Har jeg avvisende foreldre?

[Wildberg09]

Jeg vet det er vanlig at barn forsvarer sine foreldre, uansett hvor grusomme de har vært mot dem. Jeg har før sett på foreldrene mine som så flotte og vennlige, men så har jeg aldri egentlig kunne være meg selv rundt dem heller. Den personen jeg ble var på en måte kunstig. Da jeg sa dette til faren for noen dager siden, at han egentlig ikke skjønte hvem jeg egentlig var, ble han veldig avvisende i dagene etter. Det fikk meg til å tenke at kanskje er de egentlig avvisende foreldre? Jeg blir så forvirret av andre faktorer som ser ut til å motsi det, fordi vi har jo hatt fler tusen samtaler sammen osv.

[Budeia]

Tror ikke det er noen som er nøyaktig den samme med vennene, som de er overfor foreldrene. Slik er livet, at man går inn i ulike sosiale roller. Det er også helt vanlig å ikke bli 100% forstått av nær familie. Du forlanger muligens for mye av dine foreldre?

[Hannah_]

Fedre er menn. Menn har ofte ikke lett for å snakke om følelser. Har dere snakket sammen på den måten før? Det kan hende at han rett og slett ikke takler det, at du, det lille barnet hans som han elsker over alt på jord blir stor og føler seg så fremmedgjort fra sin egen far. Hvis han ble avvisende i de påfølgende dagene er det vel ganske tydelig at han tenkte på det du sa. Kanskje du skal vente og se litt, det kan hende foreldrene dine trenger å snakke med hverandre om det først? Det kan være verdt det å ta opp temaet igjen. Det trenger ikke å være noe "galt" med noen av dere - de ønsker å se deg som det gode snille barnet sitt, og du ønsker å fylle forventningene? Jeg vet ikke hvor gammel du er, men forholdet til foreldre endrer seg når man blir eldre. Har du prøvd å snakke med din mor om det? Kan hende hun reagerer anneledes. Lykke til! :-)