Gjest obelibob Skrevet 25. januar 2010 Del Skrevet 25. januar 2010 Hei! Jeg orker ikke å bli kjent med folk lenger. Jeg har blitt skuffet så mange ganger at jeg har kun tid til meg selv og mine. Jeg tar vare på de jeg har godt, og krever ingen ting fra andre, men gir heller ingenting, jeg er jo hyggelig og høflig, og mener ingen noe vondt, men det er så langt jeg tar det, og jeg tar ikke for gitt at noen er interessert i å bli kjent med meg heller. Men selv om jeg er hyggelig og høflig er det bare en del som er hyggelige og høflige tilbake. Det virker som de andre, den andre delen er irriterte på at jeg ikke er mer engasjert. Og mener sikkert at jeg burde være det, men jeg er lei av skuffelser. Hvorfor kan ikke folk bare behandle meg på en hyggelig og høflig måte slik jeg gjør med de og ønske meg godt som jeg gjør de, og så la meg være slik jeg lar de, hvorfor må jeg bli tvunget til å være så hersens engasjert og interessert?? I tillegg har jeg en svært hektisk hverdag, jeg har ikke tid. Trenger noen min hjelp så er jeg der venn eller ei. Er det liksom unormalt å føle seg sånn? Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 25. januar 2010 Del Skrevet 25. januar 2010 Du er prikk lik meg, har blitt skuffet mye før i tiden og har funnet ut at jeg klarer meg mest alene. Men det fortstår ikke de rundt meg og blir sur fordi jeg ikke engasjerer meg i det sosiale, fordi jeg aldri gjør ting og fordi jeg holder meg for meg selv på fritiden. Jeg skjønner heller ikke at folk ikke kan akseptere det. Lenke til kommentar
Gjest Guest_Jente_* Skrevet 25. januar 2010 Del Skrevet 25. januar 2010 Er helt likedan jeg! Etter å ha blitt skuffa så altfor mange ganger, orker jeg rett og slett ikke utsette meg selv for den smerten lenger. Nå holder jeg meg for meg selv, finner på ting som ikke krever sosialisering, og er egentlig veldig fornøyd med å slippe det skuespillet det ofte blir å skulle omgås andre mennesker. Du er så absolutt ikke alene!! Lenke til kommentar
probin Skrevet 25. januar 2010 Del Skrevet 25. januar 2010 Jeg rakker ikke ned på noen og jeg ser ikke på dere som unormale på noe som helst måte! men.. lurer på. er det ingenting sosialt som dere interesserer dere på? går dere ikke lei av å være alene heletiden? bare lurer Lenke til kommentar
Gjest obelibob Skrevet 26. januar 2010 Del Skrevet 26. januar 2010 Jeg rakker ikke ned på noen og jeg ser ikke på dere som unormale på noe som helst måte! men.. lurer på. er det ingenting sosialt som dere interesserer dere på? går dere ikke lei av å være alene heletiden? bare lurer Jeg vet ikke om de andre, men jeg er vant til å være alene, og kan ikke komme på noe jeg savner så mye at jeg skulle orke bli sosial igjen. Lenke til kommentar
Gjest obelibob Skrevet 26. januar 2010 Del Skrevet 26. januar 2010 Hurra! Andre som har det sånn også, jeg er ikke alene om å føle det sånn. :!: Lenke til kommentar
stigfjel Skrevet 27. januar 2010 Del Skrevet 27. januar 2010 Dere som er såkalte "ensomme ulver", pass på at dere ikke ender opp slik. Denne artikkelen er en tankevekker, og den gjør meg i hvert fall takknemmelig for at jeg faktisk har familie og venner her i verden. Viktig å være sosial, i hvert fall av og til. Lenke til kommentar
-Léon- Skrevet 27. januar 2010 Del Skrevet 27. januar 2010 (endret) Riktig trist artikkel du linket til. Men veldig gripende og satt ting litt i perspektiv. Jeg har vel også blitt en av de "ensomme ulvene" der ute, har det like greit å være single enn å bli skuffet hele tiden. Edit: Strøk det siste jeg skrev. Endret 27. januar 2010 av Léon_ Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå