Gå til innhold

Liberalismen - fungerer den i praksis?


Liberalismen  

13 stemmer

  1. 1. Hva er din mening om liberalismen?

    • God idé, men vi må i praksis ha sosialdemokrati
      0
    • God idé, og vil også fungere godt i praksis
      4
    • Dårlig idé, og vil fungere dårlig i praksis
      9
    • Dårlig idé, men vil fungere godt i praksis
      0
  2. 2. Er du imponert av Bjørndalens prestasjoner?

    • Ja
      7
    • Nei
      6
  3. 3. Er du imponert av Fredriksens prestasjoner?

    • Ja
      6
    • Nei
      7
  4. 4. Er mytenes tidsalder forbi?

    • Ja
      6
    • Nei
      2
    • Ingen formening
      3


Anbefalte innlegg

”Individuell frihet er en vakker idé, men det fungerer ikke i praksis.” Du har garantert hørt folk på høyresiden ytre noe i denne duren, mange ganger. Disse kaller seg gjerne konservative, liberalkonservative eller endog liberale. Men de sier altså at liberalisme ikke fungerer i praksis, og at man derfor er nødt til å gjennomføre en sosialdemokratisk politikk.

 

Det finnes en annen person som sa noe ganske lignende: ”demokrati er en vakker idé, men det fungerer ikke i praksis.” Hvem sa dette? Jo, ingen ringere enn Benito Mussolini. Ingen ville i dag drømme om å kalle Mussolini for en demokrat bare fordi han kalte demokrati for ”en vakker idé.” Vi kaller han diktatorisk for det var nettopp diktatur han var tilhenger og utøver av – i praksis.

 

Ut i fra samme logikk er det feil for folk på høyresiden å kalle seg for liberale. Det nytter ikke å mene at liberalisme er en vakker idé, man må virkelig mene det også – i praksis. I praksis kryr høyresiden av semi-sosialister som arbeider for å innskrenke folks liberale rettigheter på mange områder, i fellesskapets navn.

 

Demokrati på venstresidens premiss, sier han, er demokratisk diktatur. Dagens høyreside vil gi demokratiet fullmakter til å begå overgrep mot individer. Liberalister tolererer ikke overgrep. Sosialistene unnskylder overgrepene sine med at folk ikke blir født med like muligheter, og at denne "urettferdigheten" må rettes opp i. Det er en eksepsjonelt ond forestilling at et lite barn bringer urettferdighet inn i verden i kraft av å bli født med visse fremragende evner, slik sosialistenes grunnsyn er. Tenk å mene at et menneske er ondt, ene og alene fordi det eksisterer! Hvilken pervers ideologi kan frembringe en slik monstrøsitet? Sosialismen, selvfølgelig!

 

Likevel er det en høyst reell problemstilling at det eksisterer urettferdige maktstrukturer. Kvinner har for eksempel blitt reelt undertrykket, velferdsstaten har tilranet seg makt og særinteresser har blitt illegitimt tildelt privilegier. Hvordan avvikler man disse uten å bruke vold og overgrep slik sosialistene ønsker? Finnes det virkelig ingen andre løsninger enn vold?

 

Jo. Det eneste vi kan gjøre er å avskaffe illegitime lover som opprettholder maktstrukturene, og på den måten forhindre at de fornyer seg med vold. Maktstrukturer som ikke har livets rett vil da ha en tendens til å forvitre og kollapse over tid. En slik kollaps kan fremskyndes gjennom idé-spredning, noe som kan gjøres helt frivillig.

 

Høyresiden har aldri trodd på idéer, og derfor får de seg til å si slike merkelige ting som at noe er ”en vakker idé” uten å mene at den har noe med virkeligheten å gjøre. Venstresiden har derimot paradoksalt nok vært klar over idéenes makt, men samtidig insistert på at idéene skal gjennomføres med vold og ikke med overbevisning.

 

Når skal høyresiden lære seg at idéer er viktige? Og når skal venstresiden lære seg at dersom idéene er gode trenger man ikke å dytte dem ned i halsen på rettskafne folk med vold? Vi liberalister har i likhet med venstresiden forstått idéenes makt. Forskjellen er bare at vi har de rette idéene, og derfor har vi også virkeligheten på vår side. Høyresiden har ofte korrekte meninger, men har ikke ryggrad nok til å stå for idéene på moralsk grunnlag.

 

Er sosialister/semi-sosialister gjennomført onde? Nei. I dagliglivet er de jo fredelige. Så hvorfor denne personlighetsspaltingen når det kommer til deres menneskesyn i hverdagen og deres menneskesyn på politisk og samfunnsmessig nivå? I hverdagen er folk flest snille og greie. De behandler hverandre med respekt, de er fornuftige og gjør ikke ekstremt dumme ting, de er stort sett ærlige og redelige og det er ytterst sjelden at folk raner eller voldtar naboen sin. Folk flest er fredelige, fornuftige, snille og greie og de tenker stort sett godt om andre mennesker — i hverdagen.

 

Men i politikken blir de plutselig for organisert plyndring, de rotter seg sammen med andre gjenger for å danne flertall og grafse mest mulig til seg av de stakkarne som er i mindretall. De samme menneskene som aldri kunne tenkt seg å rane naboen, nøler ikke å stemme på partier som fratar han store deler av inntekten gjennom skatt.

 

De samme menneskene som tror godt om de aller fleste menneskene de selv kjenner er svært kyniske på samfunnsnivå og tror at alle mennesker er fundamentalt onde, griske vesener som bare venter på en anledning til å tråkke på andre mennesker og haie til seg mest mulig på andres bekostning.

 

De samme menneskene som tror at folk er i stand til å ta vare på sine egne barn, kjøre til jobb uten å krasje og leve uten å oppføre seg selvdestruktivt tror at vi på samfunnsnivå er nødt til å ha en kvelende velferdsstat som behandler alle mennesker som barn som er ute av stand til å gå på egenhånd uten en offentlig rullator.

 

Hva skyldes dette? I hverdagen har folk kun sine egne erfaringer å basere seg på og disse er stort sett positive for folk flest. Men hva slags empirisk grunnlag bygger folk sitt politiske verdensbilde på? Hvor får folk informasjon om samfunnet? Jo, nyhetene.

 

Problemer med nyheter er at de ikke gir noen balansert rapport om hva som faktisk skjer i verden. Du hører aldri om når det er fred i Irak, bare når det er krig. Du hører aldri om når Chile har skapt et friere samfunn som løfter millioner av Chilenere ut av fattigdom, bare når det går dårlig med Chile. Du hører aldri om alle de fattige meksikanerne som har løftet seg ut av fattigdom i USA, bare om meksikanerne som ikke har gjort det.

 

Du hører aldri om alle arbeidsplassene som blir skapt av industrien i oppgangstider, bare om alle som mister jobben sin i nedgangstider. Du hører aldri om når en bedrift lykkes og sakte men sikkert skaper et blomstrende lokalsamfunn i mange tiår, bare når bedriften går dårlige og må legge ned en fabrikk.

 

Du hører aldri om de millioner av menneskene som daglig løftes ut av fattigdommen over hele verden takket være kapitalismen, bare om all nød og elendighet i verden. Du hører aldri om positive effekter av klimaendringer, bare om de negative. Du hører aldri om naturkatastrofer som er blitt forebygget i rike land takket være rikdom og teknologi, bare om naturkatastrofene som rammer de fattige landene som ikke har råd til flomvern, diker og rasvern.

 

Kort sagt, du hører nesten aldri gode nyheter, bare dårlige. Dersom en leser eller hører på nyheter år etter år etter år etter år hver eneste dag vil en ha trent seg selv opp som en hund til å assosiere politikk og samfunn med fattigdom, død, elendighet, krig, sult og overgrep. Er det da rart at folk blir kyniske og har et svært negativt menneskesyn?

 

Vi vet i fra folks privatliv at dersom de tenker for mange negative tanker ender de opp som meget bitre og deprimerte mennesker. Dagens nyhetskultur gjør folk deprimerte når det gjelder politikk. Nyheter kan vi selvsagt ikke unngå, men dersom folk begynner å være litt mer bevisste over hva slags søppel de fyller hjernen med vil de kanskje bli litt mer motstandsdyktige mot å hjernevaskes til å bli politiske kynikere. Tenk litt på det neste gang du leser eller hører på nyhetene.

