Vil ha henne tilbake!

[Gjest Guest_Fortvilet_*]

Hei allesammen!

 

Jeg er en mann på 22år som har mistet kjæresten min.

Vi møttes i mars09, ble sammen 3mnd senere før det desverre ble slutt i november. Grunnen var at hu trodde hun hadde fått følelser igjen for eksen sin, noe som viste seg ikke stemte i det hele tatt. Nå er vi på styrern igjen, og hun sier hun er utrolig glad i meg. Hun sier jeg er omtenksom, snill, kjekk, veltrent, smart og en fyr med en framtid. Dette er motsetningen til eksen. Han er et godt eksempel på det man kaller en "badboy", noe som jeg vet tiltrekker mange jenter.

Som sagt er vi på styrern igjen og det virker som om hun liker meg veldig godt, spesielt ettersom jeg har bynt å prioritere henne i annen rekke i forhold til venner, trening osv. Men hun vil ikke bli sammen med meg igjen enda?! Hun rører ikke andre gutter, og vil absolutt ikke at jeg vil røre andre jenter. Vi har sex, vi skal til Oslo og sove på hotel neste helg, finner på ting ganske ofte. Hun ringer meg når hun er redd, lei seg og nedfor, hun sier hun lengter etter å ligge i armene mine. Men hun vil ikke være sammen med meg enda!?

 

I dag tidlig når vi våknet (sammen) kjedet vi oss litt når vi våknet som resulterte i at vi hadde en barnslig "herme-lek". Jeg gjentok alt hun sa og gjorde, og tilslutt sa hun: Jeg elsker {hennes navn}. Jeg hermet og sa det samme. Nå var det hennes tur til å herme og jeg sa: Jeg elsker {mitt navn}. Hun ville ikke si det, hun sa det ble feil å si det når hun ikke elsket meg. Jeg ble selvfølgelig lei meg, er ikke lett å høre sånt. Etter litt prating dro jeg på skolen.

 

Så sendte hun meg melding.

 

Hun: Jeg er hvertfall sykt glad i deg;* og koser meg med deg. for meg nå er det nok. håper du og føler det, han en

fin dag, kyss.

 

Jeg: Jepp, uansett hva som har blitt sagt eller har skjedd har jeg på en måte "resververt" meg for deg, og hatt en

forhåpning. Skjønner nå at jeg må leve mitt eget liv og heller hose meg når først er med deg. Glad i deg og.

 

4 timer senere.

 

hun: Jeg er bare så glad i deg, og det her er så vanskelig.

 

Jeg: Hva er vanskelig

 

Hun: Det her,oss,alt:( du er den beste og mest omtenksome jeg vet om og noen gang har kjent, ærlig. Så alikevel er

alt så vanskelig og skummelt.

 

Jeg: omtenksom er ikke nok alltid vet du, jeg bare vet et hundre prosent sikkert at vi ikke kan holde på sånn her

for alltid.

 

Hun: Omtenksom er jo ikke det eneste. Men jeg vet vi ikke kan det, men ikke gi oss opp enda.

 

Jeg: Jeg gjør ikke det. Bare det at du sa du ikk elsket meg i dag tidlig fikk meg til å tenke.

 

Hun: skjønner det.

 

 

 

 

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre, hvis det er håp for at vi kan bli sammen igjen så gjør jeg det jeg må (selvsagt uten å bli noe form for "tøffel"). Men hvis hun bare er intresert i å "kose seg" med meg så kommer jeg til å bli såret en eller annen gang da hun finner seg en ny.

 

Noen andre syn?

[Vizzy]

Mitt syn er . Du har bynt å prioritere henne i annen rekke i forhold til venner, trening osv. Hun ringer deg når hun er redd, lei seg og nedfor, hun sier hun lengter etter å ligge i armene mine. Hun sier at hun er hvertfall sykt glad i deg, men elsker deg ikke.

 

Så oppsummerer vi dette. Ser det ut som at du er en person som blir brukt når hun dårlige tider. Hun kommer til deg for å få trøst. Pratet ut om sine ting for å få tilbake den gode følesen. Er vanskeli å si. Men når jeg har vært borti slike damer så har jeg luktet ugler i mosen, og ender ikke bra. Du legger deg flat etter henne og det legger press på henne.

