En sivilisasojn på randen av kollaps?

[Marxisten]

"Hva når olja tar slutt?" spør sosialistene. "Trenger vi ikke en totalitær stat som kan tvinge gjennom en smooth overgang til fornybar energi?"

 

Svaret er nei. Sosialistenes spørsmål vitner om økonomisk analfabetisme. Det er ikke en intervenerende totalitær stat, men Laissez-faire som skaper den beste løsningen for den smooth overgang fra én tidsalder til en annen. Og som denne tråden skal vise, gjelder det ikke bare å beskytte seg mot Peak Oil, men Peak Everything.

 

Peak Oil er ideen om at oljeproduksjonen når en topp og dernest faller gradvis. : først en skarp økning, dernest en topp og til slutt en skarp nedgang.

 

Det som er bekymringsverdig er at det ikke bare er olje som ser ut til å være nær eller forbi sin topp. Det gjelder uran, sølv, gull, kopper, jern, naturgass, fosfat, dyrkbar jord og mange andre råvarer. Til og med kull vil med eksponensiell vekst toppe om få tiår. Kort sagt, alt topper innen kort tid eller har allerede toppet. Vi går Peak Everything i møte.

 

Hva er konsekvensen av dette? Jo, hvis dette inntreffer vil alt bli veldig mye dyrere i tiden som kommer. Det vi står ovenfor er kraftige økonomisk nedgangstider hvor store deler av verdens befolkning kan komme til å sulte i hjel fordi mat er så dyrt. Ja, vi kan gjerne snakke om verdens største boble som sprekker, med død og elendighet på en massiv skala som følge av dette.

 

Men finnes det håp?

 

Det du og jeg forbuker er sluttproduktet av en lang produksjonskjede. Den kjeden starter med filosofi, dernest bruker vi filosofi til å utvikle kunnskap, kunnskap til å utvikle teknologi og dernest bruker vi teknologi til å produsere varer og til slutt forbruker vi dem.

 

Dersom det gjøres feil i filosofi forplanter dette seg raskt oppover produksjonskjeden. Først topper filosofi, dernest topper vitenskap/politikk/økonomisk teori, dernest topper praktisk kunnskap, dernest topper teknologi, dernest topper industri og ressurser, dernest topper forbruksvarer og til slutt topper forbruket.

 

Filosofi toppet seg i opplysningstiden. Det var da man aller sterkest vektla objektivitet, rasjonalitet, fremskritt og individualisme. Toppen kom mellom 1750 og 1800. Fra og med da av fikk Hume, Rousseau, Kant, Schopenhauer, Hegel, Marx og andre irrasjonelle intellektuelle stadig større innflytelse på samfunnet. Dette har resultert i at på stadig flere områder har opplysningsfilosofien blitt erstattet av subjektivitet, irrasjonalitet, kollektivisme og reaksjonisme.

 

Som konsekvens av dette toppet økonomifaget, politikk og vitenskap seg i perioden 1850-1900. Dette var perioden da de siste store oppdagelsene innen vitenskap og økonomi ble gjort, samt at laissez-faire som politisk system toppet seg rundt år 1900. Deretter var det bare nedoverbakke for vitenskap, økonomi og politikk. Vitenskapen ble stadig mer irrasjonell og som følge av dette kan kanskje alle viktige fundamentale vitenskaplige oppdagelser i det 20. århundret være feil. I fysikk ser vi dette helt tydelig hvor det ikke har skjedd noen nye grunnleggende oppdagelser på nesten 40 år. Klimaforskningen viser hvordan vitenskaplig integritet har forfalt og blitt korrumpert.

 

Økonomifaget utviklet seg i forferdelig feil retning ut over 1900-tallet og særlig Keynes har ødelagt voldsomt. Keynesianismen er en av de viktigste konkrete årsakene til at vi i dag opplever Peak Everything fordi hans teorier i praksis går ut på å forbruke såkornet i stedet for å investere det for å høste senere. Keynesianismen straffer investering og belønner forbruk, noe som bringer Peak Everything nærmere dag for dag.