 

Liberalismen står ikke for negativitet. Liberalismen står for positivitet - troen på individet, og dets muliheter til å skape sitt eget lykkelige liv. Dette står i sterk kontrast til sosialismen, som er misunnelsens ideologi.

 

Er du en av de mange som ser opp til Ole Einar Bjørndalen, som lar deg inspirere av hans sportlige prestasjoner, hans treddsikkerhet, hans kondisjon, hans ståldisiplin, hans motivasjon? Da er du en av veldig mange nordmenn. Eller blir du kanskje nedstemt av å se på Bjørndalen? Får han deg til å føle deg i dårlig form, udisiplinert eller som en elendig skytter? Har han gjort at du har blitt treningsnarkoman? I såfall er du en temmelig sjelden vare.

 

Det samme burde jo gjelde andre områder med store menneskelige evner, egenskaper og prestasjoner, ikke sant?

 

Hva med kapitalisten John Fredriksen? Er du en av dem som lar deg inspirere og imponere av hans finansielle prestasjoner, hans skaperevne, hans markedsteft, hans utrolige energi og pågangsmot, hans motivasjon? Han har gjennom fredelig handel bygget enorm velstand for seg selv og for mange andre, skapt tusenvis av arbeidsplasser og gjort verden til et bedre sted å bo, så dette ville være det naturlige. Eller er du kanskje en av de som blir nedstemt av hans suksess? Får han deg til å føle deg mislykket, fattig og misunnelig? Får han deg kanskje til å bli sykelig opptatt av penger og av å ha mer enn naboen?

 

Hmmm. Er ikke dette merkelig? Ole Einar Bjørndalen hylles nærmest unisont som en nasjonal helt og et godt forbilde for alle nordmenn, mens milliardærer som John Fredriksen blir kritisert som negative forbilder. Hvordan i alle dager kan dette ha seg? Hva er forskjellen?

 

Mennesker er som svamper: de absorberer og tilpasser seg sine omgivelser. Er man omgitt av mange mennesker som snakker en bestemt dialekt, ja, da ender man som regel opp med å snakke samme dialekt selv. Man speiler seg i sine medmennesker, og blir til en viss grad like.

 

Dette fenomenet er ikke bare begrenset til dialekter og språk men gjelder også kulturelle verdier. I Stavanger er det gode sjanser for at fotballinteresserte heier på Viking. ”Viking e best!” hører du den lokale fansen messe. Dette skyldes ikke at Viking faktisk objektivt sett er best men simpelthen kulturell absorpsjon.

 

Denne effekten gjelder i forbausende grad også klesstil, musikkpreferanser og matvaner. De aller fleste lar seg ubevisst påvirke av hva ens venner og omgivelser liker av mat, musikk og klær. De fleste liker ikke å skille seg særlig ut.

 

Men også verdier og filosofi blir kulturelt absorbert gjennom samme mekanisme. I India er alle hinduer, i araberland er alle muslimer, i Italia er alle katolikker og i Norge er alle sosialdemokrater. Ikke nødvendigvis fordi det ene er riktigere enn det andre, men fordi alle andre også har samme verdier. "Liberalisme fungerer ikke i praksis", sier folk. Hvorfor sier de det? Har de noe som helst grunnlag for å gjenta denne floskelen? Selvfølgelig ikke. De gjentar den fordi alle andre gjentar den. De vil ikke skille seg ut. De vil ikke være ekstreme. De tør ikke gå mot strømmen. De følger flokken og føyer seg for sine sterke sosialistledere.

 

Folk som er konforme og absorberer omgivelsenes verdier kalles populært for sauer. Det er ingenting galt å være en sau. Vi er alle sauer på enkelte områder (bare hør på din egen dialekt). 80-90% av befolkningen er sauer.

 

Derfor er det desto viktigere å være klar over hvor viktig bjellesauene er. De som nemlig er uavhengige tenkere kan klare å endre atferden og verdiene til et helt samfunn hvis de klarer å komme i en posisjon hvor de nyter stor respekt.

