Litteratur: CraigFinns brutale lyrikksamling

[CraigFinn]

Takk! Det er veldig gøy å høre slikt,

det gir motivasjon.

Alle positive meldinger

er god inspirasjon.

[Frohman]

Fikk sekser på et dikt i engelsken inspirert av deg. Ikke i nærheten av det du har satt sammen, men faen så gøy å skrive.

 

The Pill

 

There’s a village hidden

In a land far away

There lived a lazy man

a normal man some would say.

 

The man’s name was Craig

A tall and well built bloke

He just chilled all day

And had strange things to smoke

 

Craig would never fall in love

To himself he did say.

He’d just pick up a bar wench

And make love for a whole day.

 

But one day a girl came by

She seemed kinda cool

To impress her he put his fancy pants on

And a sweater made of wool

 

He introduced himself, neat and nice

As the man named Craig

The man who always wants to talk

And never go to bed.

 

This girl that plays a part in this story,

Whose name is insignificant

Got embarrassed by his hit

And lit up like a fire hydrant

 

An embarrassing silence

Ruled for a moment of short

Oblivious of Craig’s intentions

Of boning her for sport

 

Though, the story of this girl

Is sexually, very kinky

She was turned on by polka music

And if you tickled her stinky

 

 

This did scare him at first

Perhaps not so strange

He decided to keep doing her

Hoping she’d change

 

The days went by

And Craig fell in love

He became obsessed with this girl

Whose name we don’t know

 

One day in bed

Busy as they were

Craig suddenly couldn’t

Get his thing in the air

 

He blamed it on the weed

And rolled over to sleep

But in his cold bedroom

He could hear her sob and weep

 

The very next day

The problem had not disappeared

Craig was still impotent

And started to feel weird

 

Craig could not forgive himself

For that sad and fateful day

And one night his lover woke

Craig had went away

 

Where our hero went

I could decide not to tell

But then this poem would be way too short

So I might just well

 

Our friend went on a journey

Across the whole globe

He visited places like Morocco

And Saint Marie Dumont

 

He searched far and wide

In every hidden glade

For something that could substitute

Or heal his fallen comrade

 

One day in Johannesburg

In an old and dirty street

He met a mysterious stranger

Who wore no shoes on his feet

 

The stranger stopped him for a while

By saying his mother was a whore

He apologized and said he was joking

Then showed Craig what he was looking for

 

It was a blue pill

And smelled kinda weird

The stranger said it was full of the stuff

That makes you grow a beard

 

Craig said goodbye

And gave him a Glasgow kiss

He stole the pill and travelled home

To make love to his miss

 

Our hero arrived and discovered

His love was not there

He remembered her saying the place she’d be

If he ever wondered where

 

He travelled to a southern land

Somewhere near Polynesia

He found her in a valley

Where she’d develop anorexia

 

Her lack of eating

Had its perks indeed

You see a girl that never eats

Is as heavy as a tweed

 

He carried her to bed

To satisfy his girl

The pills that he had eaten

Made him harder than the world

 

But before he managed to dress to undress her

And here comes the twist

Something awful did happen

That will make your eyes mist

 

Craig was unaware of this

Until he rolled over on his back

His body went cold and his eyes went red

And died of a Viagra caused heart attack

 

The moral of this story

Is not accompanied by a drum swirl

No pill can make a good man

Or help you make love to your girl

 

Always find someone that likes what you like

Either if it’s man, beast or tree

Never try to conquer your instincts

As in love as you may be

 

The problem, however, that Craig possessed

Is not exactly riddling

Craig preferred country music

And disliked butt-fiddling

[CraigFinn]

Fikk sekser på et dikt i engelsken inspirert av deg. Ikke i nærheten av det du har satt sammen, men faen så gøy å skrive.

 

Hehe! Det er godt du har latt deg inspirere

av måten jeg skriver på.

Å oppmuntre andre folk til å dikte

er den beste rosen jeg kan få.

 

Når det gjelder hovedpersonen "Craig,"

er han vel ikke basert på meg?

