En tråd om tiden

[LarsOl]

Har småfilosofert litt om tiden i det siste, og lette etter en god tråd for å se hva andre tenkte om det. Mulig jeg ikke søkte godt nok, men jeg fant den ikke. Tiden er jo svært sentral i vitenskapen i forbindelse med hastighet, energi, dag og natt og så mye annet. Likevel tenkte jeg at en slik tråd hører bedre hjemme under filosofi fordi det er så lite vi vet om tiden egentlig. I stedet for bare å finne ut svar om konseptet tid tenkte jeg vi kunne bruke litt tid (hehe) til å dele tanker rundt dette som vi er så utrolig knyttet til.

 

Her er noen ting jeg har tenkt på:

 

NÅ: Det eneste som eksisterer er egentlig NÅ. Fortiden (ja til og med for bare to sekunder siden) eksisterer egentlig ikke. Den eksisterer bare som tanker i hodet vårt i form av minner og til og med det er helt og fullt knyttet til nå. Alt vi har av dokumentasjon i form av lyd, bilder, bøker osv har kun verdi i det øyeblikket du benytter deg av det og det er til en hver tid NÅ.

 

Ut ifra dette er det vel riktigere å tenke på tiden som en sylskarp spiss enn en linje eller en flate.

 

På toppen av dette er det vi opplever som NÅ egentlig minner om veldig nylig fortid, og det er ikke en gang minner om et øyeblikk, men om en liten periode: Vi kan jo detektere nåtiden som bevegelse og bevegelse skjer jo over tid.

 

Er tiden konstant?: Einstein mente at tiden ikke bare er knyttet opp mot rom og masse, men at den også er alltid varierende. Dette har fått meg til å lure på om perioder vi føler at tiden har godt fortere enn f.eks uken før ikke BARE har med hva vi har opplevd, hvor trøtte vi var osv faktisk HAR gått fortere.

 

Har også lest litt på Wikipedia om opplevelsen av tid. Når man er liten føler man at ett år kan vare en evighet, mens man som gammel opplever det som et blaff i forhold. Det har også blitt utført forsøk der en gruppe unge mennesker skulle gjette når 3 minutter hadde passert og de var ganske presise i gjennomsnitt mens gjennomsnittet hos en gruppe eldre lå nesten 40sekunder høyere. Dette kan jo ha en sammenheng med at hjernen ignorerer "kjente og uinteressante" øyeblikk som utgjør en større del hos eldre enn hos et barn som er nyskjerrig på alt det nye som er å se, men det er likevel interessant.

 

Andre forsøk har vist at folk flest opplever nylige hendelser som litt lenger tilbake i tid enn det som er riktig og at gamle minner oppleves som nyligere enn det som er riktig: "Nei, det kan jo ikke være 10 år siden allerede!"

Kan dette si noe om sammenhengen mellom tid, rom og masse? Er tiden på en måte litt elastisk?

 

Det er dette jeg har brukt tiden min på i det siste. Noen tanker? Eventuelt henvisninger til vitenskapelige observasjoner?

[monkeywrench]

Elsker slike temaer <3

 

Vil absolutt si at tiden er elastisk og svært relativ dersom den er så forskjellig. Noen ganger tenker jeg på om alle opplever f. eks. 1 minutt som 1. minutt eller om alle har forskjellige tidsbegreper.

 

Prøv å tenke på tiden som uendelig! Hvis verdensrommet er uendelig stort må kanskje tid være uendelig også?

I så fall... kan det bety at ALT kan skje? Og enda viktigere (og mer fovirrende) betyr det at alt VIL skje?

Dette plager meg veldig.

 

Hjelp meg å lage en grense over ting som kan og ikke kan skje! Jeg trenger det desperat!

[Sitronsaft]

NÅ: Det eneste som eksisterer er egentlig NÅ. Fortiden (ja til og med for bare to sekunder siden) eksisterer egentlig ikke. Den eksisterer bare som tanker i hodet vårt i form av minner og til og med det er helt og fullt knyttet til nå. Alt vi har av dokumentasjon i form av lyd, bilder, bøker osv har kun verdi i det øyeblikket du benytter deg av det og det er til en hver tid NÅ.

Om jeg kaster middagstallerkenen opp i luften vil jo det være nåtid, og i noen sekunder vil det ikke spille noen rolle for meg ettersom tallerkenen svever i luften over meg, og selve kastet vil tilhøre fortiden. Men en gang i nær fremtid (som etter noen sekunder vil være nåtid) vil jo tallerkenen treffe meg med et smell i hodet. Da vil jo minnet om kastet bli et nytt minne i form av smellet. Hva har så skjedd her? En handling i fortiden har skapt et nytt minne i fremtiden (fra ståstedet i et av de sekundene man venter på å få tallerkenen i hodet). Eller for å si det enklere, noe i fortiden har forandret fremtiden, som egentlig er den største selvsagtheten i verden. Tallerkenkastet fikk en konsekvens, på samme måte som f.eks. 2. verdenskrig fikk en konsekvens.

 

Ellers, hva mener du med dokumentasjon i form av lyd, bilder og bøker? Jeg driver og leser en bok for tiden som jeg konstant tenker på, så jeg har jo verdi av den selv når jeg ikke leser. Men jeg har jo minner fra den. Men alt i alt er det du sier at vi fysisk lever i nuet, som også er en ganske stor selvsagthet. Alt som skjer skjer jo akkurat nå.

 

Spaghetti.

 

Akkurat da jeg skrev spaghetti var det nåtid, men nå mens jeg skriver denne setningen kan vi si at jeg skrev spaghetti i fortiden. Likevel er det der, du leser det, og kan lese det så mange ganger du vil, og det vil være nåtid hver gang.

 

Haha, vet ikke hvor jeg vil hen. Proceed

Endret 3. februar 2010 av Sitronsaft

[LarsOl]

NÅ: Det eneste som eksisterer er egentlig NÅ. Fortiden (ja til og med for bare to sekunder siden) eksisterer egentlig ikke. Den eksisterer bare som tanker i hodet vårt i form av minner og til og med det er helt og fullt knyttet til nå. Alt vi har av dokumentasjon i form av lyd, bilder, bøker osv har kun verdi i det øyeblikket du benytter deg av det og det er til en hver tid NÅ.

Om jeg kaster middagstallerkenen opp i luften vil jo det være nåtid, og i noen sekunder vil det ikke spille noen rolle for meg ettersom tallerkenen svever i luften over meg, og selve kastet vil tilhøre fortiden. Men en gang i nær fremtid (som etter noen sekunder vil være nåtid) vil jo tallerkenen treffe meg med et smell i hodet. Da vil jo minnet om kastet bli et nytt minne i form av smellet. Hva har så skjedd her? En handling i fortiden har skapt et nytt minne i fremtiden (fra ståstedet i et av de sekundene man venter på å få tallerkenen i hodet). Eller for å si det enklere, noe i fortiden har forandret fremtiden, som egentlig er den største selvsagtheten i verden. Tallerkenkastet fikk en konsekvens, på samme måte som f.eks. 2. verdenskrig fikk en konsekvens.

 

Ellers, hva mener du med dokumentasjon i form av lyd, bilder og bøker? Jeg driver og leser en bok for tiden som jeg konstant tenker på, så jeg har jo verdi av den selv når jeg ikke leser. Men jeg har jo minner fra den. Men alt i alt er det du sier at vi fysisk lever i nuet, som også er en ganske stor selvsagthet. Alt som skjer skjer jo akkurat nå.

 

Spaghetti.

 

Akkurat da jeg skrev spaghetti var det nåtid, men nå mens jeg skriver denne setningen kan vi si at jeg skrev spaghetti i fortiden. Likevel er det der, du leser det, og kan lese det så mange ganger du vil, og det vil være nåtid hver gang.

 

Haha, vet ikke hvor jeg vil hen. Proceed

 

 

Bra respons fra dere begge. Det var slik jeg hadde håpet denne tråden kunne bli. At man kan komme med utsagn og utfordre hverandere på de. Når det gjelder eksempelet ditt med tallerkenen så viser det jo hvor viktig det er å bruke minnene til å lære om konsekvenser sånn at man kan ta nytte av dem. Eneste jeg er uenig i der er når du sier at hendelsen har skapt et nytt minne i fremtiden. Det er kanskje flisespikkeri, men du bruker vel egentlig en blanding av gamle minner (dette vil noen kanskje kalle sunn fornuft) til å gi deg en tanke i nuet om hva som høyst naturlig vil skje. Du vet egentlig ingenting 100% sikkert. F.eks hvor mange biter vil tallerknen knuse eller akkurat hvor og om du vil få sår i hodet.

 

Likevel er det viktig å ta hensyn til disse tingene eller så ville man fort ha kommet i store vansker.

 

Jeg står fortsatt på at selve eksistensen av tid er nuet. Jeg ser på minner som en slags kopi man lagrer i hjernen, f.eks fra boken du leser. Denne kopien er en modifisert utgave av akkurat det synsinntrykket du hadde da du leste den. Sammenlignet med en datafil inneholder den knytninger til andre minner du har som er med på å skape din egen tolkning (f.eks når du ser for deg beskrivelsen av en "mørk og stormfull natt" blander du kanskje dine egne opplevelser, klisjeer fra en film osv). Minnet er lagret, men det brukes til en hver tid i nuet. Nøyaktigheten av denne filen vil også bli redusert etterhvert som hukommelsen glipper. Sånn jeg ser det er det ikke fortid som ligger og svever i hodet men en mengde minner som kan taes i bruk i nuet. Du kan f.eks bli minnet på en fest du var med på i 2004 når du møter en person du kun møtte den kvelden. Festen var kanskje ikke særlig minneverdig og den har etterhvert blitt en uvirksom fil som har ventet på å bli åpnet igjen tidspunktet du møter personen.

 

Ojoj.. Da tror jeg det var nok fra meg foreløbig. Håper dere forsto litt hva jeg mente. Værsegod neste!

[China Burger]

Tiden ja. Du skal ikke så langt uti universet før tiden går tregere og aldringen går senere.

 

Tar en litt lenger tur uti universet så står tiden stille, og det er ingen aldringsprosess! Det er med andre ord ingen "tid" slik vi opplever det her på jorden.

 

I "himmelen" skal det ikke være tid sier Gud.

Endret 12. februar 2010 av IDF

[isaac elric]

enig med trådstarter. fortid/framtid eksisterer alltid kun i lys av nuet; for å ha tilgang til minner eller tanker som omhandler fortid/framtid må det alltid foregå en prosess akkurat NÅ.

 

IDF: sikkert på dette? dersom du og jeg hadde vært på hvert vårt punkt i universet hvor tidsforskjellen hadde vært betraktelig stor, så ville ikke tiden for verken du eller jeg oppleves noe annerledes på noen som helst måte.

[WarpX]

Tar en litt lenger tur uti universet så står tiden stille, og det er ingen aldringsprosess! Det er med andre ord ingen "tid" slik vi opplever det her på jorden.

Hvordan kan noen vite dette? Finnes det mennesker som har vært utenfor solsystemet engang? Didn't think so. Og tiden avgjøres jo av hendelser - det er disse som definerer tiden. Om jeg strekker opp armen så tar det ett sekund, så jeg forstår ikke hvordan tiden kan være noe eget mystisk usynlig og selvstendig.

[Arinomi]

La oss se på det som dette:

Nåtid er et bilde, på lik linje med en film, der bildene oppdateres fortløpende. Dermed kan man aldri rekke å se nåtiden, i og med at det bildet ikke har noen lengde, altså tidslengde. La oss også se på hva det er, det vi kaller tid. "Dårlig tid", "lang tid", "god tid" og "periode med tid". Disse uttrykkene bruker vi hele tiden (pun not intended). Dette vil da tilsi at det vi kaller "tid" er et mål. 5 minutter er en periode med tid, som inneholder x antall bilder. Jeg tror at det er dette vi kaller tid, altså nåtid, bildet vi er i NÅ. Fortid, samlinger med bilder som vi allerede har opplevd, eller tatt opp på kamera og lignende. Og fremtid, en "filmrull" vi enda ikke har sett.

 

Jeg skriver etterhvert som jeg filosoferer, så dere får bare prøve å henge med.

 

Selv om tiden da kan anses som en måleenhet, på lik linje med kilo, watt og meter, kan man også lure på om "tid" er en kraft som får dette til å gå framover? Jeg leser også eksempelet om tallerkenen som blir kastet opp i luften, og det stemmer at man da kan vite konsekvensen av en handling. Men det er begrenset, for man vet ikke om tallerkenen knuses helt, knekker i to eller ikke blir skadet i det hele tatt. Man vet heller ikke om noen reagerer på at tallerkenen blir kastet i luften og lander. Så jeg vil si at det ikke er mulig å "lese" fremtiden i en detalj.

 

Men man kan planlegge fremtiden, i og med at man velger å kaste tallerkenen. Da planlegger man at tallerkenen skal bevege seg vekk fra overflaten og lande igjen. Nå gikk jeg tom for problemstillinger, så nå gir jeg meg Håper dere forsto min tankegang.

Endret 13. februar 2010 av Arinomi

[LarsOl]

Ahh.. Herlige innspill fra alle sammen. Skal se om jeg får tid til å gi min kommentar når jeg får...

[Luddezor]

Ahh.. Herlige innspill fra alle sammen. Skal se om jeg får tid til å gi min kommentar når jeg får...

Hehe, når du får tid?

 

Mine innlegg, forresten. Veldig interessant tema

[Juleniss1]

Hvis du vil oppleve fortiden er det bare å kikke opp på himmelen. Lyset du ser fra stjernene var sendt ut for mange år siden. Flere av stjernene du ser kan ha vært døde i årevis.

[isaac elric]

jeg tar tilbake det jeg sa tidligere. når jeg tenker meg om så tror jeg ikke at helt jeg forstår hva det betyr når man sier at fortid/framtid ikke eksisterer. om noen har en klart definert ide om nøyaktig hva en slik påstand innebærer så presenter det gjerne.

 

når vi sier at fortid og/eller framtid ikke eksisterer, vil det si at vi mener at morgendagen aldri kommer og at gårsdagen aldri hendte?

 

for fortiden har jo hendt og framtiden vil jo skje. eller?

[LarsOl]

Mye interessante tanker her nå ja.

 

IDF: Tar en litt lenger tur uti universet så står tiden stille, og det er ingen aldringsprosess! Det er med andre ord ingen "tid" slik vi opplever det her på jorden. Dette er vel ikke dokumentert eller observert på noe kjent vis, det være seg både vitenskapelig og teologisk så vidt jeg vet? Når det gjelder det med tid kontra evighet er jo det en svært interessant diskusjon, men jeg prøver å få litt grep om tiden først

 

isaac elric: IDF: sikkert på dette? dersom du og jeg hadde vært på hvert vårt punkt i universet hvor tidsforskjellen hadde vært betraktelig stor, så ville ikke tiden for verken du eller jeg oppleves noe annerledes på noen som helst måte. ..skulle man tro ja. Spørs bare hvor mye vi vet om ting og tang så langt ute.

 

WarpX: Hvordan kan noen vite dette? Finnes det mennesker som har vært utenfor solsystemet engang? Didn't think so. Og tiden avgjøres jo av hendelser - det er disse som definerer tiden. Om jeg strekker opp armen så tar det ett sekund, så jeg forstår ikke hvordan tiden kan være noe eget mystisk usynlig og selvstendig. Dette var jo en respons til IDF sin påstand og for min del vil jeg ta det som hans egen påstand foreløbig, selv om historien viser at man skal være forisktig med å sable ned "sprø" ideer. Når det gjelder det du sier om selve tiden som noe "eget, mystisk og selvstendig" kontra "bare" tid som en serie hendelser så vil jeg si at jeg tror tid er mer konkret enn kun vår definisjon på en serie hendelser. I følge Einstein er tiden knyttet opp mot masse og rom i et lukket system og jeg mener det kan kjennes på flere måter at det kan være noe i det. Jeg tror tiden føles som noe vanlig og triviellt fordi vi er så flinke til å tilpasse oss den. Du skal ikke ignorere tiden helt lenge før du merker konsekvenser. Prøv å drite i avtaler, døgnrytme, kalender, spiserytme så vil det merkes både at det er vanskelig å få til og at du begynner å slite når du får det til. Selv om du melder de ut av samfunnet, lever av jakt, fiske og bær ute i naturen må du ta hensyn til tiden på mange måter.

 

Arinomi: Med på mange av tankene dine. Når du spør om tiden kan ansees som ikke bare en måleenhet, men en egen kraft så er jeg med på den, men det kan jo også være at tid er mer en konsekvens enn en kraft. Har ikke så mye å backe opp den med bortsett fra at jeg har lest at f.eks gravitasjon er mer en reaksjon enn en aksjon og at det også kan være tilfelle med tiden (?).

 

Julenissen: Hvis du vil oppleve fortiden er det bare å kikke opp på himmelen. Lyset du ser fra stjernene var sendt ut for mange år siden. Flere av stjernene du ser kan ha vært døde i årevis. Om du tar den tanken videre og tenker på at hva stort sett hva vi "vet" om universet er utdatert og høre hjemme i historiebøker så er det litt skremmende.

[LarsOl]

jeg tar tilbake det jeg sa tidligere. når jeg tenker meg om så tror jeg ikke at helt jeg forstår hva det betyr når man sier at fortid/framtid ikke eksisterer. om noen har en klart definert ide om nøyaktig hva en slik påstand innebærer så presenter det gjerne.

 

når vi sier at fortid og/eller framtid ikke eksisterer, vil det si at vi mener at morgendagen aldri kommer og at gårsdagen aldri hendte?

 

for fortiden har jo hendt og framtiden vil jo skje. eller?

 

Gårsdagen eksisterte i går og morgendagen eksisterer i morgen, men akkurat nå eksisterer bare nå. Dette trenger ikke bety at vi ikke trenger å tenke på konsekvenser eller å planlegge godt. Dette vil jo påvirke livet i stor grad og dette vil du til en hver tid kjenne i ett eller annet nå-tidspunkt. Nåtiden teller jo ikke mindre fordi det er et øyeblikk. Det er jo i et sånne øyeblikk du lever hele tiden!

 

Se på dette som mer min tolkning av temaet enn et fasitsvar. Vi er vel uansett langt borte fra å forstå det, men det er jo lov å prøve

[Luddezor]

Hva om tenker på tid som noe menneskene bare har funnet opp selv?

Og at det vi ser på som "tid" bare er et mål på hvor mye som skjer i sekundet, minuttet osv.

 

Med andre ord, tid er noe vi har funnet på selv, og finnes egentlig ikke, mens alt som skjer bare er konsekvenser av det som har skjedd. (Og tid et menneskeskapt mål på hvor fort disse skjer)

 

Så la oss si at vi nullstilte absolutt alle handlinger, så ville alt stoppet opp.

 

Men dette bringer jo spørsmålet om hva som skjedde helt, helt, helt i starten, og det har ikke jeg noe svar på

 

Ganske fjern, og muligens litt dårlig gjennomtenkt filosofi her, men hey, tråden er for alle.

[LarsOl]

Hva om tenker på tid som noe menneskene bare har funnet opp selv?

Og at det vi ser på som "tid" bare er et mål på hvor mye som skjer i sekundet, minuttet osv.

 

Med andre ord, tid er noe vi har funnet på selv, og finnes egentlig ikke, mens alt som skjer bare er konsekvenser av det som har skjedd. (Og tid et menneskeskapt mål på hvor fort disse skjer)

 

Så la oss si at vi nullstilte absolutt alle handlinger, så ville alt stoppet opp.

 

Men dette bringer jo spørsmålet om hva som skjedde helt, helt, helt i starten, og det har ikke jeg noe svar på

 

Ganske fjern, og muligens litt dårlig gjennomtenkt filosofi her, men hey, tråden er for alle.

 

Her er vi såpass lost at vi må være åpne for hver enkelts filosofier. Det du mener er altså jo flere handlinger jo større hastighet på tiden? - At vi og objekter "bygger" tiden med handlingene? Interessant tanke, men for min del så synes jeg det heller virker som tiden går som en sterk og stødig kraft uavhengig av slikt.

[Daniel]

Tiden ja. Du skal ikke så langt uti universet før tiden går tregere og aldringen går senere.

 

Tar en litt lenger tur uti universet så står tiden stille, og det er ingen aldringsprosess! Det er med andre ord ingen "tid" slik vi opplever det her på jorden.

Nå har du nok misforstått. Tiden går saktere hvis du befinner deg i et kraftig tyngdefelt, og hvis du beveger deg fort. Du vil imidlertid ikke kunne merke det uten å sammenligne med noen som befinner seg i et sterkere eller svakere tyngdefelt, eller beveger seg i forhold til deg. Det er ikke slik at du kan se at klokka di går saktere, og du vil ikke kunne oppleve 500 år mens kroppen din har blitt bare noen få år eldre.

[China Burger]

... virker som tiden går som en sterk og stødig kraft uavhengig av slikt.

 

Tror du aldringsprosessen har noe med tid å gjøre? Og hvorfor har den det?

 

En ting er jo at jorden går i bane rundt stjernen solen, slik at det kommer forskjellige årstider, natt og dag.

 

Men hvorfor blir vi eldre? Og hva er det som bestemmer "hastigheten" på en aldringsprosess? Er det kun vår naturlige kropp som avgjør det, hvordan vi er sammensatt etc? Eller kan tiden også ha en finger med? Og går tiden like fort eller like sent eller med akkuratt samme hastighet uansett hvor vi er i universet?

 

Går aldringsprosessen senere når vi kommer ut av vår jordiske atmosfære?

 

Bibelen sier at jorden hadde en annerledes atmosfære eller hva det nå var - før syndeflommen kom. Altså på Nohas tid og tidligere. Bibelen beskriver at visst en døde som 100 åring så døde enn veldig ung. Noen ble oppimot 1000 år gamle. Jeg husker ikke akkuratt hvor gammel Noah ble, men var vel 600 år eller noe slikt.

 

Etter syndeflommen så kom det store forandringer, som også påvirket aldringsprosessen. Som igjen gjorde at vi ikke blir så gamle som før den endringen skjedde.

 

I tusenårsriket skal den forandringen skje igjen. Slik at enn kan bli veldig gamle igjen, og dør en som 100 åring så dør enn ung sier Bibelen om tusenårsriket også.

Endret 18. februar 2010 av IDF

[jayplay]

Spennende tråd. Dette er noe jeg vil lære mer om. Rart folk vet mye om dette.

 

Jeg har uansett alltid trodd tiden har vært forbundet med tyngdekraften og planetene osv. Deretter konseptet om at tiden står stille i rommet osv.

 

Einstein gikk vel grundigere inn på tidsbegrepet, uten at jeg tør prøve meg på noen sitater. Er for sliten for øyeblikket.

 

Jeg er uansett uvitende.

[RWS]

Jeg er uansett uvitende.

Godt å høre, for det er nemlig vi andre også. Uvitende om det aller meste faktisk.. Som jeg sa til guttungen da han spurte om vi kunne vite alt: Ingen vet alt! Det er umulig.