 

Politikk har vært enda verre. Alle vet eller burde vite at laissez-faire gir desidert mest effektiv ressursutnytting, men på grunn av parasittiske og maktsyke ideologier har dette blitt ignorert til fordel for en ineffektiv velferdsstat og vingeklipping av kapitalismen. Resultatet har vært å bringe Peak Everything stadig nærmere.

 

Snart forplanter denne toppen seg videre i ressursene og industri og da når vi det som omtales som Peak Everything. Til slutt topper forbruket seg og da må vi endelig bære konsekvensene av 200 år med irrasjonalitet, subjektivisme, relativisme, sosialisme, kollektivisme, uansvarlighet og parasittisk maktjag. Potensielt medfører all denne uansvarligheten i kollapsen av den vestlige sivilisasjonen, kanskje allerede innen én generasjon.

 

Skylden for Peak Everything må bæres av alle onde mennesker som har vært motstandere av individualisme, laissez-faire kapitalisme, logikk og rasjonalitet. Men kan vi klare å redde stubbene av en industriell sivilisasjon?

 

Det umiddelbare spørsmålet som står på agendaen er: hvordan kan vi opprettholde eksponensiell økonomisk vekst uten å kræsje inn i Peak Everything? Vi kan dele svaret opp i tre komponenter: Økt effektivitet, økt oppdagelse og utvidelse av utvinningsområdet.

 

Men hva med om noen av oss forhindrer innovasjon, oppdagelser og investeringer med alskens reguleringer og høye skatter? Hva med om onde sosialister får makten og pådytter alle ekstremt ineffektive og dårlige statlige løsninger? Hva med om de som sitter med makten korrumperer og politiserer vitenskapen ved å gjøre den statlig? Hva med om de saboterer langsiktig investering, forskning og utvikling ved å trykke penger som gress og dermed belønne tomt forbruk i nåtiden og straffe investering?

 

Hva med om folk i stedet for å investere i å forske på hvordan vi skal komme oss billig og effektivt ut i rommet går og shopper juggel og skrap med lånte penger? Hva med om onde avvikerhatere påbyr for alle en enhetsskole som undertrykker og ødelegger motoren bak innovasjon, forskning og utvikling, nemlig de skarpeste sinnene? Hva skjer når de intellektuelle i samfunnet preker subjektivitet, relativisme, irrasjonalitet, anti-humanisme og anti-kapitalisme? Hva da?

 

Jo, da får vi Peak Everything.

 

For å unngå Peak Everything er det altså viktig å ha maks økonomisk effektivitet, maks innovasjon, maks vitenskaplig utvikling, maks fremtidsrettede investeringer, maks kunnskapsutvikling og maks teknologisk utvikling. Kun da klarer vi å innovere og ekspandere kunnskap, teknologi og ressursgrunnlaget vårt raskt nok til at vi hele tiden holder oss på rett side av Hubbert-kurven.

 

Det betyr i klartekst at vi trenger en rasjonell kultur som verdsetter fornuft, individualisme, fred og frihet, og vi trenger 100% laissez-faire kapitalisme som overhodet ikke legger noen hindringer i veien for fredelig innovasjon, kreativitet, oppdagelse, produksjon, effektivitet og investeringer. Kun et slikt samfunn vil unngå den kollapsen vi nå ser konturene av.

 

Akkurat for øyeblikket ser det svært dårlig ut fordi de maktsyke parasittene har total kontroll og nekter å lytte til fornuft. Sosialistiske, totatitære og fascistiske tanker er på fremmarsj og alt dette tyder på at den industrielle sivilisasjon vil kollapse og verden synker inn i en ny lang mørk middelalder. Heldigvis har fornuftige liberalister begynt å ta affære ved å arbeide for å gjøre blinde og ignorante sosialister oppmerksomme på hva som ulmer i horisonten.

 

Med en god dose flaks unngår vi kollaps. Dette vil i såfall overhodet ikke være på grunn av de onde menneskene som styrer verden i dag, men til tross for dem. Det vil være kapitalister som innoverer nye teknologier som i såfall redder oss alle.

 

Dette er sanheten om fremtidsutsiktene. Det sosialistene må spørre deg selv er om de ønsker å være en del av problemet (dvs. ond sosialist/anti-kapitalist) eller en del av løsningen.

Endret 29. januar 2010 av Marxisten