TES: Rollespill og innlevelse

[Tabris]

Hvor mye fokuserer du på rollespill og innlevelse når du spiller et TES-spill? Er det viktigere for deg å fokusere på action og å klikke deg raskt gjennom dialogene for å "komme til poenget", eller spiller du det mer som et rollespill? I såfall, hvor langt tar du det? Har karakteren din en bakgrunnshistorie? Spiser og sover du? Går/rir du i stedet for fast travel?

 

Hva er viktig for deg, hvis det i det hele tatt er viktig, for å leve deg inn i spillverdenen?

[MiSP]

Har flere ganger vært inne på å skrive bakgrunnshistorie - ja, sågar opprette en egen blogg som en slags dagbok for karakterens opplevelser. Kom dog aldri så langt.

 

Rollespillingen er noe jeg gjerne tar seriøst en liten stund, og så gidder jeg vanligvis ikke mer. Jeg skjønner godt poenget med det - det bedrer innlevelsen - men hvis jeg som en edel ridder ser en sjelden gjenstand i et hus som jeg har fryktelig lyst på, så kan jeg fint prøve å stjele den, uten å føle behov for represalier etterpå. Men noe forlokkende ved tanken om å strengt følge karakterens bakgrunn og noenlunde definerte handlingsmønster er det jo, i alle fall om man har spilt gjennom spillet noen ganger. Nesten så jeg fikk lyst til å spille det igjen nå og rollespille ordentlig!

 

Nå skal ikke jeg begi meg ut på en lang drøfting om fast travel-systemet i Oblivion, men la meg bare si at jeg foretrekker heller at det gjennomføres slik som i Morrowind: Du har transportmåter mellom de store byene, og må dra til fots ellers. Hvis man skulle gått overalt, så hadde det tatt litt for lang tid for min del.

 

Jeg synes ikke de fleste dialogene i Oblivion var særlig interessante, med dårlige ansiktsuttrykk og "maks ett uttrykk per setning" og alt det der som kunne vært gjort mye bedre, så jeg hoppet ofte videre så snart jeg hadde fått lest ferdig underteksten.

 

Videre ad innlevelse: Første gang jeg spilte gjennom Oblivion leste jeg alle bøkene jeg kom over for å få med meg alt av bakgrunnshistorie og slikt. Gikk dog raskt lei dette, det er så ekstremt mange bøker man kan finne nesten helt fra starten av...

 

Det som er viktig for min innlevelse er både den generelle stemningen i spillet (hvorvidt den er gjennomført), hvorvidt spillmekanikken byr på litt for mange såkalte "exploits" (det er ikke så veldig innlevende å "chaincaste" magi, men det er den meste effektive måten å bedre magiferdighetene på), og ikke minst grafikken - ikke nødvendigvis teknisk god grafikk, men kunstnerisk god grafikk. Gjerne begge deler. God grafikk drar meg inn i spillverdenen på en helt annen måte enn spill uten god grafikk gjør. I alle disse punktene generelt handler det om å få meg som spiller til å glemme at jeg faktisk sitter med en pekeinnretning og et brett fullt av taster og ser på en firkant som spyr ut litt for mange bilder i sekundet i min generelle retning. Hvis jeg merker godt at jeg faktisk spiller et spill (innenfor denne sjangeren i alle fall), så har spillet allerede feilet.

[Tabris]

...(det er ikke så veldig innlevende å "chaincaste" magi, men det er den meste effektive måten å bedre magiferdighetene på)

 

Akkurat her er jeg faktisk litt uenig med deg. For meg er det logisk, og realistisk, at man trener en ferdighet for å gjøre den bedre. Så om jeg er en mage, så bor jeg ofte i Arcane University, står opp om morgenen og bruker noen in-game timer på å "chaincaste", nettopp for å trene. Det ser man jo også mage NPCs gjøre i spillet.

 

Ellers har jeg bare lest om rollespill, uten å gjøre så mye med det. Helt til nå. Nå som jeg føler jeg har spilt Oblivion "til døde" med ulike karaktertyper og de aller fleste quests og guilds gjort minst en gang, så følte jeg for å prøve noe nytt. Så nå har jeg lastet ned masse mods for å gjøre spillet mer utfordrende og mer realistisk. Jeg spiser flere ganger om dagen, sover om natten, og bruker ikke fast travel (men har en mod hvor jeg kan reise med skip fra havneby til havneby).

 

Med masse mods som gir meg mye annet å gjøre (f.eks crafting) så har jeg nå spilt i to dager uten å gå opp en eneste level eller å gjøre et eneste quest. Og jeg synes det er utrolig morsomt.

Endret 25. januar 2010 av Tabris

[2ball_]

Jeg følger med på historien og tar det spillet har å tilby. Men å begynne å spise mat når det ikke er nødvendig eller gå i en time når jeg kan slippe det, blir for dumt.

 

Jeg kan more meg litt allikevel. Har innredet flere boliger og kledd meg etter anledning og diverse, men det er mest for jeg har lyst akkurat der og da.

 

Navnet på characteren er alltid viktig. Jeg tenker ikke på bakgrunnshistorie, men hva jeg ønsker han skal være. Om jeg lager en magiker må det være et navn som passer dette. Jeg heter feks. aldri "2ball(s)" I slike spill.

[TMB]

Fokuserer på å følge historien, klikker meg ikke raskt igjennom dialogene men hører på hva de forteller Har hørt om folk som har faste rutiner hver dag der de (på Oblivion) står opp, spiser frokost, går en tur, vasker seg, trener, etc.

Det blir bare for sjukt i mine øyne

[Tabris]

Jeg ser ikke helt vitsen med å stemple det andre gjør som "for dumt" eller "sjukt". Folk må få spille et spill på den måten de selv trives med, tenker jeg. Det er jo det som er litt av sjarmen med TES-serien - her kan de som trives best med action klikke seg raskt gjennom dialoger og bare fokusere på å fullføre guilds og quests og å løpe gjennom dungens. De som er mer interessert i rollespill og innlevelse kan fokusere på det.

[Blekk.]

Spiller det som ett rollespill ja, da det blir stemning.

Dreping, dreping og dreping er ikke Oblivion.

 

Jeg følger med på historien og tar det spillet har å tilby. Men å begynne å spise mat når det ikke er nødvendig eller gå i en time når jeg kan slippe det, blir for dumt.

 

Jeg kan more meg litt allikevel. Har innredet flere boliger og kledd meg etter anledning og diverse, men det er mest for jeg har lyst akkurat der og da.

 

Navnet på characteren er alltid viktig. Jeg tenker ikke på bakgrunnshistorie, men hva jeg ønsker han skal være. Om jeg lager en magiker må det være et navn som passer dette. Jeg heter feks. aldri "2ball(s)" I slike spill.

 

Som om jeg skulle skrevet det selv.

[LostinSpace]

Dreping er ikke Oblivion? Tja, det er jo et voldelig spill, da. De fleste quests innebærer å kverke noe eller noen.

 

Unngår for mye bruk av fast travel for å heller få opp 'idrett'-ferdigheten. 'Why walk when you can run'. Spiller ikke for innlevelsen sin del.

[vikingkylling]

Litt off-topic prøvde jeg å lage en ninja i Sacred 2. Allerede før jeg lagde en karakter bestemte jeg meg for hva jeg skulle gjøre, hva slags skill jeg kunne ha, hva slags utstyr jeg skulle ha og så videre. Det måtte bli en Dryad, da de er spesialist med buer, blåserør og så videre, og hun skulle kun ha lett armor. Dessuten skulle hun kunne bruke to små sverd (short sword), og kun ha combat abilities en vanlig ninja kan ha. Dvs ikke noe tilkalling av et dyr, ikke noe voodoo-greier og så videre.

 

I starten gikk det dårlig, og de første fem levelene døde jeg ganske ofte. Stadig vekk fant jeg en bit av en rustning som kunne hjelpe betraktelig, men fordi hun var ninja kunne hun ikke bruke den. Når det gjaldt våpen fant jeg stadig bra sverd jeg ikke kunne bruke fordi de var for stor for henne, selv om hun teknisk sett kunne bruke dem.

 

Rundt lvl 5 - 6 skjedde det derimot noe interessant. Hun begynte å bli ganske flink til jobben sin, og etter noen levels til var hun en av de beste folkene jeg har hatt i det spillet til dags dato. Faktisk kom hun helt til en boss langt ute i spillet før hun satt fast, og selv da kunne jeg nok ha banket bossen om jeg hadde hatt tålmodighet til å grinde en del og gå opp i level, så jeg fikk satset mer på bedre skills.

 

I Neverwinter Nights hadde jeg for øvrig en Sorceress som nektet å plukke opp skrot fra bakken fordi det var under hennes verdighet. Overraskende nok var hun aldri helt blakk. Riktignok var hun aldri så rik som de andre folkene, men hun hadde ikke noe særlig behov for penger. Det hun fikk fra quester holdt i massevis.

 

Poenget er at rollespilling kan være svært så interessant.

[Tabris]

Helt enig. Ved å sette slike begresninger på seg selv, alt etter hva som passer karakteren, så kan man gjøre et spill svært interessant. Selv liker jeg best å gjøre slikt etter jeg har spilt et spill "til døde" og det begynner å bli for enkelt. Da er slikt rollespill veldig spennende og er med på å forlenge levealderen til spillet betraktelig. Hvis man da i tillegg - som i TES-serien - har mods som gjør spillet enda mer rollespill-aktig, så blir det jo bare enda bedre.

[Romis]

For min del leser jeg alltid det folk har å si, og jeg gjør quests på normale måten; Snakker med en person, får tak i en ting, leverer den, fullfører.

 

Jeg har ikke noen spesielle rutiner til characterne mine, og jeg bruker ofte console for å gjøre spillet lettere, f.eks så bruker jeg console når jeg blir jagd av vakter i byer ( payfine ).

 

Skal lage en marksman etter den charactern jeg holder med nå. ( En mage )