Gå til innhold

Om fattigdom og egenskyld i Norge.


Har de fleste fattige i Norge skyld i det selv?  

44 stemmer

  1. 1. Hvem sin skyld er det når folk er veldig fattige i Norge?

    • Dem selv
      24
    • Samfunnet
      19


Anbefalte innlegg

Før jeg begynner: Ta nå ikke bare å svare i poll, ta dere gjerne tid til å poste slik at vi kan få litt diskutering. Takk. :)

 

Hei

 

Idag så diskutere vi om fattigdom i klassen, så kom jeg med påstanden.

 

"De fleste som er født i Norge som er så fattig at de lever på gaten har rotet det til selv."

 

Vel, og som vanlig klikket klassen på meg fordi jeg har så ekstreme meninger, hva syntes dere?

 

Alle i Norge har rett til 13 skoleår (..Barneskolen, ungdomsskolen, 3 år vidregående..)

Det er faktisk påbudt at et barn MÅ være på skolen fra 1.klasse til 10ende.klasse.

 

Så begynner dem å argumentere om at mange er født i dårlige familier osv, men jeg vet ikke om et tilfelle der et barn som er født i Norge blir nektet skolegang pga fattigdom, så alle får sjansen til å utdanne seg. Selvom Mor & Far er fattig.

Så må vi ikke glemme at vi har lånekassen, stipend osv som man kan benytte seg av visst man har lite penger iløpet av vidregående.

Derfor syntes jeg ikke dette "Født i en fattig familie" er noe godt argument, for alle får får sjansen til en utdanning i Norge, rik som fattig.

 

Visst man blir syk eller at noe skjer at man ikke er istand til å jobbe, så hjelper staten deg med dette også.

 

Så jeg mener altså at de fleste som er født i Norge og som er så fattig at de bor på gaten eller lignende har rotet det selv på en eller annen måte. Husk at jeg mener ikke de som er sånn fattig at de ikke har råd til å kjøpe en PS3, men jeg snakker om de som virkelig sliter.

 

Så syntes dere jeg har ekstreme meninger eller har jeg en merkelig klasse?

 

 

---------------------------------------------------------------------

 

 

Kan forsåvidt også nevne da vi diskuterte om homofili og adoptering i klassen.

 

Alle syntes det var greit at homofile skal få adoptere barn, unntatt meg som syntes dette er galt. Her mente de at jeg tydeligvis hadde ekstreme meninger.

 

Mine argumenter:

 

1. Det er ikke naturlig fra naturens side at to menn skal ha et barn. Altså unaturlig med andre ord.

2. Jeg påstår at det er sunt å ha en oppdragelse av en mamma og en pappa. Ikke to menn, eller to kvinner for den slags skyld.

3. Jeg tror dette barnet kunne lett blitt et mobbeoffer eller tergeoffer. Han ville hvertfall fått høre det!

4. Tror det ville blitt litt rart for barnet når "alle" andre hadde en mamma og en pappa.

 

Mens de mente at to homofile har like mye rett til et barn som alle andre, men hvordan kan de mene det? De har jo ikke muligheten til å lage et barn på en naturlig måte, så hvorfor kødde med naturen?

 

Er det bare jeg som har veldig "ekstreme" meninger eller så har jeg en re-re-retarded

 

Endret av SaitekQ
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kan du forandre pollen din litt, fordi spørsmålet ditt er veldig ledene, spesielt når du snakker om ekstremt fattige. Spør heller

Hvem sin skyld er det at folk er fattige?

- Samfunnet

- Dem selv.

 

Jeg vil da svarte i de fleste tilfeller, dem selv.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Jeg ser ikke helt hva som er galt med at homofile adopterer et barn?

Greit nok, det er kanskje unaturlig, og at barnet deres kan bli et mobbeoffer, selvfølgelig. Men jeg mener at om de har lyst til å adoptere et barn, så skal de få lov til det. "Normale" folk som ikke kan få barn får jo lov å adoptere, blir ikke det litt urettferdig?

Lenke til kommentar

Sosialisme og rasisme er nært beslektede ideologier. Begge er en type avvikerhatere. Sosialistene hater sosiale avvikere og rasistene hater raseavvikere. Begge er også voldsromantikere og begge vil derfor forsøke å utrydde avvikerne de hater med vold.

 

Gårsdagens sosialister nasjonalsosialistene og rasister var veldig eksplisitte i sin voldsromantikk og utryddet bokstavlig talt avvikerne ved å myrde dem i konsentrasjonsleiere. Dagens sosialister er ikke like eksplisitte og forsøker å utrydde avvikerne ved å forsøke å viske ut forskjellene i fra lærebøkene. Med andre ord, de forsøker å utrydde avvikerne ved å benekte at de eksisterer.

 

I praksis betyr det å benekte at rase og IQ er legitime vitenskaplige begreper, eller at de medfører noen forskjeller i praksis. Sannheten er dog at forskjeller i IQ er hovedårsaken til sosiale forskjeller. Den generelle regelen er at smarte mennesker har en sterk tendens til å bli rikere enn snittet, mens mindre smarte har en tendens til å bli mindre rike.

 

De mest oppegående intellektuelle sosialistene er svært opptatt av å eliminere dette vitenskaplige faktum fordi de instinktivt skjønner at det ikke går an å kritisere mennesker for å være rike hvis dette er noe som delvis er konsekvensen av medfødte egenskaper. ”Rettferdig fordeling” medfører da nødvendigvis at selve fødselen til et menneske bringer urettferdighet inn i verden, simpelthen fordi han er født smartere eller mindre smart enn gjennomsnittet.

 

Hvis dette var allment kjent ville alle forstått at det ikke er noen forskjell mellom sosialister og rasister, fordi alle vet at rasister dømmer et menneske utelukkende på basis av visse medfødte egenskaper (hans rase). Derfor forstår alle sosialistiske intellektuelle instinktivt at de må eliminere IQ-begrepet for å distansere seg fra rasistene.

 

Dette er også motivasjonen min for å studere både IQ og rase. Liberalister er individualist og bryr seg ikke om at det finnes fredelige avvikere i samfunnet, men fordi sosialister og rasister er så opptatt av disse tingene er det viktig å være utrustet med så mye vitenskaplig kunnskap på dette området som overhodet mulig og å sørge for at alle andre er det også.

 

I følge sosialistenes verdensbilde er livet en jungel, et nullsumspill hvor velstand bare kan arves, erobres eller plyndres. Følgelig er de rike de som er de griskeste og mest hensynsløse. Herav ble altså ideen om ”griske kapitalistsvin” født. Legg også merke til at før 2. Verdenskrig var det ingen forskjell mellom ”jødesvin” og ”kapitalistsvin.” Det var vanlig å omtale jøder og kapitalister om hverandre, herav den såkalte jødisk/kapitalistiske verdenskonspirasjonen.

 

Her ser vi altså hvordan IQ og rasebegrepene er viktige og hvordan de smelter sammen i dannelsen av folkeopinionen. Hvis folk ikke vet at de rikeste under kapitalismen også er de smarteste (de største verdiskaperne) og at jødene statistisk sett er de smarteste, vil den naturlige konklusjonen være at kapitalister er griske kjeltringer og at jøder er de største kjeltringene av dem alle.Feil kunnskap om IQ og rase skaper altså sosialisme og rasisme. Hadde alle sammen visst at sosiale forskjeller i et kapitalistisk samfunn i betydelig grad forårsakes av IQ-forskjeller, og at de smarte blir rike fordi de er dyktigst til å skape mest verdier for alle oss andre, da ville konklusjonen vært stikk motsatt. Kapitalister ville vært beundret som folkehelter som sprer velstand over hele verden, og holocaust ville trolig aldri ha skjedd. Kort sagt, hvis sannheten om IQ og rase hadde vært allment kjent ville sosialisme og rasisme vært en umulighet.

Endret av Marxisten
Lenke til kommentar

Marxisten

 

Har veldig lite tid, så kommer tilbake å leser innlegget ditt iløpet av dagen/morgen dagen.

 

--------------------------------------------------------------------------------------

 

"Normale" folk som ikke kan få barn får jo lov å adoptere, blir ikke det litt urettferdig?

 

Nei, fordi da har det skjedd en feil som gjør slik at en mann og en kvinne ikke kan få barn. Men to menn kan ikke få barn uansett.

 

Så det var egentlig ment at kvinnen og mannen skulle klare å lage et barn, men det skjedde en feil. Mens med de homofile var det aldri ment at de skulle få barn, hvertfall ikke fra naturens side.