 

Visst du skal få dette til å fungere. Er det best at du holder følesene dine tilbake og ikke skremmer henne. La hun være den som presser på og ikke du. Er du den som springer etter henne , da taper du.

 

I tillegg virker det som at hun legg unnskyldning opp på unnskyldning og ikke er helt ærlig med deg. For hun vet at du er glad i henne og vil ikke såre deg. Så det er noe som hun ikke sier til deg.

Endret 20. januar 2010 av Vizzy

[Gjest Guest_Fortvilet_*]

Mitt syn er . Du har bynt å prioritere henne i annen rekke i forhold til venner, trening osv. Hun ringer deg når hun er redd, lei seg og nedfor, hun sier hun lengter etter å ligge i armene mine. Hun sier at hun er hvertfall sykt glad i deg, men elsker deg ikke.

 

Så oppsummerer vi dette. Ser det ut som at du er en person som blir brukt når hun dårlige tider. Hun kommer til deg for å få trøst. Pratet ut om sine ting for å få tilbake den gode følesen. Er vanskeli å si. Men når jeg har vært borti slike damer så har jeg luktet ugler i mosen, og ender ikke bra. Du legger deg flat etter henne og det legger press på henne.

 

Visst du skal få dette til å fungere. Er det best at du holder følesene dine tilbake og ikke skremmer henne. La hun være den som presser på og ikke du. Er du den som springer etter henne , da taper du.

 

I tillegg virker det som at hun legg unnskyldning opp på unnskyldning og ikke er helt ærlig med deg. For hun vet at du er glad i henne og vil ikke såre deg. Så det er noe som hun ikke sier til deg.

 

Spørsmålet er bare om jeg må leke denne "katt og mus" leken for alltid? Hvorfor kan det ikke bare være nok at man elsker hverandre?

 

Jeg har alltid hatt intrykk av at hun er en veldig ærlig person, så har vansklig for å tro at hun skjuler noe for meg.

[Vizzy]

Du må nok være den som styre skuta om du skal få ho tilbake og om forholde skal holde. Noen har det probleme at dem er veldig vanskelig til dem blir sammen , og deretter blir tøffel å gjør alt for henne. Da går man i samme fella og det blir vanskelig.

 

Kan godt være at hun er ærlig med deg. Men at hun ikke ville noe mer kan tyde på at følelser for eksen er i bilde. Hun muligens er glad i deg, men ikke ser et forhold med deg. Det beste er vell at du legger hun bak deg og kommer deg videre.

 

Du kan jo prøve å være litt hard to get. Bruke lang tid på å svare på meldingene hennes , svare kort. Ikke svare når hun ringer deg , ikke ringe henne opp osv. Prøv å ikke vær så tilgjengelig for henne , at det ikke blir når det passer henne, men når det passer deg . Vist du alltids skal være den som er der for henne, så vet hun hvor hun har deg.

 

Prøv å ta tilbake kontrollen , for akkurat nå er det hun som har den . Ikke la hun sette reglene .

Endret 20. januar 2010 av Vizzy

[Jonulf]

Hei

 

La meg bare begynne med å si at du ikke er den første som har vært I en slik situasjon. Jeg var I nesten identisk situasjon for ca. Fire år siden. Vi hadde vel vært ilag en stund, men hun fikk kalde føtter eller noe. Samtidig følte hun seg trygg rundt meg, og vi endte derfor opp med å henge mye med hverandre. Det var selvsagt en del sex og kosing på gang, og det kunne se ut som om vi var ilag. Jeg ble jo rastløs etter en stund og begynte å presse henne litt. Jeg sa enten eller, ikke noe I midten. Da skøv hun meg fra seg litt, og jeg tolket det som om hunville slutte det helt. Da jeg på en måte hadde sett at slaget var tapt, at jeg ikke kom til å få henne trakk jeg meg selvsagt tilbake. Da kom hun smygende tilbake, og etter en liten stund endte vi opp ilag.

