Forelsket men ikke sammen

[tuty-fruity]

Jeg vet ikke hvor jeg skal skrive men føler jeg må få det ut ett eller annet sted.

Jeg har drevet på med en type i flere uker nå. Jeg har blitt forelsket etter så langt tid å ikke være det, den gutten betyr så mye for meg at det er ubeskrivelig. Akkurat nå så fikk jeg hjertet mitt knust. Han er veldig glad i meg akkurat som om jeg er i han, men begge er usikre på ting.

 

Ser ut som om begge liker både singel livet og kjærestelivet. Vi har da bestemt at vi ikke skal ha noe mer med hverandre å gjøre men akkurat nå så gjør det sykt vondt! Jeg gråter og har ikke hatt det så vondt på sjukt lenge når det kommer til en gutt. Jeg liker den her gutten virkelig og han er det eneste jeg kan tenke på. Greia nå er at hva skal jeg gjøre?

 

Vi bor i en liten by begge to. studerer og har forskjelige vennegjenger men når vi går ut så er alle samlet. Hvordan skal jeg glemme den her gutten lettere. Jeg vet at med tiden så kommer alt til å ordne seg men jeg er så forelsket i han akkurat nå at jeg ikke bryr meg om noe annet enn å ha han ved min side. Snakket nettopp på tlf med han og han føler det samme, han sier at han aldri har møtt en sånn jente som meg og at han liker meg sykt. Han er bare ikke klar til å ha noe forhold.

 

Alt jeg vet er at jeg ikke vil miste han ikke på noe slags måte.. Jeg bare lurer på hvordan komme over en forelskelse men fortsatt beholde vennskapet?

[Castman]

Jeg vet ikke hvor jeg skal skrive men føler jeg må få det ut ett eller annet sted.

Jeg har drevet på med en type i flere uker nå. Jeg har blitt forelsket etter så langt tid å ikke være det, den gutten betyr så mye for meg at det er ubeskrivelig. Akkurat nå så fikk jeg hjertet mitt knust. Han er veldig glad i meg akkurat som om jeg er i han, men begge er usikre på ting.

 

Ser ut som om begge liker både singel livet og kjærestelivet. Vi har da bestemt at vi ikke skal ha noe mer med hverandre å gjøre men akkurat nå så gjør det sykt vondt! Jeg gråter og har ikke hatt det så vondt på sjukt lenge når det kommer til en gutt. Jeg liker den her gutten virkelig og han er det eneste jeg kan tenke på. Greia nå er at hva skal jeg gjøre?

 

Vi bor i en liten by begge to. studerer og har forskjelige vennegjenger men når vi går ut så er alle samlet. Hvordan skal jeg glemme den her gutten lettere. Jeg vet at med tiden så kommer alt til å ordne seg men jeg er så forelsket i han akkurat nå at jeg ikke bryr meg om noe annet enn å ha han ved min side. Snakket nettopp på tlf med han og han føler det samme, han sier at han aldri har møtt en sånn jente som meg og at han liker meg sykt. Han er bare ikke klar til å ha noe forhold.

 

Alt jeg vet er at jeg ikke vil miste han ikke på noe slags måte.. Jeg bare lurer på hvordan komme over en forelskelse men fortsatt beholde vennskapet?

 

Please, bare bli enige å bli sammen da...! Så forelsket i hverandre, men kan ikke bli sammen :S hva faen stopper dere?!

[Tom&Jerry]

Lurer litt på det samme.

Hva er det egentlig dere kan gjøre som singel som dere ikke kan gjøre som kjærester? Se mulighetene og ikke begrensningene.

 

Dersom dere begge to "aldri har møtt et finere menneske" så er det vel bare å kjøre på? At han ikke er klar for noe forhold, det ser jeg litt på som en unskyldning. For viss du var sååå fantastisk for han, så tviler jeg på han hadde kommet med noe slikt Ikke misforstå, men jeg forstår bare ikke hvorfor dere ikke blir et par. Alt som skal til er jo der tydeligvis, så rotes det bare til med negative tanker og fokus på begrensningene.

Dere kan da ha et litt "løsere" forhold der dere ikke trenger å sitte oppåhverandre hele tiden? Møtes noen ganger i uka og gjærne være med andre mens dere er sammen. På den måten har dere jo litt av det samme hverdagslivet som dere ville hatt som single.

