Skriftlig vs. muntlig!

[Sondre]

Hvorfor skriver man de, men sier di?

Hvorfor tog, når man sier tåg?

Hvorfor begynner, når det uttales bejynner?

Ikke minst det når vi sier de?

Og hva når man sier va?

 

Hva har egentlig forårsaket slike forskjeller mellom det muntlige og det skriftlige? Er det talemåten som har forandret seg over årene? Stammer ordene fra andre språk? Synes folk ordene så bedre ut slik på papiret, eller kanskje omvendt? Eller hva?

[evvan]

Hvorfor skriver man de, men sier di?

Hvorfor tog, når man sier tåg?

Hvorfor begynner, når det uttales bejynner?

Ikke minst det når vi sier de?

Og hva når man sier va?

 

Hva har egentlig forårsaket slike forskjeller mellom det muntlige og det skriftlige? Er det talemåten som har forandret seg over årene? Stammer ordene fra andre språk? Synes folk ordene så bedre ut slik på papiret, eller kanskje omvendt? Eller hva?

 

Bokmål stammer jo fra dansk, spør danskene

[Thend]

evvan er dessverre på jordet, men jeg er nesten utelukkende i peisestua med svara du søker.

 

Hvorfor skriver man de, men sier di?

Fordi det ble uttalt med en e-lyd for riktig lenge sida.

Hvorfor tog, når man sier tåg?

Godt spørsmål

Hvorfor begynner, når det uttales bejynner?

Fordi det ble uttalt med g for riktig lenge sida, jfr. engelsk begin og tysk beginnen. Om du undersøker litt, vil du raskt se at vi knapt har en eneste g-lyd igjen foran vokalen 'y' på norsk, de har blitt til 'j' så godt som alle sammen. Gyselig, gyllen, gyngehest osv. Lignende ting har skjedd med 'sk' som ble til en sj-lyd (skynde) og k som ble en kj-lyd (kyss). Svenskene har gjort det samme, mens danskene har beholdt de gamle lydene.

Ikke minst det når vi sier de?

T-en ble uttalt for riktig lenge sida, det er akkurat det samme ordet som engelsk that og nederlandsk dat.

Og hva når man sier va?

H-en ble uttalt for riktig lenge sida. Vikingene, de raringene, gjorde f.eks. det. Men det er jo veldig vanskelig å si en 'h' og en 'v' etter hverandre, så da skjedde to ting. Enten forsvant h-en (som i østnorske dialekter, bokmål, svensk og dansk). Ellers så ble den til en k (som i nynorsk, vestnorske, trønderske og nordnorske dialekter (og ofte forsvant v-en også)) slik at vi fikk kva eller også ka.

 

Ordas uttale har altså forandra seg, men som vi alle veit tar det lang tid før muntlige forandringer manifesterer seg i det skriftlige.

Endret 6. februar 2010 av Thend

[Sondre]

Takk for et flott svar!

Endret 6. februar 2010 av Sondre

[evvan]

Er jo Nynorsk som er skikkelig "norsk". Bokmål er fra dansk bare med en liten fornorskning.

[Kjetil..]

Er jo Nynorsk som er skikkelig "norsk". Bokmål er fra dansk bare med en liten fornorskning.

 

Å samle alle dialektene i et land med så forskjellige dialekter å gjøre det til et språk blir ikke akkurat representativt for landet.

[evvan]

Er jo Nynorsk som er skikkelig "norsk". Bokmål er fra dansk bare med en liten fornorskning.

 

Å samle alle dialektene i et land med så forskjellige dialekter å gjøre det til et språk blir ikke akkurat representativt for landet.

 

Nei sant nok.

[Thend]

Er jo Nynorsk som er skikkelig "norsk". Bokmål er fra dansk bare med en liten fornorskning.

Det er en helt annen diskusjon som ikke hører hjemme i denne tråden, men det er uansett ingen forklaring på hvorfor orda Sondre oppga staves på den litt merkelige måten de gjør.

Endret 6. februar 2010 av Thend

[9E2]

Hvorfor skriver man de, men sier di?

Hvorfor tog, når man sier tåg?

Hvorfor begynner, når det uttales bejynner?

Ikke minst det når vi sier de?

Og hva når man sier va?

«De» kommer av norrønt «þeir», men blei monoftongert til «þē®» i østnordisk (dansk først, så svensk). Jeg er slettes ikke sikker på hva grunnen er, men ordet har i alle fall vært med e i skriftspråket lenge.

 

«Tog» kommer fra nedertysk «toges» (genitiv av «toch»). Både tysk og norrønt har det slik at u skal uttales som i «lukk døra» og at o skal uttales som i «tog». I moderne norsk gjelder dette ennå for noen ord, mens det ikke gjelder for andre. Det er noen regler for det der og tydeligvis følger «tog» reglene for at o-en uttales å.

 

«Begynner» er ikke det eneste ordet der g-en uttales som j. Se også på ordet «gjøre», som kommer fra norrønt «gør(v)a». I østnorsk er uttalen nå «jøre», så det er nok en gradvis forandring av konsonanten som har skjedd her. Dette har ikke skjedd i dansk har jeg inntrykk av og ettersom norsk skriftspråk er bygd på dansk, kan dette ha fulgt med. Om norsk skriftspråk hadde fått utvikle seg i fred fra 1350, hadde det nok sett HELT annerledes ut enn dagens nynorsk og bokmål. Kanskje hadde vi brukt «jøre» eller «djera» (enkelte dialekter har en konsonant foran j-en).

 

Ordet «det» kommer av norrønt «þat», forenkla til «det» i svensk og dansk. Ivar Aasen var glad i å holde på de norrøne konsonantene som nå er stumme, så det blei hetende «dat» i landsmålet også.

 

H-en i «hva» kommer fra norrønt «hvat», uttalt «kvat». T-en er stum norsk og nynorsk har derfor «kva» (landsmål hadde «kvat»). I svensk og dansk blei t-en til d og det het derfor «hvad» i begge språk inntil svenskene strøyk h-en. I bokmål strøyk en d-en isteden (merkelig ettersom både d-en og h-en er stum i «bokmålsdialekter»).

 

Sammendrag: Skriftspråket har dulta etter talespråket og bare tatt opp enkelte endringer.

[Sondre]

Oi, der var det masse fin info. Takk!

[Bagh]

Og hva når man sier va?

H-en ble uttalt for riktig lenge sida. Vikingene, de raringene, gjorde f.eks. det. Men det er jo veldig vanskelig å si en 'h' og en 'v' etter hverandre, så da skjedde to ting. Enten forsvant h-en (som i østnorske dialekter, bokmål, svensk og dansk). Ellers så ble den til en k (som i nynorsk, vestnorske, trønderske og nordnorske dialekter (og ofte forsvant v-en også)) slik at vi fikk kva eller også ka.

 

Ordas uttale har altså forandra seg, men som vi alle veit tar det lang tid før muntlige forandringer manifesterer seg i det skriftlige.

 

Hvorfor skulle de uttalt h i hvat, når de ikke gjorde det i ord som hross, hneisa og hlaupa?

[Thend]

Det gjorde de vel.

[Bagh]

Hvorfor er det da bortfall av h i norske håndskrifter?

[Thend]

Fordi h-en forsvant etter hvert? Når er disse håndskriftene fra?

[Bagh]

Fra og med vikingetid og frem til 1350 er de håndskriftene jeg har sett på hvertfall.

[Thend]

Det er jo et spenn på over 500 år, mye som kan skje i den perioden.

 

H-en ble nok opprinnelig uttalt, ellers hadde den nok ikke blitt skrevet og det finnes heller ingen annen forklaring på k-en i kva og kvifor. H-en forsvant etter hvert, når aner jeg ærlig talt ikke, men det er altfor seint på kvelden til å bry seg om sånt.

[9E2]

H foran l, n og r forsvant fra gammalnorsken på 1000-tallet. H foran v blei uttalt kv og lever ennå i norsk, men skrives også kv. Gammalislandsk og grønlandsk-norrønt holdt på h-en. Se tabellen under for likheter og forskjeller i de ulike norrøne språka. Merk at færøysk og norsk begge er utvikla fra gammalnorsk.

 

 

TH=Þ, DH=ð, Œ=Ø og Ō=Ǫ pga. tekniske begrensninger

Endret 7. februar 2010 av 9E2