Forbrukskulturen tar knekken på miljøet - og vi ser ikke ut til å bry oss..

[jonlem]

Ifølge Framtiden i Våre Hender ble det satt ny rekord i juleshopping i 2009.

Rapporten Økologisk Utsyn 2009 antyder at forbruket vårt overhodet ikke blir mer miljøvennlig, heller tvert imot. Norske forbrukere er hekta på shopping, i form av billige varer, hyppige flyreiser og økende kjøttkonsum.

 

Worldwatch Institute sier mye det samme ifølge ABCNyheter:

 

Forbruket i Norge vokser langt raskere enn i verden for øvrig, går fram av tall lagt fram av det kjente miljøinstituttet Worldwatch Institute og norske nasjonalbudsjett.

 

Og nå slår Worldwatch alarm om en global forbruksvekst som bare er en brøkdel av det norske:

 

- Uten et bevisst kulturelt skifte som setter bærekraft over forbrukskultur, vil ingen løfter fra regjeringer eller teknologiske framskritt være nok til å redde menneskeheten fra uakseptabel høy risiko for miljø- og klimafarer.

 

Det konkluderer Worldwatch med i sin kjente årlige publikasjon State of the World (Jordas tilstand) for 2010, som ble offentliggjort i Washington D.C. tirsdag.

 

Administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) forsvarer tydelig denne utviklingen; - Uten handel i verden, får du ikke bærekraft. Og uten handel hadde vi i hvert fall ikke vært der vi er.

Neivel, men er det nå slik at vi bør la dette behovet for handel og forbruk ødelegge det handelen og forbruket baserer seg på til syvende og sist? Det er jo en ond sirkel hun presenterer.

 

Eller kan vi, teoretisk, kunne greie oss med et noe lavere eller i alle fall mer riktig og miljøvennlig forbruk?

Eller er materialistisk velstand viktigere enn miljøet?

 

Nå skal jeg være førstemann til å innrømme at jeg aldri fikk særlig gode karakterer i samfunnsøkonomi, men ett og annet fikk jeg med meg. At der må være en viss produksjon, et visst forbruk og en viss verdiskapning i samfunnet er jo greit, men nå synes jeg at jeg stadig ser tegn på at dette er i ferd med å ta helt overhånd. Den "filosofien" vi lever etter idag, ser for meg ut til å kunne bli den som også skal ta fullstendig knekken på oss.

Det må da finnes alternativer?

Endret 24. januar 2010 av jonlem

[Isbilen]

Vi har en verdensorden basert på at folk kjøper ting de egentlig ikke trenger. Det kan bare vare en stund. Spørsmålet er hvor hard smellen må være.

[Rampage]

Ser da jævlig få argumenter mot at det tar knekken på miljøet her til lands f.eks. Det motsatte kan sies om Kina der de har få og dårlige reguleringer på bedriftene som etablerer seg der og man får betydelige miljøkonsekvenser.

 

Det er fullt mulig å ta hensyn til miljøet, uten å komme med vage dommedagsprofetier om hvordan forbrukskulturen kommer til å ta knekken på både miljø og klima.

 

Det er en ond sirkel hun presenterer? Hva er det handel og forbruket baserer seg på til syvende og sist? Verden har godt av enda høyere forbruk og produksjon, betydelig godt av det. Forbruket og produksjonen må derimot komme i de fattige områdene.

 

Hvem er det som skal definere behov og hva folk trenger? Skal man se på det absolutte trenger man ingenting annen enn akkurat nok mat til å overleve, et sett klesplagg til å overleve. Hvilke smell er det vi snakker om?