Lenke til kommentar

Fattigdom er et komplekst tema som ingen land i verden har klart å løse i tilfredstillende grad. Det kan være ting i oppveksten som har hindret folk i å utnytte seg av skoletilbudet tilstrekkelig til å komme seg videre fra ungdommskolen. Dysleksi som ikke blir tidlig nok oppdaget, lærevansker som det ikke blir tilpasset for å ta hensyn til, dårlige lærere, mobbing, problemer i hjemmet osv.

 

Det finnes uten tvil mennesker som har rotet bort muligheten til et godt liv, og det finnes utvilsomt mennesker som startet med elendige vilkår som har kjempet seg opp til toppen. Svaret mitt må bli at flesteparten har havnet der de er på bakgrunn av så mange forskjellige hendelser at pollen din ikke strekker til.

 

I forhold til homofili.

 

Homofile burde ikke få adoptere barn fordi de ikke kan få barn selv er din påstand. Du må følge opp dette med noe mer. De kan ikke få barn selv, ja vel hva så? Dette i seg selv er et elendig argument. Det som burde vektlegges når et barn skal adopteres er foreldrenes evne til å gi barnet et godt liv. Ikke hvorvidt det er "naturlig" eller ikke.

 

Du påstår også at den beste oppdragelsen får man med en forelder fra hvert kjønn. Dette er enda en påstand som du vil lære mye av å undersøke litt mer. Hvis du søker litt rundt på nettet vil du finne undersøkelser som går i mot din påstand. Let selv først. Finner du det ikke skal jeg legge ved en lenke.

 

Tredje påstand går ut på at et barn av homofilie risikerer mobbing på skolen. Alle som skiller seg ut risikerer å bli mobbet. Briller, regulering, fregner, rødt hår, homofile foreldre, seksuell legning osv. Den beste måten å hindre mobbing på er å ufarligjøre det og ikke behandle det som noe spesiellt. Det å kalle adopsjon til homofilie foreldre for unaturlig er med på å opprettholde fordommer og utdaterte holdninger uten noe annet grunnlag enn at "det er annerledes og derfor liker jeg det ikke".

 

Du har sterke meninger, noe som ikke er negativt, men jo mer tid du bruker på å vurdere dine egne holdninger og meninger jo bedre. Man tjener mye på å stille spørsmål og kritisk vurdere seg selv.

 

Ps: Vi har køddet med naturen i årevis allerede. Hvorfor stoppe?

Lenke til kommentar
Tredje påstand går ut på at et barn av homofilie risikerer mobbing på skolen.

 

Dette "argumentet" er ikke annet enn en legitimering av mobbing.

 

Du har sterke meninger, noe som ikke er negativt

 

Når meningene er dårlige, så er det negativt.

 

 

 

Det er klart at sterke meninger basert på dårlig grunnlag, som igjen har ledet til en dårlig konklusjon ikke er bra. Jeg burde antageligvis ha lagt inn at sterke meninger ikke nødvendigvis er negativt. På den annen side gir det oss noe å diskutere. Hvis alle var enige, eller mente lite eller ingenting om saker så ville det jo blitt lite spenning på diskusjon.no. :)

 

 

"Dette "argumentet" er ikke annet enn en legitimering av mobbing."

 

Det er sant. Det dytter skylden over på adoptivbarnet istedenfor å ta tak i det virkelige problemet som er de som mobber og fordommene som ligger bak.

Lenke til kommentar
Alle i Norge har rett til 13 skoleår (..Barneskolen, ungdomsskolen, 3 år vidregående..)

Det er faktisk påbudt at et barn MÅ være på skolen fra 1.klasse til 10ende.klasse.

 

Hvis du tror at det faktisk gir like muligheter, så er du sannelig ekstremt naiv. Det finnes flere studier som tyder på at ens gener er svært viktig for ens skjebne. Veldig mange fattige har rett og slett dårlige gener. Du ser også helt bort fra effekten av diverse sykdommer, diagnoser som ADHD, å bli banket opp av foreldrene og lignende.

 

Jeg vil da svarte i de fleste tilfeller, dem selv.

 

Hvis det var tilfelle så skulle ikke fattigdom og diverse bakgrunnsfaktorer korrelere så sterkt som de gjør idag. I de aller fleste rike land har det jo blitt slik at det er de som blir født fattige som stort sett forblir fattige også. Hvorfor er det "tilfeldigvis" de som er født fattige som velger å være late og "tilfeldigvis" de som er født velstående som velger å være flittige?

Lenke til kommentar

Hvem sin skyld er det at folk er fattige?

 

Både samfunn og folk selv.

 

enig i mye av det -Zeitgeist- skriver.

 

Angående homofile og adopsjon.

Har barn det bedre uten foreldre, enn å leve med 2 stk av samme kjønn?

kan ikke homofile ta omsorg for unger?

hva er en god grunn til å forby dette egentlig?

Noen nevner at mobbing kan bli ett problem, jeg har tenkt på dette selv. Dette har jo mye med holdninger å gjøre, holdninger kommer fra voksne.

Det kommer sikkert reaksjoner, men det ville sikkert roet seg ned etter hvert, spesielt viss man greier å normalisere det. Slik at folk får en annen holdning..

Inta vet jag...

Lenke til kommentar

Selv om pollen er litt kunstig polariserende er jeg enig i hovedtanken til tråstarter, nemlig at dersom du blir fattig (i en fornuftig definisjon av ordet; som student er jeg økonomisk under fattigdomsgrensa, men har fortsatt leilighet, iphone, macbook og 40 tommer i stua, i tillegg til at jeg kan spise mer enn jeg trenger hver eneste dag) så har du deg selv å takke.

 

Det jeg mener med dette er at det er mulig for absolutt alle, selv de som kommer fra fattige familier å komme seg opp på et nogenlunde nivå økonomisk, selv om de skulle ha både ADHD og dysleksi (veldig alvorlige handikap har vi også støtteordninger til, men det er litt på siden av debatten).

 

Utenom åpenbare ting som narkotikamissbruk antar jeg dårlige prioritering er grunnen til det meste av "fattigdom" i Norge, og det er en type fattigdom jeg har veldig vanskelig for å sympatisere med. Forbrukskjøp på avbetaling er en av synderne her, i tillegg til fattige som røyker 40 om dagen.

 

Spørsmålene jeg ser her er: Hva skal vi gjøre med "fattigdom"? Skal det være konsekvenser for selvforskylt fattigdom?

 

Jeg vet egentlig alt for lite om dagens ordninger til å svare på disse spørsmålene, men jeg jeg er tilhenger av at dårlige valg skal ha konsekvenser. Jeg synes konseptet med sikkerhetsnettet i Norge er bra, men for meg virker det som om det stilles for lite krav i den sammenheng. Jeg synes også at det burde være mulig å falle helt igjennom i ekstreme tilfeller, ikke fordi jeg ønsker at noen skal gjøre det, men fordi jeg synes at på et eller annet punkt hvor en frisk person totalt driter i ansvaret for egent liv, og hele tiden lener seg på staten så fortjener han/hun ikke lenger å få noe hjelp.

Lenke til kommentar
Det jeg mener med dette er at det er mulig for absolutt alle, selv de som kommer fra fattige familier å komme seg opp på et nogenlunde nivå økonomisk, selv om de skulle ha både ADHD og dysleksi (veldig alvorlige handikap har vi også støtteordninger til, men det er litt på siden av debatten).

 

Min erfaring er at man kan klare seg med et problem som ADHD, dysleksi eller lav IQ, men har man to eller flere slik er man i nesten alle tilfeller sjanseløs.

 

Muligheter for alle er fysisk umulig. Årsaken er rett og slett at det ikke er nok jobber med høy nok lønn til alle til at det er mulig for alle å unnslippe fattigdom. Det er i stor grad strukturelle faktorer som gjør at rundt 20 prosent av befolkningen i veldig kapitalistiske land ender i fattigdom.

Lenke til kommentar
Jeg vil da svarte i de fleste tilfeller, dem selv.

 

Hvis det var tilfelle så skulle ikke fattigdom og diverse bakgrunnsfaktorer korrelere så sterkt som de gjør idag. I de aller fleste rike land har det jo blitt slik at det er de som blir født fattige som stort sett forblir fattige også. Hvorfor er det "tilfeldigvis" de som er født fattige som velger å være late og "tilfeldigvis" de som er født velstående som velger å være flittige?

Hva er grunnen til at det korrelerer? Kulturen man er født inn i. Har man foreldre som ikke bryr seg er det større sjans for at du ikke bryr deg heller. Men det er ingen unnskyldning for de valgene man velger å ta. Du kunne ha jobbet hardt på skolen, men du valgte å ikke gjøre det. Hvis vi skal dra dette til andre områder burde fattige få kortere fengselstraffer, fordi flere som kommer fra fattige familier havner i fengsel, men det var forsatt deres valg.

 

F.eks. asiatere i USA tjener langt mer enn svarte enn i USA. Det kommer ikke spesielt fra gener, fordi noen av de mest inteligente menneskene jeg kjenner er svarte og der er mer enn nok av svarte som er veldig flinke på skolen. Dette kommer av kulturen mange svarte vokser opp i og som påvirker dem. Løsningen på dette "problemet" om at asiatere tjener bedre enn svarte kan løses med å gjøre det vanskligere for asiatere å tjene mer, men er det rettferdig? Da har vi ikke like muligheter, men asiatere tjener det samme som svarte. I mitt idealsamfunn har vi like mulikheter, men vi ender ikke opp statistisk like.

Lenke til kommentar

Hadde det vært deres egen feil så hadde ikke barn av fattige foreldre hadd 6 ganger så stor sjanse for å selv bli fattig som barn av rike foreldre.

 

For og si det sånn, de som er fattige har på sett og vis valgt det selv, men det er en grunn til at de har gjort de valgene de har gjort. Vokser man opp i en familie som ser på skolen som et unødvendig drit og ellers planter helt feil holdninger inn i barnet fra det er en liten gutt så vil det veldig ofte gå gale.

 

Jeg vil si at noen av de som er fattige har valgt det selv, men de aller fleste har ikke hatt en sjanse egentlig. Hvorfor i alle dager skulle folk valgt å bli fattige?

Lenke til kommentar
Hva er grunnen til at det korrelerer? Kulturen man er født inn i. Har man foreldre som ikke bryr seg er det større sjans for at du ikke bryr deg heller. Men det er ingen unnskyldning for de valgene man velger å ta. Du kunne ha jobbet hardt på skolen, men du valgte å ikke gjøre det. Hvis vi skal dra dette til andre områder burde fattige få kortere fengselstraffer, fordi flere som kommer fra fattige familier havner i fengsel, men det var forsatt deres valg.

 

Ting som kultur og foreldre er også faktorer som forklarer ens skjebne. For å ta det vitenskapelig, har man full kontroll over eget liv skulle det være null sammenheng mellom ens skjebne og noen bakgrunnsvariabler eller gener i det hele tatt. Hvis man skulle ha en realistisk mulighet til å velge å jobbe hardt uten videre skulle det heller ikke vært noen slik korrelasjon. Det at så få født fattig velger å jobbe hardt viser i seg selv at det er faktorer utenfor ens egen kontroll som styrer valgene, for hadde man virkelig hatt helt egne og frie valg skulle det ikke ha vært noen korrelasjon mellom ens valg og noen bakgrunnsfaktorer i det hele tatt. Virkelig skremmende at ingeniørstudenter har så liten forståelse for vitenskapelig tenkning! Det er jo på en måte slik at fattige får lavere fengselsstraffer, da vold, tyveri og andre typiske "fattigforbrytelser" straffes relativt mildt i Norge mens det samme ikke nødvendigvis er tilfellet med typiske hvitsnippforbrytelser.

 

Dessuten, hvis IQ ikke er viktig, hvorfor blir ingen mentalt tilbakestående leger eller storkapitalister? Hvorfor har ingen suksessrike firma blitt dannet av mentalt tilbakestående? Hvorfor gjør det ingen forskjell om man har 80 eller 120 i IQ, mens det plutselig er en kjempeforskjell på 40 og 80 i IQ?

 

F.eks. asiatere i USA tjener langt mer enn svarte enn i USA. Det kommer ikke spesielt fra gener, fordi noen av de mest inteligente menneskene jeg kjenner er svarte og der er mer enn nok av svarte som er veldig flinke på skolen.

 

Fy faen, det argumentet der stinker så vondt at man bare ydmyker seg selv med å svare på det!

Lenke til kommentar
Det jeg mener med dette er at det er mulig for absolutt alle, selv de som kommer fra fattige familier å komme seg opp på et nogenlunde nivå økonomisk, selv om de skulle ha både ADHD og dysleksi (veldig alvorlige handikap har vi også støtteordninger til, men det er litt på siden av debatten).

 

Min erfaring er at man kan klare seg med et problem som ADHD, dysleksi eller lav IQ, men har man to eller flere slik er man i nesten alle tilfeller sjanseløs.

