Jo mer jeg ser ham, jo hotere blir han

[LilleLol]

Jeg har tenkt litt på en ting. At mennesker an er mye sammen mer blir mer attraktive. Hvis jeg er mye sammen med en gutt eller mann synes jeg han blir penere, mer sexy og jeg utvikler lettere romantiske følelser for ham. Han trenger ikke gjøre noe spesielt, bare være i nærheten. Er det sånn med dere også? I så fall; hvorfor tror dere det er sånn?

[War]

Det er det jeg mener er idiotisk med en forelskelse på for eks skolen.

Du blir plassert i et miljø, og da velger man på en måte den beste i klassen og ikke av hele verden.

 

Folkehøyskole, volla så er halve skolen sammen med den andre halvdelen av skolen.

Hadde disse individene blitt plassert sammen med 300 andre hadde nok ikke alle funnet den samme partneren.

[Santapaola]

Kjærlighet gjør blind.

[LilleLol]

Det er det jeg mener er idiotisk med en forelskelse på for eks skolen.

Du blir plassert i et miljø, og da velger man på en måte den beste i klassen og ikke av hele verden.

 

Folkehøyskole, volla så er halve skolen sammen med den andre halvdelen av skolen.

Hadde disse individene blitt plassert sammen med 300 andre hadde nok ikke alle funnet den samme partneren.

 

Veldig enig her. Haha. Den "beste" (men må også være ledig) i klassen er på en måte den beste i det hele tatt Om du havner i en mongoklasse kan du forelkse deg i en ganske teiting, en du ikke ville likt om du hadde bedre alternativer i nærheten. Det er i alle fall sånn jeg har fått inntrykk av at det er

[V5R1X]

At eksponering fører til tiltrekning er et fenomen som går igjen i psykologien. Mennesker er rare sånn sett. Reklame på TV fungerer på samme måten. At Manchester United gjør det bra i fotball -> mer eksponering i media -> flere mennesker blir eksponert for Manchester United -> man får en oppblomstring av Manchester United-fans. Listen fortsetter i det uendelige...

Endret 3. februar 2010 av J-Core

[War]

Du skal velge mobil, så ender du opp med en som den butikken du var i hadde.

Endret 3. februar 2010 av War

[Sitronsaft]

Det du nevner lengre oppe er veldig interessant War. Vi snakket om det å finne en "sjelevenn", altså en skjebnebestemt partner av alle mennesker i verden, i klassen, og jeg sa "la oss si at en gutt møter en jente på et gitt universitet og de blir forelsket og gifter seg. Hadde gutten gått på et annet universitet ville han kanskje ha funnet en annen og giftet seg med henne isteden, og det samme gjelder jenten. Så egentlig er det helt tilfeldig hvem man blir sammen med." Dette førte til mye buing fra jentene og et par høylytte "NEI!".

 

Jeg er litt av en romantiker selv, og tanken på å finne "den rette" er jo vel og bra, men jeg tror at det er litt som jeg sa, tilfeldig hvem man møter på. Det fins ikke én person som er rett, det fins mange personer du kan bli lykkelig sammen med, men det er tilfeldigheten som sørger for hvem du møter. Kjærlighet trenger ikke være ved første blikk, men det kan det jo også være så klart.

 

Er sikkert mange som har møtt hverandre på byn f.eks., og da er det jo helt tilfeldig at disse menneskene var på akkurat den baren eller den nattklubben på samme tidspunkt.

 

Ser at dette var OT, så jeg kan tilføye, jeg har opplevd det samme med en jente i klassen min. Har aldri egentlig lagt særlig merke til henne mer enn andre jenter, men etter hvert som vi begynte å snakke sammen mer, gi hverandre smil og fortelle vitser osv, så ble jeg mer tiltrukket av henne. Slår meg nå at dette kan kategoriserer som flørting og at attraksjon er et naturlig resultat av dette...

[J@cob]

Folk legger for mye tullbann inn i ordet: "den rette". "Den rette", er rett og slett den personen du føler faktisk er den rette. Det kan være en person, men mest sansynlig flere. Hvor mange har ikke en ekskjæreste som der og da virkelig føltes ut som "den rette"? I retrospektiv vil man selvfølgelig avfeie dette, siden vedkommende er en eks, men sannheten er der uansett. Personifiseringen av "den rette", er en dynamisk ting som forandrer seg hele tiden.

[Flimzes]

For å si det slikt, det er 6mrd mennesker på jorden, om det kun var 1 rett, så hadde du aldri møtt den. Noensinne.

[Sinnsyk asylaspirant]

Flott skrevet J@cob!

 

Det finnes jo ektepar som åpent innrømmer at de ikke er sjelevenner, men de klarer fint å produsere begavede barn og ha et langt og velfungerende ekteskap til døden skiller dem ad fordiom. Jeg tror at kjærlighet er ganske tilfeldig, og man kan i høy grad lære seg å elske. Jeg gikk på samme skole som min nåværende kjæreste i halvannet år før jeg fattet interesse for henne, og den dag i dag synes jeg hun er fantastisk. Å si at hun er "den rette" er vel å dra det litt langt.

 

Jeg anbefaler alle å se en dokumentar med Dawn Porter hvor hun leter etter den rette. Hun tester en haug med mannfolk med intervjuer og diverse, pluss at hun (blant annet) lukter på kroppsluktene deres for å se om det utløser noen "kjemi". Ganske spennende...