Sliter med tiltakslyst

[Gjest Gutt20]

Det har vært et økende problem siden jeg var 10-11 år tror jeg, og nå er det så galt at jeg nesten ikke ser poenget med å leve.

 

Sliter meget med at jeg begynner på noe, utsetter det til fordel for noe annet, og ender opp med å gjøre ingeting.

 

Fikk beskjed i desember om at jeg ikke skjerper meg vil jeg få sparken fra jobben. Har tenkt lenge og hardt på dette, og kom idag over denne artikkelen: http://en.wikipedia.org/wiki/Procrastination

 

Her er det alt for mange fellesnevnere til at jeg kan ignorere det, selv om jeg ikke er fagmann på området.

 

Jeg kan ta noen eksempler:

 

Psychologists often cite such behavior as a mechanism for coping with the anxiety associated with starting and/or completing any task or decision.

 

The psychological causes of procrastination vary greatly, but generally surround issues of anxiety, low sense of self-worth, and a self-defeating mentality. Procrastinators are also thought to have a lower-than-normal level of conscientiousness, more based on the "dreams and wishes" of perfection or achievement in contrast to a realistic appreciation of their obligations and potential.

People who exhibit procrastination and decreased impulse control appear to be prone to internet addiction

 

Traditionally, procrastination has been associated with perfectionism, a tendency to negatively evaluate outcomes and one's own performance, intense fear and avoidance of evaluation of one's abilities by others, heightened social self-consciousness and anxiety, recurrent low mood, and workaholism

 

Til slutt, jeg er IKKE lat, og føler denne treffer godt:

 

Procrastinators often have great difficulty in seeking help, or finding an understanding source of support, due to the stigma and profound misunderstanding surrounding extreme forms of procrastination. One of the symptoms, known to psychologists as task-aversiveness, is often mischaracterised simply as laziness, a lack of willpower or loss of ambition.

 

Ble wall of text her, men håper inderlig noen kan svare. Hvor kan jeg gå for å snakke med en profesjonell psykolog eller lignende?

[archongamer]

Om du føler behov for å snakke med profesjonell hjelp er fastlegen stedet å starte, så kan han skrive en henvisning videre til folk som kan hjelpe deg.

[Raven_Heart]

ga iallfall meg noen aha-opplevelser.

 

For de som ikke gidder se kan det kort oppsummeres i to ting:

 

1 - de fleste motsetter seg ikke selve handlingen, men at de pisker seg selv til å gjøre det. Fyren i videoen kaller det "Herre/Slave-forholdet", og mener at du er din egen herre og slave på samme tid, noe som forårsaker frustrasjon og motstand fordi du forsøker å presse deg selv til å gjøre noe uten forbehold. Han knytter det opp til barndommen der de fleste av oss blir fortalt hva vi skal og bør gjøre uten å få lov til å komme med egne meninger, noe som senere gir utslag i at vi stritter imot når vi "må" gjøre noe, selv om det er vi som forsøker å sparke oss selv i ræva.

 

2 - man må ingenting, man har et valg og kan f eks godt la være å gjøre jobben sin. Man må også ta konsekvensene av valgene sine, så hvis du f eks velger å gi faen i jobben din og får sparken så tjener du ingen penger. Selv om man sjelden sulter eller blir kastet på gata pga velferdssystemet må du gi slipp på ting du kanskje ønsker deg og du fraskriver deg teknisk sett retten til å klage over situasjonen fordi du selv har valgt å gå den veien. Andre jobber kan det også blir problematisk å få hvis de får snusen i at du ikke gjør ferdig det de setter deg til, men hvis du kan leve med konsekvensene er det såklart fritt fram.

Endret 29. januar 2010 av Raven_Heart

[StatusQuo]

ga iallfall meg noen aha-opplevelser.

 

For de som ikke gidder se kan det kort oppsummeres i to ting:

 

1 - de fleste motsetter seg ikke selve handlingen, men at de pisker seg selv til å gjøre det. Fyren i videoen kaller det "Herre/Slave-forholdet", og mener at du er din egen herre og slave på samme tid, noe som forårsaker frustrasjon og motstand fordi du forsøker å presse deg selv til å gjøre noe uten forbehold. Han knytter det opp til barndommen der de fleste av oss blir fortalt hva vi skal og bør gjøre uten å få lov til å komme med egne meninger, noe som senere gir utslag i at vi stritter imot når vi "må" gjøre noe, selv om det er vi som forsøker å sparke oss selv i ræva.

 

2 - man må ingenting, man har et valg og kan f eks godt la være å gjøre jobben sin. Man må også ta konsekvensene av valgene sine, så hvis du f eks velger å gi faen i jobben din og får sparken så tjener du ingen penger. Selv om man sjelden sulter eller blir kastet på gata pga velferdssystemet må du gi slipp på ting du kanskje ønsker deg og du fraskriver deg teknisk sett retten til å klage over situasjonen fordi du selv har valgt å gå den veien. Andre jobber kan det også blir problematisk å få hvis de får snusen i at du ikke gjør ferdig det de setter deg til, men hvis du kan leve med konsekvensene er det såklart fritt fram.

 

Hele greia er vel at du ikke liker å fullføre fordi du er redd for å feile?

 

Uansett så feiler du ved å ikke fullføre så når du skjønner det ser du at det ikke er noe poeng i å ikke fullføre ting du har begynt med.

 

Du bør rett og slett gjøre alt du gjør fullt og helt og etter hvert vil du se hvor bra det er for deg.