 

Samtidig er dette litt betenkelig, for bjellesauene har dermed usedvanlig stor makt. Hva om bjellesauene har en ond filosofi? Ja, da kan de over tid forpeste et helt samfunn med ondskap. Mennesker som under andre omstendigheter ville vært gode borgere ender kanskje av ren sløvskap opp med å omfavne ondskap i stedet.

 

Merkelig nok er en av de vanligste innvendingene mot liberalismen at kun 0,1% av befolkningen er rendyrkete liberalister, og derfor må vi ta feil. Et så stort flertall kan jo ikke ta feil, eller?

 

Vel, hvor mange av disse 99,9% har tenkt selvstendig i gjennom alle argumentene til sosialdemokratene? Hvor mange har studert økonomi, filosofi og historie? Vi kommer raskt ned mot 1% av befolkningen, de intellektuelle som utgjør bjellesauene i samfunnet. Resten er sauer.

 

Neste gang du blir provosert av en liberalist, tenk litt over at det å si ”Heia Rosenborg!” i Stavanger gjør at mange blir tilsvarende provosert. Er du en sau? Hva skal du i så fall gjøre med det?

 

Du har helt sikkert lest mye om alle de rare tingene folk trodde på i gamle dager: nisser, troll, en flat jord, spøkelser osv. Helt vanvittig spøe ideer var så utbredt at det er lett for oss i dag å tenke at folk var halvgale. For i dag er det jo ikke slik, eller hur? Det finnes ingen utbredte myter i dag for vi lever i opplysningens tidsalder. Mytenes tid er forbi, ikke sant?

 

Hmmmmmm. Hva tror du sannsynligheten er at du tilfeldigvis lever i akkurat den første generasjonen i menneskehetens historie som ikke har noen utbredte myter om samfunn, filosofi, vitenskap og politikk? I min ordbok er sannsynligheten for dette ekstremt lav. Jeg tror det myldrer av slike myter, akkurat som folk var overtroiske for 100 år siden, 200 år siden, 1000 år siden og 10 000 år siden.

 

Hva slags myter er det i dag som er ubredte da? Katastrofal menneskeskapt global oppvarming er en slik vitenskaplig myte, og det er meget mulig at det finnes store problemer i andre deler av vitenskapen også.

 

I filosofien er Kant og overnaturlige myter svært utbredt. Nesten alle i dag bygger på et overnaturlig begrepsapparat. Når folk bruker ord som "objektiv", "absolutt", "sikker" så bruker de svært ofte Gud som standard. Dagens ateister er i derfor i svært stor grad skap-religiøse når de hevder at alt er subjektivt, relativt og usikkert. De aksepterer implisitt det religiøse begrepsapparatet samtidig som de forkaster Gud, og ender derfor opp med en filosofi som er kaklende sprøe.

 

Politikken er dessverre tungt infisert av Marx og hans myter. Nesten alle mennesker aksepterer Marx sine feil og myter i en eller annen form. For eksempel tror de fleste at kapitalisme er det samme som føydalisme, de fleste tror at de rikere blir rikere og de fattige blir fattigere, de fleste tror at et uregulert marked fører til monopoldannelser, de fleste tror at en kapitalist tjener penger ved å stjele arbeidernes rettmessige produkter (profitt er tyveri) og de fleste tror at fagforeninger og streik har bidratt til å heve lønnsnivået for arbeidere.

 

Nest etter Marx er det den fascistiske økonomen Keynes som har størst innflytelse med sine sprøe myter. På grunn av han tror de fleste at forbruk skaper økonomisk vekst, og at kapitalismen er ustabil og skaper boom/bust-sykluser.

 

Alt dette er usant. Folk kan så lite om økonomi at det er fristende å si at 95% av befolkningen er økonomiske analfabeter. Men det er egentlig langt verre enn som så. Uvitenhet er tross alt nøytralt, men her snakker vi om noe som er mye verre, nemlig regelrett vranglære. Aper vet mer om økonomi enn folk flest fordi sjimpansene i det minste ikke vet noe. Folk flest (inkludert skremmende mange økonomer) har negativ kunnskap om økonomi.

 

All denne vranglæren er selvfølgelig svært skadelig for samfunnet. Resultatet er at folk går rundt med direkte destruktive holdninger til det samfunnet som gir dem velstand og et godt liv.

