Hvordan reagerer du på og være borte fra kjærsten?

[Gjest Slettet-1nDPpQXNWW]

Jeg har vært borte fra kjærsten å jeg klarer ikke konsentrere meg om noe lengere og jeg har heller aldri noe og gjøre.

 

Er dette en normal måte og reagere på?

 

Hvordan reagerer du?

Endret 30. januar 2010 av Slettet-1nDPpQXNWW

[Gjest Gjest]

Jeg har vært borte fra kjærsten å jeg klarer ikke konsentrere meg om noe lengere og jeg har heller aldri noe og gjøre.

 

Er dette en normal måte og reagere på?

 

Hvordan reagerer du?

 

de er nok veldig normalt, spes når man er veldig forelsket:) de vil bli lit lettere å konestrere seg med tiden

eg vile fåreslå at du prøver å finne deg en hobby som gir deg lit å gjøre, så savne ikke blir helt utholdelig.

 

I begynesen forholde til typen min nå, så savnet eg ham heeele tiden og hade 0 konsentrasjon. Hart vært sammen med han nå i over 1 år og savner han enda nå når eg ikke får se han, men er verst den første natten og de andre dagen ¨går ganske fint, for eg bruker en del tid på å trene og gjøre lekser, ting som krever lit konsentrasjon fra meg:)

[Gjest Slettet+5132]

Jeg blir og ukonsentrert, og ikke minst rastløs og generelt urolig og rar. Skulle trodd jeg var "immun" etter å ha vært i avstandsforhold, men nei. Med andre ord tror jeg ikke du reagerer unormalt.

Endret 30. januar 2010 av Slettet+5132

[medlem-90636]

Jeg fungerer helt normalt, men savner han selvsagt.

 

Han er borte ei uke i strekk 6 ganger i året, så jeg har ikke noe å klage over.

 

Synes alltid det er stas når han kommer hjem. Den første gangen han dro fra meg felte jeg et par tårer :!:

[Gjest Slettet-1nDPpQXNWW]

Ok!

 

er akuratt slik Anfall! Klarer jo faen ikke sitte i ro nesten som om jeg bare har lyst og gå rundt huset til hun kommer hit..

[Transponder79]

Er dette en normal måte og reagere på?

Javisst.

 

Bare vent et par år så synes du det er fantastisk digg med litt 'fri' når han/hun er borte noen dager

[SaitekQ]

Jeg savner henne, tenker på hele tider og jeg håper at jeg blir å se henne snart.

Men vent, jeg har jo ikke kjæreste lenger.

 

Vær glad for det har, uansett hvor langt unna det er.

Endret 31. januar 2010 av SaitekQ

[medlem-90636]

Ok!

 

er akuratt slik Anfall! Klarer jo faen ikke sitte i ro nesten som om jeg bare har lyst og gå rundt huset til hun kommer hit..

 

Kjerring :!:

[Goldshoten]

Hehe, det sømmer seg ikke for oss gutter å savne noen, vet du vel!

Neida, det er nok ytterst normalt. Jeg syns det er fint å savne noen, jeg, for da blir du liksom minnet på hva det er du har. Sånn jeg har prøvd å se på det ihvertfall. Savner jeg noen, så anser jeg meg heller som heldig over å faktisk ha noen å savne. Er mange som er ensomme og som ikke har det, dessverre.

 

Eksen min og jeg så hverandre kanskje 3 ganger gjennomsnittlig i måneden, og en gang gikk det en halvannen måned før vi så hverandre. Det var litt tungt, men jeg overlevde jo. Det gjør du også, selv om det kan føles ut som en evighet å vente til tider

[medlem-90636]

Klart gutter har lov å savne kjæresten

 

En ting er å savne kjæresten som bor langt unna og som man bare møtes en gang i mnd (f.eks). Det er noe helt annet å ikke klare å fungere normalt fordi dama har dratt hjem for kvelden og ikke kommer tilbake igjen før skolen er ferdig dagen etterpå.

[Tom&Jerry]

Jeg er gutt og reagerer akkurat slik som deg.

Klarer ikke å gjøre noe, kjeder meg fort, tenker kun på henne osv.

 

Jeg var borte fra kjæresten min i 16 dager en gang, og det holdt i lange baner for min del. På slutten av gutteturen til syden klarte jeg ikke å tenke på noe annet enn henne konstant. Jeg ringte til henne, og bare det å høre stemmen hennes fikk meg til å felle noen tåre. Det savnet og latteren jeg hørte i andre enden fikk meg til å kjenne savnet for alvor på kroppen.

 

Jeg skal i militæret nå om ikke så alt for lenge, så jeg lurer fælt på hvordan det blir.

Vi har vært sammen i over 2,5 år, men jeg føler meg enda nyforlesket og svært knyttet til henne. Hun er min beste venn og den jeg kan snakke med alt om.. så det er klart det er trist å være vekke fra henne i lange perioder.

Tror personlig at det kanskje vil bli litt bedre med tiden og at man venner seg til det, men rekrutten blir nok veldig hard med tanke på at det er mye å gjøre, lite tid til å snakke sammen i telefon osv.

Det vil være rart å ikke vite hva hun gjørpå der og da..

 

Så face it gutter. Det er ikke særlig skam å savne kjæresten sin så mye.

Jeg tror faktisk jeg kunne klart meg 1-2år vekke fra familie og sånn, men kjæresten min greier jeg meg ikke uten på noen uker. Er på en måte så knyttet til henne.

[theoriginalAidskake]

Jeg gjør det jeg skal gjøre og fungerer som normalt, men såklart savner jeg og tenker på hun. Er ikke avhengig av å være sammen med kjæresten min 24/7 for å greie å leve.

[McWolf]

Siden jeg og typen min ikke bor så langt unna hverandre (en halvtime ca), og går på samme skole ilag, så savner jeg han ikke på samme måte som jeg har savnet noen før. Jeg tenker på han så og si hele tiden, men klarer fint å fungere uten - bare det ikke går for lang tid da. Selvsagt. Tror det lengste jeg har vært borte fra han er i litt over ei uke, toppen to.

 

For noen år siden hadde jeg et avstandsforhold til en som bor laangtlangt borte, og vi fikk aldri sett hverandre. DA fikk jeg vite hva savn er. Så jeg tror det har litt med saken å gjøre også, at jeg er klar over hva det virkelig er å savne, i den mer dype forståelsen altså.

 

Men, jeg kan lett innrømme at jeg smålig syns det er en evighet siden jeg var med kjæresten min sist. Det var vel.. idag tidlig.