Guide: Makro-/nærfotoguide, del 1

[k.n.b]

Men kunne vi ikke i det mindste blive enige så langt som at definition om at "Makro" skal være 1:1 eller bedre, den hører til når vi snakker full-frame sensorer?

Hvorfor akkurat småbildeformat (såkalt FF-sensor)? Hva mener du i så fall at definisjonen skal være for større formater? Jeg ser for meg at denne definisjonsendringen fører ingensteds hen.

 

Men det er nå bare min mening, fortsett gjerne diskusjonen så skal jeg følge med jeg...

[EskeRahn]

Men kunne vi ikke i det mindste blive enige så langt som at definition om at "Makro" skal være 1:1 eller bedre, den hører til når vi snakker full-frame sensorer?

Hvorfor akkurat småbildeformat (såkalt FF-sensor)? Hva mener du i så fall at definisjonen skal være for større formater? Jeg ser for meg at denne definisjonsendringen fører ingensteds hen.

 

Men det er nå bare min mening, fortsett gjerne diskusjonen så skal jeg følge med jeg...

Ændringen skulle gøre at det som vi som almindelige ikke fag-akademikere opfatter som "makro", faktisk også har den betegnelse. Det er jo (i mit univers i hvert fald) absurd at sætte en definition op der gør at man i praksis ikke kan lave makro på et kompaktkamera. (jvf udsnittet af billede fra tidligere post, der er taget med den lillebitte sensor i et Ricoh CX1)

 

Det afgørende er hvor stort et stykke af motivet der svarer til en pixel på sensor. Og så er sensorens fysiske størelse 'kun' af betydning for lysfølsomheden.

 

Hvis du har to kameraer med en fullframe-sensor på 12Mpixel henholdsvis en crop 5 sensor på 12megapixel, hvor du på begge fylder sensor ud med den samme blomst, så har jeg svært ved at se fornuften i hvorfor den ene kan kaldes "makro" og den anden ikke...

 

Og på større formatter bliver kravet tilsvarende hårdere end 1:1. Og det er vel også rimeligt at kravet må justeres op for et mellemformat 12Mpixel. Da 1:1 jo vil være en ringere opløsning end på fullframe.

 

Tilføjelse: Men mit oprindelige forslag var også at tage udgangspunkt i pixeltæhed af motiv i definitionen, så de efterfølgende forslag var et forsøg på at opnå en slags enighed.

Endret 2. februar 2010 av EskeRahn

[Carpe Dam]

Om jeg må få ytre mine spake meninger:

 

Det ferdige produktet på papir kan man gjøre mye rart med, enten det er digitalt eller i mørkerom.

Jeg har inntrykk av at 1:1-konseptet er noe som sier noe om optikken, heller enn hva som skjer bak den. For eksempel er en 1:1 EF-linse trolig beregnet på å gi makro på fullformat, og når denne da blir satt på et 1.6C-hus vil man få nøyaktig samme bildet i bildebrikkeplanet, men fordi brikken er mindre blir det da en større effektiv forstørrelse.

Så å holde på 1:1-stempelet på objektiver har trolig noe for seg, men siden man får andre resultater avhengig av huset den sitter på så er det lite hensiktsmessig å dra det frem etter det har blitt nuller og ettall.

[CarstenArnholm]

I artikkelen skrev jeg at "Strengt tatt er makro opptak i 1:1..." samt at jeg "syns vi skal bruke betegnelsen ”makro” slik språkbruken har vært i årevis" (dvs. om opptak i 1:1 eller forstørrelse). Det er altså min ANBEFALING at man følger denne faglig festnete språkbruken (og bruker nærfoto om andre nære opptak), men anbefalinger kan man jo velge å følge eller velge å la være, vanskeligere enn som så er dette ikke. Ettersom "makro" ("macro") er et av fotoverdenens mest misbrukte ord har det ihvertfall i dagligtale mistet mye av karakter av noe med presist innhold.

 

Uansett hva man mener om det jeg ser som en festnet faglig språkbruk er det min hensikt med artikkelen (og i innleggene her) å skape bevissthet om at VED OPPTAKET er forholdet mellom nominell og effektiv blender vesentlig, og det har direkte sammenheng med opptaksmålestokken. Dette forholdet er universelt og gjelder for ethvert format, stort eller lite (fra 8x10" til 6.16x4.62mm, for å nevne noe på begge sider). Er optaksmålestokken mindre enn 1:4 kan nominell og effektiv blender i praksis ansees som identiske, er derimot optaksmålestokken lik eller større enn 1:4 har det praktisk betydning å ta hensyn til forskjellen.

 

Den som vil arbeide med sikte på å bruke utstyr på beste måte for å oppnå gode resultater nå altså være fortrolig med de forhold som har betydning PÅ OPPTAKSTIDSPUNKTET - nettopp for å ha god kontroll med det som da skjer. Da må man bl.a. vite hvilken blenderverdi man faktisk benytter. Hva man så senere foretar seg med det som er registrert på bildebrikke eller film, er en sak for seg, det samme gjelder hva man vil kalle produktet. For bruksformål, ved vurdering etc. spiller tilblivelsesmåten overhodet ingen rolle, slik jeg ser det, og det er heller ikke noe noe behov for å gruppere et ferdig produkt etter tilblivelsesmåten.

 

EskeRahn spør i et innlegg om jeg "vil afvise det indsatte eksempel som værende "makro"". Det sentrale ved et ferdig produkt er om det fyller et formål for fotografen. Makro er som nå flere ganger sagt en betegnelse som gjelder OPPTAKSPROSESSEN, katalogisering på basis av den syns jeg ikke man har noe igjen for. Velger man likevel å gjøre det vil noen være enige og andre ikke. For meg blir det i forhold til et ferdig produkt en helt tom frase.

