Hvorfor skal det å like filmer som Stalker være et mål?

[Skogsraa]

2001 er jo en ganske treg film. Det brukes lang tid på hver enkelt hendelse, men alle hendelsene har en mening. Alle hendelsene viser et budskap. I Stalker fant jeg ikke noe slikt. Den ga liksom ingen mening. En treg hendelse med mening blir ikke kjedelig, men en treg hendelse jeg ikke finner noen mening i blir fort kjedelig. Jeg sier ikke at handlingen i Stalker er meningsløs, jeg fant den bare ikke, om dere forstår hva jeg mener.

[Merk.]

Det skal sies at jeg foretrekker 2001 flere hakk fremfor Stalker.

Jeg også. Grunnen for meg er at den gir mer mening.

 

Omvendt hos meg. Jeg kan snakke mye mer om hva Stalker handler om enn 2001.

 

Men så har jeg nok ikke vært på Kubrick2001 enda (ingen planer om det heller)

[BadSmile]

Stalker har mere tyngre symbolikk enn det 2001 har. Sikkert derfor mange ikke like den så godt. Kun sett den 1 gang, og var veldig mye jeg ikke "skjønte" i Stalker, men jeg vet det er det. Eneste som er vanskelig å forstå i 2001 er slutten. Stalker har mere enn som så.

 

Synes ikke filmen er kjedelig i det hele tatt (Stalker), den dype stemningen sender en inn i hypnose og slipper ikke før filmen er slutt. Veldig spennende også, hvem vil vel ikke vite hva som skjer i sonen?

 

Synes 2001 og Stalker er på samme nivå, elsker dem begge.

[Zeph]

Eit anna poeng er korleis ein tolkar filmen. Regissøren kan ha sin meining, men folk vil sjå den forskjellig og sitje igjen med forskjellige inntrykk. Det er noko som fascinerer meg med filmar som 2001, Mulholland Dr. og tydelegvis Stalker som eg ikkje har sett. Kan sitje lenge å fundere over kva som skjedde i filmen. Ser eg den igjen oppdager eg kanskje noko nytt som set ting i eit anna lys.

 

Nokon kan på ei anna side synest det er keisamt å sjå ein film som gjev litan meining. Sjølv der kan det audio-visuelle aspektet, regi, skodespelarar osv. være med på å gjere det til god underhaldning likevel.

[CypheroN]

Men så har jeg nok ikke vært på Kubrick2001 enda (ingen planer om det heller)

Skjønner ikke all motstanden mot siden. Det gjorde bare at jeg likte filmen mer.

[Speik]

Jeg liker hvor mange som føler de nå, i en alder av 19, har endelig fått refleksjonsevnen som må til. ^^

 

Refleksjonsevne er jo selvfølgelig ikke en konstant. Snakker om det "nødvendige" minstenivået, og dette tror jeg utvikles i VGS-årene. Slik føler jeg det for meg selv vertfall.

 

Viljen til å bruke denne refleksjonsevnen derimot, kan jo være fraværende hos mange. Både når det gjelder lesning av film og andre typer kunst. Hos meg kommer og går denne viljen, er vel det jeg beskriver som "i humør til denne typen film".

[Juleniss1]

Det var da snakk om "The shining" og de 2 filmatiseringene som til nå er gjort. Jeg la frem min mening hvorvidt jeg ikke likte Kubricks versjon og likte bedre miniserien fra 97. Det ble da sider opp med sider ned hvor ELENDIG filmsmak jeg har, ikke vet noe, bør se flere filmer etc etc etc. Det var ikke noe motargumentering men total frontalangrep mot meg som person, fremfor sak.

Jeg la ut min mening om hvorfor The Godfather ikke er noen god film for ikke så lenge siden. Jeg var fullstendig saklig med gode utfyllende argumenter. Til svar var det minst 100 sider med drittslenging og angrep på min person. Ikke et eneste motargument, kun angrep på meg, min filmsmak, min rase og min religion.