 

Grunnen til at hun kom tilbake var at hun faktisk var veldig glad meg. Akkurat som din jente er I deg. Så nar jeg ikke la press på henne, og det virket som om hun kanskje kom til å miste meg, bestemte hun seg for at alt var bedre enn ingenting. Vi var ilag I tre år før det ble slutt. Jeg sier ikke at å skyve henne vekk er svaret, men du bør kanskje få henne til å innse hva hun kanskje mister hvis hun fortsetter slik, men ikke still et for tøft ultimatum, for da skremmer du henne iallefall.

 

Ble litt rotete, men håper det hjelper deg litt til å finne ut hva du vil gjøre. For du må nesten gjøre noe, for det er ikke sunt å leve midt mellom to ting og bli dratt til hver kant. Usikkerhet bryter sakte ned sinnet til alle etter hvert.

[Gjest Guest_fortvilet_*]

Mange gode tips her. Jeg tror den tanken som skremmer meg mest er konsekvensene av mine handlinger. Hvis jeg bestemmer meg for å trekke meg tilbake kan hun forsvinne for godt og jeg vil angre. Samtidig er jeg flink til å se ting som de er, hvis det ikke er håp så avslutter jeg det helt. Men ja hu er midt i mellom, veldig usikker selv. Så jeg tror jeg prøver å gjøre som jeg skrev på melding til hu, leve mitt eget liv. Fylle dagen min med ting å gjøre så hun ikke tror jeg sitter hjemme å tenker pluss at jeg får tankene på andre ting.

[Szmekken]

I dag tidlig når vi våknet (sammen) kjedet vi oss litt når vi våknet som resulterte i at vi hadde en barnslig "herme-lek". Jeg gjentok alt hun sa og gjorde, og tilslutt sa hun: Jeg elsker {hennes navn}. Jeg hermet og sa det samme. Nå var det hennes tur til å herme og jeg sa: Jeg elsker {mitt navn}. Hun ville ikke si det, hun sa det ble feil å si det når hun ikke elsket meg. Jeg ble selvfølgelig lei meg, er ikke lett å høre sånt. Etter litt prating dro jeg på skolen.

 

Jeg har ikke noen erfaring fra faste forhold, så dette blir bare synsing fra min side, men jeg klarer ikke å la være å reagere på dette. Det første som slår meg er at dette er en sånn typisk jente som "liker å bli likt", og at hun bruker deg for å få bekreftelse og aksept. Hun kan ikke se deg for seg som en kjæreste, men du er god å ha inntil hun finner en annen.

 

Jeg har opplevd tilsvarende selv, og det er meget lite konstruktivt for ditt eget følelsesliv. Du gir og gir, men får egentlig ikke noe tilbake. Sex og øvrig kontakt virker smertelindrende der og da, men etter den søte kløe kommer den sure svie. En bruker beskrev dette veldig godt i en annen tråd jeg leste gjennom - hun vil beholde deg som en emosjonell støtte, så hun rekker deg stadig lillefingeren å holde i, uten intensjoner om å noen gang rekke deg hele hånden.

 

I mitt tilfelle gjorde hun det klart at hun ikke hadde noen følelser for meg, annet enn at hun var glad i meg. Vi var begge klar over at jeg var hodestups forelsket i henne. Jeg bestemte meg for at det var best å bryte kontakten med henne inntil følelsene var over, og inntil jeg var klar for å se på henne utelukkende som en god venn. Dette sa hun seg først enig i, men ganske snart tok hun likevel kontakt. Jeg gjorde det igjen klart at vi ikke kunne ha kontakt, men dette respekterte hun ikke. Hun visste godt hvor jeg sto i forhold til henne, men likevel brukte hun til stadighet sjansen til å poengtere hvordan hun savnet meg og skulle ønske at jeg var hos henne.

 

Det endte med at jeg tok et tøft valg om å bryte all kontakt for all tid, hvilket var det eneste riktige for meg. Tiden etter var tung, men nå angrer jeg ikke et sekund. Slike jenter er farlige.