Endret 27. januar 2010 av Mantoius

[tuty-fruity]

Altså det som er greia er at hans lengste forhold har bare vart i 6 mnd. Og han er bare redd for å gå inn i noe mer alvorlig hvis dere skjønner.. Jeg har sagt det selv til han hvis du virkelig følte jeg vare så fantastisk osv og at du var så glad i meg hva er det som stopper deg. så sier han at han er redd, han ikke er klar til det seriøse som kommer med ett forhold..

 

Jeg vet ikke hva jeg skal si utenom hvor vondt jeg har det nå. Vil liksom slutte å ha kontakt med han så får han velge selv hva han vil. Han kommer alltid til meg når han har det vondt og jeg er den første som får vite om det har skjedd noe i livet hans. Han sier også at han aldri har likt noen så godt. Desverre så studerer vi begge to og jeg er ferdig snart og han har nettopp begynt. Begge er 22 og tiden er veldig dårlig på å ha ett forhold på..

 

Jeg bare vet hvor glad jeg er i han. vet bare ikke hvordan jeg skal forholde meg til alt det her..

[Smurstafa]

"Jeg er ikke klar for et forhold" er en av de mest brukte unskyldningene der ute. Hvis man virkelig møter noen som er skikkelig spesielle, så finnes det ikke noe som gjør at man ikke er klar for noe mer med den personen.

Har selv blitt servert den unskyldningen et par ganger, for å så se dama har blitt sammen med noen andre et par uker etterpå.

 

Jeg har enda til gode å møte en person som vil takke nei til et forhold med en de er stormforelsket i.

 

Det du kan gjøre er å sette han litt på vent. Ikke ta initiativet til noe, og gi han tid til å savne deg. Noen gutter vet ikke hva de har før det er borte for de, så kanskje litt savn kan få han på bedre tanker.

[tuty-fruity]

"Jeg er ikke klar for et forhold" er en av de mest brukte unskyldningene der ute. Hvis man virkelig møter noen som er skikkelig spesielle, så finnes det ikke noe som gjør at man ikke er klar for noe mer med den personen.

Har selv blitt servert den unskyldningen et par ganger, for å så se dama har blitt sammen med noen andre et par uker etterpå.

 

Jeg har enda til gode å møte en person som vil takke nei til et forhold med en de er stormforelsket i.

 

Det du kan gjøre er å sette han litt på vent. Ikke ta initiativet til noe, og gi han tid til å savne deg. Noen gutter vet ikke hva de har før det er borte for de, så kanskje litt savn kan få han på bedre tanker.

 

Jeg er helt enig i det du sier, skal selvsagt gjøre det der. Jeg holder meg unna i en periode så skal han selv tenke over ting. Det som er greia er at jeg er ikke i tvil at han er glad i meg fordi jeg vet at det er noe fra begge sider liksom jeg bare vet at han ikke ennå vet hva han vil. Selvsagt alt det du skrev nå er jeg enig med deg så jeg skal se hva som skjer. Hvordan skal jeg forholde meg til andre gutter osv? Vi skal på en fest på lørdag og jeg vet ikke hvordan vi skal oppføre oss når begge er til stedet liksom. Plus så hva gjør jeg hvis jeg får melding av han svare eller?

[Nynaeve]

Hvis han er redd, men er så glad i deg, så burde dere klare å komme dere gjennom det sammen.

Er det noe man virkelig vil, så kjemper man litt mer for det. Jeg synes ikke du skal gi opp det her hvis det finnes noen sjanse.

Er det bare han som stopper det, må du være sikker på at det han sier virkelig er det han vil.

Om han er redd, så fikser dere det. Om han ikke vil ha et forhold, er det noe helt annet. Da er det nok ikke noe du får gjort.

[tuty-fruity]

Hvis han er redd, men er så glad i deg, så burde dere klare å komme dere gjennom det sammen.

Er det noe man virkelig vil, så kjemper man litt mer for det. Jeg synes ikke du skal gi opp det her hvis det finnes noen sjanse.

Er det bare han som stopper det, må du være sikker på at det han sier virkelig er det han vil.

Om han er redd, så fikser dere det. Om han ikke vil ha et forhold, er det noe helt annet. Da er det nok ikke noe du får gjort.

