Psykisk feildiagnotisering - Jeg trenger hjelp

[Gjest Trådstarter]

Hei. Jeg skriver som gjest pga den sensitive informasjon i dette innlegge. Først en liten historie om meg og mitt foreløpige dårlige liv. Jeg hadde en ganske hard ungdomskole med mye mobbing, både av fysisk og psykisk art. Dette etterfølges av ingen hjelp. Jeg ble da konstant mobbet igjennom hele 8 og 9 trinn. Selvmordsforsøk var aktuelle i flere tilfeller.

 

Når jeg tok kontakt med skolens ledelse i 10 klasse, så var den hjelpen jeg fikk liten. Kontaktlærer og faglærere mente at de ikke hadde sitt mobbingen og at mobberne var smarte?. Selv om det pågikk synelig hele tiden. Helt utrolig.

 

Mobbingen foregikk som overnevnt psykisk og fysisk. Kommentarar, gjentatte negative påstander.

Stadig spark, hykk og diverese. Helt jævlig

 

Skolens besluttning var å sende meg til BUPA som skulle utrede meg. Skolen mente jeg var ustabil i henhold til atferden jeg hadde. Men det er vel bare naturlig å ha en endret og spesiell atferd ved mobbing over lengre tid.

 

Så dvs at det eneste skolen gjor var å sende meg der og mobberne SLAPP UNNA! HELT og HOLDENT!

Psykologen på BUPA mente at jeg var ustabil men han så ikke dette i samenheng med mobbingen og dens påvirkninger. Så han satte diagnosen gjennomgripende utviklingsforstyrrlse. En svak type av asperger syndrom. Men siden jeg ikke oppfyllte alle trekk i henhold til diagnosen, så kunne han ikke spesifisere dette noe mer.

 

Han la også tyngde på at det var min atferd som var skull i at jeg ble mobbet. Men denne atferden kom jo etter mobbingen.

 

Bare for å beskrive litt om den atferden jeg hadde. Så var det mye tilbaketrekkelse, passiv, lite pratsom, innestengt osv. Men dette er helt naturlig for en som har blitt mobbet og har hatt selvmordstanker.

 

Psykologen sa at alt var min skull pågrunn av denne diagnosen. Å bestemte seg altså for dette. Han var ikke intressert i å høre om mobbingen og situasjonen rundt det. Han var rett å slett ufin.

 

Runden hos psykologen gikk raskt og jeg sluttet hos han etter tre månder og med en gang diagnosen var satt. Jeg presiserte at han engang kommer til å angre på det han hadde gjort.

 

Nå har det gått ca 3 år. Å jeg tenker fremdeles på denne diagnosen og må få gjort noe med det. Jeg var i kontakt med legen og forklarte situasjonen. Han var helt enig i mine tanker. Psykologen hadde gjort noe feil for som legen å sa, atferden din blir forandret under langvarig mobbing.

 

Så nå har jeg blitt sendt til et nytt BUP som skal ta samtaler med meg å gjøre en revurdering.

Det skal også sies at jeg har vert psykisk plaget av denne diagnosen og det har vert veldig krevende for meg

 

Spørsmål:

 

1. Når diagnosen er revudert og forhåpentligvis fjernet, hva kan jeg gjøre i forhold til helse vest? Har jeg rett til å kreve noen erstatning for de feilene de har gjort som har ført til at jeg har hatt det veldig dårlig de siste årene

 

2. Hva skal jeg gjøre i forhold til skolen? Her er det kansje vanskelig å bevise noe, men hvordan håndterer de og kommunene tidligere mobbesaker, erstatning o.l?

 

Jeg vil ikke at noen skal slippe unda med dette. Jeg har hatt det helt jævlig de siste 4 årene. Både når mobbingen startet og så lenge jeg har denne diagnosen.

 

Håper på gode og konstruktive svar

[Inhabil]

snip

Jeg har desverre ingen svar på spørsmålene dine, men du har min medfølelse.

 

Hvordan fikk du diagnosen din? Så vidt jeg vet så skal man igjennom en nevropsykologisk utredning utført av spesialist, før man kan få en slik diagnose.

 

Det kan godt være at jeg tar feil, jeg bare sier av egen erfaring. Jeg tror selv at mine egne autistiske trekk kommer av mobbing (dog mest utfrysning), og nå risikerer jeg altså å få en diagnose.

 

Jeg håper at du får en erstatning, men du må du vel først kontakte en advokat.

Endret 22. januar 2010 av Marvil

[Husam]

Du burde spørre i juss-forumet. Det er den biten folk kanskje kan hjelpe til med.

[Gjest Gjest]

Ta kontakt med pasientombudet der du bor og spør der. Du kan eventuelt søke NPE om erstatning. Hvorvidt det vil føre frem vet jeg ikke, det kan sikkert pasientombudet svare mer på.

[Gjest Trådstarter]

Hei. Takk for raske og gode svar Setter virkelig pris på den støtten jeg får herfra. Fordi juss formumet ikke har gjesteposting, så blir de vanskelig for meg å poste noe der. Jeg ønsker ikke å knytte dette opp mot en bruker.