Endret 20. januar 2010 av Jorchi

[Kaeso]

hun vil beholde deg som en emosjonell støtte, så hun rekker deg stadig lillefingeren å holde i, uten intensjoner om å noen gang rekke deg hele hånden.

 

Det er oppsummerer veldig bra korleis ho tenker. Har vore i ein veldig lik situasjon før, og det som hjalp meg og som kan hjelpe deg for å sjå korleis ho virkelig tenker er å prøve å møte ei ny jente. Det kan gjerne berre vere ei venninne som du begynne å vere sammen med på fritida i steden for ho som du vil vere sammen med. Når du så er med ho som du vil ha så nevner du den nye venninna. I mitt tilfelle fekk det her jenta som eg ville ha til å bli sjalu og til slutt konkludere med at ho virkelig ville ha meg. Sjalusi er et kanskje et litt råttent triks, men det funker.

 

Det kan sjølvsagt slå ut begge veiar, og det kan vere ho og begynne å sjå seg rundt etter noken andre. Men det er nok dessverre ein risk du må ta til slutt uansett - for dersom du fortsetter sånn som no er eg redd for at du er den som endar opp med å bli såra til slutt.

[Gjest Guest_fortvilet_*]

I dag tidlig når vi våknet (sammen)

I mitt tilfelle gjorde hun det klart at hun ikke hadde noen følelser for meg, annet enn at hun var glad i meg. Vi var begge klar over at jeg var hodestups forelsket i henne. Jeg bestemte meg for at det var best å bryte kontakten med henne inntil følelsene var over, og inntil jeg var klar for å se på henne utelukkende som en god venn. Dette sa hun seg først enig i, men ganske snart tok hun likevel kontakt. Jeg gjorde det igjen klart at vi ikke kunne ha kontakt, men dette respekterte hun ikke. Hun visste godt hvor jeg sto i forhold til henne, men likevel brukte hun til stadighet sjansen til å poengtere hvordan hun savnet meg og skulle ønske at jeg var hos henne.

 

Dette er faktisk nesten helt lik denne situasjonen jeg er i, og jeg har faktisk sagt til hu at jeg må tenke på meg selv og bryte kontakten før det går galt. Først så sier hun seg enig, og når hun først inser at jeg er seriøs med det jeg sier så sier hun at jeg ikke må gi oss opp enda og at hun er utrolig glad i meg, men akkurat nå vil hun ikke være samen med meg.

 

 

 

 

Det er en ting jeg ikke har nevnt, som jeg ikke trodde jeg trengte å nevne, men ser det er ganske viktig å si nå.

Det som gjorde at det ble slutt var at hun hadde bynt å få følelser for eksen sin igjen, hun hadde konfrontert dette med venindene sine og de fortalte henne at hun måtte møte fyren og finne ut av følelsene. Dette gjorde hun bak min rygg og avtalte med han at det skulle bli mellom dem. Hun klarer ikke holde hemligheter for meg så hun fortalte det 2 dager etter de hadde møttes (ingen ting skjedde i følge hun). Tror ikke det var ikke slit at hun hadde intensjoner om å være utro, men hun fortalte at hun måtte snakke ut med han.

Da hun fortalte meg om det fikk jeg en blandet følelse av kvalmhet og aggresjon, pga hun hadde faktisk gått bak min rygg og snakket sammen med eksen om følelsene de hadde for hverandre. Det fikk meg forsåvidt også til å føle meg dum, at han på en måte viste mer om dama mi enn jeg gjorde selv, at de hadde hemmeligheter.

 

Følelsene for han var ikke sanne, hun tror at de var et resultat av en dårlig periode i vårt forhold da det er lett å tenke på hvordan man hadde det i tidligere forhold i slike situasjoner. Vi ble enige om å prøve igjen, men etter et par dager så inså jeg at dette stemte ikke. Jeg følte på HELE meg at noe manglet, også fortalte jeg hun at hvis dette var uungåelig så måtte hun ikke drøye dette bare fordi det var jul, jeg merker sånt uansett. Det var da det ble slutt

 

