Deprimert og er på vei til å miste livslysten.

[Gjest Annony]

Er som sagt meget deprimert, vært slik i 5 års tid om ikke lengre.

Jeg har ikke fått noe spesiel hjelp utennom piller (Cipralex og Zoloft), går forøvrig forsatt på Zoloft men ga opp Cipralex. Zoloften funker sånn greit nok, jeg tenker ikke fult så mye og bryr meg svært lite om hva andre synes om meg o.l.

Noe som for meg er en positiv ting, siden jeg til vanlig gjorde hva som helst for å få folk til å like meg osv.

 

Men så til spørsmålet mitt.

Jeg har aldri vært hos en psykolog, men tok kontakt med en privat en og forklarte saken. Hun mente at jeg klart burde ta kontakt og få time hos henne, noe jeg ikke har klart å gjøre enda.

Og jeg kan egentlig ikke se for meg et liv uten depresjon hvis du forstår, jeg kan ikke se for meg at jeg er glad når jeg våkner, ha et sosialt liv og venner. Virker så uvirkelig og dermed blir jeg ikke noe motivert til å ta kontakt med feks en psykolog og få orden på livet mitt.

 

Er jeg alene om å ha den tanken?

Hva mener dere, og har dere vært i en lignende situasjon selv?

[tNy]

Dette er noe som rammer mange. Men du sier egentlig lite om deg selv. Hvor gammel er du, hva driver du med på fritiden f.eks?

Har selv vært i samme situasjon, når jeg var i 16-18 års alderen. Dette var en periode hvis det ble mye data, og lite tid til venner og sosiale aktiviteter. Jeg var ett par timer hos en psykolog, fikk mye råd og tips. Viktig var det å være sosial, og ikke sitte for mye alene.

Sitter man alene, kommer tanker og livsbelastninger fort frem. Trening var vel noe som hjalp meg veldig.

 

Men nå kjenner jo ikke jeg til din situasjon.

Endret 27. januar 2010 av Ziuuung

[Gjest Annony]

Jeg er en mann på 26 år, er i full jobb men svært lite sosial samvære etter jobben. Har ikke akkurat så mange venner heller. Men det å være alene virker så mye bedre enn å sosialisere seg med andre, så mye enklere og så mye mindre belastning føler eg.

Hadde egentlig håpet på å finne noen piller som fungere, men er vel kanskje ingen annen utvei enn å snakke om problemene mine til en psykolog.

 

Går for det meste i, jobb og så hjem forran pcen.

[Parashurama]

Du burde nok snakke med en psykolog. Som Ziuuung sier så er det ikke bra å sitte for mye alene med slike tanker. Da kjører man seg inn på et spor man ikke kommer vekk fra og klarer ikke se ting fra andre perspektiver.

 

Vert borti folk som har kjørt seg inn på slike spor og etter en liten samtale med den det gjaldt så viste det seg at vedkommende hadde hengt seg opp i tanker som ikke engang var riktige, men vedkommende så det ikke før vedkommende fikk et nytt perspektiv å se det fra.

 

Snakk med noen! Venner, familie eller evnt psykolog.

[dag1234]

Hei

Du må, som flere andre er inne på her, komme deg i skikkelig behandling for vanskene dine. Det er god hjelp å få mot depresjon ved psykologbehandling, og litt rart at legen din ikke alt har foreslått dette. Du kan også finne mange nyttige tips i boken:"Lykketyvene" av Torkil Berge og Arne Repål.

Mvh

Dag

[tNy]

Jeg er en mann på 26 år, er i full jobb men svært lite sosial samvære etter jobben. Har ikke akkurat så mange venner heller.

Hva jobber du med? Jobber du alene, eller med andre. Å få seg ett sosialt nettverk på jobben kan være veien for nye venner.

 

Men det å være alene virker så mye bedre enn å sosialisere seg med andre, så mye enklere og så mye mindre belastning føler eg.

Det virker kanskje lettere, men det er ikke veien å gå. Vi mennesker trenger å være sosiale og omgås andre.

