Gå til innhold

Jakten på det autentiske - et fellestrekk for sosialister og liberalisters?


Er jakten på det autentiske et fellestrekk for sosialister og liberalister?  

10 stemmer

  1. 1. Er jakten på det autentiske et fellestrekk for sosialister og liberalister?

    • Ja
      4
    • Nei
      2
    • Ingen formening
      4
  2. 2. Hvilket liv er mest ekte?

    • Et liv i sosialisme
      7
    • Et liv i liberalisme
      2
    • Ingen formening
      1


Anbefalte innlegg

Onar Åm funderer i sin blogg på om sosialister og liberalister kan ha mer til felles enn hva folk tror. Kan det være at sosialister og liberalister ser de samme problemene i samfunnet, men at de er uenige om kilden til problemene, og dermed ender opp med vidt forskjellige konklusjoner og løsninger?

 

Sosialister har en fornemmelse av at "noe er galt" i dagens samfunn. Blant annet er de veldig negative til den moderne kjøpekulturen som de ser på som overflatisk. De er også kritisk til at reklame skal definere hva som er bra og dårlig.

 

Sosialister er også opptatt av at vi er blitt fremmedgjorte i Vesten. Vi har mistet kontakt med naturen og lever ikke "i pakt med naturen". De er også kritiske til alt som er kunstig, særlig kunstig tilberedt mat.

 

Sosialistene søker kort sagt det som de opplever som "det autentiske liv". Dette gjenspeiler seg i reality-serier, som til tross for elendig kvalitet har blitt veldig populære de siste 10 årene. Hvorfor? Fordi de er "ekte" og gjenspeiler noe som oppleves som nærmere virkeligheten.

 

Det samme ser vi med YouTube. Folk foretrekker ofte helt forferdelige hjemmelaga videoer fremfor profesjonelle dokumentarer og innspillinger. Hvorfor? Igjen, fordi det føles mer autentisk.

 

Det er en god gammel vits som går noenlunde som følger: hvorfor velger menn å bli sammen med damer med middelmådig utseende når det finnes flottere damer der ute? Svar: fordi de er tilgjengelige. Bedre med ei middelmådig men ekte dame av kjøtt og blod her og nå enn en kunstig glansbildemodell som ikke er like tilgjengelig. Av samme grunn er mange negative til prostitusjon. De vil ha sex knyttet til ekte kjærlighet.

 

Som sagt har sosialistene kun en overflatisk forståelse av hva som er galt. For å leve et autentisk liv må mennesket ikke leve i pakt med "naturen" men i pakt med menneskets natur. Og hva vil dette si? Viktige behov som må oppfylles er som følger:

 

- verden må være logisk og forståelig (herav behov for trygghet og normalitet)

 

- individet må bruke fornuften sin, dvs. tenke, være ærlig, ha integritet.

 

- individet må skape

 

- individet trenger å oppleve at det klarer seg selv

 

- individet trenger å bruke kroppen sin og leve et fysisk aktivt liv

 

- individet har behov for en god helse og et skarpt sinn

 

- individet har behov for å selvrealisere seg

 

- å reprodusere seg og stifte en familie er en viktig del av selvrealiseringen

 

Det betyr for eksempel at det ikke er noe galt med shopping i seg selv så lenge man har gjort seg fortjent til det. Forbruk opplevesbare som autentisk når det er belønning for strev og hardt arbeid. Trygghet og normalitet oppleves bare som autentisk når det er blitt skapt av den enkelte og ikke tildelt av en velferdsstat. Et individ som ikke tar egne valg i livet og skaper ting til eget forbruk og egne valg opplever livet sitt som tomt og fremmedgjort.

 

Sex er også i vesentlig grad noe man må gjøre seg fortjent til. På samme måte som at shopping ikke gjør en lykkelig, med mindre det er belønning for hardt arbeid vil kjøp av sex normalt ikke gjøre en lykkelig. Man må i vesentlig grad gjøre seg fortjent til det gjennom å investere tid og ressurser gjennom kurtisering og relasjonsbygging.

 

Et passivt liv foran TVen med fjernkontrollen i den ene hånda og colaen i den andre strider med menneskets behov for fysisk utfoldelse, en sunn og frisk kropp og å skape sitt eget liv. Som en og annen avslapning er TV-sofaen selvfølgelig kjærkommen, men som livsstil er den ødeleggende. Man mister kontakten med seg selv. Et ekte liv leves ikke på TV.

 

Vi må skape våre egne liv for at det skal føles ekte, og det inkluderer god helse, skjønnhet og kunnskap. Kunnskap kan ikke bare drøvtygges av andre for oss, vi trenger også en viss andel egne oppdagelser. God fysikk impliserer å spise sunn mat. Dette oppleves som ekte og meningsfullt når vi ser konsekvensen av våre matvaner i form av en sunn og flott kropp.

 

Vi kommer ikke unna at vår biologi er innrettet for å få barn. Uten barn vil våre liv være sterile – bokstavlig talt. Man må ikke få barn for å bli lykkelig og leve et autentisk liv, men dette er det normale, altså standardløsningen for de fleste.

 

Rent biologisk impliserer også et autentisk liv en betydelig grad av monogami, altså en kjernefamilie. Igjen er ikke dette noe som er riktig for alle, men det er det normale – standardløsningen.

 

Hva som er et autentisk liv vil variere fra samfunn til samfunn og avhengige av teknologisk utviklingsnivå, men det finnes en del generelle trekk som kan fremheves for dagens samfunn:

 

- Skole som institusjon – især den offentlige – er et onde. Den gjør barn delvis foreldreløse, og foreldre delvis barnløse og oppdrar plastunger.

 

- Arbeidsplasser er et onde. Folk bør aspirere mot å være selvstendig næringsdrivende og dermed oppleve arbeidet sitt som sitt eget.

 

- Et stillesittende liv er et onde. Vi er fysiske vesener og trenger å fysisk utfolde oss.

 

- Velferdsstaten er et onde. Den skaper falsk trygghet og passiviserer folk.

 

- Tvungen sosial utjevning er et onde. Forbruk smaker ikke godt dersom man ikke har gjort seg fortjent til det. Shopping alene gjør en ikke lykkelig.

 

- Generelt er det ufortjente et onde, men det fortjente er det gode.

 

- Idealet for det autentiske liv er renessansemannen, en som er uavhengig og kan en god del på de fleste viktige områder i livet. Alt som individet klarer på egenhånd er det som smaker aller, aller best.

 

- Det er flott med skjønnhet, god helse, høy intelligens og suksess som idealer å strekke seg etter, men bare i den grad dette er oppnåelige idealer for det enkelte individ. Individet bør betrakte suksess som det normale.

 

Det politiske systemet som legger mest til rette for at folk skal få leve ekte liv er laissez-faire. I laissez-faire kan man faktisk mislykkes. Det er litt farlig å leve. Alt er ikke supertrygt, man kan faktisk gå på en smell hvis man ikke er ansvarlig. Akkurat som i virkeligheten. Et slikt liv er ekte og oppleves derfor som mest meningsfullt.

Endret av Marxisten
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...