[Isbilen]

Ingenting kan vokse inn i evigheten, ei heller forbruksmønsteret vårt. Smellen jeg snakker om er det som fører til atferdsendring, og det vil vi måtte gjøre før eller senere. I hvilken grad det blir en smell avhenger av hvor frivillig det skjer. Klimaendringer er et av mange mulige scenarier hvor vi får virkeligheten i trynet. Omveltninger i verdensøkonomien en annen. Kan vi forvente at den fattige (og overlegent største) delen av verden for alltid vil sitte rolig og se på at vi spiser oss feite mens de sulter? Tvilsomt. Tredje verdenskrig kan stå om ressurser. USA har alltid sett det rimelig å påtvinge andre nasjoner sitt levesett, kan vi regne med at Kina kommer til å holde seg for gode til det når de hvert øyeblikk tar over førstefiolinen?

 

Vi trenger ikke å definere hva folk trenger for å være enige om at det meste vi har i dag hadde vi klart oss fint uten. Ikke bare det, vi kunne klart oss like fint uten, vi kunne kvittet oss med det uten nevneverdig tap av livskvalitet.

[Camlon]

Jeg har sagt det før til deg jonlem og jeg sier det igjen. Forbrukerkulturen er en del av systemet vi har i dag. Med dagens økonomiske system finnes det ikke noe annet system. Hvorfor? Fordi når folk forbruker mindre vil ikke det bety at folk får mer i mellom hendene. Det vil bety høyere arbeidsledighet, fordi firmaene ikke får solgt produktene sine. Som igjen vil føre oss til en fattigere versjon av forbrukerkulturen hvor folk forsatt forbruker det du vil kalle for unødvendige varer.

 

Det som er viktig er ikke å gå vekk fra forbrukerkulturen. Det der å sørge for bærekraftig vekst. Se problemene som kommer i fremtiden og gjøre noe med det.

 

At du ikke fikk så god karakter i økonomi, burde du se på som et tegn på at du ikke er den rette personen til å uttale deg om hvordan den økonomiske fremtid er. I tilegg vil jeg gjerne høre hvordan Jorden vil kollapse sammen, fordi det fikk jeg ikke vite forrige gang du kom med dommedagprofetiene dine. Kan du?

[jonlem]

Ser da jævlig få argumenter mot at det tar knekken på miljøet her til lands f.eks. Det motsatte kan sies om Kina der de har få og dårlige reguleringer på bedriftene som etablerer seg der og man får betydelige miljøkonsekvenser.

Jada, det er alle de andre som må skjerpe seg, vi gjør jo ikke noe galt? Få huet opp av hullet, og se deg rundt.

 

Det er en ond sirkel hun presenterer? Hva er det handel og forbruket baserer seg på til syvende og sist?

Ja, hva er det vi er totalavhengig av, hvor kommer alle ressursene fra, egentlig?

Vi er fullstendig prisgitt naturen for å overleve. Altså den naturen vi i stor grad driver rovdrift på, med kortsiktig og ikke bærekraftig uttak av ressurser.

Når hun sier at vi ikke vil ha bærekraft uten handel og forbruk, og langt på vei forsvarer et forbruk og en handel som krever et ikke bærekraftig uttak av ressurser, så er hun inne i en ond sirkel.

 

Verden har godt av enda høyere forbruk og produksjon, betydelig godt av det. Forbruket og produksjonen må derimot komme i de fattige områdene.

Det er rimelig klart at levestandarden må opp i de fattige områdene. Men vår levestandard derimot kan uten tvil senkes betydelig for å kompensere for den eventuelt økte velstanden i fattige deler av verden.

En totalt sett økning i forbruk på verdensbasis, et forbruk av den sorten vi bedriver i vår del av verden, kan jeg ikke i min villeste fantasi forestille meg hvordan skal være godt for verden på sikt.

 

Hvem er det som skal definere behov og hva folk trenger?

Oss selv, selvfølgelig. Men ut fra helt andre ideer enn hva vi gjør idag. Nå handler det meste om å bare grafse til seg mest mulig for å kunne eie ting og kalle seg velstående og rik. Hvilke effekter og konsekvenser det har på miljøet bryr de færreste seg om så lenge de får fine ting til fine priser. Det må en langt større bevissthet til her, så vil forhåpentligvis folk regulere selv egne behov.