 

Hadde egentlig håpet på å finne noen piller som fungere, men er vel kanskje ingen annen utvei enn å snakke om problemene mine til en psykolog.

Piller er ikke svaret i det lengre løp. Hvis man klarer å få seg ett sosialt nettverk, slik at ting begynner å føles bedre, kan man sakte men sikkert trappe ned på pillene.

 

Går for det meste i, jobb og så hjem forran pcen

Dette er noe som burde trappes ned på. Jeg sier ikke at dette er lett. Har gått den samme veien selv, og den var tung. Ting løsnet ganske mye når jeg fikk fast forhold som holdt meg litt i tøylene.

 

Men det er jo ikke noe fasit svar på dette. Jeg kan kun nevne det som har hjulpet meg selv.

 

Lykke til!

Endret 27. januar 2010 av Ziuuung

[halnes1]

Nå har jeg ikke vart nede så lenge som deg ,bare en kortere smell etter 4 år i dvale på smertestillende.

Men har du 1 god venn snakk med han og kom deg ut.

Ellers vær ærlig om ditt problem, psykolog kan hjelpe.

Jeg har mange flotte venner som jeg trodde ikke var der for jeg stengte meg inne.

Men du verden så godt det var å komme seg ut med dem.

Lykke til

[Dark Fire]

Min litt crazy, alternative mening, er at du mangler mening i livet.

En psykolog vil sjeldent fortelle deg hva meningen med livet ditt er; heller grave oppe i hodet ditt og leke lege.

Husk at du er født for å dø, finn på noe å gjøre imellom!

[tNy]

Blir litt sånn; "Life is just a break from death" opplegg.

[Dark Fire]

Blir litt sånn; "Life is just a break from death" opplegg.

Uhmmm.. Heller bare det å minne seg selv på at man ikke nødvendigvis trenger å leve for å overleve; noe du aldri kommer til å greie uansett.

Folk gjør det samme dag ut og inn, og veldig mange blir deprimerte og leie av det, uten å vite hvorfor. Da er det kanskje på tide å stille seg noen spørsmål for å finne ut hva man bør endre på.

[Gjest Guest_maxx_*]

Dette er noe som rammer mange. Men du sier egentlig lite om deg selv. Hvor gammel er du, hva driver du med på fritiden f.eks?

Har selv vært i samme situasjon, når jeg var i 16-18 års alderen. Dette var en periode hvis det ble mye data, og lite tid til venner og sosiale aktiviteter. Jeg var ett par timer hos en psykolog, fikk mye råd og tips. Viktig var det å være sosial, og ikke sitte for mye alene.

Sitter man alene, kommer tanker og livsbelastninger fort frem. Trening var vel noe som hjalp meg veldig.

 

Men nå kjenner jo ikke jeg til din situasjon.

 

Jeg er i samme situasjon,trening kan faktisk hjelpe veldig,kroppen frigjør endorfiner ved trening noe som får deg til å føle deg bedre.

 

Cipralex hjelper ikke mye mot dep,sobril gjør det..vil nok være en revolusjon for deg,si til legen din at du vil prøve sobril,DET er en dep løser

 

cipralex er mer,roe deg ned og hjelper litt på sosial angst hvis du tar mye nok

 

jeg har prøvd 50 mg cipra,maks grense..bruker du cipralex lenge nok vil det hjelpe kanskje,det virker som om det hjalp meg hvertfall

 

min erfaring er at hvis du prøver en del slike medisiner kan jeg ha en positiv virkning på deg,det meste er kjemisk i deg selv mener nå jeg,med mindre du har spesielle problemer,dvs blitt missbrukt osv er psykiater det rette

 

jeg kan ikke fordra psykologer,var hos en type en gang..prøvde så godt han kunne å finne noen gamle problemer som kunne være årsaken

 

men mange føler seg bare dårlig uten noen spesiell årsak grunnet lavt nivå av serotonin(som lykkepillene fyller på)dopamin o.l

 

men klarer du det uten piller er det vell best,men min erfaring er at med hjelper..det kan endre psyken din