 

Er nok enig i det du sier, skal la det gå tid jeg. Skal ikke være pågående så får han bestemme selv hva han vil ha. om han ikke vil være med meg på den måten så respekterer jeg det å holder meg unna så enkelt er det liksom. Det blir vanskelig men jeg har bare gått gjennom en stoor forelskelse i livet mitt som jeg klarte å komme meg gjennom tror nok at det skal gå bra her også hvis det er det han har bestemt seg for

[Smurstafa]

*snip*

 

Jeg er helt enig i det du sier, skal selvsagt gjøre det der. Jeg holder meg unna i en periode så skal han selv tenke over ting. Det som er greia er at jeg er ikke i tvil at han er glad i meg fordi jeg vet at det er noe fra begge sider liksom jeg bare vet at han ikke ennå vet hva han vil. Selvsagt alt det du skrev nå er jeg enig med deg så jeg skal se hva som skjer. Hvordan skal jeg forholde meg til andre gutter osv? Vi skal på en fest på lørdag og jeg vet ikke hvordan vi skal oppføre oss når begge er til stedet liksom. Plus så hva gjør jeg hvis jeg får melding av han svare eller?

Ja, du skal svare han. Jeg sier ikke at du skal ignorere han og være skikkelig drittsekk mot han. Men du skal la han ta styringen og på den måte må gi litt innsats for å få dette til å funke. Det kan veldig godt hende at det går litt tid før han tar første kontakten, men det er da han skal få lov til å savne deg litt.

Med tanke på andre gutter så står du forsåvidt fritt til å gjøre hva du vil. Dere er jo ikke sammen. MEN du må tenke på at det kan ødelegge mer enn det hjelper å gjøre noe mer enn vennskap med andre gutter.

 

Gi han tid til å savne deg, men ser ingen grunn til å være drittsekk, eller prøve å gjøre han sjalu.

[tuty-fruity]

Joda jeg skjønner forsåvidt hva du mener, jeg bare vet at jeg ikke kan vente for evig tid på en gutt som ikke klarer å bestemme seg hva han vil eller hvor han vil med alt det her. Jeg kommer nok til å savne han i en periode men skal nok klare å komme meg gjennom det her. Kommer til svare på meldingene hans hvis han sender noen og kommer til å være hyggelig på festen, skal holde meg unna å gjøre han sjalu det hjelper aldri på situasjonen jeg vet at det bare gjør det verre.

 

Tusen hjertelig takk for tips jeg skal holde deg informert hvordan det går framover Jeg måtte bare få det her ut for det er litt vanskelig for meg. Han er den første gutten som jeg faktisk har åpnet meg selv opp for siden eksen min som jeg var sammen med i 3 år. Han er også den første jeg har vært forelsket i siden eksen min. Det er bare en rar situasjon for meg.

 

EDIT :

 

Nå har han ringt meg 2 ganger. den første gangen til å si at mobilen hans er ødelagt og at han tenker på meg og hvor mye han liker meg. Så ble mobilen av vennen slått av. Den andre gangen ringte han for å si at han skal dra ut med kompisene sine og drikke seg full og prøve å få tankene bort på andre steder enn meg! Han nevner hele tiden at han er glad i meg og at han tenker på meg og at han liker meg men at han ikke kan være sammen med meg fordi han ikke er klar til noe forhold. Han vil ha meg som en venn, men jeg klarer ikke det.. har avsluttet hele greia nå.. vet ikke om det er det rette å gjøre!

 

Skjønner ikke hvorfor han ringer så mange ganger og hvorfor han sier at han liker meg så godt men at han ikke er klar til noe forhold.. herregud gutter er vanskelig å skjønne seg på! Joda jeg vet forsåvidt at jenter er det også og det som er så rart at jeg har sagt hva jeg føler..

 

På tide å gå videre ikke sant? skal ikke bry meg mer eller hva??

Endret 27. januar 2010 av tuty-fruity

[Smurstafa]

Det virker som om du bare må gi han et ultimatum, og forklare han at hvis han ikke er klar for et forhold, så er det greit, men at du da kommer til å bevege deg videre. Hvis han vil ha deg som venn, så skal han få deg som venn (hvis du klarer å ha han kun som venn), men da er det der det ender.

 

Det høres veldig ut som dere to kan trenge en skikkelig prat, og ikke bare jeg-er-så-glad-i-deg-prat, men hvor dere står og hvor dere skal-prat. Skal det bli et vennskap, eller skal det bli noe mer.

Forklar han at du ikke kan gå rundt og vente og vente på at han kanskje en gang i fremtiden skal bli klar for et forhold.

Er han ikke klar for et forhold (uansett om det er en unskyldning eller om det er det faktiske tilfellet) så blir det ikke noe av, og du kan ikke gå rundt og vente i evigheter heller.