Men, det er vanskelig, for folk flest har sullet seg inn i en verden der alt handler om å ha mest mulig. Når det blir snakk om å senke litt på kravene og standarden, flipper de fleste i redsel - fordi de er bortskjemte.

[Camlon]

Ingenting kan vokse inn i evigheten, ei heller forbruksmønsteret vårt. Smellen jeg snakker om er det som fører til atferdsendring, og det vil vi måtte gjøre før eller senere. I hvilken grad det blir en smell avhenger av hvor frivillig det skjer. Klimaendringer er et av mange mulige scenarier hvor vi får virkeligheten i trynet. Omveltninger i verdensøkonomien en annen. Kan vi forvente at den fattige (og overlegent største) delen av verden for alltid vil sitte rolig og se på at vi spiser oss feite mens de sulter? Tvilsomt. Tredje verdenskrig kan stå om ressurser. USA har alltid sett det rimelig å påtvinge andre nasjoner sitt levesett, kan vi regne med at Kina kommer til å holde seg for gode til det når de hvert øyeblikk tar over førstefiolinen?

 

Vi trenger ikke å definere hva folk trenger for å være enige om at det meste vi har i dag hadde vi klart oss fint uten. Ikke bare det, vi kunne klart oss like fint uten, vi kunne kvittet oss med det uten nevneverdig tap av livskvalitet.

Hva fører til den smellen? Nøyaktig beskrivelse.

 

Klimaendringer er noe vi må tilpasse oss, men det kommer til å ramme fattige menensker i størst grad. Jeg ser ikke hvordan varmere temperatur, litt mer naturkatastrofer, litt mindre land og litt høyere havnivå (ca 50 cm iløpet av 100 år) vil skade vesten i vesentlig grad. Nederland kommer til å få størst problemer, men de kommer til å bygge diker.

 

Hvem skal stå for den verdenskrigen? Fattige land kan ikke krige mot vesten. De har ikke et fungerende militær for invasjon. Rike land vil ikke krige mot ihverandre, fordi de er avhengig av hverandre. USA prøver ikke å påtvinge Kina noe som helst. Faktisk har USA et bedre forhold til Kina enn det europeriske land har.

 

Disse postene minner meg litt om "Ja, la oss gå sammen å holde hender" tankegang, blandet sammen med litt USA-hat, men mer ønsketenkning enn virkelighet.

Endret 24. januar 2010 av Camlon

[jonlem]

Jeg har sagt det før til deg jonlem og jeg sier det igjen. Forbrukerkulturen er en del av systemet vi har i dag. Med dagens økonomiske system finnes det ikke noe annet system. Hvorfor? Fordi når folk forbruker mindre vil ikke det bety at folk får mer i mellom hendene. Det vil bety høyere arbeidsledighet, fordi firmaene ikke får solgt produktene sine. Som igjen vil føre oss til en fattigere versjon av forbrukerkulturen hvor folk forsatt forbruker det du vil kalle for unødvendige varer.

Nå må vi se litt nyanser heg også. Forbruk eller voldsomt forbruk. Jeg sier ikke at vi skal gå fullstendig bort fra det systemet vi har, derimot mener jeg at vi må kunne begrense oss kraftig. Kanskje vurdere en endring i systemet som gjør at litt av verdiene vi har kan overføres til de fattigere delene av verden - en jevnere fordeling hadde vel ikke vært å forakte.

Jeg er ikke opptatt av at noen skal få "mer mellom hendene", men for min del må man gjerne det. Men jeg driter fullstendig i hvor mye vi har mellom hendene, så lenge hva vi har er farlig for miljøet.

