Større bryster, større selvtillit?

[Gjest Større bryster, større selvtilli]

Jeg tror mange av dere har misforstått meg grundig her!

 

Jeg har tenkt på silikoner ÅR før samboeren min kom inn i bildet. Puppene mine har ikke vokst siden jeg var 14, men det gjør resten av kroppen min. Saken er ikke at jeg ikke vil han skal se på andre jenter, neinei, gutter er gutter - men jeg vil slippe å føle meg så liten, når han gjør det. Hadde vært fint at jeg VISSTE at jeg også hadde større. Jeg syns ikke melon-pupper er fine selv, det er ufyselig. Jeg vil ha litt større enn en håndfull, ikke mer.

 

Eneste samboeren min har å gjøre med dette, er at jeg orker ikke denne sjalusien, når jeg vet at det er noe man kan gjøre med. Dette er for min egen del - fordi jeg vil ikke skjemmes over meg selv når jeg går med topper og trange gensere (helt og holdent for min egen del).

 

Har lest mange ups-n-downs med silikoner, og mange sier de blir harde osv. Dette stemmer nok ikke alltid, jeg har en god venninne som har tatt, og jeg fikk kjenne på hennes (..ikke misforstå), og de var en smule strammere, vil jeg heller si. Ikke hard. Mine er alikavell så små at man kan kjenne brystmuskelen mi, så de er harde fra før, så...

 

Det gjør meg rett og slett ulykkelig. Jeg har dobbel A-cup nå. Ser ikke VITS i å bruke BH engang :<

[Zepticon]

dvs at du nesten ikke har pupper?

 

Type slik som dette eller mindre:

 

 

 

Da kan jeg til dels forstå hvorfor du ønsker en operasjon.

[morningstar665]

Personlig forsvarer jeg kun silikonpupper om man har blitt utsatt for en ulykke eller brystkreft at man måtte fjerne det ene eller begge brystene. Da er det forsvarlig å skaffe silikon.

 

Man hører om folk som starter med plastisk kirurgi fordi det var bare en liten ting de var misfornøyd med og verden skulle være perfekt om de fikk operert seg. Men etter den ene operasjonen, fulgte det flere etter. Fordi man så hele tiden noe man var misfornøyd med og alt måtte fikses på. Selvtilliten var på bånn om man ikke fikk rettet det man var misfornøyd med.

 

Anbefaler fortsatt at TS bør snakke med en psykolog for å avdekke om det kanskje er noe annet som tråkker på selvtilliten. Jeg har møtt lykkeligere flatchests så det kan være noe annet som er galt men som TS ikke greier å sette fingeren på enda. Psykologen kan hjelpe folk med å bli bedre kjent med seg selv, sine behov og oppdager ubevisste tanker man ikke var klar over at man hadde - som videre kan hjelpe med å få bedre selvtillit.

 

Trener TS aktivt? Trening gjør underverker for selvtilliten. Og riktig pushupstrening kan løfte brystene også, for da trener man brystmusklene også. Hvis det er til noe trøst: større bryster, større vekt, henger mer. Man vil gjerne glemme at tyngdekraften fins, men den er altså gjeldende.

 

Så et TV program hvor en mann med perfekt kropp, lite fettprosent, sixpack og hele pakka klagde på at det var en _liten_ antydning til bilring rundt livet. Reporteren prøvde å klemme etter den "bilringen" men det var vanskelig å få tak i noe. Likevel påstod mannen at han hadde en bilring der og den ødela liksom for ham. Så han måtte bare til kirurgen og få fjernet denne "bilringen". Etter operasjonen fikk man se sammenligningsbilder med før og etter - og det var absolutt ingen forskjell mellom før og etter. Det var helt tydelig at dette problemet av en "bilring" var noe psykisk som foregikk i huet hans.

 

Og en annen ting som noen andre her på en måte påpekte, er at store pupper kan backfire mot den egentlig hensikten. Det kan hende noen gutter ser på deg på en annen måte (mer seksuelt), sikkert veldig spennende å føle seg attraktiv på den måten i starten. Men tenk hvordan dette kan endre forholdet ditt til menn når de fokuserer litt for mye på en del av kroppen. Og ville du følt deg unik med silikonpupper, eller ville du bare vært enda en av den rekka som tok silikon?

 

Fra min egen erfaring er et usunt fokus på kroppen et tegn på at man kjeder seg i hverdagen, at man ikke har noe interesse man brenner for, at man ikke trener aktivt. Da jeg ikke trente noe særlig, tenkte jeg på alle skavankene ved kroppen min og sutra over det som TS. Men så bestemte jeg meg for å trene kampsport og svømming. Skal si plutselig så tenker jeg ikke på cellulitter, rynker, pupper med "feil", strekkmerker osv. lenger. Da ville jeg plutselig konsentrere meg om å prestere det bra i kampsport, svømme lenger og fortere for hver gang. Og hver gang jeg gjorde det bedre enn sist, så fikk jeg en mestringsfølelse. Med mestringsfølelse kom selvtilliten. I ettertid fant jeg ut at alle de såkalte "skavankene" jeg fant var egentlig noe jeg fant opp inne i huet.

 

Jeg tror virkelig ikke noe på easy way til bra selvtillit uten at det blir en kunstig boble som lett bristes. OK si at du har fått silikon og ting virker tilsynelatende bra, hva hvis folk da begynner å fokusere negativt på feks lårene og ansiktet ditt istedenfor? Eller ville andres meninger om ansiktet og andre kroppsdelene dine vært likegyldige om du bare fikk silikon?

 

Tenk nøye på om silikonene _virkelig_ er for din egen skyld, eller det kanskje egentlig er pga andres meninger men som du ikke har tenkt bevisst på enda.

 

Eller sagt det på en annen måte: blir livet mer innholdsrikt og interessant av silikon, eller av hva man gjør og får til?

Endret 4. februar 2010 av morningstar665