 

Mytenes tidsalder er så definitivt ikke forbi. Fremdeles henger de over samfunnet som en tung og mørk sky. Dersom ikke skyene letter snart kan vi kanskje være nødt til å forberede oss på en tung mørketid i årene fremover.

 

Men for å komme på rett spor, holder det ikke bare å bli kvitt mytene. Vi må også bli kvitt grådigheten, sier sosialistene. De fleste forbinder grådighet med noe negativt, men innen for fredelige rammer, dvs. i en fri markedsøkonomi, har grådighet en utjevnende effekt i samfunnet! Nå er ikke utjevning et mål i seg selv for liberalister, men for sosialister er det det. Derfor er det interessant å se at kapitalismen på sikt skaper større grad av utjevning enn sosialismen.

 

Dette er ikke særlig intuitivt for de fleste. Grådighet i et fritt marked betyr at kapitalister søker seg inn i marked med størst profittmargin, og de søker seg ut av markeder med lav profittmargin.

 

Men hva skjer når kapital strømmer inn i et marked? Jo, det bygges flere maskiner og fabrikker, flere butikker, ansettes flere mennesker innenfor dette markedet. Dette har flere effekter: lønnsnivået drives oppover samtidig som kapitalistene forsøker å underbygge hverandre med lavere priser. Resultatet er to ting: varen blir billigere og profittmarginen synker.

 

Nøyaktig det motsatte skjer i et marked med lave profittmarginer. De som har lavest marginer gir opp eller går konkurs og forsvinner ut av markedet. Dermed blir det færre aktører igjen i markedet og disse kan nå sette opp prisen og ta seg bedre betalt. Resultatet er at varen blir dyrere og profittmarginen øker.

 

Over tid vil det altså bli en utjevning i profittmarginen mellom forskjellige markeder. Det vil være en sterk tendens til at profittmarginen er noenlunde like stor i alle markeder, noe som også viser seg å være tilfelle i praksis.

 

Til å begynne med var kapital noe kun de aller rikeste hadde, og da var profitten forholdsvis stor. Men i dag har alle kapital, også arbeidere. Dermed spares det mer kapital. Investeringene fører til at lønningene presses oppover og profittmarginene nedover. Med andre ord, i dag er det blitt langt mer lønnsomt å arbeide sammenlignet med for 200 år siden. For 200 år siden var det flust med arbeidskraft, men veldig lite kapital. I dag er det flust med kapital, men mangel på arbeidskraft.

 

Jo mer kapital det blir i verden, jo større blir altså utjevningen mellom kapitalister og arbeidere. Under kapitalismen fungerer altså grådighet som en mekanisme for å redusere forskjeller mellom kapitalister og lønnsmottakere, og mellom rike og fattige.

 

Sosialister er som sagt ikke nødvendigvis gjennomført onde, men mange er det. Nå vil sosialistene innvende: Ondskap finnes ikke. Men spør deg selv hvem som tjener på dette synet, de gode eller de onde?

 

For en liberalist er vold mot fredelige mennesker en ond handling. Og det kan godt hende at det finnes mennesker som en gang i livet sitt utøver vold i affekt og som angrer på dette i etterkant og innser at det var galt og forsøker alt han kan på å gjøre bot og bedring. Denne personen er ikke ond.

 

En person derimot som konsekvent og lidenskaplig forsvarer vold mot fredelige mennesker og som gjerne selv også utøver slik vold uten snev av dårlig samvittighet, han utfører ikke bare onde handlinger. Han er også ond.

 

Dette stemmer nokså godt overens med det bildet de fleste har av onde skurker. I litteraturen og filmen støter vi ofte på "bad guys" som passer nettopp denne beskrivelsen. De utøver vold mot uskyldige mennesker uten å nøle, og de liker det, de ivrer etter det, oppsøker det og kjemper med nebb og klør mot folk som forsøker å stoppe dem i å utøve vold mot uskyldige. Disse er onde skurker.

 

Vel, nå har det seg altså slik at det finnes mennesker i virkeligheten også som ivrer etter å utøve vold mot fredelige, uskyldige mennesker og som forsvarer dette lidenskaplig. Disse kalles gjerne for sosialister. Sosialister er altså mennesker som ikke bare utfører onde handlinger, men de er genuint onde mennesker. De har gitt seg fullstendig over til "the dark side." De verdsetter ondskap og omfavner den.