 

At du ikke fikk så god karakter i økonomi, burde du se på som et tegn på at du ikke er den rette personen til å uttale deg om hvordan den økonomiske fremtid er. I tilegg vil jeg gjerne høre hvordan Jorden vil kollapse sammen, fordi det fikk jeg ikke vite forrige gang du kom med dommedagprofetiene dine. Kan du?

Det er aldri for sent å lære noe nytt vel?

Men jeg forsøker egentlig ikke å snakke om økonomi, for å være ærlig så gir jeg litt beng i økonomi. Vi har ikke bruk for økonomi om vi ikke har noe å bruke penger på.

 

Dommedagsprofetier? Det er dine egne ord. Jeg har aldri snakket om dommedag. Jeg snakker om at vi må passe oss for korttenkt og ikke bærekraftig politikk og uttak av ressurser. Isbilen oppsummerer det ganske greit over her.

[Isbilen]

Hvordan smellen kommer til å bli vet jeg ikke, så å beskrive akkurat hva som utløser den blir, som du skjønner, umulig. Men at det vil ha noe med ressurser og forbruk å gjøre er det ingen tvil om. Spørsmålet er hvor stor den kommer til å bli. Og når jeg sier "vi" mener jeg hele verden.

Man skal være bra virkelighetsfjern for å tro at det ikke finnes grenser for forbrukskulturen. Vi blir flere og flere, og forbruker i stor grad fornybare ressurser. Det sier seg selv at det vil ta slutt en gang. Det er opp til oss hvor mye det kommer til å svi.

[Rampage]

Ser da jævlig få argumenter mot at det tar knekken på miljøet her til lands f.eks. Det motsatte kan sies om Kina der de har få og dårlige reguleringer på bedriftene som etablerer seg der og man får betydelige miljøkonsekvenser.

Jada, det er alle de andre som må skjerpe seg, vi gjør jo ikke noe galt? Få huet opp av hullet, og se deg rundt.

 

Haha, få frem noen argumenter for miljøskadene fremfor dette tullballet. Kina har betydelige miljøproblemer, vi har ikke betydelige miljøproblemer pga. vi har gode reguleringer for det. Så når man snakker om miljøproblemer så er Norge blant de beste her i verden, men likevel så ser mange det som sin oppgave å få Norge til å stramme inn til fordel for miljøet, der økonomien ikke lenger blir bærekraftig gjennom overbeskatning.

 

Det er en ond sirkel hun presenterer? Hva er det handel og forbruket baserer seg på til syvende og sist?

Ja, hva er det vi er totalavhengig av, hvor kommer alle ressursene fra, egentlig?

Vi er fullstendig prisgitt naturen for å overleve. Altså den naturen vi i stor grad driver rovdrift på, med kortsiktig og ikke bærekraftig uttak av ressurser.

Når hun sier at vi ikke vil ha bærekraft uten handel og forbruk, og langt på vei forsvarer et forbruk og en handel som krever et ikke bærekraftig uttak av ressurser, så er hun inne i en ond sirkel.

 

Ja, vi trenger naturen for å leve og det trengs, som Camlon sier. Reguleringer for å gjøre det bærekraftig, for å senke miljøskader o.l. Men vi vil ikke kunne hatt et bærekraftig samfunn uten handel og forbruk. Eller, vi kunne, men da må man nesten tilbake til småsamfunn og stammesamfunn. Noe som er lite sannsynlig å ta utgangspunkt i.

 

 

Verden har godt av enda høyere forbruk og produksjon, betydelig godt av det. Forbruket og produksjonen må derimot komme i de fattige områdene.

Det er rimelig klart at levestandarden må opp i de fattige områdene. Men vår levestandard derimot kan uten tvil senkes betydelig for å kompensere for den eventuelt økte velstanden i fattige deler av verden.

En totalt sett økning i forbruk på verdensbasis, et forbruk av den sorten vi bedriver i vår del av verden, kan jeg ikke i min villeste fantasi forestille meg hvordan skal være godt for verden på sikt.

