På tide at me fedre vert anerkjent som foreldre.

[Mephistopheles]

Me fedre har altfor lenge vorte sett på som annarangs foreldre. Me har ingen lovfesta rett til borna våre, forutan at borna har rett til å vera med oss. Det fins sanksjonmoglegheiter mot mødre som nekter fedre samvær, men dei vert sjeldan/aldri nytta. Mødre er automatisk best for barnet, og det er lagt opp slik i samfunnet.

Eks: Ei mor flyttar mot far sitt ynskje ut frå heimen sitt lune rede. Barnet fylgjer automatisk ved adresseendring.

Gjer far det same, har me med ei kidnapping å gjera.

 

Det er på tide med endring i lova, dette er ikkje likestilling, i vårherres år 2010.

Facebookgrupper har makta få Grandiosa utan paprika i disken, om enn for ei kort stund, difor bør me og makta starta eit skred for ei sak som verkeleg berører mange av oss.

 

Set stor pris på alle medlemmar som er med og gjer oss tyngd!

 

Meld dykk inn på: Gi fedre mer rett til barnet sitt, i dag, og me kan kanskje få ei endring!

 

Edit: La til ein poll, så me får lodda stemninga her på forumet.

Endret 26. januar 2010 av Mephistopheles

[Svenni212000]

Jeg er godt som 100% for likestilling, men da må det gjelde begge veier.

Dessverre er det slik at man ikke kan dele barnet i to, så ved skilsmisse må barnet følge med en av foreldrene. Men at det i 90% av tilfellene skal være mødrene er jeg ikke for.

 

Når det er sagt, så er skilsmisse i mange tilfeller ren og skjær feighet i mitt syn. To voksne personer som er fanget som barn i trassalderen, og som ikke klarer å møtes på halveien. Får man det ikke som man vill, er det skilsmisse neste.

Klart det også finnes skilsmisse som skyldes misshandling eller en form for overgrep. Men i slike tilfeller skal det ikke være fnugg av tvil på hvor barnet skal fostres.

[nomore]

Så i din verden så skilles folk enten fordi de oppfører seg som barn eller fordi den ene misshandler den andre? Jøss. Hvorfor kan vi ikke forenkle alt på den måten?

[Mephistopheles]

@Svenni: Du burde moglegens teke turen inn på sida, for å sjå kva saka dreier seg om. Det er lagt ut ei historie der, som er eit godt eksempel på kvifor regelverket MÅ endrast.

 

Eg ser synet ditt, om at ekteskapet som institusjon er iferd med å verte utdatert, på grunn av at me har vorte meir egoistiske, og kvinna si frigjering har gått fortare enn monogamiet har makta tilpassa seg. (Om det var det du meinte.)

[Budeia]

Kan ikke se at du har lagt ut noen link til "sida"?

 

Og hva så om fedre får lovfestet rett til sine barn - barna kan fortsatt ikke deles i to noe mer enn før?

Det kan kanskje bli forbudt å flytte til en annen kant av landet, både for far og mor. Men av og til er det jo far som ønsker å flytte til en annen landsdel.

Hvis far f.eks. har en familiegård som er en flytur unna, er det dramatisk hvis han skal nektes å overta denne fordi ekskona vil bo der hun alltid har bodd.

[TheKims]

Bra tiltak. Har selv kjempet i 5 år for å få kontakt med min eldste sønn, Har endelig kommet til enighet med mor om at jeg skal ha han annenhver helg.

Min yngste sønn har jeg sett 2 ganger på 9 måneder enda avstanden bare er 2-3 mil. Så visst mor vil nekte far å se barnet så kan hun også gjøre det, det synes jeg at det må gjøres noe med.

 

Sant som du sier Mepf: Er kun barna som har rettigheter på å møte oss fedre, vi fedre har ingen rett til å møte våres barn. Akkurat den regelen fungerer ikke visst du har barn under 10 år.

 

På tide med en lov endring på dette området. Kjenner forresten mange fedre som sitter i våres situasjon.

Mange av de har gitt opp kontakt med barnet.

[TheKims]

Kan ikke se at du har lagt ut noen link til "sida"?

 

Og hva så om fedre får lovfestet rett til sine barn - barna kan fortsatt ikke deles i to noe mer enn før?

Det kan kanskje bli forbudt å flytte til en annen kant av landet, både for far og mor. Men av og til er det jo far som ønsker å flytte til en annen landsdel.

Hvis far f.eks. har en familiegård som er en flytur unna, er det dramatisk hvis han skal nektes å overta denne fordi ekskona vil bo der hun alltid har bodd.

 

Er ikke snakk om å dele barnet i to. Er snakk om samvær med barnet

[haabe]

Det er barnet som har rett på omsorg, ikke vi foreldrene som har rett på samvær.

 

Jeg mener at regelverket i stor grad gir mulighet for at barnet kan ha samme muligheter hos far som hos mor. Men jeg har stor tro på at menneskene som forholder seg til regelverket i stor grad favoriserer mor over far når det kommer til samvær etter samlivsbrudd.

 

Men man er ikke nødt til å gå gjennom en rettsak etter et samlivsbrudd. Man er ikke nødt til å la en dommer avgjøre hvor et barn skal bo. Man kan, om man klarer å samarbeide såpass med mor, bli enige om en ordning. Det er derfor man skal til mekling to ganger før man kan søke om skillsmisse.

 

Mine barn har delt bosted, dvs 50% av tiden hos mor og 50% av tiden hos meg. Vi har en privat avtale på bidrag, på 0 kr. Vi har begge forsørgeransvar, vi mottar begge barnebidrag.

 

Og vi er langt fra enige om mange ting. Men denne grunnpilaren har det vært lite snakk om å røre. Jeg vil ikke at den skal røres. Jeg vil selvfølgelig se barna mine så mye som mulig. Men jeg forstår at de har behov for å se og ha et forhold til mor også. Uansett hvor mye jeg kan mislike henne til tider, er hun fortsatt deres mor. De vil alltid ha et annet forhold til henne enn hva jeg har. Det kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg kan sabotere det. Men vil det gagne meg? Neppe.

 

Nå er det selvfølgelig en del fedre der ute som ikke har bodd sammen med mor, og som ikke har blitt spurt om de vil bli far. Det er godt mulig at deres rettslige status ikke er godt nok ivaretatt?

[Mephistopheles]

Lovverket bør framleis regulerast, sjølv om du har makta ordna deg på ein forbilledleg måte.

Mødre som vert blenda av hemnlyst, og nyttar barna for å ta oss fedre, mødre som flyttar med ungane for eit godt ord og ingenting med barna på slep, grunna dagens ordning. Mødre kan gjera akkurat som dei vil, medan me fedre er degraderte til annanrangsforeldre...

[Herr Brun]

Når det er sagt, så er skilsmisse i mange tilfeller ren og skjær feighet i mitt syn. To voksne personer som er fanget som barn i trassalderen, og som ikke klarer å møtes på halveien. Får man det ikke som man vill, er det skilsmisse neste.

Klart det også finnes skilsmisse som skyldes misshandling eller en form for overgrep. Men i slike tilfeller skal det ikke være fnugg av tvil på hvor barnet skal fostres.

Det der hadde jeg aldri trodd at jeg skulle se en 32 år gammel mann skrive. Lyver du i profilen din, eller?

[Herr Brun]

Og det er et faktum at det i alt, alt for mange saker er tilfelle at mor bruker barna som et middel for å hevne seg på far, enten bevisst eller ubevisst. Det bør reageres mot.