 

Vær klar og tydelig, og gå rett på sak. Få svarene du leter etter.

 

lykke til

[tuty-fruity]

Ja det er det lureste fordi jeg klarer ikke å gjøre noe annet enn å tenke på han dessverre.. Skal snakke med han om alt det der men trenger bare tid for akkurat nå er det mye som går i hodet mitt. Føler ikke for å se han ennå.. Jeg vet at han er glad i meg. Jeg har spurt han utalig mange ganger om følelsene hans bare er vennskapelige for hvis de er det så er jo det greit klarer å akseptere det men han sier at det ligger mer bak det og det er han hundre prosent sikker på. Om han ikke vil ha noe forhold så går jo det greit jeg skal klare å være hans venn, ikke noe blir som det var før men skal nok gå bra

 

Er det ikke sånn når man forelsker seg man tror alltid at man ikke klarer seg uten den ene personen men til slutt så kommer det noen andre. Er ennå ikke klar til å ha noen andre men skal ikke holde meg selv tilbake hvis noe kommer opp. Det er ikke verdt å bruke tiden min på en gutt som er usikker oss.

 

Takk igjen for tips

[tuty-fruity]

Update fra lørdag! det som skjedde er at jeg ordnet meg sånn sikkelig.. var i god form og på mitt beste ingenting skulle ødelege min kveld for meg! jeg var klar til å ha det gøy.. noe som forsåvidt stemte helt til han så meg danse med noen andre. hensiktene var aldri å gjøre han sjalu men jeg ville leve livet mitt, ga faen i alt liksom og hadde det sykt gøy.

 

han likte veldig dårlig at jeg ikke ga han nok oppmerksomhet. inerst inne så følte jeg at jeg måtte la være å gi han noe oppmerksomhet som helst.. kvelden endte med at han kom bort til meg, vi rota en god del hele kvelden og jeg overnattet hos han..

Det var en deilig følelse å våkne ved siden av han og se på han mens han sov! det er ubeskrivelig hvordan jeg følte meg ved å ha han ved min side. når jeg skulle gå så kom kameratene hans på besøk, han ga meg ikke noe kyss da jeg gikk ut det var mer sånn hadet vi sees.. følte meg som en ONS jente som går ut av huset hans. jeg forventet ikke noe fra lørdag. jeg tenkte bare at jeg skulle ta alt chill. glemme hele situasjonen og gå videre med livet.. så får jeg en vanlig melding av han. han skriver også jeg er glad i deg på slutten. så skriver jeg at jeg bare vil ha han som en venn, men fikk tilbake mulig at det er lurt men vil ikke tenke på det ennå..

 

greia er at jeg følte sykt trang til å sende han en "jeg savner deg melding" etter å ha sittet alene på rommet mitt og tenkt på han hele tiden jeg fikk bare tilbake " joda savner deg også men du har rett best at vi er venner" så skrev jeg ok jeg skal holde meg unna alt det der så fikk jeg tilbake " hvorfor gjør du det her, du vet jeg har deg i hodet mitt fra før trenger ikke det her nå. jeg er innstilt på å ha deg som en venn.." så svarte jeg at "unnskyld det var galt av meg venner skal vi være" . etter hans siste melding hvor han skrev hvor forvirret han er av alt sammen så ringte jeg han og unnskyldte meg.

 

vi bor på ett mindre sted ved stavanger og jeg har tenkt til å flytte til trondheim etter at jeg er ferdig med å studere. og han vet alt det der. til slutt så fant vi ut at vi skal ha ett åpent forhold! vi ville ikke miste hverandre men uansett vi var ikke klar for noe forhold.. jeg føler meg som en idiot.. hvordan skal jeg klare det her.. vet ikke hvor lurt alt det her er. og han er enig med meg at det virka som en god ide over tlf. han sa at han ikke hadde tenkt på å drive på med noen andre i den tiden men jeg sa at det er greit for meg.. så lenge vi klarer å styre følelsene våre.. Jeg er skremt av alt det her fordi det er en gutt jeg faktisk liker.. hvordan i alle dager har man ett åpent forhold med en gutt som man faktisk liker så godt.

 

Nå vet jeg ikke hva jeg har gått med på! og trenger litt hjelp her.. jeg er sjalu type hvordan klarer sjalue typer å ha ett åpent forhold med noen som de er glad i! jeg vet at han er sjalu også så det går egentlig begge veier. er det noen som har erfaring med sånt ?