 

Evt. så kan man etablere arbeid, etablere produksjon og så kan man sikre en økning i levestandard, uten at vi trenger å gå betydelig ned i vår. Totalt sett økning i forbruk vil føre til høyere levestandard, forutsatt at den kommer på riktige steder. Hvorfor vil det ikke være godt for verden? Levestandarden "må opp", men "man kan ikke ha høyere forbruk!".

 

 

Hvem er det som skal definere behov og hva folk trenger?

Oss selv, selvfølgelig. Men ut fra helt andre ideer enn hva vi gjør idag. Nå handler det meste om å bare grafse til seg mest mulig for å kunne eie ting og kalle seg velstående og rik. Hvilke effekter og konsekvenser det har på miljøet bryr de færreste seg om så lenge de får fine ting til fine priser. Det må en langt større bevissthet til her, så vil forhåpentligvis folk regulere selv egne behov.

Men, det er vanskelig, for folk flest har sullet seg inn i en verden der alt handler om å ha mest mulig. Når det blir snakk om å senke litt på kravene og standarden, flipper de fleste i redsel - fordi de er bortskjemte.

 

Hvem er "oss"? For det er ganske klart at ikke alle har samme preferansene som "dere" når det gjelder forbruk og eierskap. Hvis folk regulerer sine egne behov, vil vi bare ende opp med en hel del arbeidsløse, da får vi plutselig en ond sirkel man ihvertfall ikke ønsker.

 

 

Du vil ikke diskutere økonomi, men dette ER økonomi.

Endret 24. januar 2010 av Rampage

[Camlon]

Nå må vi se litt nyanser heg også. Forbruk eller voldsomt forbruk. Jeg sier ikke at vi skal gå fullstendig bort fra det systemet vi har, derimot mener jeg at vi må kunne begrense oss kraftig. Kanskje vurdere en endring i systemet som gjør at litt av verdiene vi har kan overføres til de fattigere delene av verden - en jevnere fordeling hadde vel ikke vært å forakte.

Jeg er ikke opptatt av at noen skal få "mer mellom hendene", men for min del må man gjerne det. Men jeg driter fullstendig i hvor mye vi har mellom hendene, så lenge hva vi har er farlig for miljøet.

Hvordan skal du endre systemet? Skal du prøve kommunisme? Det systemet jeg snakket om er noe som finnes i alle vestlige land. De eneste landene som ikke har forbrukerkulturen er kommunistiske og sosialistiske land og de er fattige og jævlige å bo i. Det reflekteres også over at befolkningen er ulykkelig. Det er fordi alle baserer seg på det mest grunnlegende. Det er at produktene går fra firmaene til forbrukerene og pengene går andre veien og de går i en sirkel. Dette er ikke noe man bare kan forandre.

 

Hvordan skal du gjøre fattigere land rikere? Skal vi begynne å subiduere dem og sende dem inn i en demografisk katastrofe? Alt er ikke så enkelt, at du kan bare få en jevnere fordeling av verden. Faktisk den gangen man feilet mest med å få en jevnere fordeling, var da sosialismen var på sitt sterkeste.

 

 

Det er aldri for sent å lære noe nytt vel?

Men jeg forsøker egentlig ikke å snakke om økonomi, for å være ærlig så gir jeg litt beng i økonomi. Vi har ikke bruk for økonomi om vi ikke har noe å bruke penger på.

 

Dommedagsprofetier? Det er dine egne ord. Jeg har aldri snakket om dommedag. Jeg snakker om at vi må passe oss for korttenkt og ikke bærekraftig politikk og uttak av ressurser. Isbilen oppsummerer det ganske greit over her.

Økonomi er ekstremt viktig, fordi hvis du ikke kan økonomi, kan du ikke spå fremtiden og du kan heller ikke vite hva slags konsekvenser aksjonene dine har. Kan du ikke økonomi, bør du heller ikke uttale deg om økonomi som du gjør nå.