Jeg har også rotet med en annen jente etter det ble slutt mellom meg og hun. Det var ikke planlagt, en jente som jeg kjenner godt fra før nermest kastet seg over meg på et toalet på en fest og bynte å kline og det som værre(bedre?) er. Først blir man jo stum og temmelig paralysert av sånne ting så forde om jeg var med på det så var jeg egentlig ikke MED på det om dere skjønner. Jeg stoppet før leken ble god, for jeg hadde fortsatt veldig sterke følelser for eksen. Hun ringte meg senere på kvelden, og da fortalte jeg alt som hadde skjedd og hun ble sinnsykt lei seg. En uke senere fortalte hun at hun hadde vært hos eksen igjen og de hadde rotet. Han ville ha full pakke men hun agret seg og stoppet det.

 

Jeg har stortsett vært i forhold hele livet mitt men ikke vært borti noe lignende før. Sånn jeg ser det så tyder det på at hun vil mer enn bare å "ha meg til hun finner en ny". Men hun vil ikke bli sammen heller:/ Jeg klarer fint å få hu interessert ved å ikke ringe/sende meldinger, eller gjøre andre ting som hun ikke har kontroll over. Men så fort jeg viser følelser forbi det å være glad i hun så trekker hun seg tilbake.

 

Neste helg skal jeg til Oslo med henne, og 4 andre. Hva burde jeg gjøre i forhold til det? Er det sunt for "forholdet" vårt eller bare kompliserer det ting? Vi har aldri hatt slike "avbrekk" fra hverdagen, vi stort sett jobber hver helg, går på skole, og trener.

[Gjest Guest_fortvilet_*]

I dag tidlig når vi våknet (sammen) kjedet vi oss litt når vi våknet som resulterte i at vi hadde en barnslig "herme-lek". Jeg gjentok alt hun sa og gjorde, og tilslutt sa hun: Jeg elsker {hennes navn}. Jeg hermet og sa det samme. Nå var det hennes tur til å herme og jeg sa: Jeg elsker {mitt navn}. Hun ville ikke si det, hun sa det ble feil å si det når hun ikke elsket meg. Jeg ble selvfølgelig lei meg, er ikke lett å høre sånt. Etter litt prating dro jeg på skolen.

 

Jeg har ikke noen erfaring fra faste forhold, så dette blir bare synsing fra min side, men jeg klarer ikke å la være å reagere på dette. Det første som slår meg er at dette er en sånn typisk jente som "liker å bli likt", og at hun bruker deg for å få bekreftelse og aksept. Hun kan ikke se deg for seg som en kjæreste, men du er god å ha inntil hun finner en annen.

 

Jeg har opplevd tilsvarende selv, og det er meget lite konstruktivt for ditt eget følelsesliv. Du gir og gir, men får egentlig ikke noe tilbake. Sex og øvrig kontakt virker smertelindrende der og da, men etter den søte kløe kommer den sure svie. En bruker beskrev dette veldig godt i en annen tråd jeg leste gjennom - hun vil beholde deg som en emosjonell støtte, så hun rekker deg stadig lillefingeren å holde i, uten intensjoner om å noen gang rekke deg hele hånden.

 

I mitt tilfelle gjorde hun det klart at hun ikke hadde noen følelser for meg, annet enn at hun var glad i meg. Vi var begge klar over at jeg var hodestups forelsket i henne. Jeg bestemte meg for at det var best å bryte kontakten med henne inntil følelsene var over, og inntil jeg var klar for å se på henne utelukkende som en god venn. Dette sa hun seg først enig i, men ganske snart tok hun likevel kontakt. Jeg gjorde det igjen klart at vi ikke kunne ha kontakt, men dette respekterte hun ikke. Hun visste godt hvor jeg sto i forhold til henne, men likevel brukte hun til stadighet sjansen til å poengtere hvordan hun savnet meg og skulle ønske at jeg var hos henne.

 

Det endte med at jeg tok et tøft valg om å bryte all kontakt for all tid, hvilket var det eneste riktige for meg. Tiden etter var tung, men nå angrer jeg ikke et sekund. Slike jenter er farlige.

 

Jeg quotet ikke hele teksten, dette er riktig quote.