Barn vet for øvrig sjeldent sitt eget beste, det er det i stor grad lagt opp til i lovverket også. Dermed bør det være slik at fedre har krav på å få se sine barn. Barn har en ekstremt sterk lojalitetsfølelse, og hvis barna bor hos sin mor og de dermed ser hvor vondt mor har det når foreldrene krangler om dem (men ikke ser hvor vondt far har det, både fordi menn generelt har mindre lett for å vise følelser, men hovedsakelig fordi barna jo ikke befinner seg i fysisk nærhet av far, og dermed umulig kan se hvor vondt far har det), så vil de gjerne være hos mor, for da blir mor glad.

[Mephistopheles]

Eg er no på veg ut av sambuarskap, der min eks har ein son frå før, og me har ein felles son. Me kjem til å fortsetje å bu i nærleiken av kvarandre. Guten min er enormt knyta til meg og mine foreldre, pluss onklar og tanter på mi side. Framleis sit min eks og hevdar hardnakka at annakvar helg er passe, sidan det er kvoten som har vorte tilkjent far til steson min...

 

Er det rart at me fedre går på veggene i blandt? Det at ho kjem med slike absurditetar er ikkje anna enn venta, men at ho faktisk har tyngda på si side, er skræmande. Eg er sjølvsagt såra og vonbroten oppi dette her eg og, men det kunne aldri, ALDRI gått ut over son min sitt samvær med mora. Kvifor er det slik at det er det minst rasjonelle kjønnet som sit med trumfkortet?

[haabe]

Og det er et faktum at det i alt, alt for mange saker er tilfelle at mor bruker barna som et middel for å hevne seg på far, enten bevisst eller ubevisst. Det bør reageres mot.

Det er jeg enig i. Men det må i såfall gå begge veiene. Selv om dette er en tråd som omhandler forsmådde fedre, bør loven være lik. Å bruke barna som et middel for å hevne seg på den andre er ikke bra uansett hvem som står bak.

 

Barn har en ekstremt sterk lojalitetsfølelse, og hvis barna bor hos sin mor og de dermed ser hvor vondt mor har det når foreldrene krangler om dem (men ikke ser hvor vondt far har det, både fordi menn generelt har mindre lett for å vise følelser, men hovedsakelig fordi barna jo ikke befinner seg i fysisk nærhet av far, og dermed umulig kan se hvor vondt far har det), så vil de gjerne være hos mor, for da blir mor glad.

Av erfaring vet jeg at mine barn ofte kjørte forbi hjemmet mitt med sin mor og uttrykte at de hadde stor medfølelse for meg som var alene. Så det du skriver der tror jeg ikke stemmer i storparten av tilfellene.

 

 

Det at ho kjem med slike absurditetar er ikkje anna enn venta, men at ho faktisk har tyngda på si side, er skræmande. Eg er sjølvsagt såra og vonbroten oppi dette her eg og, men det kunne aldri, ALDRI gått ut over son min sitt samvær med mora. Kvifor er det slik at det er det minst rasjonelle kjønnet som sit med trumfkortet?

Hva slags trumfkort? Hvilken tyngde? Dere skal komme til enighet om en samværsavtale. Om du ikke er enig med henne, skriver du enkelt nok ikke under. Dere kan eventuelt bli enige om å ikke være enige. Du trenger i alle fall ikke å godta alt!

[Mephistopheles]

Hva slags trumfkort? Hvilken tyngde? Dere skal komme til enighet om en samværsavtale. Om du ikke er enig med henne, skriver du enkelt nok ikke under. Dere kan eventuelt bli enige om å ikke være enige. Du trenger i alle fall ikke å godta alt!

 

Rettspraksis. Dagens rettspraksis, der "mor er best" rådar framleis. Praksisen som seier at eg må betale det kvite ut av auge for å få ein fullmektig til å dra dette til retten for meg, medan hu, i kraft av si rolle som forsmådd kvinne med låg inntekt får fri rettshjelp. (At me tener likt er irrelevant i denne saka. Om eg stemner, må eg betale...)