 

Du snakker absolutt om dommedag. Hvis vi ikke går vekk fra forbrukermentaliteten vil vi komme til å svi og dø ut. Det sier du, og det vil jeg kalle dommedagsprofetier. Jeg vil også nevne at du ikke forklarte hvordan verden skulle kollapse. Kan du gjøre det?

Endret 24. januar 2010 av Camlon

[Isbilen]

For min del er dette mer et meningsproblem enn et klimaproblem. Nøkkelen til trivsel ligger helt sikkert ikke i flere ting og mer luksus. Derfor er det meningsløst å strebe etter det. Det skumle er at problemet vokser som en snøball. Det nye fjernsynet gjorde meg visst ikke lykkelig likevel, jaha, da må det jo være en annen ting jeg mangler. Tror jammen jeg må shoppe litt til. Uff, så lite jeg tjener.

[Camlon]

Hvordan smellen kommer til å bli vet jeg ikke, så å beskrive akkurat hva som utløser den blir, som du skjønner, umulig. Men at det vil ha noe med ressurser og forbruk å gjøre er det ingen tvil om. Spørsmålet er hvor stor den kommer til å bli. Og når jeg sier "vi" mener jeg hele verden.

Man skal være bra virkelighetsfjern for å tro at det ikke finnes grenser for forbrukskulturen. Vi blir flere og flere, og forbruker i stor grad fornybare ressurser. Det sier seg selv at det vil ta slutt en gang. Det er opp til oss hvor mye det kommer til å svi.

Hvis du ikke vet hvordan det skal skje, hvordan vet du da at det vil skje? Det har vært ganske mange folk som har snakket om dette for 50 og 100 og til og med 200 år siden. Overbefolkning og forurensing har vært de hoteste temaene. Allikavel, har ikke jorden kollapset. Du trenger ikke å forklare med all nøyaktighet, men forklar et mulig scenario.

 

Hvis jeg er så virkelighetsfjern, burde du klare å forklare hvorfor. Hva er det som kommer til å føre at vi kommer til å svi? Overbefolkning er ihvertfall ikke svaret, fordi befolkningen vil stoppe opp på 9 milliarder, estimert av FN. For det andre, forbrukerkulturen vil ikke stoppe opp om en katastofe skjer. Som sagt til Jonlem. Hadde vi begynt å spare masse penger ville ikke det gitt masse penger på bok. Det ville føre til massiv arbeidsledighet som vil føre til at folk var fattigere og vi var tilbake til forbrukerkulturen igjen. Det er bare et system som har fungert ved å fjene forbrukerkulturen og det er kommunisme, totalitær kommunisme, fordi folk flest ønsker ikke å leve under kommunisme.

Endret 24. januar 2010 av Camlon

[Bytex]

"Fucking hippies and treehuggers" sier de i USA, og fortsetter og kjøpe SUV'ene sine.

[Rampage]

For min del er dette mer et meningsproblem enn et klimaproblem. Nøkkelen til trivsel ligger helt sikkert ikke i flere ting og mer luksus. Derfor er det meningsløst å strebe etter det. Det skumle er at problemet vokser som en snøball. Det nye fjernsynet gjorde meg visst ikke lykkelig likevel, jaha, da må det jo være en annen ting jeg mangler. Tror jammen jeg må shoppe litt til. Uff, så lite jeg tjener.

 

Nå er det vel ytterst få som ser på et tv eller et konsumprodukt som "løsningen for å bli lykkelig". De aller fleste ser på de fleste produkter som noe som bidrar i hverdagen og som hever standarden deres et visst hakk, summen av det kan bidra til å gjøre folk lykkeligere, og for all del. Det finnes de som faktisk finner lykken i et stort tv og et fint utvalg av filmer.