 

Det var psykologen på BUPA (barne og ungdomdspsykriatisk) som ga meg diagnosen. Å jeg tror nok han hadde autoritet til det, ellers så hadde han vel aldri jobbet på BUPA? Å heller ikke praktisert som psykolog.

 

I utgangspunktet så "lider" jeg fremdeles pågrunn av denne diagnosen. Jeg var hos legen idag og som nevnt var han veldig positiv til den nye utredningen. Han bekreftet at jeg hadde forandret meg og det virket som utredningen som ble gjort sist var dårlig. Å synes det var en god idè med en ny vurdering.

 

Det er han jeg har hatt som fastlege nå snart i 5 år og han kjenner meg godt.

 

Det jeg håper den nye psykologen kan hjelpe med meg nå er egentlig to ting:

 

1. Gjøre en utredning og bekrefte at jeg ikke er autist (som faktisk gjennomgripende utviklingsforstyrrelse) står for.

2. Hjelpe meg ut av den depresive fasen. Ettersom jeg har hatt ganske dårlige tiden siden denne diagnosen er satt.

 

Denne diagnosen forhindrer meg foresten i å ta ulike jobber, eller det var vertfall det psykologen som satt diagnosen, sa til meg.

 

Hvordan jeg skal få ordnet opp med skolen vet jeg ikke enda. Men jeg har en plan der også. Jeg har vert i kontakt med et advokatkontor å de sier at kommunen utbetaler erstatning til de som har blitt mobbet, men det sitter veldig langt inne.

 

Jeg har imidlertid mye mer tro på en erstatning ifra norsk pasientskadeerstatning som dekker i forhold til feildiagnotisering. Enn ifra skolen. Der det er mye mer vanskelig å bevise mobbingen.

 

Men diagnosen står jo på papiret så dette blir mye lettere.

 

Håper gjerne på flere innspill og synspunkter

[Stjernestøv]

Skitt! Det lille jeg vet om slikt er at omgivelsene har alt å si på menneskers utvikling. At skolens ansatte ikke har tatt ansvar når de så at noe var galt er svært klandreverdig, men jeg tror det kan bli vanskelig å bevise noe her i en erstatningssak. Dette bør uansett en ekspert vurdere... Mye enklere burde det være å ta psykologen vil jeg tro. Dette høres nesten litt utrolig ut... Med slike uttalelser har vedkommende ingen ting i yrket og gjøre!

Skaff deg hjelp i saken slik at du får oppreisning. Mobbing rammer ofte uvilkårlig og er blodig urettferdig. Ikke det at mobbing kan noen gang bli rettferdig, men det jeg mener er at dersom samfunnet rundt deg hadde reagert på problemene (mobbbingen) dine i tide, hadde du i dag mest sannsynlig vært en lykkelig mann/kvinne uten behov for slik støtte som du ber om nå. Alt handler om å stoppe "en ond sirkel" i tide slik at ikke skade oppstår.

 

Dessverre har jeg stått på sidelinjen å sett på slik mobbing mens jeg var kun et barn, men da forstod jeg ikke problematikken. Jeg trodde rett og slett at vedkommende som ble mobbet var selv skyld i dette og jeg fattet ikke at mobbeobjektet var uforskyldt havnet i en situasjon som gjorde denne ekstra sårbar. I dag vet jeg bedre....

Jeg håper du får den hjelpen du har krav på. Det burde være enklere i dag ettersom kunnskapen om dette er mye bedre enn da jeg vokste opp. Lykke til!

[dag1234]

Hei Trådstarter

Ditt første spørsmål, om du kan få en ny utredning, så gjelder det at de fleste pasienter i Norge vil få en "second opinion", dvs få en annen psykolog eller lege til å se på diagnosen sin, om de ber om det. Det er selvsagt da en mulighet for at denne kommer til samme konklusjon som den første psykologen. Så det må du være innstilt på kan skje.

 

Hvorvidt samme lege eller psykolog kan hjelpe deg ut av depresjonen din, er jo et åpent spøsmål. Om det skjer avhenger jo av en rekke faktorer, blant annet i hvilken grad du klarer å ha tillit til behandleren din.

 

Jeg tviler på om du vil få tilkjent erstatning fra NPE. De skal gi erstatning for påført urimelig skade etter behandling. Du har vel, slik jeg fostår det, ikke tatt skade av behandling, men av det du mener er feil diagnose. Om feildiagnostisering også kan egnes som "urimelig" skade slik NPE vanligvis tolker det, er jeg tvilende til. Men for alle del, bare ta kontakt og se om du ha noe rett på erstaning. Du ha ingen ting å tape på å kontakte NPE.

 

I forhold til skolens passivitet da du ble mobbet, vil jeg tro du har mer å vinne, selv om jeg ikke er jurist. Du må i så fall ta kontakt med en advokat, som du selv har vært inne på. Det har vært noen saker i media i løpet av de siste årene, der tidligere elever har fått erstatning. Men slik jeg ha forstått det, og om du selv skriver, har det vært vanskelig med bevisførsel i disse sakene.

Mvh

Dag