Trenger bekreftelse på sluttvisen av et forhold

[Gjest dumsnill]

Hei.

 

Poster anonymt da jeg ønsker å være anonym. :-p

 

Kommer til å bli en relativt lang post, da dette et snakk om 2 år av mitt liv. Om dere har tilbakemeldinger å komme med, så flott. Jeg trenger strengt tatt bare en plass å fortelle min historie.

 

I 2007 hadde jeg et par små-forhold med et par jenter som gikk feil vei (ingen spesielle grunner, kall det naturens gang). Da forhold nummer to var på bristepunktet tok jeg kontakt med en gammel "eks" (var sammen med henne da jeg var 16 i EN HEL UKE! Hehe.) da jeg trengte å prate, og hun var den eneste som var tilgjengelig for en prat.

 

Hun bodde da i utlandet, og var gift. Vi begynte å prate en god del, og det kom frem at hun ville ut av dette forholdet og flytte hjem til Norge. Det ble mer og mer prating, og etterhvert litt flørting også. I slutten av 2007 var da denne jenta skilt, og på tur hjem. Vi avtalte å møtes for middag og kino. Da kinoen var ferdig ble hun med hjem hit, hvor kvelden ble avsluttet med klining. Hun overnattet, men ble ikke noe annet enn teasing fra begges sider. Blueballs deluxe. ;-)

 

Vi begynte da å være mer og mer med hverandre, og etter en stund fant vi ut at vi skulle prøve å få dette til å fungere sammen. Hun bodde på denne tiden sammen med sin bror, men da dem ikke lenger hadde råd til å betale for husleie måtte de finne nye steder å bo. Her gjorde jeg min første feil. Jeg tilbudte henne å bo hos meg, da "hun var der hele tiden uansett". Dette var, i retrospekt, altfor tidlig.

 

Hun takket ja, og flyttet inn umiddelbart. Hun hadde på denne tiden ikke fast jobb, og dermed ikke stabil inntekt. Det er vel verd å nevne at jeg på denne tiden også hadde en leieboer, men nok "plass" til alle, og dermed gikk dette greit for hans del også (kamerat). Noen måneder med nyforelskelse gikk, med sex dag ut og inn og livet var topp og jada. Så fikk hun seg en helt ok jobb i min far sitt firma, og det var her det begynte å gå litt nedover. Hun gikk absolutt ikke overens med de fleste på denne jobben, og kom hjem til meg med anklagelser om at hun ble mobbet osv. Jeg tok såklart dette opp med min far, men han kom med andre historier om at hun ikke var helt uten skyld i dette heller.

 

Etter noen måneder følte hun at hun måtte si opp jobben sin, da hun ikke lenger taklet å jobbe der lenger. Var i grunnen her problemene begynte å bli store. Hun begynte med en gammel hobby igjen, hester, og tilbringte store deler av tiden sin i stallen - og prioriterte gjerne dette foran alt annet. Deriblant jobbsøk og forhold. Hun utviklet en sans for å ikke gidde å gjøre en døyt, og etterhvert var ikke hobbien det helt store det heller og gav dette opp. I julen 2008 hadde hun jobb i et par uker.

 

Tror det var her det begynte med masse meldinger med en fyr hun hadde vært litt med før. Jeg kjente/kjenner til fyren og har ikke helt den ålreite følelsen med hvordan person han er. :-p De sendte masse meldinger, og ringte (såklart når jeg var på jobb). Tok dette opp med henne, hvor problemet ble vridd over på meg pga. sjalusi. Dagene/ukene/månedene gikk uten at hun gjorde noe spesielt. Jeg maste ofte om at hun måtte søke på jobber, men dette løyv hun om at hun hadde gjort (innrømt av henne i senere tid). I Mai fikk jeg nok, og så meg nødt til å sette et eksempel ved å sende henne hjem til moren for en stund. Dette ble møtt med et sjokk, og følelsen av at jeg hadde sviktet henne. Hun prøvde også å legge skylden over på meg, at hun mistet motivasjon av mas osv.

 

Det er også verd å nevne at sexlysten hennes plutselig forsvinner avogtil, men dette kommer jeg tilbake til senere.

 

Det gikk et par uker med litt kontakt her og der, og grining her og der fra begge sider om at ting måtte endres. Vi ble enige om å få ned på papir hva vi følte, hva som var galt og hva som kunne gjøres for å fikse dette. Det ble gjort fra begges sider. Hun pratet også mye med sin mor angående vårt forhold, men tror nok ikke hun fortalte henne alt, da moren oppfattet dette som et relativt "vanlig" forholdsproblem, og ikke at dattera hennes ikke følte for å bidra i et forhold, hverken med det ene eller det andre.

 

Også verd å nevne her (jeg har garantert ikke husket å fortelle alt), at alt og alle jeg pratet med av familie og venner stort sett var enige om at forholdet ikke var noe særlig å satse på. Jeg trosset dem, dog, da jeg stort sett tror det beste om folk, og nekter å innse negative ting.

 

Etter disse to ukene bestemte jeg meg for å få dette til å fungere. Hun kom "hjem" igjen, og ting fungerte bedre, men forholdet var fremdeles litt slitt. For min del var det pga. henne og hennes vilje til å ikke gjøre noe med livet sitt. For hennes del var det fordi jeg sviktet og skuffet henne ved å sende henne til mora.

 

Hun fikk seg så en tiltaksjobb, noe jeg såklart ble svært glad for slik at hun hadde noe å gjøre om dagene. Det virket som hun trivdes der, og håpet om at hun skulle få seg noe fast økte. Etter litt ble det mye whining om denne jobben også gitt. Var noe galt med alt og alle. Dette repeterer seg i grunnen med alt og alle.

 

I juli overrasket jeg henne med en tur til Spania, noe som såklart ble mottatt med glede. Vi slet litt i mellomtiden før vi dro i august og det skulle derfor bli deilig med en ferie med min kjære. Vi skulle dog jobbe litt der nede, da feriehjemmet til familien min trengte en real malejobb. Dette ble også mottatt med velvilje og positivitet.

Det ble avklart at min mor og bestemor kom ned de siste 10 dagene vi var der. Det var hun ikke helt fornøyd med (var her jeg begynte å finne ut at hun ikke hadde mest til overs for min mor).

 

Da familien min kom ned tok min mor raskt kontroll, og tok da samboeren min med for en jente-prat. Min mor var litt beruset (noe jeg har kjeftet på henne for i ettertid, hehe), men trengte mot for å ta opp det som skulle bli sagt. Det ble pratet rett fra levra, og hun ble satt ganske så på plass av min mor.

 

Når samtalen med henne var over gikk vi for å prate, og det kom da masse lovnader om at ting skulle bli adskillig bedre fremover, med alt dette medførte.

 

Ting endret seg, som når hun måtte bo hos sin mor, radikalt i begynnelsen. Jeg vet ikke om hun søkte på noen jobber i denne perioden though, men tviler. Hun fortsatte på NAV da hun trengte stønaden. Hun tok også opp hestehobbien (husker ikke nøyaktig når dette var), og tilbragte mye tid i stallen etter jobb. Dette var noe jeg anså som et lite problem, da en hobbi ikke skal gjelde hver bidige etter jobb i flere timer, og helger. Helt ok å være over middels intressert i hester, men litt prioritet er vel ikke for mye å forlange? :-)

 

Vi har hatt litt smådiskusjoner innimellom angående sakenes tilstand, men jeg har i grunnen ikke hatt lyst til å krangle grunnet konflikt-hat fra min del.

 

De siste par-tre månedene har vært ekstra ille da jeg hadde problemer på min jobb med radikale endringer, så dette hjalp ikke på mitt humør - men jeg fant meg da en ny jobb uten problemer Jula ble feiret halvveis adskilt, da det ble en god del drama mellom min samboer og min mor pga. litt "påtvungent" press på min mor da samboeren min satte henne i et hjørne ved å spørre om broren hennes kunne feire jul med oss, for hvis ikke ville han være helt alene på julaften. Min mor sa først ja til dette, men ringte så litt før jul og sa at hun hadde ombestemt seg. Forholdet dems ble bare dårligere, og nå ville ikke samboeren min ha en døyt å gjøre med min mor. Verken prate med henne eller i det hele tatt å måtte møte henne. (litt gikk greit, men i grunnen ikke snakk om at hun ville bli med å spise middag der).

 

Julaften gikk, romjulen kom. Nå hadde hun visst lovet å passe en hest mens eieren var på ferie. No problemos tenkte jeg, dette er jo bare snakk om noen få dager. Vel, det ble det ikke. Hesten har hun fremdeles hver dag. Woho. Midt oppi dette så fikk hun plutselig ekstremt god kontakt med en som jobbet i stallen. Fyren er ca. 40 år med familie og barn, så jeg stusset litt på dette kameratskapet, men tenkte ikke noe særlig mer over det. Meldingene mellom dem pøste på, og jeg begynte å grave litt. Dette ble hun irritert på, og begynte å anklage meg for sjalusi igjen. Jeg aksepterte dette, og sa jeg skulle jobbe med min nysgjerrighet (skrives det slik? hater det ordet ). Januar gikk, eller, haltet - vi har slitt ganske mye denne måneden med forholdet vårt.

 

Så kommer vi til det som nå har skjedd.

 

Jeg klarte ikke helt legge fra meg det med han fyren i stallen, da kontakten har blitt VELDIG regelmessig. Tidligere i kveld, da hun var i dusjen, tok jeg telefonen hennes og så i meldingsinnboksen (ja, det er skikkelig lowlife, men tro meg - magefølelsen min hadde rett). Der lå det en melding til henne, fra han, som sa noe slik som "Ja, du er kjempeflink til å kjøre bil. Jeg tenker mye på deg. Står her nå og jobber med noen hingster mens jeg tenker på deg. Gleder meg til sexen på mandag også!". Da jeg leste denne meldingen stormet jeg inn på badet og konfronterte henne med det. Hennes første reaksjon var at hun ikke visste om denne meldingen og ikke hadde sett den. Dette sa jeg selvfølgelig at var helt usannsynlig, da det lå en annen melding etterpå som "bekreftet" at hun hadde svart. Den sendte meldingen var slettet. Vi begynte så å krangle, da jeg så godt som ba på mine knær om å bare få en forklaring, men benektelsen fortsatte. Jeg la frem, at det sort på hvitt, stod at hun hadde hatt, og planla å ha sex med denne fyren. Dette var helt uaktuelt, og hun hadde aldri trodd at jeg ikke stolte såpass mye på henne at jeg ikke trodde hva hun sa. Hun er nå i ingen-sex perioden sin. Jess, merkelig at hun hadde denne perioden AKKURAT nå hun lå med en fyr. Hmm, *tenke tenke*.

 

Jeg spurte så om jeg fikk lov til å ringe denne personen, noe som ble bekreftet. Jeg ringte, han svarte. Samtalen gikk sånn her (keep in mind, dette var rundt kl 24:00):

Meg: Hei, dette er Xxx. Xxxs samboer. Jeg har sett en melding du har sendt til henne, og lurte på om du hadde en forklaring på denne meldingen som er sendt fra deg?

Han: Ehh, ohh, øøøh, nei, det har jeg ikke noe forklaring på.

Meg: Så rart da. Det hadde nemlig ikke hun heller. Så du kan rett og slett ikke forklare denne meldingen?

Han: Jeg må gå, er på jobb - hadet.

 

Dette var igrunnen enda en bekreftelse for min del, men blånekten fortsatte. Dette er nå snakk om to personer som nekter for en melding, som er sendt fra hans til hennes mobil, som fremdeles lå i innboksen.

 

Det ble enda mer krangling, mye grining, mye sinne, og mye mer benektelser. Så prøvde hun en annen taktikk, sannsynligvis for å spille på samvittigheten min. Hun begynte med type "hvordan kan vi ha et forhold når du ikke stoler på hva jeg sier?!". Jeg viste henne meldingen og ba henne forklare igjen, noe hun selvsagt ikke gjorde. Ristet på skuldrene og sa "vet ikke".

 

Hun tok drosje for halvanne time siden.

 

Jeg er en relativt tilgivende person, som jeg sa til henne. Alle forklaringer hadde vært bedre enn å stå der og blånekte for noe som står på papiret, men neida.

 

Jeg fikk også en liten "oppvekker" angående disse guttevennene hun har hatt lik kontakt med tidligere. En gang utro, alltid utro. Dette var nok ikke første gangen.

 

Jeg er en dumsnill person som tror det beste om alt og alle, selv når det motsatte ligger bevist rett foran nesen min.

 

Nå skal det sies at jeg elsker denne jenten, og vil så KLART at alt skal ordne seg, men jeg tror nok ikke jeg kan ta henne tilbake uansett hva som måtte endre seg. Jeg klarer enkelt å greit ikke å stole på hva hun sier lengre.

 

Input tas i mot med takk. Jobb om 5 timer, får ikke sove. ;-)

[Woods]

Nå er jeg ingen ekspert på dette området, og kommenterer som regel ikke slike innlegg på grunn av det. Men uansett, nå skal det skrives.

 

Hvis dama de ikke kan gi deg en forklaring på hvorfor denne meldingen ble skrevet, og legger automatisk skylden på deg- er ikke det et klart tegn på å prøve å snu om situasjonen? For meg virker det åpenlyst at hun er utro. Du bør i hvert fall ikke tilgi noe som helst før en forklaring er lagt på bordet, og den bør være relativt bra. Syns også du bør gi denne mannen et beøsk på jobb og hvor han bor. Det siste gir nok mer skade enn nødvendig, og det er i prinsippet hun som skal straffes om det har hendt.. men en forklaring på hva som har skjedd mellom dem bør han i det minste fortelle. Han er nok mer redd for deg enn du for han uansett, da du har full mulighet å fortelle familien hans om utroskapet.

 

En annen faktor som kan ødelegge for fremtiden er rollen hennes i familien din. Det kan hende du unngår dem, for å holde dem og dama de mest mulig hver for seg. Og med tanke på alt som har skjedd, er hun antagentligvis ikke verdt det. Er litt usikker på hvordan jeg skal legge det frem; men det virker som denne dama er lite å sattse på.

 

 

Uansett hva som skjer, få en sikkelig og troverdig forklaring på hva hun har gjort, og du er dum hvis du tilgir før dette er avklart.

[holar]

AU.

 

Jeg fikk vondt inn i hjerterøttene når jeg leste ditt innlegg.

Du vet hva som har skjedd.

Det er ikke mer du kan gjøre.

Det er slutt - tilogmed jeg innser det.

 

Men jeg synes nok at ho burde vært voksen nok til å gi deg en forklaring og en unnskyldning.

 

Du har min fulle sympati.

 

Kan hende du burde ta deg en tur innom legen. Slike ting er vanskelige å bearbeide med en gang.

Du har ikke fått sove i natt, du vil nok ikke kunne konsentrere deg på jobben.

Sannsynligvis kan du bli sykmeldt i en uke eller to for å komme til hektene igjen.

[Madebyme]

Dette er nok ikke din musikk-smak, men hør denne sangen:

http://www.youtube.com/watch?v=yTFl9upoHh4

 

Hør her.. Du vet nok selv hva som er rett å gjøre i denne sammenhengen. På en annen side har jeg min egen erfaring på å gi slipp på den du Elsker. Tro meg, det er ikke enkelt, men du kommer over det! ..med tiden

[iRobot]

hør..

 

You Tube - Jeff Buckley - Forget Her

 

og les...

 

forget her - lyrics

 

samtidig...

[Madebyme]

hør..

 

You Tube - Jeff Buckley - Forget Her

 

og les...

 

forget her - lyrics

 

samtidig...

 

 

Den var faktisk fin. Har du en lignende om gutter?

[iRobot]

Den var faktisk fin. Har du en lignende om gutter?

 

Nei...

[Gjest dumsnill]

Hei igjen.

 

Takker for svarene som har kommet inn. Jeg spaserte ned til foreldrene mine i 5-tiden og fikk pratet ut en god del med dem, så det begynner å hjelpe. Er dog litt trøtt. :-p

 

Når det gjelder å sykemelde seg så er det egentlig relativt uaktuelt per dags dato, da jeg begynte i ny jobb på mandag. Ingen planer om å få et sånt rykte på meg. Praten jeg hadde med mine foreldre, selv om den var vanvittig tung å ta - da jeg har neglisjert familien min for å "beskytte" min samboer, godt å få tatt. De viste stor forståelse, som jeg hadde regnet med.

[stigfjel]

Å sykemelde deg er det siste du bør gjøre i denne situasjonen. Tvert imot bør du satse på jobben, det kan få deg på andre tanker. Og ikke minst, få deg noe å gjøre på fritiden slik at du til enhver tid holder deg opptatt. Og hva dette fæle fruentimmeret angår, ikke fir en tomme for henne, få henne ut av livet ditt fort som f***.

[Gjest dumsnill]

Hun har forresten sannsynligvis holdt på med en på jobben til min far også i den perioden hun jobbet der. De hadde litt kontakt via facebook og meldinger. Hun sa tilogmed til meg at hun skulle ut dit og hjelpe han med å legge ned stein i innkjørselen en dag. Hehe. Nå skal det sies at dette ikke er et hundre prosent sikkert, men det passet veldig bra overens. :-)

 

Svar til Woods:

 

Jeg har ingen planer om å ha noe mer kontakt med han andre mannen fremover, eller hans familie. Jeg har pratet med han, han vet at jeg vet, og det burde være god nok "skremsel".

 

Hun skal hente alle tingene sine i løpet av uken, så er det takk og farvel. Orker lett ikke dette noe mer. ;-)

[iRobot]

Å sykemelde deg er det siste du bør gjøre i denne situasjonen. Tvert imot bør du satse på jobben, det kan få deg på andre tanker. Og ikke minst, få deg noe å gjøre på fritiden slik at du til enhver tid holder deg opptatt. Og hva dette fæle fruentimmeret angår, ikke fir en tomme for henne, få henne ut av livet ditt fort som f***.

 

 

Kunne vanskelig vært mer enig !

 

Det er også heller ingen vits å forsøke å bli klok på et menneske som umulig kan være særlig klok i seg selv...

Helt naturlig og mennesklig å ønske en forklaring på ting, men i dette tilfellet bør du ha mer enn nok viten om situasjonen til å spare hjertet ditt for flere arr. Ta godt vare på deg selv, og den gode evnen din til å vise omsorg !

 

Lykke til !

[Smurstafa]

Dette var som å lese en kopi av en situasjon jeg var i for 5-6 år siden. Og jeg fant også ut av ting ved å lese noen meldinger på telefonen hennes basert på magefølelsen.

 

Jeg skal ikke komme med lange utredninger og teorier om denne jenta, for her er det tydelig at du har vært uheldig og funnet ei av de jentene som ikke er til å stole på. Det finnes desverre noen av de der ute, og noen av oss er nødt til å møte på dem.

 

Det flotte med denne historien er at du helt tydelig har en god familie rundt deg som støtter deg og vil deg det beste. Og det hjelper veldig på situasjonen.

Det du skal gjøre nå er å ved hjelp av familie og venner, fortsette fremover og jobbe med å komme deg videre. Det kommer til å bli vanskelig, men du skal overbevise deg selv om at det er ikke deg det er noe galt med. Det er henne som er den type jente som ikke er å spare på. Fokuser på jobben din fremover, og sørg for at du alltid har noe å henge fingrene i så du ikke blir sittende inne og tenke.

Så å sykemelde seg fra jobb vil ikke være løsningen, etter som det bare vil forlenge tiden du bruker på å komme deg videre.

 

I stedet for å sitte og være deprimert for hva som har skjedd, så fokuser heller på hva du nå er kvitt. Du slipper nå å bruke mere tid på å pleie et dømt forhold. Du slipper å bruke energi på alle de vonde mistankene om hva hun gjør bak din rygg. Du slipper å ofre noe som helst for henne. Og ikke minst, du slipper å være der i det hun innser at det hun holder på med er så lowlife som man kan komme.

Og hvis du er så "dumsnill" som jeg var på den tiden jeg var igjennom dette, så kan jeg tenke meg at du slipper unna med en del økonomiske fordeler ved dette bruddet.

 

Du har alt å vinne på dette, og det er hun som går ut som den store taperen her. Stå på, hold hodet høyt, og jeg skal garantere deg med 110% sikkerhet at du kommer til å være sjeleglad for at du er kvitt henne frem i tid. Ja, du kommer til og med til å være glad for erfaringen og hva du har lært av situasjonen så fort det vonde er over.

 

Og ja, det skrives nysgjerrighet..

 

Lykke til videre! Og send PM eller noe hvis du trenger å snakke med noen som har vært i samme situasjon.

[Woods]

Trådstarter:

Kanskje jeg ble noe uklar(eller noe sånt, ble sent i går). Selvfølgelig er det ikke noe poeng i å kontakte vedkommende - men det er i det minste en plass du kan oppsøke for å finne svar.

 

Noen oppdateringer forresten? Har hun sagt noe?

[Gjest dumsnill]

Ja, vi hadde kontakt i går per sms. Det virker ikke som om hun helt innser at det er over, da hun oppførte seg som normalt. Hun kommer og henter tingene sine i dag.

 

Ellers ble jeg hentet av en kompis i går, tok med meg pcen og kjøpte med meg pils - fin kveld med gaming og snorking på sofa.

 

Ganske utrolig hvordan støtteapparatet plutselig funker. Har planer til langt ut i neste uke nå. :-)

 

På jobb i går er noe av det verste jeg har vært med på dog. Konsentrasjonen min var ikke-eksisterende. Ikke mye produktiv, gitt. Men men, føler meg litt bedre i dag.