[Isbilen]

Hvordan smellen kommer til å bli vet jeg ikke, så å beskrive akkurat hva som utløser den blir, som du skjønner, umulig. Men at det vil ha noe med ressurser og forbruk å gjøre er det ingen tvil om. Spørsmålet er hvor stor den kommer til å bli. Og når jeg sier "vi" mener jeg hele verden.

Man skal være bra virkelighetsfjern for å tro at det ikke finnes grenser for forbrukskulturen. Vi blir flere og flere, og forbruker i stor grad fornybare ressurser. Det sier seg selv at det vil ta slutt en gang. Det er opp til oss hvor mye det kommer til å svi.

Hvis du ikke vet hvordan det skal skje, hvordan vet du da at det vil skje. Det har vært ganske mange folk som har snakket om dette for 50 og 100 og til og med 200 år siden. Overbefolkning og forurensing har vært de hoteste temaene. Allikavel, har ikke jorden kollapset. Du trenger ikke å forklare med all nøyaktighet, men forklar et mulig scenario.

 

Hvis jeg er så virkelighetsfjern, burde du klare å forklare hvorfor. Hva er det som kommer til å føre at vi kommer til å svi. Overbefolkning er ihvertfall ikke svaret, fordi befolkningen vil stoppe opp på 9 milliarder, estimert av FN. For det andre, forbrukerkulturen vil ikke stoppe opp om en katastofe skjer. Som sagt til Jonlem. Hadde vi begynt å spare masse penger ville ikke det gitt masse penger på bok. Det ville føre til massiv arbeidsledighet. Hadde ikke forbrukerkulturen vært der, hadde vi ikke klart å gitt nok jobber.

Jeg har ikke sagt at verden vil kollapse, jeg sier at vi vil gå på en smell og at det er opp til oss selv hvor hard den kommer til å bli. Når du sier at mange folk har tatt feil tidligere, er det rart at du er så sikker på at FN nå plutselig har rett og er ufeilbarlige. Jeg sa hvorfor forbruket vårt ikke kan øke til evig tid: Fordi det avhenger av ressurser som ikke er uendelige. Økonomi handler om å gjøre det beste ut av hva man har. Det gjør vi ikke nå.

 

Nå er det vel ytterst få som ser på et tv eller et konsumprodukt som "løsningen for å bli lykkelig". De aller fleste ser på de fleste produkter som noe som bidrar i hverdagen og som hever standarden deres et visst hakk, summen av det kan bidra til å gjøre folk lykkeligere, og for all del. Det finnes de som faktisk finner lykken i et stort tv og et fint utvalg av filmer.

Kan summen gjøre folk lykkelige? Går det usynlige linjer fra tingene våre og inn i vår bevissthet? I så fall måtte det være noe som får oss til å føle oss forpliktet til å være lykkelige uten at vi blir det, for det er begrenset hvor mange ting man kan nyte på en gang. Nei, man er lykkelig før tingene. Er man ulykkelig, har man ikke glede av dem uansett hvor fine de er.

Det mennesket som beviselig har funnet sin lykke slik du påstår skulle jeg like å se. Man kan ikke bruke ordet "faktisk" om noe så vagt.

Endret 24. januar 2010 av Isbilen

[Rampage]

Ingen her sier at FN har rett og er ufeilbarlige, er det virkelig det nivået man skal legge seg på? Dette estimatet er kanskje tall de har god dekning for, ihvertfall langt bedre dekning for enn folk uten fagkunnskap eller data som annonserer store smell i fremtiden uten å kunne definere de såkalte smellene.

[Isbilen]

Man trenger ikke mer enn fornuft for å skjønne at om man fortsetter å forbruke noe som ikke fornyes, vil det gå tomt. FN har skiftet mening om befolkningstopp flere ganger, og jeg har hørt mange estimater opp gjennom livet. Mennesket og naturen overgår all verdens data og regnestykker, og et nivå hvor man anerkjenner det er langt over et hvor en "kilde" trumfer alt annet.

