Ikke slutt å syte!

[aluxez]

Jeg og de aller fleste i Norge, liker den tryggheten med at vi får hjelp hvis vi blir alvorlig syke eller mister jobben. Har du to barn så krever det litt forutsigbarhet i hverdagen, noe DLF ikke ser ut til å oppfylle.

Denne tryggheten og forutsigbarheten kunne du selv skaffet deg ved å spare penger hver måned og forsikre deg mot sykdom, arbeidsledighet og andre ting. Jeg synes det er merkelig hvordan presumptivt oppegående sosialdemokrater konsekvent betviler sin egen evne til å få til noe som helst uten bistand fra myndighetene.

Jeg betviler ikke MIN evne til å gjøre det, men hva med folk uten denne muligheten, hvis de for eksempel er født lam, og foreldrene ikke var rike nok til å kjøpe noen forsikring eller gi noen fullverdig utdannelse.

[Heimlaga]

Jeg og de aller fleste i Norge, liker den tryggheten med at vi får hjelp hvis vi blir alvorlig syke eller mister jobben. Har du to barn så krever det litt forutsigbarhet i hverdagen, noe DLF ikke ser ut til å oppfylle.

Denne tryggheten og forutsigbarheten kunne du selv skaffet deg ved å spare penger hver måned og forsikre deg mot sykdom, arbeidsledighet og andre ting. Jeg synes det er merkelig hvordan presumptivt oppegående sosialdemokrater konsekvent betviler sin egen evne til å få til noe som helst uten bistand fra myndighetene.

 

lol forsikringselskaps-mafiaen... er ikke så mye trygghet i noe som kun tenker PROFIT, altså er man utsatt, så viker de unna deg som vill-fugler..

 

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=287763

Endret 7. februar 2010 av TheJan

[Gibblay]

Jeg og de aller fleste i Norge, liker den tryggheten med at vi får hjelp hvis vi blir alvorlig syke eller mister jobben. Har du to barn så krever det litt forutsigbarhet i hverdagen, noe DLF ikke ser ut til å oppfylle.

Denne tryggheten og forutsigbarheten kunne du selv skaffet deg ved å spare penger hver måned og forsikre deg mot sykdom, arbeidsledighet og andre ting. Jeg synes det er merkelig hvordan presumptivt oppegående sosialdemokrater konsekvent betviler sin egen evne til å få til noe som helst uten bistand fra myndighetene.

 

Hva med en 22-åring som nettopp har vært igjennom en etableringsfase. Tror du han har mange penger nedsylta på bok den dagen han eventuelt er så uheldig og mister jobben.

 

Jeg personlig er faktisk i den situasjonen at jeg ville klart meg utrolig bra.

Endret 7. februar 2010 av Gibblay

[PelsJakob]

Jeg betviler ikke MIN evne til å gjøre det, men hva med folk uten denne muligheten, hvis de for eksempel er født lam, og foreldrene ikke var rike nok til å kjøpe noen forsikring eller gi noen fullverdig utdannelse.

Det fine med en fri økonomi er at det er behov for alle. Også funksjonshemmede kan bidra med arbeidskraft og være en del av samfunnet. Dette kalles komparative fortrinn. Aller mest er dette i de såkalte svakes egne interesse, all den tid de får mulighet til å være selvstendige mennesker som lever på egen inntekt. Man blir ikke lykkelig av å leve på andres bekostning. De svært, svært få som ikke selv er i stand til å arbeide, bør få hjelp, og siden alle fornuftige mennesker mener det samme, vil de også få det.

 

 

lol forsikringselskaps-mafiaen... er ikke så mye trygghet i noe som kun tenker PROFIT, altså er man utsatt, så viker de unna deg som vill-fugler..

I praksis fungerer slikt som en måte å ansvarliggjøre folk på. Dersom man får rimeligere forsikring om man lever sunt, vil rasjonelle mennesker trene, slutte å røyke og spise sunt. Dette er bra. Dersom man skulle være så uheldig ikke å kunne få forsikring, gjør man nok lurt i å spare seg opp en buffer på egen hånd. Det er jo heller ikke slik at det er alt man får dekket av norske myndigheter. Jeg har langt større tro på at jeg klarer å spare opp nok penger til å betale for den behandlingen jeg trenger, enn at jeg skal kunne overtale norske myndigheter til å spandere behandlingen på meg dersom jeg får en sykdom de ikke anerkjenner som verdig behandling.

 

 

Hva med en 22-åring som nettopp har vært igjennom en etableringsfase. Tror du han har mange penger nedsylta på bok den dagen han eventuelt er så uheldig og mister jobben.

Nei, det tror jeg ikke nødvendigvis at han har. Men han burde definitivt ha det. Det er viktig å begynne å spare tidlig. Uføreforsikringer og liknende er jo også svært gunstig å tegne i en slik alder, nettopp fordi det er lite sannsynlig at noe skal skje. Husk også på at jo lettere det er å miste jobben, jo lettere er det å få ny. I et dynamisk arbeidsmarked er det ikke nødvendigvis en stor krise å miste jobben, og da trenger man også en mindre buffer enn i et mer regulert og udynamisk arbeidsmarked.

[ole_marius]

Vel, man vil ikke ende opp som helsereformen i USA, hver man for seg, og lenge leve korrupte helseforsikringsselskaper. Vi som liker norsk velferd ønsker at den skal eksistere. Enkelt og greit!

[Gibblay]

"Nei, det tror jeg ikke nødvendigvis at han har. Men han burde definitivt ha det. Det er viktig å begynne å spare tidlig. Uføreforsikringer og liknende er jo også svært gunstig å tegne i en slik alder, nettopp fordi det er lite sannsynlig at noe skal skje. Husk også på at jo lettere det er å miste jobben, jo lettere er det å få ny. I et dynamisk arbeidsmarked er det ikke nødvendigvis en stor krise å miste jobben, og da trenger man også en mindre buffer enn i et mer regulert og udynamisk arbeidsmarked."

 

Feil. De som har spart penger i ung alder, bruker dette til å kjøpe ny bolig/leilighet.

De har ingen buffer hvis de mister jobben, eller blir alvorlig syke. De er også de første som blir satt på porten den dagen bedriften skal nedbemanne.

 

Angående helseforsikringer, så er det bare å se bort til USA for hvilke konsekvenser

dette får for de fattige som enten ikke har råd, eller bortprioriterer denne helseforsikringen.

 

Skatt må vi ha i dette landet, mens skattetrykket kan diskuteres. Det er

det som er utgangspunktet mitt. Jeg er også så heldig/glad for å være innbygger i et land som er blitt styrt med sunn fornuft i alle årene med vekslende regjeringer.

 

Selv finanskrisen ble knapt merkbar her på berget, mens andre deler av verden

sliter fremdeles med store problemer knyttet til den. Per Sandberg hadde faktisk forklaringen på finanskrisen, med at George Bush hadde ført en altfor sosialistisk politikk. Forstå det den som kan.

Endret 7. februar 2010 av Gibblay

[aluxez]

Jeg betviler ikke MIN evne til å gjøre det, men hva med folk uten denne muligheten, hvis de for eksempel er født lam, og foreldrene ikke var rike nok til å kjøpe noen forsikring eller gi noen fullverdig utdannelse.

Det fine med en fri økonomi er at det er behov for alle. Også funksjonshemmede kan bidra med arbeidskraft og være en del av samfunnet. Dette kalles komparative fortrinn. Aller mest er dette i de såkalte svakes egne interesse, all den tid de får mulighet til å være selvstendige mennesker som lever på egen inntekt. Man blir ikke lykkelig av å leve på andres bekostning. De svært, svært få som ikke selv er i stand til å arbeide, bør få hjelp, og siden alle fornuftige mennesker mener det samme, vil de også få det.

Komparative fortrinn handler om noe helt annet en handikappedes evne til å arbeide.

 

Alle fornuftige mennesker mener at de narkomane trenger hjelp, likevel finnes de i hundretalls i bergen og Oslo. Hvorfor? Fordi ingen har selv lyst til å være den som må yte hjelpen. Jeg vil gjerne hjelpe de narkomane, men vil ikke være den eneste. Da vil jeg heller at alle skal bidra litt.

[PelsJakob]

Skatt må vi ha i dette landet, mens skattetrykket kan diskuteres. Det er det som er utgangspunktet mitt.

Mitt utgangspunkt er det samme, men samtidig mener jeg at det er viktig å være bevisst på at skatter og reguleringer er overgrep, og at det således må finnes svært tungtveiende grunner til å innføre dem.

 

 

Komparative fortrinn handler om noe helt annet en handikappedes evne til å arbeide.

Komparative fortrinn er en svært viktig modell med svært vidtfavnende implikasjoner. Den er like relevant for dette som for handel mellom land.

 

Alle fornuftige mennesker mener at de narkomane trenger hjelp, likevel finnes de i hundretalls i bergen og Oslo. Hvorfor? Fordi ingen har selv lyst til å være den som må yte hjelpen. Jeg vil gjerne hjelpe de narkomane, men vil ikke være den eneste. Da vil jeg heller at alle skal bidra litt.

Mitt syn er at både de narkomane og de som ikke vil hjelpe dem, i stor grad er produkter av velferdsstaten. Narkomane fordi de mer enn noen andre lever ut det livet som velferdsstaten gjør dem i stand til og oppfordrer til ved å støtte det finansielt, og de som ikke vil hjelpe dem fordi de skyver ansvaret over på myndighetene. Når ingen vil hjelpe fordi de forventer at myndighetene skal ta ansvaret, får vi et kaldt samfunn.

[ole_marius]

Mitt syn er at både de narkomane og de som ikke vil hjelpe dem, i stor grad er produkter av velferdsstaten. Narkomane fordi de mer enn noen andre lever ut det livet som velferdsstaten gjør dem i stand til og [...] skyver ansvaret over på myndighetene.

 

Er ikke så enkelt, narkomane blir som oftest utsatt for et eller annet som medfører at de er som som de er. Eks; du blir operert, legen skriver ut sterke medikamenter til deg, etter endt behandlingstid er du avhengig. Velferdsstatens eller legens feil?