 

Muligheter for alle er fysisk umulig. Årsaken er rett og slett at det ikke er nok jobber med høy nok lønn til alle til at det er mulig for alle å unnslippe fattigdom. Det er i stor grad strukturelle faktorer som gjør at rundt 20 prosent av befolkningen i veldig kapitalistiske land ender i fattigdom.

Vi har gode støtteordninger for folk med ADHD og dysleksi og det er fult mulig å komme seg frem i livet med begge disse. Jeg sier ikke at alle vil leve som konger, og jeg er ikke fremmed for at en svært liten adel av befolkningen har en sykdomskombinasjon som ikke kvalifiserer dem til støtte, men som eksluderer dem fra arbeidslivet, men jeg sier at selv det man får på sosialen i norge (ca 4200 kr i månden pluss dekkede boutgifter, dette er antaglig mer enn jeg får i studieLÅN + stipend) er noe man kan leve ganske greit på, forutsatt at du er i stand til å prioritere.

 

Jeg er litt usikker på om intellegens skal være en faktor i bildet, ikke fordi det ikke er relevant, men fordi det er vanskelig å kvantifisere.

Lenke til kommentar
Hadde det vært deres egen feil så hadde ikke barn av fattige foreldre hadd 6 ganger så stor sjanse for å selv bli fattig som barn av rike foreldre.

Dette er en logisk feilslutning (selv om tallet 6 skulle være riktig, kilde?). Det du gjør her er å frarøve folk ansvaret for egne valg. Dersom folk gjør dårlige valg er det deres feil. Det kan godt være forståelig, men fremdeles feil.

 

For og si det sånn, de som er fattige har på sett og vis valgt det selv, men det er en grunn til at de har gjort de valgene de har gjort. Vokser man opp i en familie som ser på skolen som et unødvendig drit og ellers planter helt feil holdninger inn i barnet fra det er en liten gutt så vil det veldig ofte gå gale.

 

Jeg vil si at noen av de som er fattige har valgt det selv, men de aller fleste har ikke hatt en sjanse egentlig. Hvorfor i alle dager skulle folk valgt å bli fattige?

Som sagt, så mener jeg folk har ansvar for egne valg uansett. Det er ikke heller slik at barn fra "dårlige" familier ikke har noen som helst basis å gjøre gode valg på. Staten tilbyr 13 år med skolegang helt gratis, hvorav 10 er obligatoriske.

 

Det er så vidt jeg vet heller ikke noen som påstår at folk aktivt velger å være fattige, men folk vil forskjellige ting, og det er klart at dersom man tar ut forskudd på arven når man er 20, reiser 3 år i asia til pengene er brukt opp, så står man i mye større fare for å bli fattig enn hvis man bruker pengene på utdanning og hus. Valgene som leder til fattigdom handler mer om morro der og da kontra langsiktig tenkning.

Lenke til kommentar
Vi har gode støtteordninger for folk med ADHD og dysleksi og det er fult mulig å komme seg frem i livet med begge disse. Jeg sier ikke at alle vil leve som konger, og jeg er ikke fremmed for at en svært liten adel av befolkningen har en sykdomskombinasjon som ikke kvalifiserer dem til støtte, men som eksluderer dem fra arbeidslivet, men jeg sier at selv det man får på sosialen i norge (ca 4200 kr i månden pluss dekkede boutgifter, dette er antaglig mer enn jeg får i studieLÅN + stipend) er noe man kan leve ganske greit på, forutsatt at du er i stand til å prioritere.

 

Du har ikke sett noe særlig til de støtteordningene i praksis ser jeg. Folk med ADHD og lignende føler fra starten skolen som psykisk tortur da de misslykkes så mye der. Når de får hjelp har de allerede fått en sterkt negativ holdning til skolen. Dette blir ikke bedre av at de fleste lærere har en nærmest biologisk avsky mot svake elever og særlig svake elever med arbeiderklasse for ikke å snakke om underklassebakgrunn. Bedre blir det ikke av at de som jobber i hjelpeapparatet mot vanskelige lever stort sett er folk som ikke fikk drømmejobben og tok det som de fikk. Sammen med alt for ambisiøse mål for svake elever fører dette til at elvene tar mer skade enn gavn av denne hjelpen. Mulig denne hjelpen heller gjør dem arbeidsuføre, da det bare forsterker deres problemer med å takle autoriteter.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...