 

Overbefolkning er ihvertfall ikke svaret, fordi befolkningen vil stoppe opp på 9 milliarder, estimert av FN.

Hvis du mener at dette ikke er å si at FN helt sikkert har rett, bør du omformulere. For det du sier her er nettopp det.

Endret 24. januar 2010 av Isbilen

[Camlon]

Jeg har ikke sagt at verden vil kollapse, jeg sier at vi vil gå på en smell og at det er opp til oss selv hvor hard den kommer til å bli. Når du sier at mange folk har tatt feil tidligere, er det rart at du er så sikker på at FN nå plutselig har rett og er ufeilbarlige. Jeg sa hvorfor forbruket vårt ikke kan øke til evig tid: Fordi det avhenger av ressurser som ikke er uendelige. Økonomi handler om å gjøre det beste ut av hva man har. Det gjør vi ikke nå.

Jeg er helt for bærekraftig utvikling. For å gi et eksempel på et ting vi gjør som ikke er bærekraftig er det oljeforbruk. Svært mange land er veldig avhengig av olje og de kommer til å få problemer, fordi oljeprisene kommer til å stige når det begynner å bli tomt. Her er jeg for å bruke deres ord, ta forbruk fra et sted over til produksjon av et godt jernbanenettverk i byer og utenfor byer. Dette begynner faktisk USA å se og de driver å utbygger deres jernbanenettverk for øyeblikket. I tilegg hvis prisene øker enda mer vil vi nok se andre typer biler komme inn i markedet naturlig.

 

Men dette kommer ikke til å føre til noe kraftig smell. Ja, det kan føre til en økonomisk krise, men etter krisen er folk nesten like rike. Jeg mener til og med Island vil forsatt ikke falle mer enn 10-20% i BNP av alt de har rotet seg opp i. Hva er det som vil føre til denne smellen? Hvilke resusser er det som går tomt og vi får en skikkelig smell?

 

Iforholdtil FN holder jeg med Rampage.

[Rampage]

Nå er det vel ytterst få som ser på et tv eller et konsumprodukt som "løsningen for å bli lykkelig". De aller fleste ser på de fleste produkter som noe som bidrar i hverdagen og som hever standarden deres et visst hakk, summen av det kan bidra til å gjøre folk lykkeligere, og for all del. Det finnes de som faktisk finner lykken i et stort tv og et fint utvalg av filmer.

 

Kan summen gjøre folk lykkelige? Går det usynlige linjer fra tingene våre og inn i vår bevissthet? I så fall måtte det være noe som får oss til å føle oss forpliktet til å være lykkelige uten at vi blir det, for det er begrenset hvor mange ting man kan nyte på en gang. Nei, man er lykkelig før tingene. Er man ulykkelig, har man ikke glede av dem uansett hvor fine de er.

Det mennesket som beviselig har funnet sin lykke slik du påstår skulle jeg like å se. Man kan ikke bruke ordet "faktisk" om noe så vagt.

 

Lykke er forskjellig fra menneske til menneske. Summen av mine ting gjør at jeg kan gjøre ting som gjør meg i all forstand lykkelig. Forpliktet til å være lykkelig? Hva i all verden snakker du om?

 

Nå har det seg ikke slik at man forbruker alt på en gang, en dag der jeg starter med å bruke pc-en, spiser god mat, trener og reiser ut med venner og drikker eller gjør noe annet der vi forbruker varer kan være en dag som gjør meg "lykkelig" (lykkelig er et merkelig ord, en slik dag som det gjør at jeg stortrives). En bil kan bringe masse mye muligheter til et menneske, for mange er bil i seg selv noe som gjør de lykkelig, ettersom de har store interesser for det.

 

Så ja, lykke kommer i mange former, og i forbruk kommer de i VELDIG mange former. De neglisjerer ikke sosiale forhold, men summen av alt fører til trivsel, eller lykke om du skal bruke det ordet.