Bryr vi oss om hverandre - eller tar kravene/forventningene over for medmenneskelighet?

[Christian86]

Etter å ha lest:

 

http://www.dagbladet.no/2010/01/27/magasin...omhet/10121812/

http://www.dagbladet.no/2010/01/26/magasin...e/dod/10105099/

 

Samt googlet rundt ensomhet, depresjoner, angst og kulde (altså; som i kald oppførsel ovenfor andre) så sitter jeg med noen spørsmål og ting som jeg undres over i utviklingen vi går til?

 

Vi snakker ofte om kriminalitet - og hvordan folk skal straffes hardere, vi snakker om ensomhet og hvordan det utløser handlinger, generelt om folks velvære - jeg har tidligere skrevet om antall selvmord som virker rimelig høyt for meg, kanskje mest fordi ingen snakker om tallene nesten.

Men en annen ting jeg stusser over er verdivalgene mange har - ved sykdom, og feks utbruddet av influensa, så var bekymringen at nordmenn satte seg selv først, skulle gjøre alt, ikke ta tiden til å bli frisk, men smitte andre fordi ting de ville gjøre tvang dem ut.

 

Hvorfor er det egentlig slik? Hvorfor skrives det at angst, depresjoner og ensomhet er nye folksykdommer?

 

Tar forventningene til oss, hva vi skal klare, og hva vi skal ha overhånd for gangsynet - slik at hva vi ser er bare hva vi vil ha, men vi ser ikke de rundt oss?

 

Har vi tid å se de som sliter, sette oss ned, dele - eller går vi forbi fordi vi har dårlig tid eller ikke tørr spørre?

Her snakker jeg både fysisk gå forbi - og pyskisk gå forbi, i den definisjon at vi hopper over om vi ser noen er nede - kanskje fordi det å rekke ut en hånd vil kreve krefter vi ikke kan eller vil gi?

 

Er det slik at enkelte ting skal en ikke snakke om? eller er det slik at enkelte ting vet en for lite om - noe som gjør det vanskelig, eller brysomt å svare?

 

Hva ville du gjort om noen kom til deg med problemer? bedt dem ringe pyskolog eller vært der? ville du hatt tid til det?

 

 

Og hvorfor blir det slik at samfunnet ser tegnene, vi ser hvem som sliter - vi ser helsekøene for å få hjelp, men vi snakker ikke om det i politikken?

(Minnes at pyskitarien blir nedbemannet - i hvert fall hadde aftenposten en artikkel om dette og spiseforstyrrelser i høst, men ingen snakket om det under valgkampen?)

[slett meg plz]

For lite eugenikk og for mye velferdsstøtte og helsevesen fører til stadig færre friske mennesker samtidig som det blir mer nytteløst å hjelpe medmennesker. Og man har ikke lyst til å hjelpe andre når man har problemer selv.

 

Depresjon er et sykdomstegn på flere kjente og antagelig ukjente sykdommer. Mer sykdom man kan leve med fører til mer depresjon. Depresjon fører igjen med seg angst og ensomhet.

[Marxisten]

Hvorfor skal vi bry oss om hverandre? Det er jo statens oppgave! Vi skal gå på skole, jobbe og bli gode lovlydige sosialdemokrater! Vi skal tjene staten! Det er din plikt. La staten ta seg av oppdragelse, omsorg, helsebehandling og den slags.

Endret 29. januar 2010 av Marxisten

[Christian86]

For lite eugenikk og for mye velferdsstøtte og helsevesen fører til stadig færre friske mennesker samtidig som det blir mer nytteløst å hjelpe medmennesker. Og man har ikke lyst til å hjelpe andre når man har problemer selv.

 

Depresjon er et sykdomstegn på flere kjente og antagelig ukjente sykdommer. Mer sykdom man kan leve med fører til mer depresjon. Depresjon fører igjen med seg angst og ensomhet.

 

Og på slutten av dagen roper alle systemfeil/lynsj den ansvarlige når noen dreper noen, eller gjør noe galt?

[slett meg plz]

For lite eugenikk og for mye velferdsstøtte og helsevesen fører til stadig færre friske mennesker samtidig som det blir mer nytteløst å hjelpe medmennesker. Og man har ikke lyst til å hjelpe andre når man har problemer selv.

 

Depresjon er et sykdomstegn på flere kjente og antagelig ukjente sykdommer. Mer sykdom man kan leve med fører til mer depresjon. Depresjon fører igjen med seg angst og ensomhet.

 

Og på slutten av dagen roper alle systemfeil/lynsj den ansvarlige når noen dreper noen, eller gjør noe galt?

 

Mener eugenikk i dens egentlige betydning, hvis det er det du prøver å rakke ned på. Og kun konsekvensen er relevant for hva jeg skrev, mer færre resessive trekk i befolkningnen stort sett da sykdomer oftest er recessive.

[klarena]

Interessant innlegg.

Desverre har samfunnet blitt mer opptatt av overfladiske verdier og det virker som at empati er et fremmedord.

 

- vi bør vell alle gå i oss selv og se om vi kan gjøre noe godt for våre medmennesker, og ikke være så raske til å dømme eller sette folk i bås.