Litteratur: Kåseri om dagens ungdom

[Dr. Chaos]

Dette er noe jeg har skrevet i skolesammenheng og som vi nå er ferdig med. Jeg vil gjerne ha mer kritikk på godt og vondt. Selv så frykter jeg at jeg har skrevet litt for ondsinnet til kåseri å være, men det er opp til deg/dere å bedømme.

 

 

Dagens ungdom

 

Jeg skjemmes over å være en del av denne lavmålskulturen dagens ungdom representerer. I alt fra gangsterkultur, testosteroninspirert råkjøring og til popmusikkens kommersielle salg av fengende hits.

Mange ungdommer har i dag tatt inn på seg gangsterkultur. Det er framstilt som kult å være småkriminell. Det er framstilt som kult å høre på hip-hop der det fokuseres på temaer av høy verdi. Slik som hvor store materialistiske verdier man er i besittelse av, hvor mange jenter man har ”done”, hvor mange personer man har gitt en omgang eller regelrett skutt, hvor mye man hater politiet og autoriteter for øvrig og hvor kult det er å konsekvent bryte loven. Råkult er det. Det er viktig å framheve at disse ungdommene vil ha som primære kjennetegn å gå med flate kapser samt at de ”sægger”. Dette er trolig uttrykk for at de ønsker å framstå som lovløse og det med en ganske enkel seksualitet.

Dette dekker selvsagt ikke alle ungdommer. Du har også en større gruppe som er sykelig opptatt av mopedkjøring og motorkultur for øvrig. Trafikksikkerhet er tabu å snakke om. Disse ungdommene et ekstremt glad i eget liv; livsfarlig er det å ha maks-fart på 45 km/t på mopeder fordi da blir man forbikjørt. Det er jo så farlig og skummelt å bli forbikjørt i denne farten. Selvsagt er det jo da tryggere å kjøre i opp mot 100 km/t med en spinkel moped for å unngå forbikjøringer. Man lever optimistisk og tenker at dersom man krasjer så vil man reise seg opp helt uten noen form for personskader som om fysikkens lover plutselig ikke var gjeldende. Fart har nemlig liten innvirkning på ulykker, til tross for at utfallet av en ulykke er fire ganger verre om en dobler farten. Det er nemlig slik at ulykker skjer sjelden, og det er så viktig å råkjøre at man heller vil prioritere å framstå som en hardbarka tøffing enn å forsikre sitt eget liv og å betrygge de andre i trafikken.

Vi hører det hver dag. Sanger fra ”hitlista” som spilles på radioen nærmest uten pause. Popmusikken der man har klisjéaktige kjærlighetssanger og temaer som er overfladiske til tusen, men som likevel selger som varme hveteboller. Vi har prepubertale fjortisser som er redde for å ikke passe inn i mengdene, som altså kjøper denne kommersielle lavmålskulturen for å livsnære kjendiser som ofte ikke en gang har skrevet sine egne sanger. Og om de skulle ha gjort det, framstår det likevel som klisjéfull tekst med et budskap beregnet på svært enkle mennesker uten videre intelligente tankemønstre. Enkle sanger uten dybde som appellerer til så mange.

Det er klart at det fantes pøbelliknende idioter som synes kriminalitet var tøft på for eksempel 90-tallet. Det fantes også motornerder før, for det merker man om man snakker med voksne som snakker om hvordan de trimmet sine mopeder. ”En gang på 80-tallet assa, da krasja jeg med Suzikien min i 80km/t, og fy faen assa, jeg hadde daua om jeg hadde kjørt saktere for da hadde jeg truffet bilen og ikke flydd over som jeg gjorde”. Popmusikken var ikke akkurat noe mindre på den tida, for det var da band som selveste ABBA regjerte, med sanger om dansedronninger eller pengeforbruk. Og når det er sagt, så viser det seg at jeg i det hele kan irritere meg over alle generasjoner med ungdommer, fordi det viser seg at tidligere generasjoner også i grunn hadde like lite snev av intelligens som denne.

[HValder]

Du har bomma fullstendig på sjangeren, eit kåseri skal vere lett og humoristisk, stikk motsatt av dette.

Du har berre ei oppramsing med noko som blir oppfatta som sur sarkasme.

Det faller strengt tatt ikkje innen nokon sjangar, til nøds lesarinnlegg.

[care1337]

Jeg leste 70% før jeg stoppet.

 

Det var ingenting som fenget. Du manglet en spenningsoppbygger og noe som pirret meg til å lese videre. Uten at jeg er noen språkekspert, syns jeg at det hele minnet om en liste. Som personen over meg sa, den teksten går ikke under noen kategori. Men ser ut som et blogginnlegg eller bare en "dette irriterer jeg meg over" -liste.

 

Du prøver å være kreativ i ordene du bruker. Men ofte er det enkle det beste. Neste gang bør du gjøre teksten mer lettlest. Når du er ferdig, få noen til å lese opp teksten høy for deg. Da vil du forstå hva jeg mener. =)

 

(PS: Du bommer litt på OG og Å feil av og til.)

[Jann - Ove]

Med små forandringer i første linje høres dette ut som et leserinnlegg fra en sur og oppgitt pensjonist. Du hopper mye fram og tilbake, uten at det bidrar til noe. Lengden og dybden mangler. Du nærmer deg 600 ord, og har brukt de særdeles dårlig.

 

Hvis du liker å være så krass som du er i denne teksten, så bør du se nærmere på sjangeren essay - og angripe ditt eget ståsted på en drøftende måte. Du bør legge det opp korrekt - først en innledning der du får leseren interessert, en lengre del med drøfting, og vente med konklusjonen til helt på slutten. Fra første linje dømmer du dagens ungdom, du gir de ikke en kjangs engang - og du avslører gangen videre i teksten alt for tidlig.

[Dr. Chaos]

Jeg takker for all kritikk siden den var definitivt konstruktiv.

 

Min store unnskyldning er at dette er første gangen jeg har skrevet et kåseri - neste gang håper jeg det går bedre for seg. Nå vet jeg også at det er en haug med kritikere her som villig evaluerer det man skriver på en seriøs og god måte.

Endret 5. februar 2010 av Crash

[Jann - Ove]

Av de typiske skolesjangrene er essay og kåseri de to verste - siden det skal så mye til for å lykkes, enten blir det fiasko eller fulltreffer. Men ikke gi opp - holder du deg til disse sjangerne ved enhver anledning vil du bli god, og du vil ha et sikkerstikk ved en eventuell norskeksamen.

[Dr. Chaos]

Av de typiske skolesjangrene er essay og kåseri de to verste - siden det skal så mye til for å lykkes, enten blir det fiasko eller fulltreffer. Men ikke gi opp - holder du deg til disse sjangerne ved enhver anledning vil du bli god, og du vil ha et sikkerstikk ved en eventuell norskeksamen.

Et essay har jeg skrevet flere ganger i løpet av ungdomsskolen, og det var jeg i følge læreren en kløpper på. Forklaringen for at jeg ikke klarte å lykkes på samme måte med kåseri er antakeligvis som du sier - mangel på trening. Samtidig vil jeg tro at jeg vil kunne dra nytte av å lese mer litteratur enn jeg nå gjør.

[medlem-173043]

Kåseri er definitivt er vanskelig tema. som sagt før er det mer som et leserinlegg. ikke det at jeg klarer å skrive noe bedre

 

kan kanskje være lurt å lese litt av dette mennesket, Per Inge Torkelsen.

Endret 5. februar 2010 av medlem-173043