For selv om han fremstilles som en storsjarmør

har du ellers vært lite grei.

 

Jeg håper snart å få summet meg

til å lage noen nye dikt selv.

Selv om jeg er opptatt med mye annet for tiden

bør jeg få skrevet noe snart likevel.

[Frohman]

Nei, nanvnet tok jeg ut av luften. Helt tilfeldig.

 

Oi, det så jeg ikke selv før nå.

[Kadmium]

Fikk sekser på et dikt i engelsken inspirert av deg. Ikke i nærheten av det du har satt sammen, men faen så gøy å skrive.

 

Hehe! Det er godt du har latt deg inspirere

av måten jeg skriver på.

Å oppmuntre andre folk til å dikte

er den beste rosen jeg kan få.

 

Når det gjelder hovedpersonen "Craig,"

er han vel ikke basert på meg?

For selv om han fremstilles som en storsjarmør

har du ellers vært lite grei.

 

Jeg håper snart å få summet meg

til å lage noen nye dikt selv.

Selv om jeg er opptatt med mye annet for tiden

bør jeg få skrevet noe snart likevel.

Okei, hvordan i huleste er det du gjør det der?

[CraigFinn]

Kjempen

 

Det bodde en diger kjempe

i en hule på et fjell.

Han var forvist fra byen sin,

som en simpel kriminell.

 

"Du passer ikke blant mennesker!"

hadde borgermesteren sagt.

"Kom deg ut av landsbyen vår,

før du hives ut med makt!"

 

Og siden har kjempen levd med

ensomhet og trange kår.

Han har ikke sett en vennlig sjel

på altfor mange år.

 

Han følte seg urettferdig behandlet,

for han hadde lite vondt i seg.

Han spiste mennesker i ny og ne,

men ellers var han grei.

 

Dagene gikk for det meste til å fange mat,

eller sitte alene og meditere.

Han hadde nok av tid til overs

til å tenke og filosofere.

 

Men en dag han var ute for å sjekke

fangsten i sin dyrefelle,

fikk han øye på en skikkelse

som kom vandrende oppover fjellet.

 

Mannen kom rett i kjempens retning,

og når han var kommet fram,

spurte han nervøst om han kunne sove i hulen

i noen dager med ham.

 

Kjempen lyste plutselig opp,

og ble selvfølgelig veldig glad.

"Jeg er veldig fornøyd med å få besøk,

så det skal nok gå bra!"

 

Mannen fortalte kjempen historien sin,

Han var blitt forvist fra landsbyen selv.

Han hadde tatt livet av hele familien sin

med en liten, kirurguisk skalpell.

 

Kjempen var svært imponert over dette.

han likte denne mannen godt.

"Du kan bo her så lenge du vil, kamerat.

Her skal vi nok få det flott!"

 

De levde i hulen i dagesvis,

og fisket og jaktet på mat.

Kveldende brukte de stort sett

til spising og vennskapelig prat.

 

Kjempen nøt det nye selskapet,

og å få snakke med noen igjen.

Nå likte han livet sitt veldig godt,

nå som han hadde fått seg en venn.

 

Men etter en vellykket jaktdag,

mens alt var harmonisk og bra,

og kjempen følte seg lykkelig,

ble mannen alvorlig og sa;

 

"Jeg beklager alt som hendte.

Jeg tok visst feil av deg.

Du ville ha levd et bedre liv

om det ikke var for meg."

 

"Da du bodde i den gamle landsbyen vår,

drepte du mennesker av og til.

Men det betyr tross alt ikke så mye,

for stort sett så er du jo snill."

 

Kjempen trodde han hadde sett mannen før,

og nå husket han plutselig alt.

Dette var den gamle borgermesteren,

som hadde behandlet ham så brutalt.

 

"Tilgi alltid dine fiender,

for det er slik du plager dem mest."

Kjempen hadde mange leveregler,

men det var denne han husket best.

 

Men nå var det unntakstilstand

ifølge kjempen selv.

Og borgermesteren var på menyen

ved middagstid samme kveld.