 

Den gode nyheten er at det er håp også for onde mennesker. Sosialister som oppdager og erkjenner at de faktisk utøver vold mot fredelige, uskyldige mennesker og som innser at dette er galt kan slutte å være onde ved å slutte å være sosialister.

 

En av mange onde personer i Norge i dag, er Jens Stoltenberg. Statsministeren har refset blant annet investor Ola Mæle og hevdet at folk som han er sytekopper som vil beholde pengene sine selv. Han burde heller være takknemlig for å ærbødigst ha fått lov til å arbeide noenlunde fritt og beholde såpass mye av verdiskapningen sin at han har blitt rik, skal vi tro jensemann. Den samme meldingen ga Stoltenberg til Stein Erik Hagen for et års tid siden da han forsøkte seg med samme budskap.

 

Det er nesten rørende å høre på Stoltenberg for han viser at han har lært av den kanskje viktigste politikeren i det 20. århundret, nasjonalsosialisten Adolf Hitler:

 

”Hva betyr vel nasjonalt eierskap hvis jeg fanger folk i en disiplin de ikke kan unnslippe? La dem eie jord eller fabrikker så mye de orker. Den viktigste faktoren er at Staten, gjennom Partiet, har makten over dem uansett om de er eiere eller arbeidere. Alt det er ikke-essensielt; vår sosialisme går mye dypere. Det etablerer et forhold mellom individ og Staten, det nasjonale fellesskap. Hvorfor plage folk med å sosialisere banker og fabrikker? Vi sosialiserer mennesker.”

 

Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet var bygget etter samme lest som det italienske fascist-partiet, ledet av sosialisten Benito Mussolini. Mussolini var den politikeren som la grunnlaget for Hitlers og Stoltenbergs samfunnsmodell. Han kalte det korporatisme.

 

Korporatisme er blandingsøkonomi, hvor staten regulerer og kontrollerer bedriftene i stedet for å eie dem. Nasjonal kontroll i stedet for nasjonalt eierskap. Både Mussolini og Hitler tenkte helhetlig og var opptatt av å bruke klasser til noe positivt, i stedet for å skape konflikter. Mussolini og Hitler hadde makt til å nasjonalisere jord og bedrifter, men tillot ærbødigst industrieiere å få lov til å fortsette å eie sin formue og bli rike. På den måten skapte han lojalitet til Partiet.

 

Industrialistene var takknemlige for at de fikk lov til å operere såpass fritt som de gjorde og var dermed nyttige idioter for nasjonalsosialistene. Det er denne takknemligheten Stoltenberg forsøker å spille på. Han forsøker å minne Hagen og Mæle om at i Norge er ikke eiendom en rett men et privilegium som kan fjernes over natten. Hagen og Mæle bør bare se å utvise litt større takknemlighet eller så kan plutselig kapitalbeskatningen eller formueskatten finne på å øke.

 

Stoltenberg sitter gjerne i en maktposisjon hvor han kan komme med slike trusler mot folk, og så lenge vi har ytringsfrihet i Norge er det viktig å fortelle hva som er det ideologiske opphavet til denne politikken.

 

Liberalister er motstandere av korporatisme og nasjonalsosialisme. Vi aksepterer ikke at vi skal trenge å være takknemlige for å få lov til å eie vårt eget liv og hele produktet av vårt arbeid. Ingen andre enn deg selv eier ditt liv. Det samme gjelder Hagen og Mæle og alle andre individer i Norge.

Endret av Marxisten
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det tragiske er at norske sosialister bruker amerikansk sosialistisk sabotasje av kapitalismen som bevis på at kapitalismen ikke fungerer! Dette gjelder ikke minst innen helsevesenet. Hvor mange nordmenn vet at USA er det landet som bruker mest penger på det offentlige helsevesenet, nest etter Norge og Sveits? Hvor mange nordmenn vet at det amerikanske helsevesenets begredelige tilstand i all hovedsak skyldes offentlige reguleringer? Ikke mange, dessverre, og sosialister er ikke ærlige nok til å ønske å komme til bunns i disse sakene. De vil ignorere dette og late som om disse faktaene ikke finnes.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...