[Smurstafa]

Av erfaring fungerer det veldig dårlig med et åpent forhold når man er sjalu.

 

Feilen du har gjort her er å gå med på noe du tydeligvis ikke er klar for. Og det kan skape store komplikasjoner utover hvis du ikke lærer deg å takle det.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor dere blir enige om et åpent forhold og at "dere" ikke er klare for noe seriøst når dere helt tydelig er gale etter hverandre. Nå skal jeg ikke legge for mye sikkerhet i hans følelser etter som det er han som er den mest utydelige av dere.

 

For meg høres det ut som det var han som kom med åpent forhold-praten og du godtok fordi du ikke ville miste han.

 

Det du skal gjøre nå er å sette deg ned og være litt ego. Hva er det DU vil? Hvordan vil DU håndtere denne situasjonen?

Når du har svaret, så må du finne ut av om det er mulig å få det du har lyst til. Hvis det ikke er det, så kutt det ut og hold dere til strictly vennskap. Det kan være veldig vanskelig å kutte han ut, men hvis det ikke er mulig med noe seriøst så er det for det beste over tid.

[tuty-fruity]

Jeg har tenkt en god del gjennom alt det her. Sendte han en melding igår hvor jeg skrev til han at jeg trenger ei uke fri fra alt. En pause hvor jeg får tenkt gjennom ting.. så kanskje kommer jeg klarere tilbake. Han har oppført seg rart i det siste han klarte å fortelle meg alt før men nå så blir det mindre og mindre. Jeg trodde det hadde noe med ei annen dame å gjøre men han sverger på at det ikke er noen andre..

 

jeg har prøvd å nå fram til han men han gir meg ikke sjansen igjen. Nå gir jeg meg, trekker meg unna. Blir sliten av alt det her..savner han så mye men jeg klarer meg.. vi får se hva som skjer videre.. vet liksom ikke hva jeg vil lenger og vet ihvertfall at han ikke vet hva han vil.

 

Han blir skremt av meg føles det ut som, med en gang han viser følelser så trekker han seg unna. føles mer som om han er redd for å komme nærmere meg enn det han er. Han sa til og med at han var hundreprosent sikker på at det her var mye lettere for meg enn det det er for han, så spurte jeg hvorfor mener du det så sa han ikke noe mer.. han sa også at jeg virket flau av å være med han.. noe som er TULL fordi vennene mine vet om han og det vet han!

 

Men jeg tror at jeg skal la alt det her være virker ikke bare ut som om han vil ha meg lenger siden han trekker seg så mye unna.. jeg må bare kommer over den forelskelse greia å våkne opp se at han faktisk ikke bryr seg like mye som meg.

 

tusen takk Smurstafa du har vært fantastisk med å svare på alt det her og til stor hjelp faktisk..

[Smurstafa]

Tror du kan ha godt av den uken uten han. Og ikke minst vil han ha godt av en uke uten deg. Så dere begge får tenkt dere godt om.

 

Siden han sier at det garantert er lettere for deg enn for han kan det hende han har noen saker i fortiden sin som gjør at han har vansker for å binde seg. Men det kan også være en dårlig unskyldning.. Det vil forhåpentligvis tiden vise.

 

Lykke til videre!

[Ducktoy]

er egentlig bare å ta tiden til hjelp her og la ting utvikle seg sakte, ingen vits i å rushe når en eller begge er usikre.

[tuty-fruity]

Ja men nå savner jeg han så sinnsykt mye dessverre men det skal gå bra. Har tenkt på han en god del føler jeg mister han mer og mer. skal nok bite tennenne sammen og holde ut i noen dager til så ser jeg hva som skjer..

 

Er ihvertfall lei av å krangle så mye med han, før så krangla vi aldri og jeg har kjent han i 8 mnd nå.. Jeg tror jeg ender hele greia. jeg ser at jeg klarer meg uten han liksom men jeg klarer ikke mer den der "jeg er glad i deg men jeg er ikke klar for noe forhold" så roter vi sammen og så skjer det samme igjen.. hvis jeg skal ende det så ender jeg det en gang for alltid.

 

er bare redd fordi han er en veldig god venn også og vil liksom ikke miste en av mine aller beste venner samt som jeg mister en gutt som jeg er forelsket i. dessverre så må jeg ta ett valg. og det er ende alt eller fortsette sånn som nå og da velger jeg å ende alt fortsette med livet mitt uten han.

 

hva mener dere, er det lurt?