe mer lenger? Kanskje hun tror jeg kun er ute etter sex? At jeg er player? Ikke vet jeg... Lenke til kommentar
Erigon Skrevet 5. februar 2010 Del Skrevet 5. februar 2010 Her lærte du jo mye, det er jo bra. Alltids en mulighet. Avstand er ofte døden for et forhold, hvis man ikke liker å kjøre bil. Kanskje hvis dere kunne treffes, og du kunne fortelle dette til henne, som du har skrevet her. Om dine foreldre mm. I praksis ville jeg sagt at det var dødt. Men jeg kjenner jo ingen av dere. Lenke til kommentar
Gjest hvase Skrevet 5. februar 2010 Del Skrevet 5. februar 2010 Prøvde å fortelle det med foreldrene mine til henne, men det går liksom ikke helt inn tror jeg... Lenke til kommentar
Erigon Skrevet 5. februar 2010 Del Skrevet 5. februar 2010 Kanskje hun trenger tid til å få orden på sitt liv først. Skriv et brev, hvis du virkelig liker henne. Og vær sikker på det først. Brev kan hun lese om og om igjen, og tilogmed vise til sine venner. Så skriv kun ting du mener. Og les det du har skrevet om igjen etter et par dager, og rett på det som ikke var så bra. I verste fall kast brevet og se om det finnes noen spennende jenter som bor nærmere. Eventuelt lev i sølibat noen måneder og så send henne en tekstmelding. Få en god jobb, tren og besøk kamerater til hun har fått orden på livet sitt. Lenke til kommentar
Gjest hvase Skrevet 5. februar 2010 Del Skrevet 5. februar 2010 Har allerede skrevet et brev for en mnd siden med et slikt innhold. Stod ikke at jeg elsket henne da... Bare at hun var veldig søt og at jeg var glad i henne. Vi snakket om det etterpå og hun trodde fortsatt ikke jeg ville være med henne. Jeg er kanskje litt dårlig til å fortelle om følelsene mine. Men ville jo ikke slipper jeg elsker deg helt enda... Hvis jeg venter lenge nok og går videre med livet vil jeg komme over henne, og vi vil mest sannsynlig ikke se hverandre igjen, ettersom hun ikke er typen til å ta initiativ. Hun tenker slik at hvis ikke han tar kontakt så er han vel ikke interessert, og da er det jo ikke noe vits i at jeg gjør det. Lenke til kommentar
Gjest hvase Skrevet 5. februar 2010 Del Skrevet 5. februar 2010 Hun har forresten den siste uken plutselig begynt å være mye mere på msn. Før var hun ikke der i det hele tatt, men nå er hun der titt og ofte... Spekulerer i om hun er der og venter på at jeg skal ta kontakt. Da vi gjorde det ferdig kom hun noen dager etterpå på msn og spurte hvorfor jeg ikke snakket til henne. Også sa jeg "hva er det du vil", også svarte hun "greit". Jeg logget av og vi har ikke pratet noe mer etter det... Lenke til kommentar
Erigon Skrevet 5. februar 2010 Del Skrevet 5. februar 2010 Beklager, men høres ikke helt ut som idealforholdet. Finn noen med litt sprett i. Som deler dine interesser. Som tror på deg. Som har godt humør. Som bor i nærheten. Lenke til kommentar
Gjest hvase Skrevet 5. februar 2010 Del Skrevet 5. februar 2010 Beklager, men høres ikke helt ut som idealforholdet. Finn noen med litt sprett i. Som deler dine interesser. Som tror på deg. Som har godt humør. Som bor i nærheten. Jeg er enig med deg, men jeg var liksom så jævlig klar til å gå inn i dette forholdet her, også funket det ikke. Tiden jeg hadde i sommer er den beste tiden jeg har hatt på lenge. Jeg vet hva som bor i henne. Akkurat nå sitter jeg og vurderer hva jeg har å tape på å møte opp på jobben hennes ved stengetid og fortelle det som det er og få snakket med henne. Jeg er egentlig ikke typen til å gjøre dette, så er veldig usikker. Sånn jeg ser det så kan det virke som at hun trengte mer enn det jeg ga henne av bekreftelse på at jeg virkelig ville i et forhold... Har en gave hun skulle få til bursdagen sin som hun ikke har fått... Den er det ikke mulig å returne. Ta med den? Si til henne at den får hun, uten noe press på at hun må tilbake til meg. Evt. bruke det som en takk for den fine tiden vi hadde sammen... Lenke til kommentar
Erigon Skrevet 5. februar 2010 Del Skrevet 5. februar 2010 Vel det kan jo være vanskelig å gi slipp. Avogtil veldig vanskelig. I verste fall årevis. Ville gitt det litt tid. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå