En tråd om tiden

LarsOl · 18. februar 2010

Daniel: Tiden går saktere hvis du befinner deg i et kraftig tyngdefelt, og hvis du beveger deg fort. Du vil imidlertid ikke kunne merke det uten å sammenligne med noen som befinner seg i et sterkere eller svakere tyngdefelt, eller beveger seg i forhold til deg. Det er ikke slik at du kan se at klokka di går saktere, og du vil ikke kunne oppleve 500 år mens kroppen din har blitt bare noen få år eldre. Dette er svært interessant. Vet du hvilke forsøk som har blitt gjort med konkrete resultater? Finnes det relativt enkle eksempler der dette er tydelig i det daglige liv, eller er det forbeholdt beregningsmodeller for de innvidde? Spør av rein nyskjerrighet. Sånt kan jo få oss til å lure hvor forskjellig tiden er andre steder i universet der tyngdefeltet er betraktelig større.

IDF: Tror du aldringsprosessen har noe med tid å gjøre? Og hvorfor har den det?

En ting er jo at jorden går i bane rundt stjernen solen, slik at det kommer forskjellige årstider, natt og dag.

Men hvorfor blir vi eldre? Og hva er det som bestemmer "hastigheten" på en aldringsprosess? Er det kun vår naturlige kropp som avgjør det, hvordan vi er sammensatt etc? Eller kan tiden også ha en finger med? Og går tiden like fort eller like sent eller med akkuratt samme hastighet uansett hvor vi er i universet?

Går aldringsprosessen senere når vi kommer ut av vår jordiske atmosfære? Også interessant spørsmål. Tilsynelatende henger tid og aldring sammen som hånd i hanske. F.eks jeg tror ikke en karriere i en månebase i kunstig atmosfære ville utgjort en stor forskjell på aldringen i seg selv, uavhengig av det som har med helse og psyke å gjøre. Eller tar jeg feil? Der man har en lett modifiset tid p.g.a. tyngdefelt følger vel aldringen fortsatt tiden? Vet noen om det har blitt gjort forsøk på dette på noen slags måte?

Når det gjelder den delen du drar inn bibelhistorien tror jeg kanskje det er bedre å ta med tidsaspektet inn i en tro kontra ateisme-tråd enn motsatt fordi det for mange blir et stort gap mellom konseptet tid isolert og det som har med tro å gjøre og at dette fort kan ende opp som en sånn tråd man uansett har mange av. Når det er sagt og man tar utgangspunkt i troen kan jo det du sier være noe å spekulere i med tanke på om Gud endret forholdene for aldring eller aldringen i seg selv. Det kan være noe å ta med seg videre i en teologisk diskusjon.

Jayplay: Spennende tråd. Dette er noe jeg vil lære mer om. Rart folk vet mye om dette.

Jeg har uansett alltid trodd tiden har vært forbundet med tyngdekraften og planetene osv. Deretter konseptet om at tiden står stille i rommet osv.

Einstein gikk vel grundigere inn på tidsbegrepet, uten at jeg tør prøve meg på noen sitater. Er for sliten for øyeblikket. Jeg er uansett uvitende. Enig med RWS at det siste der var et godt poeng som nok i grunn gjelder oss alle på dette feltet. Det er nettopp det jeg liker med denne tråden; I stedet for å lære bort etablerte "sannheter" gjennomdokumentert av mange før oss gyver vi løs på noe vi konstant må forholde oss til, men som vi likevel vet lite om og kan reflektere om basert på våre egne tanker og erfaringer, samt dele det man vet har vært utforsket angående tiden. Vitenskap i babyfasen kan man si. Kjør på!

Dynejonas · 24. februar 2010

Har dere hørt om Eckhart Tolle?

Eller kansje lest noen av bøkene hans?

LarsOl · 24. februar 2010

Nei, men jeg leste om han nå. Virker som han har et uvanlig forhold til tiden, ja.

theGunner76 · 24. februar 2010

artig tema helt klart

tid er vel noe som avgjøres personlig.

om man kjører fra a til b og det virker som tiden gikk raksere på retur veien, har tiden, i mine øyne, virkelg gått fortere, uavhengig om klokken viser at det tok et minutt lengre. Som einstein sa er blandt andre ting tiden, relativ. Det vil si at den bestemmes utifra hva du setter inn i ligningen. Det sies at om du separere to tvillinger ved fødselen og lar en leve alle sine dager på toppen av mount Everest og den andre ved havoverflaten, vil fjellmannen eldres raskere enn sin genfrende ved havet. Akkurat hvorfor er jeg ikke helt sikker på, men det kan tenkes at det har, som andre har vært inne på, noe med tyngdekraften å gjøre. Et annet eksperiment man kan gjennomføre om man har tilgang på reise ved lysets hastigheter er å reise et år i verdensrommet tilnærmet lik den hastigheten. Når det har gått et år for deg, og du returnerer til jorden vil dine barns barnebarnebarnebarn for lengst vært døde. Tid er langt ifra noe menneskeheten har skapt. Tiden går uavhengig av oss. Fortid, nåtid og fremtid er noe "konstant" varierende :-) Men det finnes mange tider inni tiden fordi vi opplever den forskjellig. Den er og blir relativ.

Så hva skal vi gjøre da med denne kunnskapen? Som trådstarter selv var inne på finnes hverken fortid eller fremtid. Men som et sosialisert individ vil det være bortimot idioti å nekte å forholde seg til de to aspektene. Å leve i nuet er noe alle kvasifilosofer streber mot. Likevel er det ting vi mennesker kan gjøre for å utnytte tiden bedre her på jorden. Fjerne alle unødvendige dagligdagse rutiner er en ting. Rutiner er viktig, men langt ifra så mange som man tror. Klokke har jeg sluttet å gå med for lenge siden. En annen ting er faktisk å leke med dattra mi. Unger leker NÅ og tenker lite på igår og i morgen. Om man som menneske søker og opplever nye ting hele tiden vil man kanskje ikke leve lengre rent sekund messig, men tiden vil virke lengre og i mine øyne så vil da tiden min her på jorden bli lengre.

hfthomas · 13. mai 2010

Har dere hørt om Eckhart Tolle?

Eller kansje lest noen av bøkene hans?

Absolutt.

Er å anbefale!

Forholdet hans til tid er vel hovedsakelig: Det er NÅ du lever. Ikke i fortiden eller fremtiden.

(Han forteller også hvordan sinnet og tankene våre misbruker oss, istedefor at vi bruker det. Men, det får være til en annen diskusjon)

HValder · 13. mai 2010

Tid er det som forhindrar alt i å skje på ein gong .

Baranladion · 14. mai 2010

Tid er noe dritt egentlig... Den går fort når man vil at den skal gå sakte og sakte når man vil at den skal gå fort...

Det blir da ganske selvmotsigende å si at man har hatt ett langt og morsomt liv :hmm:

Ceburger · 14. mai 2010

Tiden ja. Du skal ikke så langt uti universet før tiden går tregere og aldringen går senere.

Tar en litt lenger tur uti universet så står tiden stille, og det er ingen aldringsprosess! Det er med andre ord ingen "tid" slik vi opplever det her på jorden.

I "himmelen" skal det ikke være tid sier Gud.

Dette er feil. Vi vil aldres i et romskip der det ikke er noe gravitasjon. Aldringsprosesser er kjemiske og biologiske, altså atomiske og mollekylære, altså elektromagnetiske.

Det jeg tror du sikter til er påvikrningen tyngdekraft har på tid. Det stemmer at i et tyngdefelt vil tiden i hendhold til generell relativitets teori måles anderledes. Men tid opphører ikke å eksisterer i mangel på et tyngdefelt. Tid beskriver ulike faser som forandrer seg. Og så lenge du har forandring har du tid. All materie som vi kjenner i fysikken har en dynamisk natur. Kvarkene surrer rundt i protoner og elektronene surrer rundt atomene. Bare å eksisterer som en levende ting er et hav av forandring i rom-tiden som kan relateres til tid. Det er ikke sånn at alt stopper dersom man ikke har gravitasjon. Det er enda 3 vekselvirkninger som holder dynamikk i gang.

Nakmus · 14. mai 2010

Jeg ser tid på som en måleenhet funnet opp av menneskene for å måle hvor lenge det er mellom to eller flere hendelser

McDuck_ · 15. mai 2010

Det er ganske stor forskjell på det filosofiske begrepet tid, og tid definert som varighet. Varighet er noe konkret, noe vi kan måle med en klokke, hvis basisenhet vi eksplisitt kan definere:

"The second is the duration of 9,192,631,770 periods of the radiation corresponding to the transition between the two hyperfine levels of the ground state of the caesium 133 atom."

- http://www.bipm.org/en/si/si_brochure/chapter2/2-1/second.html

Tid i denne forstanden er som kjent forbeholdt relativitetens lover som forbinder den med rom og masse. Dessuten, noe som kanskje er ganske overraskende er at det ikke gir mening å si at to hendelser skjedde samtidig! Samtidighet er noe som avhenger av referanserammen (et objekt er i samme referanseramme som et annet hvis og bare hvis de står stille i forhold til hverandre). I alle fall, tid i denne forstanden er håndgripelig og noe vi vitenskapelig kan studere.

Filosofisk tid kan bli sett på som en form for menneskelig kognisjon og erfaring. Tid for mennesket er en grunnstruktur for våre erfaringer og tanker. Det er klassisk sett en av "kategoriene" for erfaring og konseptualisering. Det er interessant å gjøre seg bemerkninger med hensyn på dette, men tid i denne forstand er vanskelig å forstå nettopp fordi det er så intrikat til vår natur. Vi bruker f.eks formen ubevisst konstant i setninger. Språket er på denne måten uomtvistelig forbundet med tid. Det er forresten ofte slik at det mest nyttige og åpenbare er det som er vanskeligst å forklare.

Endret 15. mai 2010 av Monkybone

Tå. · 16. mai 2010

Tid eksisterer egentlig ikke.

Fortiden=nåtiden=fremtiden. Vi lever altså i år 0 samtidig som vi lever i år 3000.

Sitronsaft · 21. mai 2010

Kan du forklare Tå.? Greit nok å komme med påstander som det der, det kan jeg også gjøre.

En morsom tråd med mange interessante innspill Selv prøver jeg å leve i nuet, dog jeg må innrømme at jeg kanskje tenker litt vel mye på både fortiden og fremtiden. Men har sluttet å planlegge ting, har få daglige rutiner (bortsett fra å spise, ta tran, sove), prøver å gjøre ting på impuls osv. Om dette har noe med saken å gjøre vet jeg ikke.

Jeg tror "tid" er et vanskelig ord å definere. Så klart "går verden fremover", og noe som skjedde for lenge siden skjedde før det som skjer nå eller om en stund. Tid, og timer, minutter og sekunder som enheter er selvsagt noe mennesket har funnet opp. Men TIDEN eksisterer jo selvsagt, jeg tror ikke på det som "Tå." over meg sier om at fortid=nåtid=fremtid, det gir ingen mening. Men h*n må som sagt gjerne forklare.

Qwseyvnd · 22. mai 2010

Dere dør, det fins ikke evigheten... Jesus var aldri født og han kommer ikke tilbake og frelser dere. Ikke spør meg hvorfor jeg skrev dette.

Tå. · 23. mai 2010

Kan du forklare Tå.? Greit nok å komme med påstander som det der, det kan jeg også gjøre.

Om du ikke har trukket konklusjonen selv så har du med andre ord et helt annet "mindset" enn det jeg har og jeg kommer ikke særlig langt med å prøve å forklare det. Det skal være selvforklarende.

dotten☻ · 23. mai 2010

Dette er svært interessant. Vet du hvilke forsøk som har blitt gjort med konkrete resultater? Finnes det relativt enkle eksempler der dette er tydelig i det daglige liv, eller er det forbeholdt beregningsmodeller for de innvidde? Spør av rein nyskjerrighet. Sånt kan jo få oss til å lure hvor forskjellig tiden er andre steder i universet der tyngdefeltet er betraktelig større.

Du merker nok ikke det i dagliglivet, men det er "store" forskjeller som lett kan oppdages med riktig utstyr.

En klokkes gang vil også avhenge av styrken på tyngdefeltet den befinner seg i. En klokke i et sterkt tyngdefelt går saktere enn en identisk klokke i et svakere felt. Dette finner sin forklaring i Einsteins generelle relativitetsteori. Konsekvensen er f.eks. at atomuret ved National Bureau of Standards i Boulder, Colorado, som ligger på 1650 moh., fortner omtrent 5 mikrosekunder i løpet av ett år i forhold til et tilsvarende atomur ved Royal Greenwich Observatory i England som ligger på 25 moh.

Dette er også et problem med satellitter, fordi tiden går raskere der oppe, ville det blitt store avvik ettervert om de ikke hadde beregnet med tidsforskyvningen.

Hvis du beveger deg veldig raskt, vil tiden din gå saktere iforhold om du hadde stått i ro. Men du vil ikke merke noe selv, pga absolutt alt går saktere. Atomene vibrerer og reagerer saktere.

Endret 23. mai 2010 av kindermaxxi

Czo · 27. mai 2010

Mange flotte innlegg her, og et interessant tema.

Jeg har ikke fått satt meg inn i alles kommentarer, da det har blitt relativt mange, men ønsker alikevel å dele noen tanker anngående dette temaet, da jeg selv har grublet mye på dette.

Jeg har ennå ikke kommet til noen gode konklusjoner på hva tid er, men føler jeg har noen filosofiske teorier rundt emnet, som kanskje kan lede nærmere til en bedere konkludert teori.

Hvert eneste atom, partikkel og eksisten's plassering i universet, er et utregnet resultat av et enormt mattestykke, regnet ut av variablene tilgjengelig fra framen før.

Den er kanskje litt hard å løse opp å forstå, så jeg skal forklare nærmere.

Alt fysiskt rundt oss er bygd opp av energi, som i mange tilfeller er masse. Energi og masse, eksisterer under strenge regler, som aldri kan brytes. F.eks at et atom under alle omstendigheter vi kjenner til, ønsker å ha 8 elektroner i sitt ytterste skall, eller at masse har en gravitasjonskraft, tilsvarende mengden med masse.

Tilsvarende regler, gjelder også for større skalaer, hvor vi f.eks er kjent med at om vi slipper en tennisball i luften, vil den falle mot bakken, eller i enda større skalaer, hvor planeter roterer, og går i baner rundt stjerner.

Vi har også mange eksempler på at en av universets ubrytelige regler, er å tvinge frem liv og utvikling, overalt hvor det lar seg gjøre.

Konklusjonen er derfor at alt som skjer, er nødt til å skje, på minste detalj.

Dette betyr, at om man har alle variablene tilgjengelig under første frame av universet, har man teoretiskt muligheten til å regne ut hele universets historie fra start til slutt. Inkludert plasseringen av hvert eneste atom i kroppen din da du ble født, helt til universets historie tar slutt.

Det betyr også at hele universets historie allerede er skrevet ferdig.

Så, hva er så tid da?

Jeg tenker at universet er en slags ufattelig stor fortelling, som består av flere dimensjoner som er smeltet sammen.

Hoved Dimensjonen

Det er noe som står i ansvar for de ubrytelige reglene jeg nevnte over, og noe som ønsker en eksistens og historie, i form av f.eks våres univers. Det er noe som skrev reglene, og trykket på playknappen. Jeg tror at denne dimensjonen kan inneholde mange andre universer, som igjen består av forskjellige sub-dimensjoner. Som f.eks våres univers som blandt annet kan bestå av dimensjonene nevnt under.

Dimensjonen: forces

Dette er dimensjonen som inneholder de reglene som er skrevet av Hoved dimensjonen. Dette er dimensjonen som blandt annet sørger for at et atom ønsker å ha 8 elektroner i sitt ytterste skall, eller sørger for at planeter oppfører seg som de gjør, og at galaxer ser ut som de gjør, eller sørger for at et dårlig gen skal dø, for at et bedere gen skal kunne utvikle seg til et enda bedere gen.

Dimensjonen: "ingenting"

Fraværet av universet, er "ingenting". Det går det ikke å simulere et univers i "ingenting" da et univers ikke lengre er "ingenting" men "noe". Jeg tenker derfor at den "første" dimensjonen er "noe" men i form av det som tilsynelatende virker som "ingenting". Dette kan sansynligvis være dimensjonen som inneholder antimaterie. Antimaterie er "noe" i form av "ingenting", og gir derfor universet et "sted" å være.

Dimensjonen: Enegi/masse/elektromagnetisk stråling

Masse er en form for energi, på samme måte som at lys er energi i form av elektromagnetisk stråling. På samme måte som at is er en form for vann, som også kan være i gassform. Dette er en dimensjon som trengs, for at historien som fortelles, skal kunne ha en animasjon. All bevegelse er energi.

Dimensjonen: Tid

Dette er en veldig mystisk dimensjon, som er vanskelig å forstå. Denne dimensjonen sørger blandt annet for at historien kan animeres over en tidslinje. Tid er en nødvendig dimensjon for at de andre dimensjonene skal kunne fungere og fortelle en historie. Uten tid, ville de andre dimensjonene vert nyttesløse, da de ikke hadde kunne utrette noen ting.

Det kan også være at hver eneste pixel i universet, opplever tid unikt.

Her om dagen, fant jeg og en kamerat ut av at universet er nesten dobbelt så stort som det det hadde rukket å ekspandert ut ifra et punkt i lysets hastiget i løpet av den tiden universet har eksistert for oss.

Det må også nevnes, at alderen og størrelsen på universet, ikke kan bevises, men er teoretiskt estimert av forskere og fysikere som er spesiellt utdannet på dette området.

Dette betyr at det som er ytterst i universet, eksisterer flere milliarder år før big bang noengang har skjedd, men alikevel, om man er plassert på det stedet, vil man der eksistere som om big bang hadde skjedd for flere milliarder år siden.

Hjernen våres er ikke i stand til å kunne forstå dette, på samme måte som at hjernen ikke er i stand til å forstå hvordan det er å se "ingenting". Vi forestiller oss automatiskt et kullsvart "rom" uten noen form for lys når vi prøver på dette. Men å se "ingenting" er å se det samme som du kan se med tommelen.

Lumpness · 27. mai 2010

Får ofte følelsen av tidsgap i virkeligheten . Føles som jeg går glipp av noe. plutselig er det gått mange timer på jobb , uten at det føles sånn.

McDuck_ · 27. mai 2010

[quote name='Czo' date='28. mai 2010 - 00:40' timestamp='1275000031' post='15713298'

Dette betyr, at om man har alle variablene tilgjengelig under første frame av universet, har man teoretiskt muligheten til å regne ut hele universets historie fra start til slutt. Inkludert plasseringen av hvert eneste atom i kroppen din da du ble født, helt til universets historie tar slutt.

Det betyr også at hele universets historie allerede er skrevet ferdig.

Vel, dette stemmer nok ikke. Kvantemekanikkens lover sier at du bare kan regne på sannsynligheten for hvordan universets (observerte) historie vil bli. Utvider du tidsrammen forminsker du den prinsipielle nøyaktigheten på prediksjonen. Jo større nøyaktighet du ønsker jo kortere blir tidsrommet. Dette er kjent som heisenbergs usikkerhetsprinsipp, og sier noe om den prinsipielle nøyaktigheten vi har mulighet til å oppnå. Dette gjelder de nåværende konseptene vi har om materie.

Uavhengig av det over er det ingenting som tilsier at det nødvendigvis må eksistere en teori som faktisk kan predikere med maksimal nøyaktighet det som gir mening å si om fremtiden. Den eksisterer i alle fall ikke i dag.

McDuck_ · 27. mai 2010