 

MVH CA

Carsten Arnholm

[EskeRahn]

... Det sentrale ved et ferdig produkt er om det fyller et formål for fotografen. Makro er som nå flere ganger sagt en betegnelse som gjelder OPPTAKSPROSESSEN, katalogisering på basis av den syns jeg ikke man har noe igjen for. Velger man likevel å gjøre det vil noen være enige og andre ikke. For meg blir det i forhold til et ferdig produkt en helt tom frase.

Konsekvensen af dit standpunkt er at man ikke kan have "makro" på et kompaktkamera (medmindre det er udstyret med en helt ekstrem optik). Det gør så begrebet uanvendeligt uden for SLR-verden.

 

Så skal vi så ikke bare være enige om at være uenige? Jeg vil ikke 'spilde mere krudt' på at prøve at nå til enighed om en fælles brug af begrebet.

[Bruker-88036]

forholdet mellom nominell og effektiv blender

Dette var interessant å lese syns jeg. Er det sånn med makro-objektivene også? Når kommer neste del av serien?

[k-ryeng]

Det er altså min ANBEFALING at man følger denne faglig festnete språkbruken (og bruker nærfoto om andre nære opptak),

Det er nettopp denne språkbruken som mange objektivprodusenter, inkludert velrennomerte selskaper som Carl Zeiss og Olympus Zuiko, ikke er helt enige i at er "faglig festet" (lenger?). Når Carl Zeiss leverer sine Makro-Planar 50mm og 100mm med største forstørrelse 1:2, forstår jeg godt at mange sår tvil om 1:1-veldet i makrofotografenes verden. Men forøvrig er jeg enig i at det er viktig å vite at/hvordan forstørrelsen påvirker effektiv blender...

[Simen1]

En alternativ, brukervennlig måte å oppgi makroegenskaper på kunne vært å oppgi minste mulige motivutsnitt i millimeter. Dvs. hvor lite motiv man kan dekke hele bilderuten med. Et 1:1 objektiv for fullformat oppgis til å klare motiver ned til 24 * 36 mm, mens f.eks et 1:2 objektiv på et 1,5x crop-kamera gir klare motiver ned til 47,2 * 31,6 mm.

 

Objektiver som passer for flere sensorformater må altså oppgis med flere verdier, akkurat som de kan oppgis med flere fullformat-ekvivalente brennvidder.

[EskeRahn]

En alternativ, brukervennlig måte å oppgi makroegenskaper på kunne vært å oppgi minste mulige motivutsnitt i millimeter. Dvs. hvor lite motiv man kan dekke hele bilderuten med. Et 1:1 objektiv for fullformat oppgis til å klare motiver ned til 24 * 36 mm, mens f.eks et 1:2 objektiv på et 1,5x crop-kamera gir klare motiver ned til 47,2 * 31,6 mm.

 

Objektiver som passer for flere sensorformater må altså oppgis med flere verdier, akkurat som de kan oppgis med flere fullformat-ekvivalente brennvidder.

Tja ganske enig, det er jo identisk med at slække 1:1 for fullframe til 1:C.

Men uoverensstemmelsen ligger jo netop i om vi vil bruge begrebet om resultatet på sensoren, eller blot for den optiske vej fra motiv til sensor, uafhængigt af om det kan anvendes.

 

Som jeg polemisk forsøgte at sige tidligt i tråden ville man jo med 1:1 definitionen med et 2x3 gigant-pixel arrangement på størrelse med et A4-ark kunne tage "makro" billeder af et helt ansigt. Noget som jeg finder ligeså absurd som at afskrive små-sensorer fra at kunne lave makro.

Endret 3. februar 2010 av EskeRahn

[fredstian]

Hva tror folk om 70-200 f2.8L, 500D og 2x extender?

Kan se for meg at man da kan komme veldig nærme uten å stå veldig nærme!

Eller vil nærgrensen bli flyttet like mye som brennvidden øker når man bruker 2x extender?

[CarstenArnholm]

Hva tror folk om 70-200 f2.8L, 500D og 2x extender?

Kan se for meg at man da kan komme veldig nærme uten å stå veldig nærme!

Eller vil nærgrensen bli flyttet like mye som brennvidden øker når man bruker 2x extender?

 

En 2x konverter (extender) er i meste laget for EF 70-200/2.8, dette ut fra hensynet til bildekvalitet, selv med 2-3 trinns nedblending. En 1.4x konverter virker imidlertid bra med helst 2 trinn nedblending (280mm f/4, bør nedblendes til f/8).

 

EF 70-200/2.8 + 2x konverter blir 400/5.6, og på en slik brennvidde er opptaksmålestokken med 500D fra 0,95% til 0,78% (altså fra nesten 1:1), som også vist i tabellen i art. del 1 for forstørringsgrad for 500D og objektiver med brennvidde 200, 300 og 400mm. Å slenge på så mye som en 2x konverter + 500D på et zoomobjektiv anbefales ikke for den som vil ha god bildekvalitet, men det er jo fritt frem for den som vil prøve.

 

En konverter endrer brennvidden men ikke nærgrensen.

 

MVH CA

Carsten Arnholm

Endret 12. april 2010 av CarstenArnholm

[S-r-ex]

Fuglen på én-krona, ca 10x forstørrelse til DX-brikken:

Tatt med Nikon D5000, Nikkor 16-85 revers ved 16mm, 1/80, ISO1600. Alt jeg vet om blenderen er at den var liten. Fokusdypde i mikometer.

Endret 23. april 2011 av S-r-ex