Gravid, ville du visst det?

[Gjest Utlogget]

Poster utlogget.

 

Jeg og kjæresten har hatt ett forhold over flere år, vi er begge unge voksne. Vi har nylig gått fra hverandre og har hatt en "pause" over en lengre tid pga usikkerhet/diverse omstendigheter. Vi er nå sammen igjen, og begge er innstilt på å få dette til å fungere - og alt ser svært lovende ut.

 

I denne perioden hvor vi ikke var sammen har jeg hatt seksuell forbindelse til en annen mann (forholdet vårt er komplisert, men går mange år tilbake). Han er klar over at jeg har gått tilbake til kjæresten min. Pga prevansjonssvikt har jeg nå oppdaget det utenkelige - jeg er gravid. Kjæresten min er klar over graviditeten. Min seksuelle forbindelse vet ingenting, ettersom jeg kuttet all kontakt når jeg og kjæresten bestemte oss for å prøve på nytt. Problemstillingen min er som følger; jeg har hatt samleie med begge parter under denne perioden så begge to kan i teorien være far til barnet, men jeg er så å si sikker på at det er min seksuelle forbindelse som er faren. Dette har jeg ikke fortalt kjæresten. Jeg lurer nå på om jeg burde informere min løse forbindelse om graviditeten eller om jeg burde holde kjeft? Jeg akter å utføre abort.

 

Om du hadde vært min løse forbindelse - ville du visst det? Skal jeg fortelle, eller bære på hemmeligheten (vi har ofte kontakt)?

 

Om noen skulle ha noe å tilføye utover svar på spørsmålet er det "fritt fram", men jeg ser helst at diverse moralprekner uteblir ettersom jeg er smertelig klar over hvilket horribelt menneske jeg er, som har satt meg (og andre) i en slik situasjon.

[Lovegame]

O.O

 

 

Altså.. du burde fortelle kjæresten din hva som foregår, så han faktisk er klar over det..

Om han framdeles vil ha deg aner ikke jeg da

 

Men hvis kjæresten din er klar over at du er gravid, og du er så si sikker på at det er personen du har på si som er ''faren'', synes jeg du burde fortelle dette til din nåværende kjæreste..

 

Jeg ville ihvertfall ha satt pris på om jeg fikk vite om det, hvis jeg var typen din.

 

 

 

veit jeg ikke er så flink til å prate for meg, men prøver

 

 

EDIT!: hvis du har bestemt deg for å ta abort, er det best å bare holde kjeft

Endret 29. januar 2010 av Extremer

[Niqābninja]

Om du akter å ta abort, ser jeg ikke hvordan det kan komme noe godt ut av å fortelle sannheten til noen av de.

[Smurstafa]

Hvis du har bestemt deg for abort, og ikke er 100% sikker på hvem som er faren så ser jeg ingen grunn til å fortelle det.

Hadde du vært sikker på at han andre hadde vært faren, ville det kanskje vært en liten grunn til at i hvert fall kjæresten din skulle fått vite det, men så lenge du er usikker og skal ta abort uansett, så ser jeg ingen logisk grunn til å skape unødvendig drama.

[Miamor]

Hvis du skal ta abort, så hold kjeft om det?

Ser ingen grunn til å fortelle det til noen av dem.. Hadde vært en helt annen historie om du skulle beholde

[Hewitt]

Jeg ser ingen grunn til at du trenger å fortelle "fyren på si" om det hvis du skal ta abort, da er det bedre å bare la være.

 

Men hvis kjæresten din verken vet om det at du har hatt sex med en annen under pausen deres, eller at han sannsynligvis er faren, så bør du selvsagt ha respekt nok for ham til å fortelle ham det, slik at han kan velge selv hvordan han vil reagere. Det er vel ikke utroskap i og med at dere ikke var sammen på tidspunktet, men mange, meg selv inkludert, ville reagert på at det skjedde under en pause (uten at jeg vet noe mer om omstendighetene deres som kan ha en innvirkning) og du bør være såpass real at du lar kjæresten din selv velge hvordan han vil reagere, isteden for å skjule det og bære denne hemmeligheten for ham resten av livet.

[Gjest Gjest]

Hold kjeft og ta abort. Noen ganger er ikke ærlighet den beste løsning. Det kommer ingenting godt utav det om du forteller noe mer.

[Blåbær]

Ville sagt det, mest pga det moralske aspektene. Selv om det er kvinnens kropp og hun skal bestemme over det så er man 2(3 i dette tilfellet?) om det så bør man vise såpass respekt at man informerer om valgene man har hatt som kunne kanskje ha influert deres liv for alltid.

[ACD]

Denne "forbindelsen" trenger ikke å få vite noe, han er lykkelig uvitende. Så får du vurdere om kjæresten din skal få vite noe.

 

Hvis du ikke tror det er noe som vil gnage på samvittigheten din, og det ikke er noen fare for at han får vite det fra andre, så hold kjeft om det.

[L4r5]

Jeg tror jeg ville visst det, men jeg er jaggu ikke sikker.

[Dorian Gray]

Jeg tror jeg ville visst det, men jeg er jaggu ikke sikker.

Jeg tenkte dette først, men bestemte meg for å ikke ville vite det. Ingenting å tjene på det, mye å tape på det.

[Budeia]

Hvis ei dame fortalte at hun hadde tatt abort på et barn som kanskje var mitt, ja, det ville vært helt sykt. Hvordan forholde seg til noe slikt?

(Nå er ikke jeg mann, men forsøker å sette meg inn i situasjonen).

 

På den annen side vil det være en belastning for dama å ta abort alene, og etterpå forsøke og late som ingenting overfor de to mulige fedrene.

 

Og det ble sagt av trådstarter at det var "utenkelig" å bli gravid. Det er aldri utenkelig å bli gravid, svært mange har opplevd nettopp dette "utenkelige" og måttet ta konsekvensen av det. Så jeg syns det er en temmelig latterlig uttalelse å komme med.

 

I forhold til DNA-test, når skulle den bli tatt egentlig? Like etter aborten? Det høres meget uvanlig ut.

Endret 29. januar 2010 av Frankline

[Glasscola2]

Jeg tror jeg ville visst det, men jeg er jaggu ikke sikker.

Jeg tenkte dette først, men bestemte meg for å ikke ville vite det. Ingenting å tjene på det, mye å tape på det.

 

Amen. Som det ble nevnt tidligere; hold kjeft og ta abort.

[L4r5]

Jeg tror jeg ville visst det, men jeg er jaggu ikke sikker.

Jeg tenkte dette først, men bestemte meg for å ikke ville vite det. Ingenting å tjene på det, mye å tape på det.

Du har kanskje rett. Men på den annen side - for mange er det en stor psykisk påkjenning å gå gjennom en abort. Hvordan kan man hjelpe dama gjennom dette om man ikke vet hva som er galt.

Som sagt så er jeg ikke sikker på hva jeg hadde foretrukket.

[Monday]

Og det ble sagt av trådstarter at det var "utenkelig" å bli gravid. Det er aldri utenkelig å bli gravid, svært mange har opplevd nettopp dette "utenkelige" og måttet ta konsekvensen av det. Så jeg syns det er en temmelig latterlig uttalelse å komme med.

 

I forhold til DNA-test, når skulle den bli tatt egentlig? Like etter aborten? Det høres meget uvanlig ut.

Tror du tar henne litt for bokstavelig/legger for mye i hva hun skriver, hun mente det sikkert ikke på den måten.

 

Farskapstester kan gjøres før den er født ved hjelp av fostervannsprøver, dette ble gjort forbudt i norge i 2004 av en eller annen grunn, men kan enkelt gjøres ved klinikker i danmark, england osv.

Endret 29. januar 2010 av Monday

[L4r5]

Farskapstester kan gjøres før den er født ved hjelp av fostervannsprøver, dette ble gjort ulovlig i norge i 2004 av en eller annen grunn, men kan enkelt gjøres ved klinikker i danmark, england osv.

Litt apropos: Vet du hvorfor det ble gjort ulovlig? Har lurt på det en stund nemlig. En hver fostervannsprøve medfører en liten (dog relativt ubetydelig i de fleste tilfeller) risiko, men de tar jo fostervannsprøver i andre sammenhenger.

[Alastor]

Off topic er fjernet fra tråden. 1 innlegg pluss en del kommentarer.

 

Hvorvidt det abort er drap eller ei bør heller diskuteres i ALLE ANDRE tråder enn i en tråd der en sårbar person spør om hjelp til å takle en tung situasjon som har oppstått.