 

Den dag idag får jeg enda drapstrusler daglig gjennom PM's.

[Lawliet]

Refleksjonevne som må til? Det sier jo ingenting. Hvordan måler man noe sånt? Selvsagt er en viss basis viktig, men den kommer ikke av alderen.

 

Kan du utdype litt mer Dorian?

 

Edit: #47 = lol...

Endret 24. januar 2010 av Lawliet

[Dorian Gray]

Kan du utdype litt mer Dorian?

Jeg synes bare det er morsomt at 20-åringer forteller 16-åringer om refleksjonsevne og selvinnsikt. Personlig har jeg for lengst lagt fra meg tanken om år på baken når det gjelder film, det eneste unntaket får være filmer som Ikiru og litt Bergman som handler om den nærliggende døden på en måte som jeg ikke helt kjenner meg igjen i - jeg ser for meg at disse filmene vil treffe meg mer når det blir aktuelt. Det har likevel mer med tema å gjøre enn noe annet, og derfor ikke relevant for det man snakker om her. Man kan f eks slenge The Bucket List på denne listen uten problemer.

 

Jeg synes det er litt mye syt fra folk, tbh. Hvis jeg diskuterer en film med noen og de nevner at jeg burde få noen år på baken så vet jeg allerede da at jeg har vunnet diskusjonen, da de har måtte ty til et så billig argument. Med mindre det er slik at hver eneste film av typen vi snakker om her (Stalker, 2001, La Strada, 8 1/2, Seventh Seal, Tokyo Story, osv) er elsket av 80-åringer så burde det være lov å ha en mening om en slik film uten å bli avfeid fordi man er ung. Jeg ser dette argumentet her på forumet fra de som har minst selvinnsikt - de som hele tiden ser tilbake på seg selv for et halvt år siden og tenker "Så dum jeg var, nå er jeg mye smartere og innsiktsfull", bare for å gjøre det samme 6 måneder senere. Det er de som kan si "Jeg er en forbanna idiot nå, jeg var en forbanna idiot før og jeg tviler på at noe forandrer seg fremover" som jeg har respekt for, og der er kanskje Dotten den største forbanna idioten av dem alle.

 

Sannheten er at det ikke finnes en film som er så god at den ikke kan fremstå som svært svak av en solid prosentandel av filmelskere. Ta utgangspunkt i f eks "They Shoot Pictures, Don't They?"-listen over tidenes beste filmer - her er det svært mye film av den typen som diskuteres her. Uansett om du er Jonathan Rosenbaum, Roger Ebert, Martin Scorsese, lillebroren min, Cun (selv om han er ganske altetende etterhvert) eller en tilfeldig idiot på gaten så vil du ikke like alle 50. Det er kanskje på tide at man tar det litt mindre personlig at noen misliker favorittfilmen din. Blir du like sur hver gang noen ikke synes kjæresten din er pen?

Endret 24. januar 2010 av Dorian Gray

[Speik]

Refleksjonevne som må til? Det sier jo ingenting. Hvordan måler man noe sånt? Selvsagt er en viss basis viktig, men den kommer ikke av alderen.

 

Den kommer ikke som direkte følge av alder, nei, men i takt med.

 

Dorian: Jeg mener evnen til å legge refleksjon og tenking inn i symboltunge filmer på en generell basis. Nå snakker jeg selvfølgelig kun om meg selv og mine egne erfaringer, men årene fra 16 til 19 skjer det en ganske stor utvikling på det området. Derfor syns jeg "det kommer med alderen" egentlig er et gyldig argument. Men det spørs jo på konteksten argumentet presenteres i også.

Endret 24. januar 2010 av Speik

[Lawliet]

Blir du like sur hver gang noen ikke synes kjæresten din er pen?

Hypotetisk sett, ja.

 

Jeg misstolket innlegget(#35), men du kunne formulert deg bedre. Når det gjelder responsen så er jeg mer eller mindre helt enig.