 

NØKKELORD: RESPEKT.

 

Har man det, tar man det ikke sånne ting opp i slike tråder som dette. Da starter man en egen prinsipiell diskusjon i korrekt forum.

[Monday]

Farskapstester kan gjøres før den er født ved hjelp av fostervannsprøver, dette ble gjort ulovlig i norge i 2004 av en eller annen grunn, men kan enkelt gjøres ved klinikker i danmark, england osv.

Litt apropos: Vet du hvorfor det ble gjort ulovlig? Har lurt på det en stund nemlig. En hver fostervannsprøve medfører en liten (dog relativt ubetydelig i de fleste tilfeller) risiko, men de tar jo fostervannsprøver i andre sammenhenger.

 

http://www.klikk.no/foreldre/article413558.ece

 

tl;dr

 

lovlig inntil 2004 men etter dette mente departementer at det ikke var behov for farskapstesting på fosterstadiet fordi det kunne føre til at man valgte abort hvis barnet hadde ”feil” far.

 

Unntaket er hvis en kvinne har vært utsatt for seksuelle overgrep eller voldtekt.

men i sverige

I Sverige ble det tatt fostervannsprøve og DNA prøver av Marianne og kjæresten. Det kostet ca kr 10 000.

 

- Legen vi snakket med der mente at slik testing faktisk kunne forhindre at kvinner tok abort. En del kvinner som er usikre på hvem barnefaren er, velger nemlig abort for å unngå å få barn med en uønsket far. En farskapstest gjør imidlertid at mange kvinner blir lettet og velger å beholde barnet. Og selv om man risikerer å få en ubehagelig sannhet, er det alltid bedre å vite enn ikke å vite.

[Nie]

Farskapstester kan gjøres før den er født ved hjelp av fostervannsprøver, dette ble gjort ulovlig i norge i 2004 av en eller annen grunn, men kan enkelt gjøres ved klinikker i danmark, england osv.

Litt apropos: Vet du hvorfor det ble gjort ulovlig? Har lurt på det en stund nemlig. En hver fostervannsprøve medfører en liten (dog relativt ubetydelig i de fleste tilfeller) risiko, men de tar jo fostervannsprøver i andre sammenhenger.

Fordi fostervannsprøve ikke er helt ufarlig, og å øke faren for abort bare for å finne ut hvem faren er (som kan gjøres helt ufarlig når barnet faktisk er ute) er bortkastet? Og de utfører jo bare fostervannsprøver i tilfeller der det har noe å si for ungen. Sånn, har fosteret en kromosomfeil som gjør at foreldrene må være forberedt når den lille dukker opp. Desverre tilbys også abort dersom kromosomfeil er oppdaget, forkastelig nok, så lenge det ikke er en skikkelig grunn.

 

Men, for å være litt ontopic, så vil jeg tro at TS bør fortelle om det dersom hun føler det blir riktig, og om hun vil ha støtte i dette. Hun vet jo ikke at det ikke er nåværende kjæreste som er faren, så hvorfor si noe om at det er en liten mulighet for at det ikke er ham? Det er det alltid, og han har valgt å tro at det er ham som er faren, hvorfor trykke på ham bekymringer han allerede har valgt bort? Når det gjelder den mulige barnefaren, så kan hun ikke si noe han ikke vet. Eller, hun kan fortelle at hun er gravid, om han ikke vet det, men har han pult henne, så vet han også at det er en liten sjangse for å ha gjort henne gravid. Han velger mest sannsynlig å ikke bekymre seg over det, så hvorfor dytte på ham de bekymringene?

[*F*]

Ingen vits og si noe om du skal ta abort.

Om barnet derimot skal beholdes så er det jo økonomiske fordeler ved å si i fra, men ettersom abort er løsningen så: Det man ikke vet har man ikke vondt av.

 

 

Ellers, abort er jo helt greit.

Når folk slår flua på veggen med fluesmekker må da folk ihvertfal få drepe en unge som ikke er født engang.

Hadde jeg vert lege hadde jeg utført aborten uten å så mye som tenke på at det er galt, kan ikke forstå at folk har noe i mot det. (Selvsagt foruten at skattepengene får til aborten)

Endret 29. januar 2010 av Dj_Evelen